Rt-1933-79
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1933-01-24 |
| Publisert: | Rt-1933-79 |
| Stikkord: | Eiendomsforbehold i konkurs |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Dom 24 januar 1933 i l.nr. 9/1 s.a. |
| Parter: | Ingolf Johannessens dødsbo (advokat Arnold Schibbye) mot A/S Hotell Esplanades konkursbo (overrettssakfører Per Lyhmann) og ingeniør Olaf Arnebergs konkursbo (advokat H. Kiær Mordt). |
| Forfatter: | Larssen, Borch, Næss, Hanssen, Paulsen, Broch, Backer |
| Lovhenvisninger: | LOV-1857-10-12-§1, Panteloven (1895), Tvistemålsloven (1915) §74 |
Ved Oslo skifteretts kjennelse den 20 oktober 1930 blev i nærværende sak kjent for rett: "A/S Hotell Esplanades konkursbo
Side:80
frifinnes for Ingolf Johannessens krav paa utlevering av de i Wilhelm Bugges fortegnelse av 28 januar og 2 februar 1930 opførte innbo- og løsøregjenstander. Innen 2 uker efter kjennelsens forkynnelse utleverer A/S Hotell Esplanades konkursbo til Olaf Arnebergs konkursbo de i forannevnte fortegnelse opførte innboog løsøregjenstander i den utstrekning de enten forefantes i A/S Hotell Esplanades bos besiddelse ved konkursaapningen den 11 juni 1930 eller nu forefinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke".
Tvisten var oprinnelig reist av kontorchef Ingolf Johannessen mot A/S Hotell Esplanades konkursbo. Under saken fremsatte ingeniør Olaf Arnebergs konkursbo krav paa, at de omhandlede gjenstander blev utlevert dette bo og reiste i den anledning intervensjonssøksmaal mot begge de oprinnelige parter.
Ingolf Johannessens dødsbo ved pelsvarehandler B. H. Johannessen, Skien, som ifølge Oslo skifteretts attest av 5 januar 1932 har overtatt sin brors dødsbo, har paaanket skifterettens kjennelse i dens helhet. Han gjør gjeldende at skifteretten har tatt feil naar den har gaatt ut fra at et salg fra ingeniør Olaf Arneberg og hustru til Ingolf Johannessen og et eventuelt tilbakesalg fra hans side i tilfelle maatte betraktes som en underpantsettelse av løsøret og derfor var ugyldig, - naar den er gaatt ut fra at A/S Hotell Esplanade ikke er lovlig stiftet eller har tapt sin karakter av eget rettssubjekt ved at to av de tre stiftere senere har blanko-transportert sine aktier til den tredje aktionær, - naar den har lagt avgjørende vekt paa, at ingeniør Olaf Arneberg og A/S Hotell Esplanade i økonomisk henseende i realiteten var ett og det samme - og endelig naar den ikke synes at ha tatt hensyn til, at Ingolf Johannessen i ethvert fall har vært i god tro, og at derfor aktieselskapet vis-à-vis ham maa betraktes som et lovlig selskap og som et eget rettssubjekt.
A/S Hotell Esplanades konkursbo har erkjent sin plikt til i henhold til skifterettens kjennelse at utlevere løsøret. Da den ankende part imidlertid finner at maatte paastaa fastslaatt ved dom at hotellets konkursbo plikter at utlevere løsøret, er ogsaa dette bo gjort til motpart i anken.
Den ankende part har i henhold hertil nedlagt følgende paastand: "A. I hovedtvisten: At A/S Hotell Esplanades konkursbo tilpliktes at utlevere Ingolf Johannessens dødsbo (i partens paastand staar: konkursbo) de i Wilhelm Bugges fortegnelser av 28 januar og 2 februar 1930 opførte innbo- og løsøregjenstander. B. I hovedintervensjonstvisten: At ingeniør Olaf Arnebergs konkursbos krav paa utlevering av det nevnte løsøre ikke tas til følge. I begge tvister paastaaes derhos Ingolf Johannessens dødsbo (i partens paastand staar: Ingolf Johannesen) tilkjent saksomkostninger for begge instanser".
