Rt-1934-193

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1934-01-17
Publisert:	Rt-1934-193
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 9/1 B s.a.
Parter:	Statsadvokat Tobiesen, aktor mot Birgit Hovland (forsvarer: advokat Hummel Johansen).
Forfatter:	Hanssen, Aars, Næss, Alten, Schjelderup, Bugge, Lie
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §332, Håndverksloven (1913), Straffeprosessloven (1887) §377, §27, Håndverksloven (1913) §8

Dommer Hanssen: Ved Oslo politikammers forelegg av 3 januar 1931 blev Birgit Hovland forelagt en bot bl.a. for forseelse mot straffelovens §332, jfr. §27, jfr. lov om håndverksnæring 25 juli 1913 §8, 2net ledd, for at ha uten offentlig bemyndigelse eller tillatelse utøvet en virksomhet til hvilken saadan kreves, idet hun har overtraadt bestemmelsen om at aktieselskap kan meddeles haandverksbrev og drive haandverksnæring paa betingelse av at en deltager, som er medlem av styret og har den fagmessig ledelse, har haandverksbrev i faget i vedkommende kommune med rett til at utøve næringen uten driftsbestyrer - ved i tiden fra 1929 som formann i styret for Saalingskompaniet A/S at ha latt selskapet drive skoreprasjonsverksted i Jernbanegaten nr. 19, Oslo, uten at selskapet har hatt haandverksbrev og uten at nogen av styremedlemmene er meddelt haandverksbrev eller har hatt den fagmessige ledelse.

Da foerlegget for denne forseelse ikke blev vedtatt blev saken forsaavidt oversendt Oslo byrett til paadømmelse efter straffeprocesslovens §377. Ved byrettens dom av 26 april 1933 blev imidlertid Birgit Hovland frifunnet. Politimesteren i Oslo har under 13 mai 1933 erklært anke mot byrettsdommen. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen, subsidiært saksbehandlingen, idet domsgrunnene ansees ufullstendige.

Angaaende det faktiske forhold byretten har lagt til grunn for sin avgjørelse henviser jeg til dens domsgrunner.

Jeg er kommet til det resultat at anken bør forkastes.

Forsaavidt lovanvendelsen angaar, er det i ankeerklæringen anført, at det ikke antas at være overensstemmende med haandverksloven, naar byretten har uttalt den opfatning at «saafremt arbeidet foregaar ved en saa utstrakt anvendelse av maskiner at virksomheten maa betegnes som fabrikkmessig, maa den med hensyn til spørsmaalet om haandverkslovens anvendelse kunne sidestilles med en nyfabrikasjon». Efter min mening er den her citerte uttalelse av byretten ikke helt klar, idet den kan forstaaes saa at en utstrakt anvendelse av maskiner i og for sig skulde være tilstrekkelig til at unddra en virksomhet fra haandverkslovens anvendelse. Naar man leser uttalelsen i sammenheng med byrettens begrunnelse iøvrig, synes jeg imidlertid det ikke er naturlig at opfatte den slik. Det fremgaar efter min mening av begrunnelsen, at byretten ogsaa har lagt vekt paa arbeidets karakter iøvrig og da spesielt paa hvorvidt der til dets utførelse kreves fagmessig innsikt. Ut fra denne opfatning av domsgrunnene mener jeg at byrettens lovanvendelse ikke kan betegnes som uriktig, idet jeg

Side:194

som antydet forstaar byretten slik at der til det reparasjonsarbeide som drives av Saalingskompaniet, i det hele ikke kreves fagmessig innsikt av den art som erhverves ved utøvelse av skomakerhaandverket. Hvorvidt byretten forsaavidt har tatt feil ved sin bedømmelse av karakteren av det arbeide som utføres i Saalingskompaniet verksted, er et spørsmaal som jeg anser unddratt Høiesteretts prøvelse.

