Rt-1933-1271
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1933-12-22 |
| Publisert: | Rt-1933-1271 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 118/2 s.a. |
| Parter: | Høiesterettsadvokat I. M. Johannesen og overrettssakfører Martin Nielsen (advokat Fred. von Krogh) mot Oslo nye Sparebank (advokat Asle Børtnes). |
| Forfatter: | Larssen, Bade, Boye, Bang, Andersen, Bugge, Backer |
| Lovhenvisninger: |
Ved dom av hjelpedommeren i Akers sorenskriveri den 15 november 1929 blev i nærværende sak kjent for rett: «Høiesterettsadvokat I. M. Johannesen og overrettssakfører Martin Nielsen bør in solidum til Oslo Nye Sparebank betale kr. 15.850,97 med den i kassekredittbrevet av 15 januar 1924 bestemte rente og rentesrente fra 1 januar 1927 til betaling skjer samt i saksomkostninger kr. 500».
Dommen blev av advokat I. M. Johannesen og overrettssakfører Martin Nielsen paaanket til Oslo overrett, som i dom av 7 mars 1932 stadfestet underrettens dom og idømte de ankende parter kr. 200 i saksomkostninger for overretten.
Overrettens dom er av de samme parter innbragt til prøvelse av Høiesterett med følgende paastand: «Advokat I M. Johannesen og overrettssakfører Martin Nielsen frifinnes for Oslo Nye Sparebanks tiltale og tilkjennes saksomkostninger for alle retter».
Oslo Nye Sparebank har paastaatt de avsagte dommer stadfestet og de ankende parter ilagt saksomkostninger for Høiesterett.
Side:1272
Med hensyn til sakens sammenheng henvises til de tidligere dommers begrunnelse.
Høiesterett kommer til samme resultat som underretten og overretten og kan i det vesentlige tiltre disses begrunnelse. Man legger derhos i nærværende sak vekt paa at garantistene, da garantien tegnedes, maatte være paa det rene med at laanebeløpet maatte bli at utbetale førenn den av banken betingede pantobligasjon kunde bli i orden. Naar garantistene dessuaktet ikke tok nogen reservasjon, maatte de ta den med dette forhold forbunne risiko. Med hensyn til obligasjonens utstedelse finner man intet at legge banken til last
Efter resultatet finnes de ankende parter at burde tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett.
Dom:
Overrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler høiesterettsadvokat I. M. Johannesen og overrettssakfører Martin Nielsen til Oslo nye Sparebank kr. 500.
Av overrettens dom:
- - - Jeg er kommet til samme resultat som underretten og kan i det vesentlige henholde mig til dens begrunnelse. Det finnes avgjørende, at kausjonsdokumentene ikke inneholder nogen betingelse eller noget forbehold, og at der ikke kan ansees bevist nogen for banken bindende forutsetning fra appellantenes side om, at der skulde deponeres en pantobligasjon som sikkerhet for kassekrediten. - - -
W. G. Winsnes.
I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Axel Andersen. J. Soldan.
Av underrettens dom:
I slutten av 1923 søkte sekretær Haakon Hoch Nielsen et laan i Oslo nye Sparebank paa kr. 10.000 mot sikkerhet i hans eiendom Aanerud i Asker. Banken fant imidlertid den tilbudte sikkerhet for daarlig. Sekretær Hoch Nielsen søkte derefter om laan mot ytterligere sikkerhet av 2 kausjonister og foreslo som saadanne overrettssakører Martin Nielsen og advokat J. M. Johannessen. Banken gikk med paa at yde et kassekredittlaan paa kr. 14.000 mot denne sikkerhet og sendte i denne anledning en skrivelse til Hoch Nielsen den 15 januar 1924. Skrivelsen er av følgende ordlyd: «Dykker søknad um kassekredittlaan stort kr. 14.000 er fyrehavt i styremøte idag. Styret vedtok aa yta laanet millombils mot sjølvskuldgaranti av o.r.sakfører Martin Nielsen, Grubbegaten 1, og høiesterettsadvokat J. M. Johannessen, Grensen 16, her. Dessuten vert aa deponera panteskuldbrev med prioritet etter dei 2 offentlige laan paa tilsammen kr. 25.000. Laanet er reint millombils, daa banken til vanleg ikkje yter laan av dette slag. Vi torer be um, at De gjer garantistane kjend med dette skriv. Likeeins torer vi be um, at desse sender (paa eigne brevark) fraasegn til banken um at dei er garantistar. Laanedokumenter fylgjer vedlagt». Laanet er senere i sin helhet utbetalt Hoch Nielsen.