A/S Hotell Esplanades konkursbo som - jfr. ovenfor - ikke lenger oprettholder paastanden om at eie vedkommende gjenstander, har erklært at det stiller de fra Arnebergs konkursbo i boets besiddelse værende gjenstander til disposisjon for begge de prosederende parter i fellesskap eller den, som paa bindende maate
Side:81
kan legitimere sig som rette vedkommende. I henhold hertil paastaar dette konkursbo sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger.
For Olaf Arnebergs konkursbo er nedlagt følgende paastand: "1. I hovedtvisten : At A/S Hotell Esplanades konkursbo frifinnes for Ingolf Johannessens dødsbos paastand. 2. I hovedintervensjonstvisten: At skifterettens kjennelse stadfestes. I begge tvister paastaar Olaf Arnebergs konkursbo sig tilkjent saksomkostninger hos Ingolf Johannessens dødsbo".
Angaaende sakens sammenheng henvises til skifterettens begrunnelse av sin kjennelse. Saken foreligger for Høiesterett i samme skikkelse som for skifteretten.
Høiesterett kommer til et annet resultat enn skifteretten. Som av denne bemerket var A/S Hotell Esplanade ved registreringen fremstaatt som et formelt selvstendig rettssubjekt. Da Johannessen kjøpte innboet m.m., kunde han derfor med rette gjøre regning paa at faa det videre solgt paa avbetalingskontrakt til hotellet som et rettsgyldig stiftet selskap, som i rettslig henseende var forskjellig fra Arneberg. Johannessen kjente ikke til at hele aktiekapitalen skrev sig fra Arneberg, og at de to svogeraktier var overført til ham ved blankotransport. Der er under disse omstendigheter ikke grunn til at nekte salget av innboet m.m. til Johannessen anerkjennelse som en reell eiendomsoverdragelse. At det med transaksjonen tilsiktede formaal, at skaffe Arneberg kapital til hotellets igangsettelse og drift, ogsaa kunde vært opnaadd gjennem laan kan ikke være avgjørende naar det er en annen transaksjon som virkelig er foretatt. At det blev sluttet et alvorlig ment salg fra Arneberg til Johannessen er bekreftet av advokat Saltnæs i erklæring av 1 september 1930 som bl.a. gaar ut paa, at advokaten hadde forklart Arneberg at det var den eneste maate han kunde skaffe penger paa, idet der efter vaar rett ikke var anledning til at laane penger mot pant i innboet uten overleverelse herav. Advokaten gjentok dette i begge parters nærvær og uttaler i sin erklæring, at "efter hvad der var passert hadde begge parter full forstaaelse av handlingens karakter av et reellt kjøp og salg". Har partene saaledes i kontraktsøieblikket vært enige om at avslutte et salg med derav følgende konsekvenser, kan det ikke legges nogen brett paa, at Arneberg og frue nu efterpaa er kommet med uttalelser i annen retning. Det kan komme av at de ikke har heftet sig saa meget ved den juridiske form, men vesentlig lagt vekt paa det som for dem var hovedsaken, nemlig at Johannessen skulde skaffe dem kontanter. At transaksjonen opfattes som et virkelig salg, ikke som et maskert laan, har jo bl.a. den konsekvens, at Arneberg ingen plikt hadde til at tilbakebetale det mottatte beløp (saafremt salget ikke blev misligholdt).
Innboet og det annet løsøre var ved salgets avslutning i hotellets besiddelse. Det blev ifølge Saltnæs' erklæring kjøpt av Johannessen efter optatt fortegnelse og efterat Johannessen hadde besiktiget gjenstandene og latt disse vurdere. I en senere erklæring av 8 oktober 1930 tilføier advokaten, at grunnen til oprettelsen av tilleggslisten over innbo saavidt erindres var den, at den første
Side:82
fortegnelse ikke omfattet alle de gjenstander som Johannessen ved en anledning hadde besiktiget og som han mente var innbefattet i hans kjøp. Det antas efter dette at kjøpet har omfattet ogsaa disse gjenstander, som er taksert den 2 februar 1930. Den nærmere gjennomgaaelse av hvilke gjenstander hører til det solgte innbo og løsøre, ligger efter procedyren utenfor saken.
