Rt-1934-600
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1934-06-09 |
| Publisert: | Rt-1934-600 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 71/1 8 s.a. |
| Parter: | Advokat J. M. Lund, aktor mot Otto Magnus Berg (forsvarer: advokat Nørregaard). |
| Forfatter: | Schjelderup, Dahl, Paulsen, Motzfeldt, Jacobsen, Wærness, Backer |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §18, §29 |
Dommer Schjelderup: Saksforholdet fremgaar av Sand herredsretts dom av 14 desember 1933, hvorved Magnus Berg blev dømt for forseelse mot lov om motorvogner av 20 februar 1926 1ste ledds annet punktum, jfr. samme lovs §29, til en bot av kr. 15. Domfelte har paaanket dommen saavel paa grunn av saksbehandlingen som paa grunn av lovanvendelsen.
Hvad saksbehandlingen angaar anser han det som en feil at kaptein Hektoen er blitt opnevnt som sakkyndig. Han anfører at kapteinen er fast konsulent for det forsikringsselskap som har tegnet ansvarspolisen for eieren av den møtende automobil, og at han efter opdrag av dette selskap har taksert og besiktiget skaden paa Bergs bil før han avgav sin uttalelse til paatalemyndigheten som sakkyndig. Efter hvad kaptein Hektoen i skrivelse til Arendal politikammer av 15 februar 1934 har oplyst om sin befatning med selskapet og med denne kollisjon, er jeg under nogen tvil blitt staaende ved at det ikke er tilstrekkelig grunn til at anse ham inhabil som sakkyndig.
Hvad anken over lovanvendelsen angaar, kan jeg ikke være enig med domfelte i at det skulde være nogen betingelse for anvendelsen av motorvognlovens §17, 2net punktum, at «domfeltes uaktsomhet skal ha hatt til følge at skade eller ulempe er forvoldt andre, eller at der ihvertfall maa være en viss sammenheng mellem uaktsomheten og skaden». Lovgrunenn tilsier at siste setning av paragrafens 2net punktum ikke opfattes paa den i ankeerklæringen fremholdte maate, men at uaktsomme handlinger kan medføre straffansvar efter §17, ogsaa naar de slumper til ikke at trekke ulycker efter sig. Da den nevnte bestemmelse i §17 i 1926 fikk sin nuværende form, var det efter hvad forarbeidene viser, ikke meningen at opstille nogen betingelse som den paastaatte, hvad heller ikke den eldre lovs til §17 nogenlunde svarende §18 hadde gjort. Her het det nemlig at føreren «er under kjøring pliktig til at være edru og til at vise tilbørlig forsiktighet og anvende all mulig opmerksomhet og omhu til avvergelse av fare for andre kjørende, ridende eller gaaende». Jeg kan derfor ikke forstaa riksmaalsoversettelssn til den nuværende §17, 2net punktum, siste setning - «saa han ikke volder skade eller ulempe for andre» - derhen, at den skulde sikte til følgen av den uaktsomme kjøring. Jeg gaar altsaa ut fra at ordene maa opfattes som gjeldende aktpaagivenhetens i og for sig noksaa selvsagte hensikt. Lovteksten: «Han skal alltid køyra forsvarleg varsomt og akta seg best han kann, at han ikkje valdar
Side:601
skade eller ulempe for andre», synes forsaavidt at være heldigere avfattet.
Jeg maa imidlertid paa et annet grunnlag stemme for at anken over lovanvendelsen tas til følge. Herredsretten har gaatt ut fra at Bergs kjørehastighet i det øieblikk han ad den nordfra kommende bygdevei kjørte ut paa riksveien, ikke oversteg 12 km. pr. time. Av domsgrunnene med deri paaberopte aastedsriss og fotografier fremgaar videre, at det bare fra de siste 25 meter av riksveien østen for krysset var utsikt til bygdeveien, saaledes altsaa at man fra denne siste paa tilsvarende maate bare kunde se riksveien i den nevnte lengde østover. Samtidig som det efter trafikkreglenes §11 var Bergs plikt, naar han nærmet sig krysset at ha sin opmerksomhet henvendt til høire, altsaa paa mulig møtende trafikk som kom riksveien vestfra, skulde han normalt kunne føle sig trygg mot fare fra venstre, idet det var ham, som naar han kom ut paa riksveien, hadde kjøreretten østover. Det vil da si at den østfra kommende trafikk paa riksveien pliktet at ha sin fulle opmerksomhet henvendt paa mulig trafikk fra sideveien og eventuelt at stoppe for den. Dette synes herredsretten ikke at ha vært tilstrekkelig opmerksom paa, idet den nemlig uttaler at Berg «som kommer fra en sidevei inn paa en sterkt trafikert hovedvei først og fremst skulde ha sin opmerksomhet henvendt mot øst», at «dette maa gjelde uten hensyn til reglene om kjørerett», og at den «er enig med den bilsakkyndige i, at hvis siktede hadde vært mere aktpaagivende overfor trafikken fra øst, maatte han ha opdaget K-bilen, da siktede ennu var minst 8 meter fra veikrysset».
