Rt-1934-169

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1934-02-13
Publisert:	Rt-1934-169
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 39/1 s.a.
Parter:	Sørlandske elektriske Apparatfabrikk A/S (advokat H. Nørregaard) mot Brødrene Braathen (advokat Jac. A. Honne).
Forfatter:	Hanssen, Broch, Christiansen, Bade, Bang, Borch, Berg
Lovhenvisninger:	Varemerkeloven (1910), Varemerkeloven (1910) §11, §2

Dommer Hanssen: Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til dom avsagt 13 mai 1932 av Oslo byrett med sakkyndige domsmenn. Ved denne dom blev Brødrene Braathen frifunnet, mens saksomkostningene blev ophevet.

Sørlandske Elektriske Apparatfabrikk har ved ankeerklæring av 19 august 1932 innbragt byrettens dom for Høiesterett. Anken gjelder dommen i dens helhet. Som spesielle innvendinger er det i ankeerklæringen nevnt at byretten har tatt feil, naar den hevder at mønsterbeskyttelsen gjelder det hele sikringselement i sammenskruet tilstand og naar den mener at den ankende parts sikringselement ikke var nogen nyhet, da kravet om mønsterbeskyttelse blev inngitt. Dessuten er det nevnt at det er uriktig at det for sikringselementer finnes bestemte regler med dimensjonene nøiaktig fastsatt likesom den plass hvor de skal anbringes er anordnet efter bestemte regler.

Den ankende part har nedlagt følgende paastand: «1. Brødrene Braathens fabrikasjon og salg av deres i saken omhandlede sikringselementer kjennes rettsstridig i forhold til Sørlandske Elektriske Apparatfabrikk A/S. 2. Brødrene Braathen kjennes uberettiget til at fabrikere eller selge saadanne sikringselementer. 3. Brødrene Braathen tilpliktes at betale Sørlandske Elektriske Apparatfabrikk A/S kr. 1520 for sitt salg av saadanne sikringselementer inntil 9 mai 1932. 4. Brødrene Braathen tilpliktes at betale Sørlandske Elektriske Apparatfabrikk A/S sakens omkostninger for byretten og Høiesterett».

De innstevnte Brødrene Braathen har paastatt stadfestelse av byrettens dom og tilkjennelse av saksomkostninger for Høiesterett.

Der er for Høiesterett fremlagt enkelte nye dokumenter, deriblandt erklæring fra installatør Wævestad, ingeniør Lundh og driftsingeniør Jacobsen, samt to sakkyndige erklæringer fra ingeniør Ths. Berg og ingeniør Bottolfsen.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige henholde mig til dens begrunnelse. Jeg er saaledes enig med byretten i at man ved bedømmelsen av kravet paa mønsterbeskyttelse for Sørlandske sikringselement maa legge til grunn elementets utseende i sammenskrudd tilstand. Det er visstnok saa at dette element har bragt en nyhet gjennem den diagonale plasering

Side:170

av kontaktsanordningen. Jeg gaar ut fra at det er dette moment som Sørlandske selv har ansett som det vesentlige ved elementet. Dette fremgaar særlig av uttrykksmaaten i Sørlandskes skrivelse til Brødrene Braathen av 8 september 1931, hvor de sier at de har norsk mønstervern nr. 6380 paa diagonalt anbragte kontakter. Denne anbringelse av kontaktene er imidlertid efter min opfatning en del av den indre tekniske anordning som ikke opnaar beskyttelse gjennem registrering av mønster. Efter mønsterloven av 2 juli 1910 § i er det nye forbilder for industrielle gjenstandes ytre form eller utstyr som vernes efter denne lov. Den diagonale kontaktsanordning har ikke faatt noget særlig uttrykk i elementets ytre form eller utstyr. Det eneste av den som kan sees eller skimtes, hvis man ser inn i elementet, er bunnskinnen. For elementets ytre form i dets helhet er denne efter min opfatning av helt uvesentlig betydning.

Det som Sørlandske særlig under prosedyren har lagt vekt paa ved siden av kontaktsanordningen er den lille kvadratiske form. Sikringselement med kvadratisk grunnflate var imidlertid vel kjent fra tidligere. Det er visstnok saa at det sikringselement som Sørlandske har anmeldt til mønsterregisteret, var en del mindre enn de tidligere anvendte veggelementer med kvadratisk grunnflate. Efter min mening er det imidlertid ikke adgang til gjennem mønsterregistrering at opnaa beskyttelse for fremstilling av gjenstander av en bestemt størrelse uten hensyn til deres utseende iøvrig.

Det har til dels ogsaa vært paaberopt at frontringen paa Sørlandskes element skulde betegne en nyhet. Saavidt jeg skjønner har imidlertid frontringer av lignende utseende vært brukt tidligere og da spesielt paa Brødrene Braathens eldre, runde veggelement.

