Rt-1933-874

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1933-09-15
Publisert:	Rt-1933-874
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 14/2 B s.a.
Parter:	1) Ingeniør A. Stampe og 2) A/S Norske Alliance (advokat Fr. H. Winsnes) mot Holger Laurendz ved verge Lars Laurendz (overrettssakfører Alf Monsen ti prøve).
Forfatter:	Rivertz, Andersen, Boye, Broch, Rolfsen, Borch, Backer
Lovhenvisninger:	LOV-1915-08-13-4-§32, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §19, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902), Tvistemålsloven (1915) §186, Motorvognloven (1926) §30, Motorvognloven (1926), Lov om ulykkestrygd for industriarbeidere (1931) §32, §36

Dommer Rivertz: Nærværende sak er paadømt av Oslo byrett 12 april 1932. Domsslutningen er saalydende: «Ingeniør Andreas Stampe og A/S Norske Alliance dømmes en for begge og begge for en til innen 2 uker fra dommens forkynnelse at betale til Holger Laurendz ved verge Lars Laurendz 50.000 kroner med 5 pct. aarlig rente herav fra 15 mai 1931 til betaling skjer. Ingeniør Andreas Stampe frifinnes forøvrig. I saksomkostninger betaler ingeniør Andreas Stampe og A/S Norske Alliance innen ovennevnte tidsrum til Holger Laurendz ved verge Lars Laurendz 1500 kroner».

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til byrettens domsgrunner.

Saavel ingeniør Stampe og A/S Norske Alliance som Holger Laurendz ved verge har paaanket byrettens dom til Høiesterett. I de to førstnevntes ankeerklæring av 12 juli 1932 angripes byrettens avgjørelse, baade forsaavidt angaar rettsanvendelsen og bedømmelsen av bevisene, og nedlegges paastand om frifinnelse

Side:875

og tilkjennelse av saksomkostninger for byretten og Høiesterett. Subsidiært hevdes det at den tilkjente erstatning er urimelig høit ansatt.

Holger Laurendz' motanke gjelder byrettens forkastelse av hans paastand om tilkjennelse av 5000 kroner hos ingeniør Stampe som opreisning for tort og smerte. Dessuten paaankes dommen forsaavidt den er saaledes at forstaa, at de tilkjente 50.000 kroner ikke ubeskaaret skal tilfalle Laurendz, men ogsaa omfatte Rikstrygdeverkets regresskrav overfor skadevolderen.

Under sakens behandling for Høiesterett er partene blitt enige om at begrense ankene til kun at gjelde spørsmaalet om størrelsen av den erstatning som tilkommer Laurendz paa grunnlag av det i byrettsdommen fastslaatte saksforhold og i forbindelse dermed spørsmaalet om Rikstrygdeverkets regresskrav skal inngaa i erstatningsbeløpet. Størrelsen av dette regresskrav er paa det rene mellem partene. Det utgjør kr. 17.729. Videre er det enighet om at Laurendz har mottatt forkuddsvis av Norges Alliance kr. 4500.

De hovedankene parters endelige paastand er saalydende: «1. Ingeniør Andreas Stampe A/S Norske Alliance dømmes en for begge og begge for en til at betale Holger Laurendz erstatning efter Høiesteretts skjønn for lidt skade og tap i fremtidig erhverv ved den under saker omhandlede ulykke med fradrag av Rikstrygdeverkets refusjonskrav kr. 17.729 og av A/S Norske Alliance's forskudds utbetaling kr. 4500, tilsammen kroner 22.229. Av restbeløpet svares 4 pct. aarlige renter fra høiesterettsdommens avsigelse til betaling skjer. 2. I saksomkostninger for byretten betaler ingeniør Andreas Stampe og A/S Norske Alliance til Holger Laurendz kr. 1500, mens Holger Laurendz dømmes til at betale ingeniør Andreas Stampe og A/S Norske Alliance saksomkostninger for Høiesterett».

Holger Laurendz, som uti har opnaadd myndighetsalderen, har nedlagt saadan paastand: «1. Ingeniør Andreas Stampe og A/S Norske Alliance dømmes in solidum til at betale til Holger Laurendz (heri ikke innbefattet Rikstrygdeverkets regresskrav) kr. 45.500 med 6 pct. renter av kr. 49.500 fra 15 mai 1931 til 30 juni 1932, av kr. 48.500 fra 30 juni 1932 til 24 mai 1933 og av kr. 45.500 fra 24 mai 1933 til betaling skjer. 2. Byrettens dom stadfestes forsaavidt angaar de Laurendz tilkjente saksomkostninger. 3. Ingeniør Andreas Stampe og A/S Norske Alliance dømmes in solidum til at betale til Holger Laurendz saksomkostninger for Høiesterett».

Som sakkyndige for Høiesterett har vært opnevnt de i byretten fungerende saktkyndige professor dr. Johan Holst og assistentlæge ved Ullevaal sykehus Atle Berg. Disse har foretatt ny undersøkelse av Holger Laurendz og paa grunnlag derav avgitt sakkyndige erklæringer, hvis konklusjoner gaar ut paa at hans tilstand er omtrent uforandret og at han maa ansees ubrukbar til alt regulært arbeide. Forøvrig er det for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, som jeg dog ikke har funnet at være av nogen vesentlig betydning for saken.

Jeg finner det for mitt vedkommende ikke nødvendig at ta standpunkt til det under prosedyren sterkt omtvistede spørsmaal

Side:876

om hvorvidt byretten har ment at tilkjenne Laurendz 50.000 kroner i tillegg til den erstatning som tilkommer ham av Rikstrygdeverket. Som saken foreligger for Høiesterett er det nemlig paa det rene at Høiesterett staar helt fritt ved fastsettelsen av erstatningen uten hensyn til hvorledes byrettens dom er at forstaa i omhandlede henseende. Paa den annen side forekommer det mig klart at det under nærvær ende sak maa fastsettes hvor meget ingeniør Stampe og A/S Norska Alliance ialt har at utrede i erstatning i anledning av den skade som er tilføiet Laurendz. Det følger nemlig av bestemmelsen i lov om ulykkesforsikring for industriarbeidere m.v. av 13 august 1915 §32, 2net ledd, 3dje punktum, jfr. §36, som var gjeldende da ulykken inntraff (jfr. nu lov nr. 6 av 24 juni 1931 §32, post 4, 2net ledd), at Rikstrygdeverkets krav paa at faa sine utgifter dekket er en del av den skadelidendes erstatningskrav og ikke et direkte krav fra Rikstrygdeverket mot skadevolderen.

Den direkte skade som er forvoldt Laurendz ved ulykken utgjør kr. 3045 inklusive tapt arbeidsfortjeneste i tiden inntil 31 oktober 1931, fra hvilket tidspunkt den av Rikstrygdeverket fastsatte invaliderente løper med kr. 780 aarlig. De 3045 kroner er betalt av Rikstrygdeverket og inngaar i dets ovennevnte refusjonskrav.

Foruten den direkte skade skal efter ikrafttredelseslovens §19 skadevolderen betale saadan erstatning for den skadedes tap i fremtidig erhverv som retten under hensyn til den utviste skyld og omstendighetene forøvrig finner billig. Ved bestemmelsen av denne erstatning maa man efter de foreliggende lægeerklæringer gaa ut fra at Laurendz for all fremtid vil være ute av stand til at forsørge sig selv og ialfall delvis vil tiltrenge hjelp til pleie. Tilfellet er forsaavidt helt ekstraordinært. Ulykken har rammet en ung lovende mann som nylig var blitt selvhjulpen, og ulykkens følger har vært i usedvanlig grad skjebnesvangre for ham. Videre blir, efter hvad partene er enige om, at ta i betraktning at der foreligger uaktsomhet fra ingeniør Stampes side ved at han har kjørt inn i det omhandlede gatekryss uten at ha oversikt over trafikken i den gate hvorfra Laurendz kom syklende, samt ved at kjøre med større fart enn i trafikkreglene foreskrevet. Paa den annen side har Laurendz ikke utvist noget forhold som medfører nedsettelse av erstatningen.

Under hensyn til de saaledes foreliggende omstendigheter finner jeg, at Laurendz' erstatning for tap i fremtidig erhverv bør fastsettes til 45.000 kroner, idet jeg herved ogsaa har tatt i betraktning tidligere avgjørelser av Høiesterett angaaende lignende erstatningssaker. Laurendz' erstatningskrav vil saaledes ialt bli 48.045 kroner, hvorav som nevnt Rikstrygdeverket har betalt 3045 kroner, mens 14.684 kroner representerer kapitalverdien av den ham tilkommende invaliderente. Disse beløp vil saaledes komme til fradrag i erstatningen, likesom det av Norske Alliance utbetalte forskudd kr. 4500. Restbeløpet, som vil bli at tilkjenne ham av Stampe og A/S Norske Alliance in solidum, blir saaledes 25.816 kroner, hvorav det bør svares 5 pct. renter fra 1 november 1931, idet som før nevnt erstatning for tapt arbeidsfortjeneste inntil dette

Side:877

tidspunkt inngaar under det av Rikstrygdeverket utbetalte beløp paa kr. 3045.

Ingeniør Stampe og A/S Norske Alliance har akkviescert ved byrettens avgjørelse av omkostningsspørsmaalet. Omkostningene for Høiesterett finner jeg efter omstendigheterne bør opheves.

I henhold til det anførte stemmer jeg for saadan

Dom:

Den Holger Laurendz tilkommende erstatning for lidt skade ved den under saken omhqndlede ulykke fastsettes til kr. 3045 og for tap i fremtidig erhverv til 45.000, tilsammen kr. 48.045. Herav betaler ingeniør Andreas Stampe og A/S Norske Alliance en for begge og begge for en til Holger Laurendz kr. 25.816 med 5 av hundre i aarlig rente fra 1 november 1931 til betaling skjer samt i saksomkostninger for byretten kr. 1500. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Andersen: Jeg har ikke funnet at kunne gaa saa høit som førstvoterende forsaavidt angaar fastsettelsen av erstatning for tap i fremtidig erhverv, men vil votere for at denne erstatning settes til 35.000 kroner. Jeg mener hermed at ha tatt tilbørlig hensyn til de momenter som her bør komme i betraktning og hvorom jeg i det vesentlige kan henholde mig til det av førstvoterende anførte. Min ansettelse av det omhandlede erstatningsbeløp staar efter min mening mer enn førstvoterendes i samklang med Høiesteretts tidligere avgjørelser i lignende saker, samtidig som jeg mener at ha latt de særlige forhold i nærværende sak virke med megen tyngde. Forøvrig er jeg enig med førstvoterende. Jeg former ingen konklusjon.

Dommer Boye: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Broch, de ekstraordinære dommere lagmann Rolfsen og overrettsdommer Borch og dommer Backer: Likesaa.

Av byrettens dom:

Den 10 oktober 1930 ved 9-tiden om morgenen kom Holger Laurendz cyklende nedover Troftes gate, Oslo, i retning mot Sannergaten, som han skulde krysse. Idet han skulde kjøre over denne gate, kom plutselig fra venstre en personbil kjørende Der var ikke tid for ham til at stoppe eller cykle til siden. Cyklen støtte mot bilens høire bakskjerm. Han blev slynget op i luften og brakk i fallet ryggen, saa han er blitt invalid. Bilen var A nr. 98, tilhørende ingeniør Andreas Stampe, der er offentlig bilsakkyndig. Han kjørte den selv. Der blev reist straffesak mot Stampe for Oslo byrett, som i dom av 18 april 1931 fant, at hans fart ved gatekrysset og over dette betydelig hadde overskredet 12 km., hvorved han hadde overtraadt trafikkreglene av 17 desember 1926 §13. Herfor blev Stampe idømt en bot av kr. 20, subsidiært 3 dages fengsel. Derimot ble han frifunnen for overtredelse av forskjellige andre bestemmelser i trafikkreglene og motorvognloven. Holgers far, Lars Laurendz, har derpaa som født verge for sønnen, der 19 tar gammel, ved stevning av 10 august 1931, anlag nærværende

