Hopp til innhold

Rt-1933-1180

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1933-12-09
Publisert: Rt-1933-1180
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 66/2 B s.a.
Parter: Statsadvokat Faye-Hansen, aktor mot Olav Molvig (forsvarer: advokat Ole Røed).
Forfatter: Motzfeldt, Alten, Andersen, Bade, Hazeland, Andersen, Dahl
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §45, §258, §261, §44, Straffeloven (1902)


Dommer Motzfeldt: Til prøvelse Høiesterett foreligger anke fra Olav Molvig over Moss herredsretts dom av 19 august 1933 hvorved han blev dømt efter straffelovens §258,2, jfr. §261, til

Side:1181

fengsel i 24 dager. Anken angaar uriktig lovanvendelse, idet domfelte mener at retten har forstaatt straffelovens §45 uriktig. Han mener at han, naar han var saa beruset at han var bevisstløs, ikke kan sies at ha handlet med hensikt at skaffe sig en uberettiget vinning eller at ha innsneket sig i hensikt at stjele, og naar saa er tilfelle, mener han at §45 ikke kan komme til anvendelse, men at han maa frifinnes efter regelen i §44.

Om saksforholdet og domfeltes personlige forhold henviser jeg til domsbegrunnelsen.

Herredsrettens flertall har funnet, at tiltalte ved anledningen var saa beruset av brennevin at han ikke visste hvad han gjorde, og at denne beruselse var selvforskyldt. Men retten forstaar straffelovens §45 derhen at naar tiltalte maatte antas at ha handlet med hensikt om han hadde vært edru, kan han ikke frifinnes, fordi han manglet saadan hensikt i sin berusede tilstand.

Jeg antar at anken maa gis medhold, idet jeg ikke er enig i den anførte betraktning av herredsretten. Jeg kan ikke efter hvad der foreligger herom, gaa ut fra at lovgiveren ved straffelovens §45 har villet ta et saa vidtgaaende og fra den almindelige rettsbevissthet avvikende skritt som det at fingere at en bevisstløs person har handlet med hensikt - altsaa i tilfelle som nærværende berikelseshensikt. Jeg kan herom henvise til følgende uttalelse av straffelovkomitéens flertall (innstilling av 1925 I, side 91): «De straffebestemmelser som krever en bestemt hensikt, er uanvendelige paa drukkenskapshandlinger, medmindre gjerningsmannen hadde denne hensikt med beruselsen». Jeg finner ogsaa støtte for denne opfatning i den i Rt-1932-529 gjengitte Høiesteretts-kjennelse.

Jeg holder aapent spørsmaalet om hvorvidt det efter §45 er berettiget - som forutsatt av straffelovkomitéens flertall - at fingere at en handling er foretatt forsettlig, naar den handlende var bevisstløs som følge av selvforskyldt rus. For avgjørelsen av den foreliggende sak er det ikke nødvendig at gaa inn paa dette spørsmaal.

Kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling opheves fordi retten har dømt tiltalte for forbrydelse mot straffelovens §258,2, jfr. §261, uaktet retten har funnet det bevist at tiltalte paa grunn av bevisstløshet som følge av selvforskyldt rus ikke har handlet i berikelseshensikt. (Vanlig salær til forsvareren).

Dommer Alten: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Andersen og Bade, de ekstraordinære dommere høiesterettsdommer Hazeland og overrettsdommer Andersen og dommer Dahl: Likesaa.

Av herredsrettens dom:

- - - Retten finner det efter saksbehandlingen godtgjort, at han har begaatt den handling for hvilken han er satt under tiltale og saaledes som denne tiltalen er beskrevet. Dog finner rettens flertall, nemlig formannen og domsmann Thv. Gyller, i motsetning til domsmannen Anders Olsen at tiltalte ved anledningen var saa beruset av brennevin, at han ikke

Side:1182

visste hvad han gjorde, og at denne beruselse var selvforskyldt. - - - Fra forsvarets side er gjort gjeldende, at tiltalte maa frifinnes, hvis flertallets opfatning legges til grunn, fordi tiltalte paa grunn av sin bevisstløse tilstand ikke kan sies at ha handlet i tyvshensikt. Retten er ikke enig heri. Den finner nemlig at hadde tiltalte vært ved sin bevissthet, vilde det være klart, at han maatte dømmes, og retten forstaar straffeloven §45 derhen at naar tiltalte maatte antas aa ha handlet med hensikt om han hadde vært edreu, kan han ikke frifinnes, fordi h an manglet saadan hensikt i sin berusede tilstand. saavidt sees er ikke spørsmaalet om forstaaelsen av straffelovens §45 avgjort av Høiesterett, jfr. dog Rt-1932-530 samt Kjerscows kommentar til straffeloven under §45. - - -