Saksumkostninger finnes der grunn til at opheve for begge retter. Dommerne Larssen og Borch er kommet til samme resultat som skifteretten og kan i det vesentligste henvise til den i skifterettens kjennelse anførte begrunnelse. Den samlede transaksjons hovedøiemed, forsaavidt hotellinventaret angaar, maa efter vaar opfatning for Johannessens vedkommende være hans interesse i at skaffe sig realsikkerhet for hans forstrekning i det for hotellets drift nødvendige inventar, men ikke at opnaa en reell eierstilling til dette. Vi finner efter dette ikke at kunne anta, at der foreligger en virkelig ment eiendomsoverdragelse av inventaret. Efter vaart resultat finnes den ankende part at burde tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett. Domsslutning: A/S Hotell Esplanades konkursbo tilpliktes at utlevere Ingolf Jolannessens dødsbo de i Wilhelm Bugges fortegnelser av 28 januar og 2 februar 1930 opførte innbo- og løsøregjenstander. Ingeniør Olaf Arnebergs konkursbos krav paa utlevering av det nevnte løsøre tas ikke til følge. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Opfyllelsesfristen er 2 uker efter forkynnelsen av Høiesteretts dom. Av skifterettens kjennelse:
A/S Hotell Esplanades bo blev tatt under konkursbehandling ved nærværende skifterett den 11 juni 1930. Den paafølgende dag blev konkurs aapnet ogsaa over den administrerende direktør i selskapet, ingeniør Olaf Arneberg. I første skiftesamling i A/S Hotell Esplanades konkursbo den 30 juni s.a. fremsatte kontorchef Ingolf Johannessen krav for skifteretten paa utlevering i henhold til eiendomsrett av diverse innbo- og løsøregjenstander, som var i boets besiddelse. Gjenstandene var spesifisert i to fortegnelser med vedføiede verdsettelser av 28 januar og 2 februar 1930 og hadde efter disse en samlet verdi av over kr. 25 000. Konkursboets bestyrer bestred kravet.
I den paafølgende skiftesamling i boet den 27 august 1930 lot ingeniør Olaf Arnebergs konkursbo avgi møte og fremsatte krav om i strid med begge tvistens parter at kjennes eiendomsberettiget til de omstridte løsøregjenstander, hvorfor det nedla paastand om at faa dem utlevert. I henhold til tvistemaalslovens §74, jfr. skiftesakslovens §20, blev derfor i samme skiftesamling innledet hovedintervensjonstvist: Olaf Arnebergs konkursbo mot Ingolf Johannessen og A/S Hotell Esplanades konkursbo. - - -
Konstituerende generalforsamling i A/S Hotell Esplanade, der blev stiftet uten tegningsinnbydelse, blev avholdt den 3 desember 1929. Stiftere var ingeniør Olaf Arneberg og hans to svogre. Aktiekapitalen sattes til kr. 10 000, fordelt paa 10 aktier à kr. 1000, hvorav Arneberg tegnet 8 og de to øvrige stiftere hver 1. De sistnevntes innskudd blev gjort av
Side:83
midler, som Arneberg til dette formaal stillet til deres disposisjon. Svogrenes aktier blev straks blankotransportert og blev beroende i Arnebergs besiddelse. Denne skulde, saavidt skjønnes, ha disposisjonsrett over dem. Ifølge selskapets vedtekter skulde styret bestaa av en administrerende direktør. Hertil valgtes Arneberg. Selskapets formaal var "at drive hotellvirksomhet og i forbindelse dermed delikatesseutsalg". Det blev registrert i januar 1930.
Selskapets aktiekapital var for liten. Det trengtes vesentlig større pengemidler til hotellets drift. - - - Arnebergs økonomiske stilling var imidlertid slett. Han savnet likvide midler. Derimot hadde han et verdifullt innbo. Dette var av saadan art at det var meget anvendelig til utstyr av hotellet, i hvis lokaler det ogsaa i dette øiemed var henbragt. - - - Arneberg var henvist til at reise den fornødne kapital ved hjelp av dette innbo. Han averterte i denne anledning efter en kontorchef med disponible midler, og kom herved i forbindelse med Ingolf Johannesen, som paa denne tid var uten stilling. De forhandlinger som blev innledet mellem dem resulterte kort uttrykt den, at Arneberg solgte innboet til Johannesen for kr. 25 000 kontant, hvorefter denne igjen solgte det til A/S Hotell Esplanade paa visse nærmere vilkaar, hvorom nedenfor. - - -
Under 30 januar 1930 blev der inngaatt følgende overenskomster mellem Johannesen, Arneberg og A/S Hotell Esplanade, representert ved Arneberg: 1. Erklæring fra Olaf Arneberg og hans hustru, hvorved disse solgte til Ingolf Johannesen diverse innbo og løsøre m.v. efter den nevnte fortegnelse av 28 januar 1930 for en kjøpesum av kr. 25000, der erkjentes mottatt. 2. Kontrakt mellem Johannesen og A/S Hotell Esplanade, hvorved førstnevnte for samme sum solgte det samme innbo m.v. til selskapet paa avbetalingsvilkaar, kr. 500 i avdrag pr. maaned. Selgeren forbeholdt sig eiendomsretten til innboet inntil kjøpesummen i sin helhet var betalt. Av den til enhver tid gjenstaaende kjøpesum svares 6 pct. renter. 3. Kontrakt mellem Arneberg og Johannesen, hvorved førstnevnte solgte til sistnevnte 2 aktier i A/S Hotell Esplanade efter en kurs av 150 pct., altsaa for tilsammen kr. 3000. For tilfelle av at Johannesen fratraadte sin stilling hos A/S Hotell Esplanade, jfr. kontrakt nr. 4 nedenfor, skulde Arneberg ha rett og plikt til at gjenkjøpe aktiene for samme beløp pluss 6 pct. renter, dog saaledes at eventuelt utbytte blev at fratrekke opgjørsbeløpet. 4. Kontrakt mellem A/S Hotell Esplanade og Johannessen, hvorved sistnevnte ansattes som souschef i selskapet. Hans arbeide skulde bestaa i kontorarbeide og inspeksjon, hvorfor han skulde oppebære en lønn av kr. 9000 pr. aar, samt fri kost og logi. Kontrakten skulde være uopsigelig fra selskapets side i de første 5 aar, med mindre Johannesen viste sig uskikket for sin stilling, i hvilket fall han kunde opsies med 6 maaneders varsel; hvad der imidlertid skulde medføre at restkjøpesummen for innboet m.v. straks forfalt i sin helhet.
Paa avbetalingskontrakten mellem Johannesen og aktieselskapet var der ved konkursaapningen i dettes bo bare betalt ett avdrag kr. 500. -
Saksøkte i hovedtvisten, Hotell Esplanades konkursbo, og saksøkeren i hovedintervensjonstvisten, Olaf Arnebergs konkursbo, har heroverfor vesentlig gjort gjeldende, at de foreliggende transaksjoner ikke har kunnet gi Johannesen en i forhold til konkursboene beskyttet eiendomsrett til de omtvistede gjenstander. Dette følger efter boenes mening allerede derav at den individualisasjon av det "solgte", som fortegnelsene opstiller. er
Side:84