Den i ankeerklæringen rettede kritikk mot byrettens uttalelse om de for sikringselementer gjeldende forskrifter beror, saavidt jeg skjønner, paa en misforstaaelse. Uttalelsen gjelder nemlig ikke dimensjonene av elementet, men de tekniske anordninger som elementet inneslutter.

Jeg finner saaledes at byrettens dom bør stadfestes og mener derhos at den ankende part bør tilsvare saksomkostningene for Høiesterett. Ved fastsettelsen av disses størrelse antar jeg imidlertid at der bør tas noget hensyn til at prosedyren fra innstevntes side har vært anlagt unødig bredt.

Dom:

Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Sørlandske Elektriske Apparatfabrikk A/S til Brødrene Braathen kr. 1000. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Broch: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende, idet jeg finner at den ankende parts paastand i det vesentlige bør tas til følge.

Den omstendighet at den relativt lille kvadratiske form for Sørlandskes element betinges av et særlig hensiktsmessig plassarrangement av elementets enkelte deler - et plassarrangement

Side:171

som er nytt og kanskje særlig sindrig - kan selvfølgelig ikke avskjære fra en mønsterbeskyttelse av elementet som helhet. Totalbilledet av sikringselementet: den lille kvadratiske form med det diagonalt stillede skinnearrangement (kontaktarrangement) danner samlet et saavidt karakteristisk billede adskilt fra tidligere eksisterende veggelementer, at det efter mitt skjønn har krav paa mønsterbeskyttelse. Fordi om diagonalarrangementet muligens i og for sig bør karakteriseres som en opfinnelse (om det er patentverdig er forsaavidt uten betydning), kan dette ikke staa i veien for at elementet som helhet, saaledes som det fremtrer i handel og vandel, kan kreves beskyttet efter mønsterlovgivningen.

At knytte mønsterbeskyttelsen alene til en gjenstands ytre særpreg, altsaa i det foreliggende tilfelle elementet i igjenlukket tilstand, og sette ut av betraktning det som vedrører gjenstandens indre anordninger, forekommer mig bygget paa en formalbetraktning som efter min opfatning ikke rammer lovens tanke. Man maa, saavidt jeg skjønner, først og fremst se hen til brukshensikten med gjenstanden. Det ligger i apparatets natur at det skal være til at aapne baade for montering og praktisk eftersyn. At apparatets indre deler under saadanne forhold skal sies at ligge utenfor det gebet som mønsterloven overhodet omfatter, kan jeg ikke anta.

Jeg vil ikke undlate til slutt at henvise til en uttalelse av den sakkyndige ingeniør Bottolfsen i en erklæring som Braathen selv har innhentet og fremlagt. Det heter der bl.a.: «Jeg mener dog at saksøkernes elementer har berettiget krav paa en viss beskyttelse, og at intet firma har lov til ustraffet at kopiere deres mønster nøiaktig som det foreligger og som det vil erindres av den interessserte og meningsberettigede del av publikum, men lenger rekker heller ikke beskyttelsen». Han peker derefter paa de hovedsakelige forskjelligheter som er til stede mellem Sørlandskes og Braathens elementer (frontringens bredde og den forskjellige høide av bunndelene). Jeg mener dog at de forskjelligheter som skiller elementene fra hverandre, er saa uvesentlige at de ikke bør spille rolle ved sakens avgjørelse.

Brødrene Braathen har til sin frifinnelse ogsaa paaberopt sig mønsterlovens §2, idet de har gjort gjeldende at mønstret er blitt alment tilgjengelig før anmeldelsen. Jeg kan dog ikke finne at dette er bevist. Det er visstnok saa at Sørlandske gikk igang med bestillinger og fabrikasjon av sine elementers porselensdeler før anmeldelsen blev sendt inn. Dette kan jeg dog ikke tillegge nogen betydning, idet apparatene ikke dermed er blitt alment tilgjengelige. Heller ikke kan jeg legge nogen vekt paa at A/S Per Kure paa anmodning hadde faatt sig tilstillet en del apparater før anmeldelse blev inngitt. Det er anført, at Kure kjente til at disse nye elementer vilde komme, og hadde særlig interesse av at se dem og prøve dem før de gikk i handelen. Det er paastaatt, - og det motsatte ikke bevist - at ikke et eneste element er gaatt ut fra Kures forretning før anmedelsen fant sted.

Da jeg efter forhaandskonferansen gaar ut fra at jeg er i minoritet med min mening, former jeg ikke konklusjon og finner det ikke nødvendig at gaa inn paa Sørlandskes erstatningspaastand.

Side:172

Dommer Christiansen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Bade: Likesaa.

Ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bang: Jeg er enig med herr dommer Broch i at betingelsene for mønsterregistrering her er til stede. Jeg henviser i denne forbindelse til Ingeniør Bergs erklæring av 18 april 1933. Ingeniøren uttaler bl.a. at han finner betydelige avvikelser ved det her omhandlede (Sørlandskes) sikringselements ytre form eller ytre utstyr sammenlignet med de eldre typer og spesifiserer nærmere de avvikelser fra de eldre typer som han legge vekt paa.

Men om jeg saaledes i tilslutning til herr dommer Broch maa erklære mig uenig med byretten i saa henseende, saa er det dog ikke hermed gitt, at den i og for sig gyldige mønsterregistrering kan medføre full rettsbeskyttelse for Sørlandskes element. Det for mig vanskelige punkt i saken har vært at trekke grensen mellem et mønster med en viss nyttevirkning og en opfinnelse som kun kan rettsbeskyttes gjennem patent. Det foreligger her en omplasering av kontaktskinnen med det formaal at opnaa en hensiktsmessigere størrelse av elementet. Efter mitt skjønn foreligger her et grensetilfelle, og det har falt mig vanskelig at ta standpunkt i saken. Jeg er dog blitt staaende ved at anordningen av kontaktskinnen med det nevnte formaal maa ansees som en opfinnelse, og at det registrerte mønster forsaavidt ikke er rettsbeskyttet. - Jeg finner saaledes at maatte slutte mig til førstvoterendes resultat.

Ekstraordinær dommer overrettsdommer Borch: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Justitiarius Berg: Jeg er enig med herr dommer Broch.

Av byrettens dom:

Sørlandske elektriske Apparatfabrikk A/S, Skien, innleverte den 6 mars 1929 krav om mønstervern for elektrisk sikringselement 25-200 ampère og mønstret blev registrert under nr. 6380.

Brødrene Braathen, Oslo, begynte i 1931 at fabrikere sikringselement, hvortil fabrikken mener at de har brukt dens mønster som forbillede og fabrikken har derfor saksøkt Brødrene Braathen, som den mener har gjort sig skyldig i mønsterinngrep, for at faa stanset fabrikasjonen og salget av deres elementer samt faa sig tilkjent erstatning for det hittil stedfunne salg kr. 1520. - - -

Brødrene Braathen har paastaatt sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger, idet de hevder - for det første, at elementene ikke ligner hinannen - for det annet, at mønstret ikke er beskyttelsesverdig, da formen for disse elementer er gitt ved de tekniske forskrifter, - og for det tredje, at mønstret ikke er nogen nyhet eller ikke fremtrer som nogen selvstendig frembringelse. - - -

Retten finner ikke at kunne ta saksøkerens paastand tilfølge. Efter dens mening er den industrielle gjenstand, for hvilken det registrerte mønster er forbillede, det hele sikringselement saaledes som det leveres fra fabrikken - sammenskrudd og med de tekniske anordninger innesluttet i elementet, - og det blir da dette hele elements yttre form eller utstyr som maa bli gjenstand for rettens bedømmelse. Om saksøkeren som forklart ved sitt

Side:173

element har funnet en ny placering av den tekniske anordning og ved at anbringe kontaktene eller koblingsskruene diagonalt, har opnaadd at gjøre elementet firkantet eller dets dimensjoner mindre, og altsaa forsaavidt, efter hvad han paastaar, laget noget nytt, som er synbart naar man skruer elementets forskjellige deler fra hinannen, saa har dette intet at si for bedømmelsen av hvorvidt mønstret som altsaa omfatter elementet i sammensatt tilstand, er beskyttelsesverdig efter loven. For de tekniske anordninger som elementet inneslutter gjelder, efter hvad der er oplyst, bestemte regler med dimensjoner nøiaktig fastsatt, likesom den plass hvorpaa de skal anbringes er anordnet efter bestemte regler. Det blir da et særdeles lite felt for de former et saadant sikringselement kan gis» og naar man derhos tar i betraktning at den firkantede form som saksøkeren har gitt sitt element, synes at være den naturlige for et apparat som for de tekniske anordninger skal opfylle de stillede betingelser, og likeledes tar i betraktning at man tidligere har hatt firkantede elementer, har retten ikke kunnet tilegne sig den opfatning at saksøkerens element er saa originalt, eller gjør sig saaledes gjeldende som nytt, at det bør beskyttes som mønster.

Det er visstnok saa at de tidligere firkantede elementer er laget for større styrke 60 ampère, hvor den tekniske anordning muligens er en annen enn i det element det her gjelder, men den tidligere yttre form har dog allikevel sin betydning hvor det som her gjelder at bedømme det nye elements form.

Retten har derfor ikke funnet at saksøkerens element fremtrer - som loven krever det - som en selvstendig frembringelse, og resultatet maa da bli, at saksøkte frifinnes, da registreringen efter lovens §11 i et saadant tilfelle er uten rettsvirkning. - - -

Otto Værness. Christen Stang. Simen Lien.