Banken har avkrevet Hoch Nielsen dekning for laanet, men Hoch Nielsen har intet betalt. Banken har derefter anlagt sak baade mot Hoch Nielsen og mot kausjonistene. De sistnevnte er saksøkt i én sak. - - -
Side:1273
De av kausjonistene undertegnede selvskyldnererklæringer er utferdiget paa bankens almindelige trykte formularer og inneholder ingen særlige bestemmelser.
De innstevnte gjør gjeldende, at det var en forutsetning for, at de tegnet sin kausjon, at banken sørget for at faa den i bankens skrivelse av 15 januar 1924 omhandlede pantobligasjon utferdiget. Dette har banken imidlertid ikke gjort og utbetalt laanet før pantobligasjonen var utferdiget. Senere er det heller ikke lykkedes banken at faa nogen obligasjon som forutsatt med prioritet efter kr. 25.000. Hadde dette vært tilfelle, vilde eiendommen ha ydet fullt tilstrekkelig sikkerhet for kassekredittlaanet, og kausjonistene hadde ikke lidt noget tap i tilfelle de hadde kunnet holde sig til eiendommen, da kassekredittlaanet blev opsagt. Kausjonistene henviser til, at banken i sin skrivelse av 15 januar 1924 anmoder om, at denne skrivelse maa bli forelagt for kausjonistene, og derav mener kausjonistene, at det med tydelighet fremgaar, at det var en forutsetning ogsaa overfor dem, at pantobligasjonen skulde deponeres.
Retten finner imidlertid ikke at kunne gi de innstevnte medhold i deres opfatning. Bankens skrivelse av 15 januar 1924 er rettet til Hoch Nielsen og ikke til kausjonistene. Riktignok ber banken om, at dens skrivelse maa bli forelagt for kausjonistene, men deri at legge, at de betingelser, som banken stiller overfor Hoch Nielsen for at yde laanet, ogsaa skal kunne paaberopes av kausjonistene, kan ikke antas. Banken har anført, at grunnen til at skrivelsen skulde forelegges kausjonistene, var den, at banken oversendte til Hoch Nielsen de laanedokumtnter som skulde utferdiges og som ogsaa skulde underskrives av kausjonisterne, samt at banken ønsket disses meddelelse paa egne brevark for paa den maaten at kunne kontrollere ektheten av underskriften paa laanedokumentene. Efter det som foreligger i saken hadde Hoch Nielsen inngaatt avtale med kausjonistene om, at de skulde garantere for ham, før banken hadde gitt noget tilsagn om at yde laanet. Kausjonistene var saaledes paa forhaand villig til at garantere. Det maa da efter rettens mening bli kausjonistenes egen sak tydelig at fastslaa overfor banken, at deres kausjon var betinget av at banken fikk pant i Hoch Nielsens eiendom efter et visst beløp. De selvskyldnererklæringer som er utferdiget av kausjonistene, inneholder imidlertid ikke ett ord om at deres kausjon er avhengig av nogensomhelst betingelse, og retten kan da ikke finne det synderlig tvilsomt, at kausjonistene er bundet av hvad de har skrevet under paa. Man maa her ogsaa ta i betraktning, at begge kausjonister er jurister og som saadanne hadde all opfordring til at faa et forbeh:old for kausjonen skriftlig fastslaatt overfor banken. Det fremgaar ennvidere av bankens skrivelse, at den obligasjon som skulde deponeres, ikke forelaa i fullt ferdig stand, men at den skulde utferdiges. Kausjonistene maatte saaledes være forberedt paa at banken utbetalte laanet, før obligasjonen forelaa, og hadde da ennu større grunn til - hvis de vilde sette nogen betingelse for sin kausjon - at faa betingelsen skriftlig avtalt med banken. - - - Ivar Rivertz, hjd.