Rt-1934-476

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1934-05-08
Publisert:	Rt-1934-476
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 118/1 s.a.
Parter:	The Motor Union Insurance Co. Ltd. mot Fru Anna Hansen (advokat Erling Malm).
Forfatter:	Alten, Christiansen, Hanssen, Rivertz, Evensen, Schjelderup, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §150, §151, §383, §54, §12, §35

Under hovedforhandlingen i denne sak, som gjelder erstatning for biloverkjørsel, begjaerte partene spørsmaalet om erstatningsplikten paadømt særskilt, og Oslo byrett tok begjæringen til følge. Der blev først avsagt en dom 25 mai 1932 med saadan domslutning: «A/S The Motor Union kjennes pliktiig til at betale erstatning til fru Anna Hansen for den skade som den 4 juli 1931 blev paaført denne av bil A 12549». Derefter blev der avsagt en dom 22 juni 1932 med følgende domsslutning: «A/S The Motor Union dømmes til at betale til fru Anna Hansen kr. 7.301,85 med 4 av hundre i aarlig rente fra 18 november 1931 til betaling skjer, samt saksomkostnniger med kr. 450».

Ved ankeerklæring av 7 september 1932 har Motor Union paaanket begge dommer. Selskapet mener at Fru Hansen har utvist grov uaktsomhet, mens intet kan legges chaufføren til last. Det mener ogsaa at erstatningen er satt for høit bortsett fra de direkte utlegg til læige og medisin. Selskapet paastaar sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger for byretten og Høiiesterett.

Fru Hansen har erklært motanke, fordi hun finner at erstatningen er satt for lavt. Hun paastaar den første dom stadfestet, den annen forandret ved forhøielse av erstatningen til kr. 10.000 og forhøielse av omkostningsbeløpet, samt tilkjennelse av saksomkostninger ogsaa for Høiesterett.

Om sakens sammenheng henvises til byrettens domsgrunner. I anledning av anken har professorene Ingebretsen og Holst som opnevnte sakkyndige avgitt en ny eriklæring 10 februar 1933, som konkluderer med at invaliditeten fremdeles settes til 25 pct. Selskapets hovedlæge, overlæge Figenschou, har i en erklæring av

Side:477

16 februar 1933 satt invaliditetsgraden til 20 pct. Under en bevisoptagelse ved Oslo byrett har de to opnevnte sakkyndige fastholdt sin erklæring og tilføiet at en invaliditet av 25 pct. maa antas at ville være konstant. Under bevisoptagelsen avhørtes ogsaa overlægge Figenschou, fru Hansen, chaufføren og et par vidner. Der er ogsaa fremlagt opgave over nogen høidemaal av bilen, fotografier m.v.

Høiesterett skal bemerke at deling av paadømmelsen ikke har hjemmel i loven. Tvistemaalslovens §54, som partene har paaberopt sig for byretten, gir adgang til at faa fastsettelsesdom for en rettighets tilværelse, men inneholder intet om deling av paadømmelsen av en sak; og delingen er ikke hjemlet i §150 og §151, jfr. ot.prp. nr. 1 for 1910 s. 153-154. Da saken her vært behandlet av enedommer, kan dog den feilaktage deling ikke ha haft nogen betydning for utfallet. Der er derfor ikke grunn til ex officio at opheve de paaankede dommer efter §383, 2net ledd.

Hvad sakens realitet angaar er Høiesterett enig med byretten i at betingelsene for erstatningsplikt er til stede. Man kan forsaavidt i det vesentlige henholde sig til hvad byretten har anført i den første dom, da der heller ikke for Høiesterett er tilveiebragt noget bevis for at fru Hansen ved grov uaktsomhet har foraarsaket overførselen.

Med hensyn til erstatningens størrelse bemerkes at utgiftene til læge og medisin kr. 301,85 ikke er bestridt, og at det av byretten fastsatte beløp kr. 1.000 for hushjelp intill avsigelsen av den annen dom finnes passende. I betraktning av at der maa regnes med en varig invaliditet av 25 pct., finner man imidlertid at erstatningen for senere inntraadt og fremtdig tap efter de foreliggende oplysninger bør forhøies til polisens maksimum, kr. 10.000.

Endelig finner Høiesterett at saksomkostningene for byretten er for lavt ansatt, og at fru Hansen maa tilkjennes salgsomkostninger ogsaa for Høiesterett.

Domsslutning:

The Motor Union Insurance Co. Ltd. betaler til fru Anna Hansen kr. 10.000 med 4 av hundre i aarlig rente derav fra 18 november 1931 til betaling skjer, samt i saksomkostninger for byretten og Høiesterett kr. 1.800. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom,

Av byrettens dom av 25 mai 1932:

Lørdag den 4 juli 1931 ved 12-tiden blev den 40-aarige fru Anna Hansen, gift med veivokter Hjalmar Hansen, paakjørt av lastebil A 12549, tilhørende Apotekernes Felleskjøp og forsikret i A/S The Motor Union ved Anth. B. Nielsen & Co.s Assurancebureau A/S. - - - Under hovedforhandlingen er søksmaalet begrenset til en fastslaaen av, at forsikringsselskapet kjennes erstatningspliktig for den skade, som blev paaført fru Hansen av bil A 12549, idet det til bedømmelse av skadens størrelse er ansett nødvendig at innhente nærmere oplysninger fra medisinske sakkyndige om fruens nuværende tilstand. - - -

Side:478

Saksøkerens forklaring gaar ut paa, at hun ved anledningen kom gaaende nedover Pløens gate paa venstre side og at hun gikk helt frem til hjørnet av Storgaten. Her blev hun staaende et øieblikk og se i et vindu, før hun gikk over Pløens gate for at gaa inn i Gilbos forretning: Hun hevder bestemt, at hun saa til begge sider, før hun gikk ut i gaten, og, at der ingen bil var iveien. Hun erindrer, at der var meget trafikk i Storgaten, og at hun saa biler i denne gate, men ingen med høire retningsviser ute. Hun mener, at hun var kommen en 2-3 meter ut i gaten, da hun plutselig blev kjørt overende; hun hørte intet signal og merket overhodet intet til bilen, før hun støtte mot den. Hun mener, at hun blev rammet av bilens forstilling og at bilen maa ha hatt stor fart, da hun intet saa til den. Forøvrig husker hun intet om ulykkens detaljer.

Chaufføren paa bilen A 12549, Arnesen, har som vidne forklart, at han kom kjørende innover Storgaten i retning mot byen for at kjøre bort Pløens gate. Han er sikker paa, at han hadde høire retningsviser ute, før han svingte - han husker, at viseren fremdeles stod ute efter ulykken. Han kan derimot ikke erindre, om han gav noget signal før svingen, men tillegger at han alltid pleier at gjøre det. Det var lørdag og meget stor trafikk i gaten, og han kjørte derfor meget langsomt; han antar med en fart av 5-6 km. rundt gatehjørnet. Han tok almindelig sving, med høire bakhjul ca. 1 meter fra fortaugskanten. Han saa ikke fru Hansen, men kjente et dunk i siden paa bilen paa høire side bak forhjulet, og da han saa folk stimle sammen, stoppet han straks bilen, antagelig paa 1 à 1 1/2 meter. Han mener, at hun maa være blitt rammet av bilens lasteplan, men la ikke merke til, hvordan hun laa i gaten, men hevder bestemt, at hun ikke kunde være kommet saa langt som 3-4 meter ut i gaten. Han vil ikke benekte, at hun kunde være kommet 1 1/2 à 2 meter ut i kjørebanen. Chaufføren har forøvrig ikke turdet uttale noget om, hvem som har skylden for overkjørslen. Han mener, at det maa karakteriseres som det rene uhell.

