Rt-1933-500

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-05-02
Publisert:	Rt-1933-500
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 137/1 s.a.
Parter:	Professor Hans Hass og Deutsche Werft (advokat Jens Blom) mot Oslo kommune (advokat O. Heiberg).
Forfatter:	Broch, Aars, Christiansen, Dahl, Larssen, Boye, Backer
Lovhenvisninger:	Byskatteloven (1911) §10c, §32, Tvistemålsloven (1915) §32, Tvangsfullbyrdelsesloven (1915) §64, §73, §10, §11, §12, §13, §18, §32c, §46, §78

Den 23 januar 1931 avsa Oslo byrett en dom med saadan

Side:501

domsslutning: «I sak nr. 373/1930, avd. XV nr. 17. Den av kemneren i Oslo den 30 desember 1929 i St. Strandgate 5, Oslo, avholdte utpantningsforretning for beregningssum kr. 17.125,50 angaaende saksøkeren professor Hans Hass' skatt til saksøkte Oslo kommune for 1928-29 og 1929-30 samt den til grunn for denne utpantning liggende ligning stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. I sak nr. 372/1930, avd. XV nr. 18: Den av kemneren i Oslo den 30 desember 1929 i St. Strandgate 5, Oslo, avholdte utpantningsforretning for beregningssum kr. 8.866,50 angaaende saksøkeren Deutsche Werfts skatt til Oslo kommune for 1928-29 og 1929-30 samt den til grunn for denne utpantning liggende ligning stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke».

De to saker har i henhold til rettens beslutning vært prosedert underett. Angaaende sakens sammenheng og nærmere omstendigheter henvises til domsgrunnene.

Dommen er saavel av professor Hass som av Deutsche Werft innanket for Høiesterett. Ankeerklæringene gaar ut paa for det første, at skatteplikten uriktig er begrunnet i byskattelovens §10c, §13, §18 jfr. §46. Dernæst at spørsmaalet om adgangen til at foreta utpantning her i landet er uriktig avgjort. Under procedyren er videre subsidiært gjort gjeldende at der ialfall ikke foreligger grunnlag for formuesbeskatningen.

De ankende parter har nedlagt saadan paastand: «At de avholdte utpantningsforretninger og de til grunn derfor liggende ligninger underkjennes og opheves, og at Oslo kommune dømmes til at betale sakens omkostninger for begge instanser til begge de ankende. Heri er innbefattet subsidiær paastand om underkjennelse av ligningen for formuesskattens vedkommende og om underkjennelse av de avholdte utpantningsforretninger».

Oslo kommune har paastaatt byrettsdommen stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett hos de ankende parter.

Av nytt er fremlagt bevisoptagelse av 24 september 1931, hvorunder paany er avhørt direktør i A/S Star Contrapropeller, Resch-Knudsen. De nye bevisligheter finnes ikke at ha bragt saken i nogen vesentlig endret stilling.

Høiesterett finner med byretten, at der foreligger lovlig grunnlag for inntektsbeskatning av begge de ankende parter efter byskattelovens §10c, og tiltrer forsaavidt i det vesentlige byrettens begrunnelse.

Hvad formuesakatten angaar er det for Høiesterett erkjent, at formuesligningene refererer sig til antatt verdi av de patentrettigheter som anvendes her i riket. Disse rettigheter antas ikke at kunne formuesbeskattes paa innehaverens hender, jfr. byskattelovens §32c. Forsaavidt blir utpantningen at opheve.

Forsaavidt angaar lovligheten av at utpantningene er gitt i de ankende parters rettigheter efter kontraktene med A/S Star Contrapropeller og i forfallent og fremtidig tilgodehavende efter disse kontrakter, er Høiesterett enig med byretten og tiltrer i det vesentlige hvad den derom har anført.

Sakens omkostninger finnes i betraktning av sakens tvilsomhet at burde opheves for Høiesterett.