Hvad angaar anken vedkommende saksbehandlingen (domsbegrunnelsen) staar denne delvis i forbindelse med den nettop berørte anke vedkommende lovanvendelsen idet det i anken anføres at retten ikke kan sees at ha redegjort for om benyttelsen av maskiner krever haandverksmessig innsikt. Som antydet er forholdet ogsaa det at byretten ikke uttrykkelig har uttalt sig om dette punkt, men jeg ni ener som nevnt at det fremgaar av dens begrunnelse i det hele, at den ikke har ansett særlig haandverksmessig utdannelse nødvendig til betjening av maskinene.

Videre er det anket over at man i domsgrunnene savner oplysning om hvilken andel i den samlede arbeidsprestasjon haandverksarbeidet utgjør. Byretten har imidlertid efter en gjennemgaaelse av de enkelte ledd i reparasjonsarbeidet uttalt at det alt overveiende av arbeidet ved A/S Saalingskompaniets verksted foregaar ved anvendelse av maskiner, og at fremgangsmaaten i sin helhet maa betegnes som fabrikkmessig. Dette maa efter min mening være en tilstrekkelig uttalelse om forholdet mellem haandarbeidet og maskinarbeidet. Jeg synes ikke man med rimelighet bør kreve en eksakt tallmessig angivelse av forholdet.

Det er ogsaa anket over at dommen ikke inneholder en redegjørelse for paa hvilke punkter siktedes virksomhet adskiller sig fra virksomhet i moderne skomakerverksteder. Heller ikke denne del av anken er efter min mening beføiet. Det maa være tilstrekkelig naar byretten har angitt de karaktertrekk ved virksomheten som gjør at den ikke kan bedømmes som haandverk.

Kjennelse:

Anken forkastes. Salæret til forsvareren høiesterettsadvokat Hummel Johansen fastsettes til 100 kroner.

Dommer Aars: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Næss, Alten, Schjelderup, ekstraordinær dommer høiesterettsdommer Bugge og dommer Lie: Likesaa.

Av byrettens dom:

- - - Der er fra aktors side gjort gjeldende at den omstendighet, at der her kun er tale om reparasjonsarbeider, maa medføre, at der foreligger en haandverksmessig virksomhet. Det leverte defekte skotøi vil alltid være forskjellig, og reparasjonene maa forutsette en individuell bedømmelse med hensyn til behandlingen av hver enkelt gjenstand, saaledes at en fremstilling av standardtyper, som er et særkjenne for fabrikkmessig fremstilling, her ikke kan antas at foreligge. Forøvrig hevdes der, at den maate, hvorpaa arbeidet utføres paa siktedes verksted, er slik, at arbeidet stort sett maa

Side:195

betegnes som haandverk. I denne forbindelse paapekes, at en rekke skomakere anvender ialfall en del av de maskiner, som er i bruk paa siktedes verksted, uten at virksomhetens karakter av haandverk kan ansees forandret.

Fra siktedes side hevdes, at utførselsmaaten ved siktedes verksted i alt vesentlig skjer ved hjelp av de samme maskiner, som anvendes ved fabrikkmessig fremstilling av nytt skotøi, hvorom det jo er paa det rene, at haandverksloven ikke kommer til anvendelse. Den omstendighet, at der her foreligger reparasjon, kan ikke bevirke nogen forandring i forholdet, naar reparasjonsmaaten er fabrikkmessig. At haandverksloven ikke kan komme til anvendelse, maa ogsaa fremgaa av, at den fagmessige innsikt, som arbeidet ved den fabrikkmessige reparasjonsmaate forutsetter, nemlig vesentlig kun kjennskap til maskinenes behandling, er av en helt annen art, enn den innsikt, som maa antas forutsatt for skomakerhaandverkernes vedkommende, jfr. saaledes de i svenneprøveplakaten omhandlede arbeider. Disse angis at være «at bearbeide og tildanne bunnlær samt bunne for haand et par herre- eller damesko eller støvler med opstoppet rand». Ved siktedes verksted anvendes kun renskaaret lær, som kun er gjenstand for en rent maskinmessig behandling ved en valse- og eventuelt spaltemaskin. Og et arbeide med «bunning», d. v. s. innsettelse av helt ny bunn i skotøiet, forekommer ikke ved siktedes verksted, hvor der kun mottas reparasjonsarbeide bestaaende av saaling, helflikking og mindre reparasjoner paa overlæret. En reparasjon bestaaende i innsettelse av helt ny bunn vil forøvrig ogsaa være helt upraktisk hensett til omkostningene ved de forholdsvis lave priser i vaare dager paa nytt fabrikkmessig fremstilling skotøi.