Side:878

sak mot Stampe og A/S Norske Alliance, i hvilket selskap bilen var ansvarsforsikret for kr. 100.000. Saksøkeren krever kr. 50.000 i skadeserstatning og kr. 5000 som opreisning for tort og svie. - - -

Angaaende sakens nærmere faktiske sammenheng bemerkes: Holger Laurendz, der var ansatt i en maskinforretning, pleiet at cykle til forretningen. Herunder cyklet han ned over Vogts gate, der fortsetter i Toftes gate, som begynner ved Biermanns gate ca. 190 meter fra krysset Toftes gate-Sannergaten. Laurendz har forklart, at han ved Biermanns gate cyklet forbi en lastebil, der kjørte i samme retning, og at han efter at ha passert lastebilen paa venstre side svinget over til høire og fortsatte nedover like ved høire fortaugskant. Herunder hadde han lastebilen ca. 5 meter bak sig. Han cyklet paa frihjul og mener, at cyklen hadde omtrent samme fart som lastebilen, hvilket han slutter derav, at avstanden mellem dem ikke økedes under den fortsatte fart nedover mot krysset. Han saa dette, idet han vendte hodet 2 à 3 ganger til venstre. Han betegner farten som almindelig bilfart. Da han kom til krysset, saa han en korntrikk komme fra høire i Sannergaten, men den hadde saa liten fart, at han mente at kunne kjøre over Sannergaten foran korntrikken. Straks derefter hørte og saa han bil A 98 komme kjørende fra venstre omtrent midt i Sannergaten. Den hadde stor fart, saa han hverken kunde stoppe eller vike til siden. Idet cyklen tørnet mot bilen, blev han kastet bak denne og talt under forenden av korntrikken, der var paa vei inn i den skinnegang, som fra Sannergaten fortsetter op Toftes gate. At Laurendz kjørte like ved høire fortaugskant stemmer med Stampes forklaring, der gaar ut paa, at bilens høire bakhjul i kollisjonsøieblikket var kommet til det trikkespor, der er nærmest nevnte fortaug.

Stampe hevder, at hans bil var kommet midt i krysset, da han opdaget cyklen, der kom kjørende frem mellem ovennevnte lastebil og fortauget. Lastebilen befalt sig ca. 18 meter fra krysset og stod nesten stille. Stampe bestrider derfor, at Laurendz har kjørt foran lastebilen nedover Toftes gate. Videre hevder Stampe, at cyklen maa ha hatt meget stor fart, som han anslaar til ca. 50 km. i timen, hvilket han slutter derav, at cyklen fra den dukket op ved lastebilen maa ha kjørt ca. 16 à 17 meter, da den støtte mot bilen, mens bilen fra han opdaget cyklen og til kollisjonen inntraff, bare beveget sig 4 à 5 meter. Han anslaar bilens fart i dette tidsrum til 16 à 17 km. Om sin egen kjøring har Stampe forklart, at han kom kjørende i Sannergaten østenfra. Han kjørte 50 à 70 cm. fra høire fortaugskant. Da han kom til krysset av Toftes gate saknet han farten. I retning mot ham kom der en korntrikk med tilhenger, der skulde svinge op i Toftes gate. Da han kom til krysset, holdt korntrikken nettop paa med at svinge inn i kurven. Den gikk imidlertid ganske sakte, saa han kunde fortsette over krysset foran den. Heller ikke av hensyn til den lastebil, der befant sig i Toftes gate, var det paakrevet at stoppe, fordi den næsten stod stille. Da kjørebanen saaledes viste sig at være fri, satte han farten op, uten at han kan si, hvor stor den derpaa var. Kommen midt i krysset, fikk han plutselig se cyklen dukke frem fra høire mellem lastebilen og fortauget. Han øket da yderligere farten for at undgaa kollisjon, men det lykkedes ham ikke at gaa helt klar cyklen. Ved kollisjonen blev Laurendz, forklarer Stampe, slynget over bilen.