Side:502

Domsslutning:

De under saken omhandlede utpantningsforretninger og de til grunn liggende ligninger opheves forsaavidt angaar de professor Hans Hass og Deutsche Werft ilignede formuesskatter. I øvrig stadfestes utpantningsforretningene. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Av byrettens dom:

A/S star Contrapropeller, Oslo, inngav 28 februar 1928 selvangivelse lydende paa formue pr. 1 januar 1928 kr. 260.000 og inntekt i 1927 kr. 28.483,68. I det regnskap, som medfulgte selvangivelsen, er som utgiftspost opført «licensandelskonto kr. 94.000,88». - - - Licensandelene var utbetalt til opfinneren professor H. Hass, Hamburg, med tilsammen kr. 51.209,37 og resten ca. kr. 43.000 til Deutsche Werft, Hamburg». Oslo ligningsnevnd antok, at disse i forhold til selskapets inntekter betydelige beløp maatte bli at beskatte i medhold av byskattelovens paragrafer 10-c, 13 og 18, jfr. paragraf 46 som en her i landet av de nevnte utlendinger oppebaaret inntekt. I henhold til de nevnte skattelovbestemmelser blev professor Hans Hass optatt til beskatning for 1928-29 efter formue kr. 40.000 og inntekt kr. 51.200 med skatt til Oslo kommune kr. 7.088 og A/S Deutsche Werft efter formue kr. 30.000 og inntekt kr. 43.000 med byskaft kr. 5.940. Begge ligninger paaklagedes av A/S Star Contrapropeller. - - -

Professor Hass redegjorde personlig for saken i en skrivelse til ligningsvesenet av 25 oktober 1928, idet han vedla gjenpart av sin kontrakt med selskapet av 11 januar 1926. Ligningsnevnden fant, at Hass's kontrakt med A/S Star Contrapropeller bekreftet riktigheten av ligningen. - - - Saavel professor Hass som Deutsche Werft er derefter paa grunnlag av A/S Star Contrapropellers i 1929 innsendte selvangivelse og i medhold av de citerte bestemmelser ilignet byskatt til Oslo ogsaa for 1929-30. Professor Hass lignedes skjønnsmessig efter formue pr. 1 januar 1929 kr. 50.000 og inntekt i 1928 kr. 71.000 med byskatt for 1929-30 kr. 10.736. Deutsche Werft lignedes for dette skatteaar efter formue kr. 30.000 og inntekt i 1928 kr. 250000 med byskatt kr. 3597. For begges vedkommende avholdtes der den 30 desember 1929 særskilte utpantningsforretninger vedkommende den ilignede skatt for de to nevnte skatteaar. - - - For begges vedkommende blev utlegg tatt i «saksøktes rettigheter i henhold til den mellem saksøkte og Star Contrapropeller Ltd. A/S oprettede kontrakt og i forfallent og fremtidig tilgodehavende ifølge denne kontrakt.»

De to saksøkere professor Hans Hass og Deutsche Werft har for nærværende rett gjort gjeldende, at de avholdte utpantningsforretninger er ulovlige, fordi saksøkerne ikke har hjemting her i riket og ikke kan saksøkes og altsaa heller ikke skattlegges her efter tvistemaalslovens §32, 2 ledd, det de aksepter som A/S Star Contrapropeller har gift til saksøkerne som utenlandske licensberettigede ikke begrunner verneting her i riket efter §32. Utpantningene er ulovlige ogsaa av den grunn, at der ikke er adgang til - som her gjort - at ta utlegg i saksøkernes rettigheter i henhold til kontraktene med Star, spesielt ikke i fremtidig tilgodehavende ifølge kontraktene. Der kan heller ikke tas utlegg i de nevnte rettigheter av den grunn, at disse maa ansees som betingede, idet betingelsen for, at saksøkerne opnaar noget krav i henhold til kontraktene er, at der fra Stars side foretas salg, hvortil saksøkernes licenskrav støtter sig, og saksøkerne har

Side:503

ingen raadighet over, i hvilken utstrekning slike salg foretas fra Stars side.