Retten er av den opfatning, at fremgangsmaaten ved utførelsen av reparasjonsarbeidet paa siktedes verksted vil være det bestemmende for sakens avgjørelse. Man maa gi siktede medhold i, at den omstendighet, at der foregaar reparasjon og ikke nyfabrikasjon, ikke i og for sig behøver at bevirke, at arbeidet maa betegnes som haandverk. Saafremt arbeidet foregaar ved en saa utstrakt anvendelse av maskiner, at virksomheten maa betegnes som fabrikkmessig, maa den med hensyn til spørsmaalet om haandverkslovens anvendelse kunne sidestilles med en nyfabrikasjon. Det maa efter de foreliggende oplysninger ansees paa det rene, at der ved siktedes verksted kun mottas reparasjonsarbeider, som kan utføres ved hjelp av maskiner, nemlig kun saaling (paalegning av saale paa foreliggende bunn) samt flikking paa hel og mindre reparasjonsarbeider paa overlæret (hvilke siste utføres ved hjelp av symaskin og eventuelt hvis der trenges en lapp ved en skjelfermaskin til pusning og tildannelse av denne). Bedømmelsen av hvorvidt det innleverte skotøis reparasjon kun inngaa under det nevnte, hovedsakelig kun saalings- og flikkingsarbeide, foretas først ved vedkommende ekspeditør i innleveringslokalet og dernest av verkstedsformannen. Retten antar, at en bedømmelse av denne art ikke kan antas at forutsette haandverksmessig skomakerutdannelse. Bedømmelsen vil praktisk talt innskrenke sig til et skjønn om, hvorvidt skoen er saavidt gammel og slitt, at en saaling eller flikking ikke vil være lønnsom eller tilraadelig.

I anledning av spørsmaalet om fremgangsmaaten ved utførelsen av reparasjonsarbeidet ved A/S Saalingskompaniets verksted i Jernbanegaten 19 har retten foretatt en befaring og besiktigelse av verkstedet en dag under dets drift. Paa grunnlag av besiktigelsen anføres følgende: Ved verkstedet var beskjeftiget 6 mann (i sesongtider arbeider der inntil 12 mann), som

Side:196

alle har kortere eller lengere utdannelse som skotøiarbeidere, men hvorav ingen hadde haandverksmessig skomakerutdannelse. De 6 mann var nevnte dag beskjeftiget slik, at hver av dem foretok ett eller flere ledd av processen under skotøiets vandring fra innkomsten og avrivningen av den gamle saale og inntil pussebordet. Fremgangsmaaten var følgende:

Læret foreligger som renskaaret lær. Det presses for at opnaa en passende haardhet i en valsemaskin. Hvis det ansees ønskelig til opnaaelse av en helt jevn tykkelse foretas spaltning paa en spaltemaskin. Det blir stanset til passende saalestørrelse ved normalformer, altsaa rent mekanisk. Den gamle saale og hel avrives gamle stikk sprettes op, helen gjøres flat. Der legges paa bunnfyll ved en kork og gummimasse (alt dette gjøres med haanden). Hvis randen er beskadiget, stiftes eller syes paa ny randskjøt, altsaa med haanden. Men der anvendes like ofte festning med kramper ved en kransheftemaskin. Randen var paa forhaand tilskaaret ved en randskjærenmaskin. Den ferdig stansede saalede blir med haanden tilbanket til passende bøiet form over et opbøiet underlag. Dette vil være unødvendig ved anvendelse av gummisaaler. Der foretas festning av saaler med stift over ballen eller gelenken. Paa samme maate festes helsaalen med stift. Dette gjøres med haanden. Hermed er det arbeide med skotøiet som betegnes som «underretningen» ferdig.