Angaaende aastedet bemerkes: Bredden av Toftes gate mellem begge fortauger er ca. 9 meter. Bredden av det fortaug i Toftes gate, som Stampe hadde til høire, da han kjørte inn i krysset, er 2 1/2 meter. Før Stampe kom

Side:879

helt til hjørnet, satte han farten op paa et sted, hvorfra han kunde se paa skraa (til høire) inn i Toftes gate. Efter 7de vidne Svensens paavisning under rettens befaring av aastedet, skal dette sted ligge 4 à 4 1/2 meter fra fortaugskantens forlengelse. Bilen skulde saaledes ha kjørt ca. 13 à 14 meter fra nevte sted, da kollisjonen inntraff. Korntrikkens fører Christiansen, der saa bilen komme kjørende i Sannergaten mot krysset, har som 1ste vidne provet, at den kjørte med «stor fart». Det samme prover 4de vidne Josva Olsen, der stod ved det hjørne, som Stampe hadde paa høire haand, da han kjørte inn krysset. Byretten maa i sin dom av 18 april 1931 antas vesentlig at ha bygget paa disse vidners prov, naar den uttaler: «Retten finner efter alt foreliggende at maatte gaa ut fra, at siktedes fart ved veikrysset og over dette betydelig har overskredet 12 km.» - Det er selvsagt, at det saa at si er umulig for vidnene at angi, hvor mange km. i timen en saadan fart representerer. Hvis man gaar f.eks. ut fra, at farten var 25 km. i timen, svarer dette til ca. 7 meter i sekundet. Bilen har isaafall tilbakelagt ovennevnte strekning - 13 à 14 meter paa ca. 2 sekunder. Det er saaledes grunn til at anta, at - bilen meget plutselig er dukket op foran cyklen.

Paa den annen side maa det antas, at ogsaa cyklen er kommen kjørende hurtig og med en fart, der betydelig har overskredet 12 km. Ovennevnte vidne Josva Olsen prover: «Vidnet kom tilfeldigvis til at se opover Toftes gate og saa da et stykke oppe i gaten, - uten at vidnet kan opgi hvor langt oppe - Holger Laurendz komme cyklende nedover gaten paa dennes høire side. Vidnet vendte sig derpaa og saa ingeniør Stampes bil like før denne skulde kjøre over krysset. Bilen øket farten i det samme vidnet fikk øie paa den. Vidnet fulgte den med øinene og saa herunder paa bilens høire side og paa baksiden. Han fikk derpaa se cyklisten bli slengt mellem bilen og korntrikken. Han saa ikke cyklen støte mot bilen, men saa som sagt cyklisten først, da denne befant sig mellem bilen og trikken. Han har altsaa hverken sett cyklisten bli kastet over bilen eller bak bilen»... Det hele er saaledes passert saa hurtig, at vidnet ikke iakttok alle enkeltheter.

Cyklens hjul rammet den bakerste del av bakskjermen, Laurendz blev slynget op i luften og falt fremover i retning mot trikken, idet bilen herunder kjørte frem. Dette forklarer, at begivenheten har fortonet sig for vidnet saaledes som av ham beskrevet. I forbindelse med at hjulet støtte mot skjermen blev den høire arm paa cyklens styre trykket mot skjermen noget bakenfor bakakselcentret, hvor der er et 13 cm. dypt merke. Naar man legger styrets høire arm i dette merke, fyller den godt, hvorfor det maa antas, at det er denne arm og ikke venstre arm der er trykket mot skjermen. Det er derfor sannsynlig, at cyklen har svinget svakt til venstre i kollisjonsøieblikket, altsaa mot bilens kjøreretning. Merket sees tydelig paa et av de foreliggende fotografier av bilen. Derimot er det merke, som cykkelringen har frembragt næsten usynlig paa fotografiet, skjønt det ved maaling viste sig at være 10 cm. dypt. Luften gikk ut av cykkelringen ved kollisjonen. Selve hjulet har derimot næsten uforandret form. Det dreier rundt, saa det fremdeles kan benyttes. Cykkelrammen sees at være svakt bøiet.