Videre hevder saksøkerne, - - - at utpantningene maa opheves og ligningene underkjennes av den grunn, at betingelsene for skatteplikt ikke foreligger ifølge de paaberopte bestemmelser i skattlovens §10-c, §13 og §18, jfr. §46. Saksøkerne hevder at der ikke paa nogen som helst maate foreligger nogenutøvelse eller deltagelse i lovens forstand fra deres side i A/S Star Contrapropellers drift. De besidder heller ikke nogen formue i fast eiendom eller løsøre vedkommende driften og oppebærer ingen inntekt av saadan eiendom eller løsøre, likesom de heller ikke har oppebaaret nogen godtgjørelse eller mottat tantieme, gratiale eller lignende som i loven nevnt fra Star Contrapropeller. Det forhold som foreligger er at der fra deres side er foregaatt et salg til Star av nogen av saksøkerne tilhørende patentrettigheter vedrørende rorsystemer, som Star forhandler, og som betaling for utnyttelsen av disse patenter er der stipulert vederlag i form av licensandeler, som forfaller til utbetaling, efterhvert som Star foretar utnyttelse av patentene ved salg og installasjoner som Star foretar, hvorunder vedkommende patenterte rorsystemer er benyttet. Men disse salgssummer, som de av saksøkerne paa nevnte maate oppebaarne licensandeler utgjør, kan ikke beskattes som inntekt paa saksøkerens haand, idet de kun kan ansees som utgifter ved Star Contrapropellers drift. Saksøkerne hevder videre spesielt, at grunnlaget for formuesansettelsen er helt fiktivt og grepet ut av luften. Den virkelige formue maa i dette tilfelle være det aandsprodukt, som den patenterte opfinnelse utgjør, og denne formue kan ikke gjøres til gjenstand for en beskatning her i landet - - -

Retten skal bemerke: - - - Utbetalingene er skjedd i henhold til overenskomster inntatat i de fremlagte kontrakter mellen A/S Star Contrapropeller og henholdsvis prgfessor Hass og Deutsche Werft. Ifølge disse overenskomster plikter Star at utbetale hver av saksøkerne visse procentvis bestemte andeler av de licensavgifter, som Star mottar for salg og installasjonr av visse rorsystemer, ved hvilke nogen nærmere omhandlede patenter har vært nyttiggjort. Man finner, at det for bedømmelsen av de omhandlede tvistepunkter vil være av betydning at hitsette enkelte bestemmelser i de nevnte kontrakter. - - - I §5 bestemmes, at «Star Contrapropeller beholder enesalget av Hass' ledeapparat foran propellen og forplikter sig til at kreve licensavgifter for dette.» Der skal kreves de samme licenser for Hass' ledeapparat som for Star Contrapropeller. Star Contrapropeller forplikter sig til at overdra til professor Hass av de innkomne licensavgifter og andre kontantbeløp, som betales av kjøperne, 10 pct. av de efter 1 juli 1925 og 14 pct. av de fra 1 juli 1927 innkomne bestillinger, idet procenten blir at beregne av de innkomne bruttolicensbeløp. Hass's andeler i de tyske licenser utbetales av Star Contrapropeller, saasnart licensratene innløper, mens andelene utenfor Tyskland blir at betale kvartalsvis. For at sikre professor Hass's fordringer paa Star Contrapropeller efter kontrakten avtales bl.a. følgende: Star Contra, overlater til professor Hass til egen rett sine fordringer for utbetaling av licensgodtgjørelser fra foretagender i Tyskland saa vel som sine fordringer paa løpende bankforbindelser, forsaavidt denslags fordringer allerede er begrunnet eller fremtidig kan forfalle. Star Contra er forpliktet til at avholde sig fra enhver rett til at disponere over disse fordringer, i særdeleshet fra at inkassere de beløp, som der kan være spørsmaal om før professor Hass's forfalne fordringer er fullstendig tilfredsstillet. Videre er Star Contra forpliktet til paa forlangende

Side:304

av professor Hass at underrette skyldnerne om at fordringen er overlatt til professor Hass saavel som at anvise skyldnere at betale det angjeldende beløp direkte til professor Hass. I §7 bestemmes, at professor Hass til enhver tid har anledning til at kontrollere Star Contras bøker enten selv eller ved en autorisert revisor. §8 bestemmer bl.a., at hvis ikke Star Contra vil oprettholde eller gjennemkjempe en beskyttelsesrett, saa skal professor Hass være berettiget til at gjennemfør angjeldende sak paa egen bekostning, og Star Contra forplikter sig til ikke at hindre professor Hass i at nyttiggjøre sig dette. I §9 bestemmes, at Star Contra skal gi professor Hass omgaaende meddelelse om de foreliggende bestillinger, likeledes over de forretninger som Hass er medinteressert i, - og efter hvert kalenderkvartals avslutning skal Star Contra paa grunnlag av de innløpne innbetalinger gjøre op med professor Hass. I §10 bestemmes, at denne kontrakt, begynner den 1 juli 1925 og «skal vare i ubegrenset tid». §10 inneholder videre bestemmelse om adgang for professor Hass til enhver tid at opsi kontrakten, hvis Star Contra ikke opfyller sine forpliktelser efter kontrakten. Derimot inneholder kontrakten ingen bestemmelse om adgang for Star Contra til opsigelse. §11 bestemmer, at ved Star Contras overgang til andre hender inntrer rettsefterfølgeren i Stars sted i kontrakten, og likeledes inntrer i tiltelle av professor Hass's død dennes rettsefterfølger i hans sted.