Det hender ogsaa at første ledd av det videre arbeide, nemlig beskjæringen av saalen (langs kanten) og snittingen paa saalens underside av risset (hvorigjennem sømmen skal gaa) foretas med haanden av en enkelt arbeider, som hovedsakelig kun er beskjeftiget med dette. Men det foretas dog ogsaa like ofte med en saalebeskjærermaskin, som foretar saavel saalebeskjæring som snitting av riss. Forøvrig er forholdet, at den hele videre process med skotøiet, efterat underretningen er ferdig, foregaar kun ved anvendelse av maskiner. Det skotøi, som skal plugges, faar saalen beskaaret ved en fresemaskin og pluggingen foretas ved pluggmaskinen. Alt skotøi som skal syes, gaar efter saalebeskjæringen til rissoptagermaskinen, som skjærer op risset for sømmen. Skal skotøiet randsyes, gaar det saa til avneiemaskinen, som foretar sømmen rundt utenom støvlen, og hvis sømmen skal foretas ved «durching» gaar skoen til durchmaskinen, som syr igjennem. Derefter gaar det sydde skotøi til rissnedlegger- og glattemaskinen. Denne enkle process foretas dog ogsaa leilighetsvis med haanden ved hjelp av en hammer. Stiftningen av helen (felles for alt skotøi) gjøres ved en helstiftemaskin.

Ved randsydd skotøi anvendes videre en opstoppermaskin som trykker ned sømmen, legger et vokslag og lager rifler, likesom snittspolemaskin foretar belegning med voks og polering av snittet. Endelig foretas slipning og finpolering av saale og hel ved hjelp av saalefresemaskin, helfresemaskin, helfrontslipemaskin og bimsemaskin, likesom der ved et pussebord foregaar en avsluttende farvning og polering (dette siste dog ved haanden).

Retten antar efter det anførte, at det alt overveiende av arbeidet ved A/S Saalingskompaniets verksted foregaar ved anvendelse av maskiner, og at fremgangsmaaten i sin helhet ved utførelsen maa betegnes som fabrikkmessig og ikke bør henføres under haandverksdrift. Det vil av det anførte fremgaa, at det kun er en del av det saakalte «underretningsarbeide» som utføres ved haanden, og det maa antas, at dette kan betegnes som forholdsvis enkle manuelle haandarbeider, som spiller en noget mindre rolle og ialfall ikke kan antas at kreve en saavidt stor fagmessig innsikt, at dette

Side:197

haandarbeide skulde kunne medføre, at den samlede utførelse av saalings- og flikkingsarbeidet maatte betegnes som haandverk. Jfr. i denne forbindelse Rt-1930-1366-1367. Det vesentlige ved foretagelsen av en saaling og flikking maa antas at være den del av arbeidet, som foretas efter underretningen, og denne del av arbeidet foretas ved siktedes verksted helt fabrikkmessig ved anvendelsen av maskiner.

Den omstendighet, at der ved de av haandverksmessig utdannede skomakere drevne verksteder delvis ogsaa anvendes flere av de foran omhandlede maskiner, kan ikke bevirke, at en virksomhet som den omhandlede, hvor der i en alt overveiende grad som anført skjer fabrikkmessig fremstilling, maa komme inn under de for haandverk gjeldende regler. Det synes ogsaa at være en naturlig følge av den tekniske utvikling, at en reparasjonsvirksomhet, hvorunder de samme maskiner som ved nyfabrikasjon efterhvert er kommet til anvendelse, kommer inn under samme vilkaar som nyfabrikasjonen, hvortil der ikke kreves haandverksbrev, forsaavidt den er skjedd maskinmessig. - - -