Rt-1934-643

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1934-06-23
Publisert:	Rt-1934-643
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 174/1 s.a.
Parter:	Statsadvokat Faye-Hansen, aktor mot Arnt Hage (forsvarer: advokat P.A. Holm).
Forfatter:	Dahl, Næss, Motzfeldt, Schelderup, Lyng, Fiane, Paulsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §182, §255, §256, §62

Dommer Dahl: Til prøvelse i Høiesteret foreligger Trondheim forhørsretts dom av 14 april 1934, ved hvilken Arnt Hage for forbrytelser mot straffelovens §182 og §255, jfr. §256 jf staffelovens §62, blev dømt til fengsel i 120 dager, idet dog straffens fullbyrdelse blev belsuttet utsatt med en prøvetid av 3 aar uten tilsyn. Hage blev derhos dømt til at betale til Forsvarsdepartementet kr 892.66.

Dommen er av paatalemyndigheten paanket til Høiesterett. Anken gjelder straffutmaalingen, idet paatalemyndigheten finner at somfeldte burde vært fradømt sin stilling som fenrik i distriktstjeneste og likeledes rett til at tjenestegjøre i riketskrigsmakt.

Jeg stemmer for at anken forkastes. Jeg er visstnok opmerksom paa at domfeldte er overført meget alvorlige forbrytelse som i og for sig kan berettige til en ganske streng straff. Jeg finner imidleritid at de formildende omstendigheter som er fremholdt av forhørsretten, gir en tilstrekkelig begrunnelse for at den efter omstendighetene kan ha sitt forblivende med den idømte fengselsstraff. Jeg legger for mitt vedkommende vekt paa at chefen for 5te divisjon i en rapport til Forsvarsdepartementet av 22 desember 1933 har uttalt: «Dersom det skulde være adgang til at frafalle anmeldese, finner divisjonen at kunne anbefale at saa skjer i betraktning av at løitnant Hage har tjenestegjort i garnisonerende stilling siden 16 mars 1919 uten at det tidligere har vært noget at utsette paa ham og under hensytagen til hans store forsørgelsesbyrde, hustru og fem barn i alderen 1-13 aar». Det er ogsaa fra forsvarerens side oplyst at domfelte iaar uansett at hans sak ennu ikke er paadøiiit av Høiesterett, er beordret til militærtjeneste som befalingsmann. Jeg slutter herav at domfeltes militære overordnede under hensyn til domfeltes tjenesteforhold maa være av den opfatning, at de forbrydelser for hvilke han er dømt, dog ikke er saa graverende at han derved kan sies at ha vist sig uskikket eller uverdig til at bli staaende i den overtallige stilling som fenrik i distriktstjeneste.

Kjennelse:

Anken forkastes. (Vanlig salær til forsvareren).

Side:644

Dommer Næss: Jeg finner at burde stemme for at anken tas til følge, forsaavidt angaar paastanden om domfeltes fradømmelse av stillingen som fenrik i distriktstjeneste med løitnants grad. Efter den opdragelse og utdannelse som domfelte har nydt som militær, en utdannelse hvis maal er at utvikle orden, disiplin og karakterfasthet, skulde man ha særlig grunn til at vente hos ham at finne en uplettet og hederlig vandel. De av ham begaatte underslag og særlig de tallrike forfalskninger som har vært nødvendige for at skjule forøvelsen av underslagene vidner om en saa alvorlig utglidning, at paastanden om at domfelte derved har vist sig uverdig til videre at beklæde stillingen som militær befalingsmann efter min mening er vel begrunnet. Med hensyn til salæret er jeg enig med førstvoterende. Jeg former ikke konklusjon.

Dommer Motzfeldt: Jeg har funnet sakens avgjørelse tvilsom, men er blitt staaende ved at slutte mig til førstvoterende, idet jeg til støtte herfor ogsaa paaberoper den i Rt-1931-1162 gjengitte høiesterettsdom.

Dommer Schjelderup: Jeg er paa samme maate som dommer Motzfeldt enig med førstvoterende.

Ekstraordinær dommer byrettsjustitiarius Lyng: Likesaa.

Ekstraordinær dommer sorenskriver Fiane: Enig med herr dommer Dahl.

Dommer Paulsen: Jeg er enig med annenvoterende herr dommer Næss.

Av forhørsrettens dom:

Siktede Arnt Hage, er født xx.xx.1893, er gift og har 5 uforsørgede barn, tidligere ustraffet. Han har i en 5 aars tid inntil 1 februar 1934 vært divisjonsskriver ved 5te divisjon og hatt titel av løitnant. Hans lønn som saadan var kr. 4743. Siden 1 februar har han vært i overtallig distriktstjeneste med en lønn av kr. 1760. Han er helt uformuende.

Retten anser det bevist ved siktedes tilstaaelse, hvis riktighet er bestyrket ved de iøvrig foreliggende oplysninger, at han i sin stilling som divisjonsskriver hvor han ogsaa hadde divisjonens kontorkasse, i løpet av de siste par aar har tilegnet sig av denne kasse og forbrukt til egne formaal tilsammen et beløp av kr. 1092.66 og ved dette gjort sig skyldig i underslag av beløpet

Det er paa samme maate bevist at han i samme tidsrum for at holde skjult at det var mangel i kassabeholdningen har forfalsket og vedlagt regnskapet for kassen følgende dokumenter: (en rekke kvitteringer, hvor beløp, datum m.v. var forandret). - - -

Ved benyttelsen av disse forfalskede dokumenter finnes siktede i det hele at ha gjort sig skyldig i forbrydelse mot straffelovens §182. - - -

Ved straffutmaalingen er i skjerpende . retning at ta hensyn til at det gjelder underslag i offentlig stilling i løpet av et lengere tidsrum og en rekke tilfeller av dokumentforfalskninger utført for at holde underslaget skjult. I formildende retning at siktede har avgitt uforbeholden tilstaaelse, tidligere er ustraffet og at det forøvrig ikke har vært noget at utsette paa hans vandel, samt at han har hatt en stor forsørgelsesbyrde og hatt et gjeldstrykk over sig. Dessuten at det har vært mangel paa revisjon. Av det underslaatte beløp har han erstattet kr. 200. Det er nedlagt paastand om at han

Side:645

fradømmes sin stilling som militær befalingsmann, men retten antar ikke at denne paastand kan tas til følge efter at han allerede har mistet sin stilling som divisjonsskriver. I betraktning av dette tap, som er haardt nok, antas en fengselsstraff paa 120 dager at være passende. De anførte formildende omstendigheter finnes at begrunne utsettelse med straffens fullbyrdelse med en prøvetid av 3 aar, uten tilsyn. Erstatning av restbeløpet antas han ikke at ha nogen evne til, saa dette ikke kan settes som vilkaar for utsettelsen. Derimot man paastanden om dom for erstatning tas til følge. Retten finner heller ikke at det er tilstrekkelig grunn til at fradømme ham retten til at tjenstgjøre i rikets krigsmakt. Det henvises til dom i Rt-1931-1162. - - -