Overenskomsten mellem Deutsche Werft og Star Contra er inntatt i kontrakt av 15 mai 1924 med tilleggskontrakt av 7 april 1926. 1 §4 bestemmes, at Star Contra fra 1 januar 1926 skal betale til D. W. 12 pct. provisjon paa alle brutto-licens-beløp for ledeapparater av enhver konstruksjon for tyske skib og 6 pct. for andre skib. - - I §13 bestemmes, at likesom det staar D. W. fritt for at benytte alle nuværende og fremtidige beskyttelsesrettigheter tilhørende Star og Stars licenstagere i en nærmere fastsatt utstrekning, skal ogsaa Star ha uinskrenket benyttelsesrettighet til av D. W. paa samme arbeidsomrande uttatte patenter og beskyttsesrettigheter. Om størrelsene av licensavgiftene saavelsom arten og størrelsen av de begunstigelser, som ydes rederiene av Star, skal Star underrette D. W. fortløpende og fullstendig. §6 lyder slik: «Star forplikter sig til at la D. W. være delaktig med 25 pct. i salgsutbyttet av følgende beskyttelsesrettigheter paa kombinasjoner» (hvorefter vedkommende rettigheter angis). §8 sier, at «denne overenskomst skal danne grunnlaget for et vedvarende rivningsfritt samarbeide».

Direktør i A/S Star Contrapropeller, Resch Knudsen, har som vidne bekreftet, at de til saksøkerne utbetale licensandeler er hjemlet ved saksøkernes rettigheter paa grunnlag av de inngaatte kontrakter. - - -

Retten finner - - - at de fornødne betingelser er til stede for at statuere en skatteplikt for begge saksøkere overfor Oslo kommune i medhold av bestemmelsene i byskattelovens §10-c, 13 og 18, jfr. §46. Man antar at der maa sies at foreligge en deltagelse i lovens forstand i A/S Star Contrapropellers drift fra begge saksøkeres side, eller at forholdet ialfall er - hvad der efter innholdet av §46 vil være tilstrekkelig - at begge saksøkere maa sies at være interessert i Stars virksomhet «paa vesentlig samme maate som en deltager». Der kan herimot visstnok anføres - som hevdet av begge saksøkere - at den omstendighet, at licensandelene beregnes av de innkomne brutto-licens-beløp og altsaa i vesentlig grad vil være uavhengig av Stars virkelige faktiske fortjeneste, kan synes at peke hen paa, at licensaandelene kun er salgssummer stipulert som aarlige

Side:505

utbetalinger. Retten finner imidlertid ikke, at denne omstendighet alene kan begrunne riktigheten av den fra saksøkernes side hevdede opfatning. Den faktiske følge av dette punkt i kontrakten vil jo iallfall under ugunstige konjunkturer kunne tenkes at være, at det alt overveiende av de innkomne licenser gaar til saksøkerne saaledes, at der paa Stars haand oomtrent intet blir igjen som bokført inntekt til beskatning. Men rent bortsett fra, at dette i et givet tilfelle kan synes at være urimelig, finner man ikke, at procentenes beregning av bruttobeløpene med nødvendighet utelukker, at saksøkernes interesser i virksomheten sees under synspunkt av en deltagelse. Denne kontraksbestemmelse behøver i og for sig ikke at ha nogen annen hjemmel enn, at de av Star overtatte patentutnyttelser har vært antatt at være av en saavidt stor betydning for Stars virksomhet, at Star ved inngaaelsen av kontraktene nærmest har befunnet sig i en slags tvangssituasjon. At dette har vært forholdet, synes der ogsaa at ha vært gitt uttrykk for saavel ved saksøkernes procedyre som ved direktør Resch Knudsens vidneprov. De øvrige bestemmelser i kontraktene peker imidlertid efter rettens opfatning hen paa, at saksøkernes interesser i Stars drift i avgjørende henseender maa sees under synspunkt av en deltagelse. Dette synes klarest at være uttrykt i D. W.s kontrakter, som - foruten at uttrykkene «delaktighet» og «samarbeide» er direkte nevnt - tydelig fastsetter de nærmere vilkaar for et forretningsmessig samarbeide og en utformning av en utnyttelse fra D. W.s side av Stars virksomhet. I professor Hass's kontrakt gir deltagelses-synspunktet sig sterkest uttrykk i bestemmelsen om, at kontrakten er evigvarende, og videre ved bestemmelsene om Hass's nærmere adgang til at kontrollere driften og bokførselen, til direkte at innkreve forfalne licenser hos Stars debitorer og til at kunne kreve meddelelser om foreliggende bestillinger. Bestemmelser som disse kan ikke ansees begrunnet alene i, at saksøkerne i egenskap av kreditorer har en sterk interesse i, at Star gir mest mulig utbytte, men maa tilskrives, at saksøkerne er interessert «paa vesentlig samme maate som en deltager» i Stars drift.

Retten finner videre, at der foreligger lovlig grunnlag for den foretatte inndrivelse av den for begge saksøkere ilignede skatt, idet der er fortatt utpantninger i saksøkernes rettigheter ifølge de mellem dem og A/S Star Contrapropeller oprettede kontrakter og i forfallent og fremtidig tilgodehavende ifølge disse kontrakter. Det maa antas, at der paa grunnlag av de omhandlede kontrakter foreligger en muntlig fordring fra hver av saksøkernes side gaaende ut paa betaling av licensandelene paa de nærmere angitte maater. Det er i disse muntlige fordringer, at der er tatt utlegg, ifølge utpantningenes lydelse. Der er ikke tatt utlegg i selve patentene og heller ikke i de forfalne licensandelskrav, hvorfor der er utferdiget og sendt akcepter til Tyskland. Det maa antas, at muntlige fordringer, som er festet til rettighetene efter de omhandlede kontrakter, vil kunne være gjenstand for utlegg ifølge tvangsfullbyrdelseslovens §64, jfr. Altens kommentar post 1 og 2. Man maa anta, at de nevnte kontraktrettigheter vil kunne være gjenstand for salg, utleie eller bestyrelse av en annen, jfr. nevnte lovbestemmelse. Dette kan ikke ansees utelukket ved rettens antagelse av, at saksøkerne er interessert paa vesentlig samme maate som en deltager. Utlegget er jo ikke tatt i selve Stars virksomhet, men i saksøkerens rettigheter overfor Star Contrapropeller, idet disse rettigheter gaar ut paa visse nærmere bestemte pengeutbetalinger. Utpantningene maa videre antas at være holdt paa riktig sted ved at være avholdt paa

Side:506

forretningskontoret hos A/S Star Contrapropeller, som er skyldneren vedkommende de nevnte muntlige fordringer, jfr. tvangsfullbyrdelseslovens §78, post 3, og tvistemaalslovens §32, 2 ledd. Det maa være klart, at utlegget omfatter foreliggende forfalne licensandeler, hvorfor der ikke er sendt aksepter til saksøkerne. Men det maa ogsaa antas, at utpantningene, idet disse angaar selve rettighetene ifølge kontraktene, ogsaa omfatter uforfalne licensandelskrav. Den omstendighet, at disse andelskrav er avhengig av, at der foretas salg fra Stars side, kan ikke antas at gi disse andelskrav karakteren av betingede fordringer av en saa uviss art, at de ikke skulde kunne være gjenstand for utlegg. Jfr. Altens kommentarutgave til tvangsfullbyrdelsesloven side 80 under post 3 til §64.

Den av ligningsmyndighetene foretatte skjønnsmessige ansettelse av saksøkerens formue som gjenstand for ligning her i landet saavel som det skjønnsmessige nedslag av inntektene maa antas at være lovmedholdelig, jfr. byskattelovens §46, 2 punktum, idet der ikke foreligger selvangivelse. - - -