Rt-1933-1278
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1933-12-22 |
| Publisert: | Rt-1933-1278 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 121/2 s.a. |
| Parter: | Elisabeth Mosbak (advokat Kr. Berg) mot Sven Randa, Anna Johnsen, Ella Adamson, Paul Royheart Matre og Elmer Arent Iverson (advokat Edv. Aarstad). |
| Forfatter: | Larssen, Paulsen, Bonnevie, Motzfeldt, Dahl, Lie, Berg |
| Lovhenvisninger: | Arveloven (1854) §33, Arveloven (1854) |
Ryfylke skifterett avsa den 7 juni 1932 i nærværende sak følgende kjennelse: «1. Det gjensidige testament av 6 november 1896 mellem Paul Jonassen Breivik og hustru Mallin Torgersdatter kjennes gyldig. 2. Det av Elisabeth Mosbak reiste krav paa andel i boet efter Paul Jonassen Breivik gis ikke medhold. 3. Elisabeth Mosbak dømmes til at betale Paul Jonassen Breiviks dødsbo sakens omkostninger med kr. 75».
Kjennelsen er av Elisabeth Mosbak innbragt til prøvelse av Høiesterett. Hun gjør gjeldende at det av testamentet fremgaar at hun kun skulde utelukkes som slektsarving efter sin søster Mallin, hvis dennes mann Paul benyttet sig av sin rett til at forføie over boet ved testament. Subsidiært hevder hun, at da underskriftene paa testamentet ikke er attestert og det ikke kan sees om Paul Breivik i det hele tatt har skrevet under testamentet, er testamentet ugyldig. I henhold hertil nedlegger hun følgende paastand: «Prinsipalt: Elisabeth Mosbak kjennes som arving efter Mallin Torgersdatter arveberettiget til førstavdødes halvdel av Mallin Torgersdatters og Paul Jonassen Breiviks dødsbo og tilkjennes sakens omkostninger ved skifteretten og Høiesterett hos Paul Jonassen Breiviks dødsbo. Subsidiært: At testamentet kjennes ugyldig, og at saksomkostningene tilkjennes Elisabeth Mosbak som i den prinsipale paastand».
Side:1279
Av motpartene i saken har Sven Randa, Anna Johnsen, Ella Adamson, Paul Royheart Matre og Elmer Arent Iverson paastaatt den paaankede kjennelse stadfestet og Elisabeth Mosbak dømt til at betale Paul Jonassens dødsbo og arvinger saksomkostninger for Høiesterett.
Høiesterett kommer til samme resultat som skifteretten og tiltrer i det vesentlige dennes begrunnelse. Når det gjensidige testament bestemmer om lengstlevendes stilling, at han skal «beholde vort fælles bo som sin fulde eiendom med ret til at forføie derover i levende live eller ved testament», synes heri gitt et tydelig uttrykk for at lengstlevende beholder det hele bo som enearving efter førstavdøde og med full forføiningsrett saavel i levende live som ved testament. Den uttrykkelige tilføielse av at lengstlevende ogsaa kunde disponere over boet mortis causa synes i den forbindelse, hvori dette staar, kun at kunne opfattes som uttrykk for at førstavdødes slekt ikke er tillagt arverett efter lengstlevende.
Med hensyn til den subsidiære paastand henvises til det av skifteretten anførte.
Den ankende part finnes efter dette at burde betale de møtende motparter sakens omkostninger for Høiesterett.
