Rt-1935-847
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1935-10-15 |
| Publisert: | Rt-1935-847 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 39/2 s.a. |
| Parter: | Ragnar A. Hansen (advokat Arne Aas) mot Ester Ovesen (uteblitt). |
| Forfatter: | Lie, Broch., Alten, Rivertz, Boye, Schjelderup, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: |
Lyngen herredsrett avsa den 24 januar 1930 dom med saadan domsslutning: «Ragnar Hansen kjennes ikke at være far eller bidragspliktig til det barn Ester Signy Ovesen fødte den 24 juni 1929. Sakens omkostninger opheves.»
Ester Signy Ovesen erklærte anke mot dommen til Trondheim overrett, som den 22. august 1932 avsa dom med saadan domsslutning: «Ragnar Hansen kjennes at være far til Ester Signy Ovesens barn Sonja Annie født xx.xx.1929. Saksomkostninger tilkjennes ikke. En av overrettens dommere stemte for at Ragnar Hansen bare skulde kjennes bidragspliktig.
Ragnar Hansen har nu erklært anke mot overrettens dom. Der foreligger samtykke fra Høiesteretts kjæremaalsutvalg til at saken innbringes for Høiesterett.
Saksforholdet fremgaar av de foregaaende retters domsgrunner. Som nye dokumenter for Høiesterett er fremlagt
Side:848
1) erklæring fra dr. med. G. Waaler av 1 august 1933, 2) do. fra samme av 20 september 1933, 3) skrivelse fra samme til høiesterettsadvokat Arne Aas av 29 juli 1935, 4) do. fra Karlsøy lægedistrikt til dr. med. G. Waaler av 28 mars 1933 og 5) udatert erklæring fra Tromsø statslægestilling. Disse dokumenter lyder saaledes:
1) «Med de innsendte blodprøver i høiesterettssak Ragnar Hansen mot Ester Ovesen er foretatt følgende undersøkelser: Ragnar Hansens blodlegemer agglutineres av A-serum, men ikke av B-serum. Han er da av type B. Det innsendte glass var ved fremkomsten i stykker, saa jeg ikke fikk undersøkt serumet. Efter all erfaring skulde dog den foretatte underundersøkelse være sikker ogsaa uten den kontroll, som ligger i serumundersøkelsen. Hans blodlegemer agglutineres ikke av anti-M-serum, men av anti-N-serum. Han er da av type N. Ester Ovesens blodlegemer agglutineres ikke av A-serum og ikke av B-serum. Hennes serum agglutinerer A-blodlegemer og B-blodlegemer. Hun er da av type 0, (denne undersøkelse er utført av overlæge Høst). Barnet Sonjas blodlegemer agglutineres ikke av A-serum, men av B-serum. Hennes serum agglutinerer ikke A-blodlegemer, men B-blodlegemer. Hun er da av type A. Hennes blodlegemer agglutineres ikke av anti-M-serum, men av anti-N-serum. Hun er da av type N.
Konklusjon:
Ragnar Hansen er med stor sannsynlighet (se ovenfor) av type B. Naar, som her, moren er av type 0 og barnet av type A, kan alle menn av typene 0 og B utelukkes at være barnets far. Efter det skulde da Ragnar Hansen ikke være far til Ester Ovesens barn Sonja. (Konklusjonen blir altsaa ikke ganske bestemt for det første fordi mannens blod ikke kunde undersøkes paa vanlig maate, men for det annet ogsaa fordi barnets blod hadde vært saa lenge underveis, at det var inntraadt en liten forandring med det, som jeg dog ikke tror skulde ha nogen betydning). Efter MN-systemet er det ingen utelukkelsesmulighet, da mann og barn der er av samme type.»
2) «En ny prøve av Ragnar Hansen er nu innsendt og undersøkt. Til min erklæring av 1 august 1933 kan da tilføies: Hans serum agglutinerer A-blodlegemer, men ikke B-blodlegemer. Han er da av type B. I erklæringen av 1 august er det gaatt ut fra at Ragnar Hansen er av type 3. Dette er altsaa bekreftet ved denne siste undersøkelse. Den i erklæringen nevnte konklusjon at Ragnar Hansen ikke er far til Ester Ovesens barn staar da ved makt uten den i erklæringen av 1 august nedad nevnte reservasjon.»
3) «Efter nu at ha undersøkt i min protokoll angaaende undersøkelsen av blodprøvene i saken Ragnar Hansen-Ester Ovesen kan jeg uttale: Den i erklæringen av 1 august omtalte forandring av barnets blod bestod i en lett (og vanlig) bakterietilblanding. Ved undersøkelsen forelaa det imidlertid positive holdepunkter mot at det skulde ha fremkalt en feildiagnose
Side:849
for mig. Jeg kan derfor ogsaa ta tilbake den reservasjon som angaar barnets typebestemmelse og kan da med den vanlige sikkerhet efter blodtypebestemmelse uttale, at Ragnar Hansens farskap til Ester Ovesens barn er uforlikelig med AB-systemet.»
4) «Efter opfordring av herr høiesterettsadvokat Arne Aas, Tønsberg, sender jeg vedlagt blodprøve av barnet, Sonja.»
5) «Blodprøve av disponent Ragnar Hansen tatt 24 mars 1933 og forseglet av mig.»
For Ragnar Hansen er nedlagt saadan paastand: «1. Overrettens dom opheves. 2. Ragnar Hansen frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for overretten og Høiesterett.»
Ester Signy Ovesen har ikke avgitt møte for Høiesterett. Heller ikke Sonja Annies verge, R. Jørgensen eller bidragsfogden.
Høiesterett kommer til samme resultat som herredsretten. Efter utfallet av de blodprøver som er dokumentert for Høiesterett maa det ansees utelukket at Ragnar Hansen kan være far til Ester Signy Ovesens barn. Han kan derfor ikke kjennes at være far eller bidragspliktig til barnet. Man henviser til høiesterettsdom i Rt. for 1933 side 377.
Saksomkostninger for overretten og Høiesterett finnes ikke at burde tilkjennes.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke.