Rt-1934-516
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-05-16 |
| Publisert: | Rt-1934-516 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 62/1 B s.a. |
| Parter: | Wilhelm Nilsen, Glemmen (advokat Fritz Wilberg) mot politikonstabel Olaf Hansen (advokat Gunner Eriksen). |
| Forfatter: | Evensen, Hanssen, Larssen, Broch, Nygaard, Soldan, Lie |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §247 |
Dommmer Evensen: Fredrikstad byrett, byfogden med domsmenn, avsa den 10 januar 1934 saadandom: «Saksøkte politikonstabel Olaf Hansen frifinnes for saksøkerens Wilhelm Nilsens tiltale i saken. I Saksomkostninger betaler Wilhelm Nilsen til statskassen kr. 50 og til saksøkte Olaf Hansen likeledes kr. 50.»
Wilhelm Nilsen har paaanket dommen paa grunn av angivelig uriktig lovanvendelse. Det anføres i ankeerklæringen at «dommen synes at bero paa følgende 2 uriktige setninger. 1. Injurierende paasagn fremsatt under opfyllelse av en plikt kan ikke mortifiseres. 2. Den der videre meddeler et rykte under oplysning herom behøver for at opfylle sin bevisplikt til undgaaelse av mortifikasjon kun at godtgjøre at ryktet var i omløp».
Jeg antar at anken bør forkastes.
Byretten har ansett det bevist at saksøkte har uttalt sig til opfyllelse av den ham som politimann paahvilende tjenesteplikt.
Side:517
- jfr. politiinstruksens §15 - og den har videre ansett det godtgjort at han alene har referert faktum nemlig at der gikk det rykte at saksøkeren drev hjemmebrenning. Naar byretten paa bakgrunn herav har anført at den maa gi saksøkte medhold i, at han ikke har gjort sig skyldig i nogen æreskrenkelse efter straffelovens §247 og har nektet mortifikasjon, maa jeg forstaa retten derhen at den ikke bare har funnet de subjektive betingelser for straffeskyld at mangle, men at saksøktes uttalelser efter rettens mening overhodet ikke kan karakteriseres som en av saksøkte fremsatt beskyldning i lovens førstand.
Jeg kan ikke anta at denne byrettens avgjørelse bygger paa nogen uriktig lovfortolkning. En uttalelse som omhandlet fremsatt av og mellem tjenestemenn som i stillings medfør har til opgave at overvaake loven og fremsatt nettop for at faa undersøkt hvorvidt der laa noget faktisk til grunn for ryktet, har helt naturlig en ganske annen katakter enn ryktegjengivelser vanlig privat-folk imellem. Ligger der intet til grunn for ryktet maa den som ryktet omhandler ogsaa regelmessig formodes selv at være best tjent med at faa forholdet nærmere undersøkt. Og hvor han som her har hjemmelsmann for ryktet at holde sig til, er der heller intet faktisk behov for at tilstede mortifikasjon overfor vedkommende politimann. En saadan adgang maa derhos likefrem forutsettes at ville vanskeliggjøre polititjenesten og derfor være stridende mot offentligrettslige interesser. Man maa ogsaa av den grunn gaa ut fra at loven ved begrepet ærekrenkelse eller beskyldning ikke kan ha hatt saadanne uttalelser for øie.
Kjennelse:
Anken forkastes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Wilhelm Nilsen til politikonstabel Olaf Hansen kr. 100. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts kjennelse.
Dommer Hanssen: Efter min mening bør den paankede dom opheves paa grunn av utilstrekkelige og uklare domsgrunner, idet disse ikke inneholder nogen fyldestgjørende begrunnelse for det frifinnende resultat. Retten uttaler: «Det avgjørende spørsmaal for sakens utfall maa være, om saksøkte kan sies at være rette vedkommenle for et søksmaal, som har til hensikt at befri saksøkeren for mistanke om den paagjeldende straffbare handling og retten er kommet til det resultat at dette spørsmaal maa besvares benektende». Jeg anser det imidlertid klart at det er uten enhver betydning for avgjørelsen av mortifikasjonsspørsmaalet om saksøkeren vilde blitt befridd for mistanke ved at opnaa mortifikasjon i forhold til saksøkte. Det det forsaavidt kommer an paa, er om saksøktes uttalelse inneholder en ærekrenkende beskyldning og dernæst, saafremt dette spørsmaal besvares bekreftende, om det er ført bevis for beskyldningens sannhet. Saavidt jeg kan se har byretten ikke tatt standpunkt til spørsmaalet, om der foreligger en ærekrenkende beskyldning. Den har som av førstvoterende nevnt uttalt at saksøkte har handlet fullt pliktmessig og ikke gjort sig skyldig
Side:518
i nogen ærekrenkelse efter straffelovens §247 mot saksøkeren, saaledes som av denne i stevningen hevdet. Efter min mening maa denne uttalelse forstaaes paa den maate, at deri ligger en bestridelse av at saksøkte har gjort sig skyldig i en ærekrenkelse, som var straffbar efter straffelovens §247. Og uttalelsen tyder i det hele paa at byretten har blandet sammen spørsmaalet om straff og mortifikasjon.
Jeg skal tilføie at det efter domsgrunnene ogsaa fremstiller sig uklart, hvad byretten har ansett bevist med hensyn til innholdet av saksøktes uttalelse. Den uttaler visstnok først at den anser det bragt pa det rene, at saksøktes paaklagede uttalelse har hatt den form at «der snakkes om at Wilhelm Nilsen skal drive hjemmebrenning». Jeg gaar ut fra at denne uttalelse maa være bygget paa saksøktes fremstilling og vidne forklaringen fra politibetjent Dahl, til hvem uttalelsen var rettet. Naar retten sier at det er bragt paa det rene, at saksøktes uttalelse hadde det nettop refererte innhold, skulde det ligge nær at tro at Dahls og saksøktes forklaring forsaavidt stemte overens. Senere i domsgrunnene heter det imidlertid at saksøkte ifølge politibetjent Dahls vidneprov «har under efterforskningen angaaende den angivelige hjemmebrenning svart paa Dahls spørsmaal: «Der er saa mye snakk om det saa det er nok riktig». Efter domsgrunnene maa man visstnok gaa ut fra at det referat av saksøktes uttalelse som inneholdes først i Dahls rapport av 21 oktober 1932, nemlig at saksøkte har fortalt at Wilhelm Nilsen, som tidligere har bodd paa Smerthu, Kraakerøy, drev hjemmebrenning den tid han bodde paa Kraakerøy, er helt uriktig. Men jeg synes dog man vanskelig kan gaa ut fra at byretten helt har satt ut av betraktning politibetjent Dahls forklaring under byrettssaken, saaledes at den anser det bragt paa det rene ved saksøktes forklaring, at hans uttalelser ikke har hatt den form som Dahl har angitt. Og den maate hvorpaa byretten her har gjengitt Dahls vidneprov, tyder heller ikke paa, at den har ansett provet som uriktig.
Efter det resultat jeg saaledes er kommet til anser jeg det upaakrevet at gaa inn paa selve lavanvendelsen. Jeg stemmer for at den paaartkede dom opheves.
Dommer Larssen: I det vesentlige og resultatet som annenvoterende.
Dommer Broch: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer lagmann Nygaard: I det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende.
Ekstraordinær dommer, overrettsjustitiarius Soldan: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Lie: Likesaa.
Av byrettens dom:
Nærværende sak er anlagt av Wilhelm Nilsen som privat saksøker mot politikonstabel Olaf Hansen av Fredrikstad i henhold til stevning av 10 januar 1933 til erhvervelse av mortifikasjonsdom for ærekrenkende uttalelser efter straffelovens §247.
Side:519
Det paaklagede forhold er ifølge stevningen følgende: «Den 21 oktober d.a. (1932) eller tidligere har innklagede overfor statspolitibetjent Dahl uttalt at klageren, som tidligere har bodd paa Smerthu paa Kraakerøy, drev med hjemmebrenning den tid han bodde der. Dette bevirket bl.a. at klageren blev innsatt i varetektsarrest. Wilhelm Nilsen mener at innklagede ved at uttale dette har gjort sig skyldig i overtredelse av straffelovens §247.
- - - Retten anser det bragt paa det rene at saksøktes paaklagede uttalelse har hatt den form at «der snakkes om at Wilhelm Nilsen «skal drive hjemmebrenning», videre at saksøktes ytring fremkom til en overordnet politimann og som svar paa et direkte spørsmaal, om saksøkte kjente noget yderligere tilfelle av hjemmebrenning enn et, som var paa bane mellem dem i forveien og som hadde ledet til at vedkommende fikk bot. Ennvidere er det paa det rene at vedkommende overordnede bragte uttalelsen videre til sin overordnede, politifullmektig Thinn, og at saksøkeren paa grunnlag av stedfundne utenrettslige avhørelser bl.a. av saksøkerens husvertinne, blev beordret innsatt i arrest og holdt fengslet i 23 timer. Endelig er det paa det rene at der efter statspolitiets begjæring blev holdt forhørsrett i Onsøy den 24 januar 1933, hvorunder saksøkeren av statspolitiet var siktet for ulovlig hjemmebrenning paa grunnlag av de foretatte uten rettslige avhørelser av forskjellige personer, særlig den før nevnte husvertinne som vedkjente sig baade sin mistanke og at hun hadde omtalt den. - - -
Forøvrig er der i saken ikke fra saksøktes side gjort noget forsøk paa at føre sannhetsbevis for en begrunnet mistanke mot saksøkeren for hjemmebrenning. Han mener nemlig at han ikke kan ha at svare for mere enn at det som han har uttalt til sin overordnede, er korrekt, nemlig at der snakkes om at Wilhelm Nilsen driver med hjemmebrenning. Denne hans uttalelse kan jo ikke mortifiseres eftersom det faktisk var et utbredt rykte om at der blev drevet hjemmebrenning av saksøkeren. Han mener saaledes at hans uttalelse heller ikke rammes av straffelovens §247.
Retten skal i forbindelse med det foran førte tilføie at ifølge politibetjent Dahls vidneprov har saksøkte under efterforskningen angaaende den angivelige hjemmebrenning svart paa Dahls spørsmaal: «Det er saa mye snakk om det, saa det er nok riktig».
Retten skal bemerke: Det avgjørende spørsmaal for sakens utfall maa være om saksøkte kan sies at være rette vedkommende for et søksmaal som har til hensikt at befri saksøkeren for mistanke om den paagjeldende straffbare handling, og retten er kommet til det resultat at dette spørsmaal maa besvares benektende. Den mistanke som saksøkeren vil ha fjernet ved mortifikasjon tviler nemlig i virkeligheten ikke paa saksøktes oplysning til statspolitibetjenten om hvad der blev snakket om. Mistanken er basert paa en selvstendig undersøkelse fra politiets side gjennem avhørelser av personer, som hadde gjort selvstendige iakttagelser og hvis forklaringer resulterte i at saksøkeren som nevnt blev formelt siktet under rettslig avhørelse.
Under disse omstendigheter kan der efter rettens mening ikke stilles det krav til saksøkte, at han til sin frifinnelse skal kunne føre sannhetsbevis for den reelle beføielse av det av ham omtalte rykte. Retten maa gi ham medhold i at han ved paa sin overordnedes spørsmaal at ha gitt oplysning om ryket, har handlet fullt pliktmessig og ikke gjort sig skyldig i nogen ærekrenkelse etter straffelovens §247 mot saksøkeren saaledes som av denne i stevningen hevdet.
Under disse omstendigheter antar retten at det ikke kan være
Side:520
tilstrekkelig til at begrunne en mortifikasjonsdom, at der ikke i nærværende sak er ført sannhetsbevis for beføielsen av det omtalte rykte. Saksøkte maa antas at ha fyldestgjort hvad der til hans frifinnelse var paakrevet, ved at han har bragt paa det rene at han til sin overordnede for eget vedkommende kun hadde referert faktum, nemlig at ryktet virkelig gikk. At kreve yderligere sannhetsbevis av en politimann for hvad han pliktmessig har meddelt sin overordnede maa efter rettens mening være uholdbart.
idet saksøktes frifinnelsespaastand i henhold til foranførte finnes at maatte tas til følge, bemerkes med hensyn til sakens omkostninger at der har vært beskikket offentlig forsvarer for saksøkte som dessuten maa ha krav paa nogen erstatning i form av saksomkostninger for sitt personlige bryderi i sakens anledning. - - -