Jeg kan ikke forstaa disse uttalelser anderledes enn at ett av to maa være tilfelle: Enten har domstolen i virkeligheten gaatt ut fra at den, som fra en bygdevei kommer kjørende ut paa en riksvei, har en i motorvognlovens §17's almindelige aktsomhetbestemmelse hjemlet plikt til at stoppe for enhver trafikk paa riksveien, ogsaa fra venstre, og følgelig ogsaa til at ha sin opmerksomhet henvendt mot den retning overfor hvilken han efter trafikkreglenes §11 ellers ikke skulde ha vikeplikt. Eller - hvis herredsretten mot formodning ikke skulde ha opfattet loven paa den av mig antydede maate, da kan jeg efter domsgrunnenes beskrivelse vanskelig forklare mig straffedommen over Berg paa annen maate enn at herredsretten rent generelt har ansett aktsomhetsplikten efter §17 langt mere vidtgaaende enn det med rimelighet kan forenes med lovens naturlige øiemed og med dens ord om at den kjørende skal være «forsvarleg aktsam» eller vise «tilbørlig forsiktighet», som det heter i riksmaalsoversettelsen. Riktig forstaatt kan nemlig §17's krav om tilbørlig forsiktighet ikke antas at gaa lenger enn til at forlange saa megen forsiktighet for ikke at risikere at skade andre som kan ansees forenelig med almindelig bevegelsesfrihet. Imidlertid anser jeg det som allerede nevnt mest sannsynlig at herredsretten har bygget paa en uholdbar opfatning av de ved loven og trafikkreglene spesielt regulerte plikter ved veikryss.
Idet jeg tilføier at saken efter min opfatning burde ha vært behandlet med domsmenn, voterer jeg efter dette for saadan
Side:602
Kjennelse:
Herredsrettens dom og den til grunn for dommen liggende hovedforhandling opheves, fordi retten synes at ha ansett det avgjørende for spørsmaalet om straffbar uaktsomhet foreligger, at siktede kom kjørende fra en bygdevei ut paa riksveien og derfor pliktet at ha sin opmerksomhet spesielt henvendt mot den retning i hvilken han efter trafikkreglene ikke hadde vikeplikt. (Vanlige salærer).
Dommer Dahl: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Paulsen: Likesaa.
Dommer Motzfeldt: Jeg stemmer for at anken forkastes. Jeg er enig med førstvoterende angaaende den sakkyndiges habilitet og i fortolkningen av motorvognlovens §17 - at den ikke krever at skade er voldt. Men jeg finner i motsetning til førstvoterende at heller ikke hvad der ellers anføres i anken bærer frem.
Jeg forstaar herredsretten derhen at den har lagt særlig vekt paa at utsikten over hovedveien ikke var fri, og ut herfra er jeg enig med herredsretten og finner dens begrunnelse fyldestgjørende.
Ekstraordinær dommer sorenskriver Jacobsen: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer byrettsdommer Wærness: Jeg er enig med fjerdevoterende herr dommer Motzfeldt.
Dommer Backer: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Av herredsrettens dom:
- - - Søndag den 1ste oktober 1933 ved middagstider kom siktede kjørende med sin bil I 6802 paa bygdeveien ved Birketvedt i Fjære som her skjærer riksveien. Siktede skulde fortsette østover til Arendal. Bygdeveien har en lengde av ca. 800-meter og tar sitt utgangspunkt i veien Arendal- Rykene. Paa det sted hvor bygdeveien skjærer riksveien er denne rett og oversiktlig paa en lengde av flere hundre meter saavel vestover som østover - - - Retten gaar ut fra at siktedes kjørehastighet ved anledningen ikke oversteg 12 km. pr. time. I det øieblikk han skulde kjøre over i riksveien opdaget han i faa meters avstand en bil K 68, som kom riksveien østfra og hadde en hastighet av omkring 40 km. Denne bil svingte over til venstre for at søke at undgaa kollisjon (føreren av bil K 68 hadde vedtatt bot for sitt forhold. Red.), men bilene tørnet sammen i K-bilens venstre side av veien med den følge at begge vogner blev en del beskadiget, siktedes i venstre og K-bilen i høire side. - - -
Retten skal bemerke: Riksveien var for siktede i vestlig retning fullt oversiktlig i en lengde av minst et par hundre meter. Mot øst hadde han derimot alene oversikt over den i en lengde av ca. 25 meter, maalt ved veikrysset, idet en mur med stakittgjerde hindrer utsyn et for biler som kommer bygdeveien. Siktede har selv forklart at han hadde sin opmerksomhet spesielt henledet paa riksveien mot vest, idet han gikk ut fra at han hadde kjørerett for biler, som kom riksveien østfra. Retten finner at
Side:603
siktede herved ikke har vært saa aktpaagivende som det efter forholdene maatte ansees paakrevet. I en avstand av høist 15-meter fra veikrysset hadde han ennu ikke opdaget nogen bil paa riksveien vestfra, og det var helt utelukket at han kunde møte en bil som kom fra denne kant i krysset. Han skulde derfor først og fremst hatt opmerksomheten henledet mot øst, fordi utsikten i denne retning ikke var fri. Det maa være klart at en bilfører som kommer fra en sidevei inn paa en sterkt trafikert hovedvei har all mulig opfordring til at se sig godt for, før han kjører inn i denne. Dette maa gjelde uten hensyn til reglene om kjørerett, og fremfor alt naar utsikten over hovedveien ikke er fri. Retten er enig med den bilsakkyndige i at hvis siktede hadde vært mere aktpaagivende overfor trafikken fra øst, maatte han ha opdaget K-bilen da siktede ennu var minst 8 meter fra veikrysset. I saa fall vilde han uten vanskelighet med den ringe fart kunne ha stoppet flere meter før veikrysset. Det skal forøvrig tilføies at siktede er godt kjent med trafikkforholdene paa dette sted, idet han kjører bygdeveien hver uke. I henhold til foranstaaende maa siktede bli at felle efter motorvognlovens §17, 1ste ledd. - - -