Idet Laurendz falt ned i gaten, trillet han under trikkens venstre forhiørne, og blev opfaaget av trikkens fangskjerm. Han befantes liggende med ryggen mot denne (i kroket stilling). Efter at være trukket frem blev han av Stampe kjørt til Lægevakten. Laurendz opgir, at han den hele tid var ved bevissthet. Han fikk i fallet brudd av 12te brysthvirvel, der medførte

Side:880

lesjon av ryggmarven. Herved blev bl.a. føttene lammet; se nærmere om hans tilstand erklæringen av 9 januar 1932 og 22 januar 1932 fra de av retten opnevnte sakkyndige læger, professor Johan Holst og assistentlæge ved Ullevaal Atle Berg, hvilke begge anslaar hans invaliditet til 90 à 100 pct.

Rikstrygdeverket opførte Laurendz' tap av arbeidsevnen skjønnsmessig til 100 pct. - - - og tilkjente ham inntil videre fra 1 november 1931 en aarlig rente av kr. 780, utgjørende 60 pct. av hans aarlige arbeidsfortjeneste. - - -

Retten skal bemerke: Volder bruken av motorvogn skade paa person, plikter den, som er ansvarlig for vognen, at betale erstatning, selv om hverken han eller føreren har vist uaktsomhet. Har den skadede person vist grov uaktsomhet, kan han ikke kreve erstatning, medmindre motorvognens eier eller fører ogsaa har gjort feil, se lov nr. 2 av 20 februar 1926 §30. De saksøktes paastand om hel frifinnelse er derfor aapenbart uberettiget, ti ingeniør Stampe er ved Oslo byretts dom av 18 april 1931 idømt en bot, fordi han i strid med trafikkreglenes §13 kjørte med større fart enn 12 km. ved det omhandlede gatekryss. Denne dom er bindende for nærværende sak, jfr. tvistemaalslovens §186, 3. ledd. Det er saaledes avgjort, at motorvognens fører Stampe har gjort den feil at kjøre med for stor fart ved krysset. Forøvrig har som tidligere nevnt trikkens fører Christiansen og Josva Olsen i nærværende sak provet, at bilen kjørte med stor fart i krysset. Det er da denne forbindelse upaakrevet at inngaa paa, hvorvidt Stampe har begaatt de andre feil, som bebreides ham.

Hvad skadeserstatningskravet angaar, blir derfor spørsmaalet bare, hvorvidt der er ført bevis for, at Holger Laurendz ved anledningen selv har vist grov uaktsomhet Efter motorvognlovens §30 bestemmer isaafall retten omfanget av den erstatning, som skal betales. Selv om Laurendz maatte ha vært uforsiktig, skal han altsaa efter denne lovbestemmelse ha full erstatning, hvis hans uaktsomhet ikke har vært saa stor, at den maa betegnes som grov. Det det her gjelder at avgjøre, er da det, hvorvidt Laurendz ved omhandlede kryss har cyklet med saa stor fart, at dette maa ansees som grov uaktsomhet. Vidnenes iakttagelser herom kan retten ikke tillegge nogen avgjørende vekt 7de vidne Svendsen, der satt i bilen til venstre for Stampe, prover herom bare: «Vidnet kan ikke angi hvor stor fart cykkelen hadde, men farten var saa stor, at han ikke kunde stanse cykkelen». 4de vidne Josva Olsen prover: «Dengang vidnet opdaget cyklisten oppe i Toftes gate, kjørte denne med god fart, men vidnet kan ikke uttale sig om fartens størrelse. Vidnet vilde selv ikke ha cyklet med saa stor fart. Vidnet oplyser, at han har cyklet i flere aar (8 à 10 aar).» 5te vidne lastebilens chauffør Borgesen prover: «Vidnet kan ikke bedømme cyklens fart. Han kan saaledes heller ikke si, hvorvidt den hadde større fart, da den kjørte nedover Toftes gate, enn 23 à 30 km.» Partenes forklaringer om farten vil det heller ikke være riktig at tillegge nogen avgjørende vekt. Av større verdi ved bevisbedømmelsen er de merker, som er forefunne paa bilens bakskjerm. Det øverste av disse merker er som ovenfor anført temmelig dypt. I denne forbindelse bemerkes, at bilens skjerm er meget solid. Dette dype merke og den omstendighet, at Laurendz ved kollisjonen blev slynget op i luften, tyder unektelig paa, at cykkelen i kollisjonsøieblikket hadde ganske stor fart. Imidlertid kan bilens fart ha bidratt til, at ovennevnte merke blev saa dypt, og til at Laurendz gjorde den kraftige kollbøtte. Imidlertid maa forholdet antas at være det, at Laurendz - paa