Retten skal bemerke: Stedet for denne paakjørsel hører til dem, hvor der baade av fotgjengere og kjørende maa utvises den aller største grad av forsiktighet og aktsomhet, kfr. trafikkreglens §35 og §12. Dertil kommer at strøket Storgaten - Pløens gate paa lørdager i sommertiden med torvtrafikken hører til byens sterkest trafikerte.

Saken foreligger daarlig oplyst forsaavidt som der ikke has forklaringer fra øienvidner. Der foreligger efter rettens mening heller ikke forøvrig saadanne faktiske oplysninger, at man med sikkerhet kan rekonstruere trafikksituasjonen umiddelbart før ulykken. Det maa imidlertid ansees paa det rene, at saksøkeren ved paakjørslen har befunnet sig 1 1/2 à 2 meter fra fortauget. Under hensyn til den ganske gode oversikt, som der has ved omhandlede hjørne, synes det uforklarlig, at chaufføren under disse omstendigheter og med en fart efter hans egen forklaring av 5-6 km. ikke er blitt opmerksom paa saksøkeren. Retten er tilbøielig til at anta, at hans fart ved anledningen maa ha vært betydelig høiere, ogsaa hensett til den rett betydelige skaide som blev voldt overkjørte - og at bil A 12549 ikke var kommen inn i svingen, da sakesøkeren betraadte kjørebanen.

Efter saksøkerens forklaring har hun sett sig om baade til høire og til venstre, før hun gikk ut i kjørebanen og intet signal hørt og videre har hun passert rett over Pløens gate fra det ene gatehjørne til det annet. Der foreligger efter rettens mening intet hverken i chaufførens forklaring

Side:479

eller forøvrig i saken, som motbeviser denne hennes forklaring. Retten er opmerksom paa, at saksøkeren kan ha oversett, at en bil i Storgaten hadde høire retningsviser ute. Men man finner ikke under de foreliggende omstendigheter at kunne karakterisere hennes optreden som grovt uaktsom. - - -

F. A. Krohg.

Av byrettens dom 22 juni 1932:

- - - Ved lægeundersøkelse av saksøkeren ved dr. Muri den 4 juli 1931 tantes brudd av 2 ribben, forstuvning av venstre albue, blaafarvning og hevelse over venstre side av kroppen særlig over hoftekammen, svær pølseformig hevelse av benet og toten med forstuvning av ankelleddet og alvorlig cirkulasjonsforstyrrelse. - - -

Skadedes invaliditet skyldes formentlig en thrombose av venene i venstre ben og er en direkte følge av skaden. - - -

Retten skal bemerke: Saksøkerens paastand om refusjon for hatte utlægg, medisin m.v. kr. 301,85 blir at ta til følge. - Godtgjørelsen for utlegg til hjelp i huset fra ulykken inntil domsavsigelsen fastsettes skjønnsmessig til kr. 1.000.

Efter de sakkyndiges erklæringer maa retten gaa ut fra, at saksøkeren vil beholde et varig men av ulykken, og at dette varige men vil betinge en invaliditet av ca. 25 pct. Videre maa man regne med, at der er liten utsikt til nogen vesentlig bedring i saksøkerens nuværende tilstand, men paa den annen side, at der ikke er utsikt til nogen forværrelse. Efter saksøkerens egen forklaring gaar man ut fra, at det ikke vil være nødvendig for familien at ha fast hushjelp, men kun en formiddagshjelp for de tyngre og grovere arbeider. En vurdering av den økonomiske skade, som herved vil voldes familien for fremtiden, vil selvsagt bli helt skjønnsmessig og maatte baseres paa saa mange usikre momenter, at vurderingen blir meget vanskelig. Alle hensyn tatt i betraktning finner retten at burde bli staaende ved at fastsette erstatningen for tap i fremtiden tal et beløp av kr. 6.000. - -

F. A. Krone Magn. Lillebo Anders Hansen