saa ufullstendig, at det er ugjørlig paa en for konkursboene bindende maate at bestemme hvilke gjenstander der svarer til fortegnelsenes betegnelser, m.a.o. hvad der er "solgt". Men dessuten har heller aldri nogen reell eiendomsoverdragelse vært tilsiktet av partene, idet de stedfunne "salg" m.v. alene hadde til hensikt at gi Johannesen sikkerhet i innboet for tilbakebetalingen av det laan, som han ydet Arneberg til støtte for hotellet. Efter boenes mening gaar altsaa transaksjonene ut paa en underpantsettelse av løsøre, hvilket efter panteloven savner rettsgyldighet. Det er ogsaa fremholdt at der i realiteten foreligger salg og tilbakesalg mellem de samme personer med formaal at skaffe Johannesen pantesikkerhet. Selv om A/S Hotell Esplanade ved registreringen maatte være blitt et selvstendig rettssubjekt, maa det dog i relasjon til de foreliggende transaksjoner efter selskapets indre forhold betraktes som identisk med Arneberg, idet Johannesens "kjøpesum" for innboet i virkeligheten ogsaa gikk direkte eller indirekte til dekning av hotellets driftsomkostninger. - - - I hovedintervensjonsfristen har saksøkeren Olaf Arnebergs konkursbo overfor A/S Hotell Esplanades konkursbo særlig fremholdt at sistnevnte ikke ved rettshandel med Arneberg har erhvervet eiendomsrett eller annen disposisjonsrett over innboet, der alene faktisk var hensatt i hotellets lokaler til vederlagsfri benyttelse inntil videre, hvilket hadde sin grunn i Arnebergs fremherskende interesse i selskapet. A/S Esplanade savner derfor overhodet rettslig adkomst til innboet, der tilhører Arneberg. - - -
Retten skal bemerke, at den finner det utvilsomt at A/S Hotell Esplanades konkursbo ikke kan gjøre krav paa eiendomsrett til de omtvistede gjenstander. Aktieselskapet har hverken før eller efter disposisjonene av 30 januar 1930 erhvervet nogen eiendomshjemmel til innboet. - - - Bortsett fra hvorledes forholdet mellem Johannesen og Arneberg (eller nu hans konkursbo) maatte stille sig og videre fra hvorvidt selskapet efter de foreliggende omstendiglreter kan ansees som et selvstendig rettssubjekt, kan det formentlig ikke være tvilsomt at kontraktens eiendomsforbehold i tilfelle maa ha full virkning overfor selskapets konkursbo. - - - ( Rt-1913-930). - - - Det maa klarligvis finne sig i at respektere betingelsene for den rettshandel som muliggjør at det overhodet faar adgang til at legge beslag paa gjenstanden (jfr. Gjelsvik: Norsk Tingsrett, 2nen utgave side 301).
Retten antar saaledes at A/S Hotell Esplanades konkursbo ikke under nogen omstendighet kan kjennes eiendomsberettiget til de omtvistede gjenstander, hvorfor spørsmaalet alene blir om Ingolf Johannesen eller Arnebergs konkursbo er at anse som eier av dem.
Avgjørelsen herav vil bero paa om der i de stedfunne transaksjoner mellem Arneberg, Johannesen og A/S Hotell Esplanade skjuler sig en i forhold til Arnebergs konkursbo ugyldig underpantsettelse av løsøre, jfr. lov om pant av 12 oktober 1857 §1. Herom skal retten bemerke at den er enig med boene i, at disposisjonene efter de ledsagende omstendigheter ikke kan oprettholdes efter sin ordlyd, men maa antas i virkeligheten at inneholde en saadan pantsettelse. Retten finner at de foretatte "eiendomsoverdragelser" maa betegnes som proformatransaksjoner, der ikke har kunnet gi Johannesen nogen overfor Arnebergs konkursbo beskyttet eiendomsrett til de omtvistede gjenstander. Til begrunnelse herav skal retten anføre: En salg- og kjøpstransaksjon, hvorved Arneberg solgte til Johannesen det omtvistede innbo og derefter kjøpte samme tilbake paa
Side:85
avbetalingsvilkaar med eiendomsforbehold for selgeren inntil kjøpesummen var betalt, antas under de foreliggende omstendigheter at ville ha korruert overfor Arnebergs konkursbo som en disposisjon i strid med pantelovens forbud mot underpantsettelse av løsøre. Formentlig i erkjennelse herav har partene imidlertid gitt tilbakesalget form av et salg til det oprettede aktieselskap. Idet retten foreløbig ser bort herfra og forutsetter at tilbakesalget var skjedd til Arneberg personlig, skal den bemerke at nedennevnte omstendigheter antas bestemmende for transaksjonenes karakter av underpantsettelse:
Det "bortsolgte" innbo var under de foreliggende forhold økonomisk sett nødvendig for driften av hotellet. - - - Et virkelig salg av innboet vilde derfor staa i utpreget strid med det formaal som tilsiktedes ved transaksjonene, nemlig utelukkende at tilveiebringe den fornødne driftskapital til igangsettelse av hotellvirksomheten. - Som Arnebergs konkursbo har fremholdt, maa det under disse omstendigheter antas at den rett som Johannesen erhvervet ved "kjøpsavtalen" med Arneberg vedkommende innboet, var begrenset saaledes at han var forpliktet til at selge innboet tilbake til Arneberg (eller A/S Hotell Esplanade). Salg til andre vilde ha vært brudd paa Arnebergs vesentlige og for Johannesen synbare forutsetninger for kontrakten. Johannesens "eierraadighet" over gjenstandene blev derved nettop underkastet de innskrenkninger som stod i overensstemmelse med hvad retten maa anta var transaksjonens rettslige formaal: at gi Johannesen sikkerhetsrett i innboet, men samtidig sikre Arneberg (eller hotellet) dets fortsatte bruk. -
Retten finner allerede det ovenanførte tilstrekkelig til begrunnelse av den opfatning at et salg og tilbakesalg mellem Arneberg og Johannesen efter de ledsagende omstendigheter i virkeligheten maatte antas at dissimulere en underpantsettelse. Herfor finner retten imidlertid ogsaa støtte i en rekke av de øvrige oplysninger om de foretatte transaksjoner. - - -
Spørsmaalet biir da om dette resultat kan endres derved at tilbakesalget ikke skjedde til Arneberg, men til A/S Hotell Esplanade. Retten antar at svaret efter omstendighetene maa bli benektende. Ganske visst hadde selskapets stiftelse efter det oplyste ikke direkte sikte paa de omtvistede transaksjoner. Det blev ikke stiftet for at tjene disse formaal. Selskapet var ogsaa ved registreringen forut fremstaatt som et formelt selvstendig rettssubjekt. Aarsaken til selskapets stiftelse var formentlig utelukkende at søke i ønsket om at beskytte hotelldriften overfor Arnebergs eldre kreditorer. Noget kapitalinnskudd utenfra fikk selskapet ikke ved stiftelsen. Hvad der skjedde var alene at Arneberg utskilte en del av sin egen formue som et særskilt aktieselskap, idet jo i realiteten ogsaa innskuddet paa svogrenes aktier blev gjort av Arnebergs midler, hvorfor disse aktier ogsaa straks blev stillet til hans raadighet. Retten maa anta at svogrenes deltagelse i stiftelsen var av en ren proforma-natur, kun siktende til at tilfredsstille lovens krav til antallet av stiftere. Arneberg disponerte i virkeligheten den hele aktiekapital. Retten finner det for nærværende sak avgjørende deri, at Arneberg og aktieselskapet i økonomisk henseende i realiteten var ett og det samme, hvordan nu enn selskapets rettsstilling som særskilt rettssubjekt maatte være. Det kan efter rettens mening ikke antas at Arneberg ved at utskille en del av sin formue under betegnelsen aktieselskap kan aapne sig adgang til at foreta transaksjoner vedkommende sine øvrige formuesgjenstander, der ellers vilde være uten gyldighet overfor
Side:86
hans kreditorer og konkursbo. Derfor kan det heller ikke antas at det har endret transaksjonenes karakter av underpantsettelse at tilbakesalget skjedde til A/S Hotell Esplanade i stedenfor til Arneberg personlig.
I henhold til det anførte blir det rettens opfatning at den av Arnebergs konkursbo i hovedintervensjonsfristen nedlagte paastand om utlevering av tvistegjenstandene vil bli at ta til følge. Resultatet for hovedtvistens vedkommende blir da at Johahnessens utleveringspaastand ikke kan tas til følge, fordi gjenstandene blir at utlevere Arnebergs konkursbo. - - -