Side:881

samme maate som Stampe - søkte at passere krysset, før korntrikken kjørte inn i kurven, idet han gikk ut fra, at kjørebanen forøvrig var fri. Dette kan ha forledet barn til at sette større fart paa, enn han ellers vilde ha gjort. Forholdet for hans vedkommende kan i saa henseende ha vært det samme som for Stampes vedkommende, og hans forhold kan forsaavidt sies at være mere undskyldelig enn Stampes, som han uventet møtte en hindring fra sin venstre side, derved, at Stampes bil saa hurtig kom kjørende fra venstre. Under disse omstendigheter finner retten det ikke riktig at karakterisere Laurendz's forhold som grovt uaktsomt. Han bør som følge herav tilkjennes full erstatning.

Hvad erstatningskravets størrelse angaar, er at ta i betraktning, at Holger Laurendz, der som nevnt er 19 aar gammel, efter det i saken oplyste er en flink gutt, om hvem hans prinsipal Anders Ege, har forklart, at han var enestaaende flink, hadde enestaaende arbeidsglede og var godt likt av kundene. Ved den ham overgaaede ulykke er han praktisk talt for fremtiden blitt avskaaret fra at tjene noget til sitt livsophold. Han maa derhos stadig ha hjelp, bl.a. paa grunn av sin lamhet. Under disse omstendigheter kan et erstatningsbeløp paa kr. 50.000 ingenlunde ansees for stort. Efter det i saken dokumenterte, se skrivelse av 7 desember 1931 fra overrettssakfører Anton Horn Rasmussen, maa en 19-aarig mann for en livrente stor kr. 2.500 aarlig betale kr. 54.212,50 ifølge Livsforsikringsselskapet Hygeas tariff. Visstnok er det saa, at skadede ved at anbringe kr. 50.000 f.eks. i Oslo overformynderi, maa antas at ville opnaa en aarlig rente herav av henimot kr. 2.500 og derhos opnaa, at kapitalen bevares, men selv dette tatt i betraktning anser retten ikke et erstniningsbeløp paa 50.000 kr. for stort.

Ad saksøkerens krav paa opreisning for tort og svie. Kollisjonen lar sig vanskelig forklare paa annen maaate enn, at saavel bilen som cykkelen har kjørt inn i krysset med for stor fart, og partene derfor først er blitt opmerksom paa hinannen, da det var forsent at stanse. Det var under disse omstendigheter ingen feil, at Stampe midt i krysset satte farten yderligere op for om mulig at undgaa kollisjonen. Det, som kan bebreides Stampe, er, at han, da han var ved krysset paa det tidligere nevnte sted, bare kunde se paa skraa inn i Toftes gate, hvorved han visstnok saa den lastebil, der var ca. 18 meter op i gaten, hvorimot han ikke kan antas at ha faatt oversikte over den trafikk, som maatte være lengere oppe i gaten. Videre kan det be breides ham, at han kjørte med for stor fart inn i krysset. Derimot kan man ikke klandre Stampe for, at denne ikke under disse omstendigheter opdaget cykkelen. Der foreligger nemlig intet bevis for, at cykkelen nedover Toftes gate befant sig foran lastebilen. Herom har man bare cyklistens egen forklaring. Den mulighet foreligger, at cykkelen, i det øieblikk Stampe som nevnt paa skraa saa inn i Toftes gate, var skjult av lastebilen og derfor undgikk Stampes opmerksomhet. At Stampe ikke i større grad enn tilfellet var, hadde sin opmerksomhet henvendt paa trafikken fra høire kan forklares ved, at han har sett paa korntrikken, som han hadde foran til venstre. Retten finner derfor ikke at burde betegnes hans forhold ved anledningen som grovt uaktsomt. I henhold hertil finner retten ikke at kunne ta tilfølge saksøkerens krav paa opresning for tort og smerte, skønt dette krav i og for sig er velbegrunnet, da Laurendz har hatt et smertefullt sykeleie. - - -

P. K. Rickeles.