Rt-1933-835

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-09-05
Publisert:	Rt-1933-835
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 14/2 s.a.
Parter:	John Kaare Johansen Ytreflø (advokat Oluf Aall) mot Johan Johansen Ytrefløs konkursbo (ved bobestyreren overrettssakfører H. Th. Meinich, Aalesund).
Forfatter:	Christiansen, Næss, Dahl, Paulsen, Lie, Hanssen, Berg
Lovhenvisninger:

Om denne saks gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til domsgrunnene til Søre Sunnmøres herredsretts med dmsmenn avsagte dom av 2 desember 1931 saalydende: «Johan J. Ytrefløs konkursbo ansees som eier av gaarden Flø ytre gnr 1

Side:835

bnr 1 i Ulstein herred med besetning, redskaper, baater og vogn. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Den for herredsretten saksøkte John Kaare Johansen Ytreflø har ved verge Ole J. Flø paaanket dommen til Høiesterett, fordi herredsretten menes at ha latt feil naar den har ansett Johan J. Ytrefløs konkursbo som eier av gaarden Flø med besetning, redskaper, baater og vogn.

Den ankende har nedlagt paastand om at frifinnes for konkursboets søksmaal og at tilkjennes hos dette saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.

Konkursboet har paaslaatt herredsrettens dom stadfestet og sig tilkjent omkostninger for begge retter.

For Høiesterett er fremlagt nogen nye dokumenter, hvoriblandt bevisoptagelse ved Søre Sunnmøre herredsrett den 15 og 21 september 1932, der dog ikke finnes at ha bragt saken i nogen vesentlig annen stilling.

Høiesterett kommer til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltrede dens begrunnelse. Herredsrettens dom vil saaledes være at stad feste.

Omkostningene for Høiesterett finnes appellanten at burde betale.

Dom:

Herredsrettens dom stadfesles. I saksomkostninger for Høiesterett betaler John Kaare Johansen Ytreflø til Johan J. Ytrefløs konkursbo kr. 600. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Av herredsrettens dom:

Gaardbruker Johan J. Ytrefløs bo blev tatt under konkursbehandling den 13 september 1930. Ved registrering i boet den 24 september s.a. blev det av konkursskyldneren oplyst, at han 1919 hadde skjøtet sitt gaardsbruk Ytreflø, gnr 1, bnr 1, av skyld mark 3,15 i Ulstein samt hele gaardens besetning og redskaper, baater og sjøredskaper til sin sønn John Kaare som dengang var ett aar gammel, for en kjøpesum av 1000 kroner. Det omhandlede skjøte er datert 15 november 1919 og tinglyst 10 januar 1920. Konkursboet har ment, at denne transaksjon ikke kan oprettholdes og har derfor anlagt søksmaal mot den umyndige John Kaare Ytreflø med nuværende verge Ole J. Flø. - - -

Efter det som foreligger oplyst i saken, var Johan J. Ytreflø i 1919 39 aar gammel og hadde foruten sønnen John, som er født xx.xx.1918, ogsaa flere andre barn, døtre. Det som er omhandlet i det foran nevnte skjøte, var det hovedsakelige av hvad han eiet Han har dog oplyst, at han hadde litt kontanter, kanskje ca. 2 à 3 tusen kroner. Verdien av eiendommen Flø ytre med besetning, redskaper, baater og sjøvegn hadde paa den tid en verdi av mellem 10 à 15 tusen kroner og var ubeheftet. Han har forklart, at grunnen til at han foretok denne omhandlede overdragelse var, at han tenkte paa at reise til Amerika, og at han vilde ordne forholdet trygt for sin sønn som den odelsberettigede, forsaavidt der skulde tilstøte ham selv noget i Amerika. Det blev imidlertid ikke noget av Amerika-reisen. - - - I anledning overdragelsen av eiendommen blev der ikke opnevnt nogen verge for gutten, og Johan J. Ytreflø vedblev at bo