Domsavslutning:
Skifterettens kjennelse stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Elisabeth Mosbak til Sven Randa, Anna Johnsen, Ella Adamson, Paul Royheart Matre og Elmer Arent Iverson kr. 600. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Av skifterettens kjennelse:
Avdøde Paul Jonassen Breivik, som avgikk ved døden den 20 januar 1931, var gift to ganger. Med sin hustru av annet ekteskap, Mallin Torgersdatter, som avgikk ved døden den 17 august 1918, hadde han oprettet følgende gjensidige testamente: «Undertegnede ektefeller Paul Jonassen Breivik og Mallin Torgersdatter av Hjelmeland erklærer herved som vaar siste vilje, at hvis Mallin Torgersdatter først skulde avgaa ved døden, skal den gjenlevende ektefelle beholde vaart fellesbo som sin fulle eiendom med rett til at forføie derover i levende live eller ved testamente. Skulde Paul Jonassen Breivik først avgaa ved døden, skal den gjenlevende ektefelle beholde som sin fulle eiendom foruten sin boslodd ogsaa 1/4 part av min lodd eller saa meget som jeg efter arvelovens paragraf 33 er berettiget til at borttestamentere, med rett for henne til fritt at forføie derover i levende live eller ved testamente.» - - - Ektefellene hadde i sitt ekteskap ingen barn sammen, og Mallin Torgersdatter hadde forøvrig heller ikke livsarvinger, hvorimot Paul Breivik hadde livsarvinger fra sitt første ekteskap.
Mallin Torgersdatters søster Elisabeth Mosbak har overfor skifteretten fremholdt, at det foreliggende gjensidige testamente er saaledes at forstaa, at det aapner adgang for den lengstlevende Paul Breivik til at disponere over fellesboet saavel i levende live som ved testamente. Naar han derimot ikke har benyttet sig av adgangen til at disponere over den del av boet som utgjorde Mallins andel, maa forholdet bli det, at hennes arvinger maa anerkjennes som arvinger til denne del. - - -
Side:1280
Paul Breiviks arvinger har paa sin side hevdet, at Paul Breivik ifølge testamentet blev innsatt som Mallins enearving ved hennes død, og at hennes arvinger saaledes ikke kan aner kjennes at ha noget arvekrav i boet.
- - - Retten er av den mening, at uttrykket i testamentet «beholde vort fellesbo som sin fulle eiendom med rett til at forføie derover i levende live eller ved testamente» maa forstaaes saaledes, at den lengstlevende derved gis en rett til uinnskrenket at disponere over fellæboets midler. Retten kan ikke anta som riktig den av Elisabeth Mosbak hevdede opfatning, at Mallins arvinger har sin legale arverett i behold, hvis lengstlevende ikke hadde disponert over midlene ved testamente. Efter de foreliggende oplysninger er der grunn til at gaa ut fra, at testamentet er skrevet av en jurist, og denne vilde sikkert ha vært fullt klar over, at Paul Breivik ved de benyttede uttrykk blev tillagt en uinnskrenket disposisjonsrett over det hele bo. Allerede uttrykket «beholde vort fellesbo som sin fulle eiendom» vilde efter en rent sproglig fortolkning tyde paa, at førstavdødes andel skulde vært gaatt over til lengstlevende til definitiv eiendomsrett. Naar lengstlevende ytterligere i testamentet gis adgang til at disponere over andelen ved testamente, vil dette styrke den opfatning, at førstavdødes andel definitivt skulde være overgaatt til lengstlevende. Sammenholder man testamentets bestemmelser om, hvordan forholdet skulde ordnes i det tilfelle at Mallin levet lengst, ser man at ogsaa hun er gitt en uinnskrenket raadighet over den del som Paul Brevik efter arvelovens paragraf 33 var berettiget til at borttestamentere. I betraktning av at testamentet maa antas at være skrevet av en jurist og de av ham benyttede uttrykk er retten av den mening, at det ogsaa har vært ektefellenes hensikt at der skulde forholdes paa den maate som bestemmelsen er fortolket av retten. Det ene testamentsvidne har ogsaa gitt uttrykk for den opfatning, at Paul Breivik skulde beholde det hele fellesbo som sin eiendom, hvis Mallin døde først. Det samme testamentsvidne har ogsaa forklart, at Paul Breivik har underskrevet testamentet med paaholdt pen, og at Mallin har underskrevet egenhendig. Retten mener derfør, at den av Elisabeth Mosbak nedlagte subsidiære paastand om at testamentet kjennes ugyldig, heller ikke kan tas tilfølge. - - - O. Bøe Ohma, dmf.