Side:837

paa gaarden og drive den som før. I 1922 optok han et laan paa 5000 kroner paa gaarden. Av beløpet dekket han først den betingede kjøpesum 1000 kroner; resten, sier han, blev anvendt til beste for gaarden, til opdyrkning, ny gjødselkjeller og forbedringer av laden m. m. I slutten av 1923 henvendte han sig til Ulstein overformynderi om opnevnelse av verge for gutten, og Johan J. Ytrefløs bror, lærer Rasmus J. Flø, blev beskikket. Denne sees under la desember 1923 at ha underskrevet en erklæring om at han godkjenner eiendomsoverdragelsen til gutten John. Erklæringen gikk videre til overformynderiet, som paategnet, at det ogsaa kunde godkjenne eiendomsoverdragelsen, i fall vergen og sorenskriveren deri var enig. Sorenskriveren nektet imidlertid at gaa med paa saadan godkjennelse. Fra 1 januar blev Rasmus Flø overformynder, hvorfor en annen bror av Johan J. Ytreflø, nemlig Ole J. Flø, blev opnevnt til verge for gutten. Ole J. Flø underskrev den 10 januar 1925 en erklæring om, at han godkjente overdragelsen, og under 4 mars 1925 har Ulstein overformynderi under skrevet en paategning paa denne erklæring om, at det godkjenner overdragelsen. Som nevnt var Rasmus J. Flø da den ene overformynder. Det er paa det rene, at Johan J. Ytreflø ikke har levert noget regnskap for sin drift av eiendommen, men at han dog har konferert baade med Rasmus J. Flø og senere med Ole J. Flø om forskjellige disposisjoner vedkommende eiendommen. - - -

Retten finner at maatte gi boet medhold. - - - Det vilde stride alt for meget mot sund tenkemaate blandt folk flest her at foreta en virkelig ment overdragelse av en gaard med alt, som paa samme fantes, til et ett aars gammelt barn, som selv var ute av stand baade til at opfatte overdragelsen og til at gjøre sig nytte av det overdratte. Dertil kommer at Johan J. Ytreflø og kone var i sin beste alder, og at de hadde flere andre barn. Det kan ikke innsees, at de virkelig har ment at ville gjøre sig helt eiendomsløse uten engang at betinge sig kaar. Transaksjonen kan kun antas at være skjedd for at sikre Johan J. Ytreflø selv i tilfelle han ved forretninger skulde komme til at lide tap. Det er forklart, at han har drevet baade endel fiskehandel og litt hestehandel. Naar man ser hen til, at overdragelsen er gjort paa et tidspunkt, da konjunkturene begynte at bli usikre, finner man den eneste rimelige forklaring paa transaksjonen deri, at han har villet sikre sine eiendeler mot at bli gjenstand for beheftelser, om han kom til at lide tap. Men i saa fall er der ikke virkelig ment nogen overdragelse. Den av ham selv angitte grunn, at han vilde reise til Amerika, kan retten ikke finne kan være den virkelige. For det første har hans to brødre kun hørt litet tale om denne plan om Amerikareise. Ole J. Flø, som underskrev skjøtet til vitterlighet, har forklart, at Amerika-reisen visstnok var nevnt, men ikke særlig fremhevet som aarsak til skjøtningen. Og dessuten vilde det være litet rimelig, at en mann som i anledning Amerika-reise vilde betrygge sin familie, vilde overdra all sin eiendom til et enkelt av sine barn, og om ulykken skulde være ute, la sin kone og de andre barn sitte igjen helt ribbet. Retten kan heller ikke finne, at der faktisk er gjennemført nogen overdragelse, men at denne kun er blitt staaende paa papiret. Johan J. Ytreflø har siden som før raadet faktisk baade over eiendommen og over losøret. Han har allerede i 1922 belaant eiendommen med 5000 kroner og ellers raadet over det hele som før. At han i 1922 - fire aar efter skjøtet - gjør henvendelser for at faa en verge opnevnt, kan ikke forandre bedømmelsen av transaksjonens virkelige

Side:838

mening. Vergeopnevnelsen maa antas at være foranlediget av at der i juli 1923 var holdt en eksekusjon hos ham, hvorunder lensmannen gav utlegg en del av gaardens besetning og saaledes ikke vilde respektere skjøtet. Ytreflø har da antagelig ment, at han ved at faa en verge opnevnt og opnaa en formell godkjennelse av denne og overformynderiet skulde opnaa en sterkere stilling. Men retten kan ikke finne; at dette kan forandre bedømmelsen av det om virkelig er ment eller faktisk foretatt. Spørsmaalet om betydningen av, at sorenskriver en ikke meddelte godkjennelse paa overdragelsen, finnes det unødvendig at behandle. - - -