Rt-1935-896
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg - kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1935-10-30 |
| Publisert: | Rt-1935-896 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 45/2 B s.a. |
| Parter: | Henriette Pauline Næss og før avdøde manns dødsbo (advokat Norvald Hagen) mot Bergens kommune (overrettssakfører Hans Sevaldson til prøve). |
| Forfatter: | Alten, Hanssen, Sunde, overrettsjustitiarius Soldan, Boye, Bonnevie, Dahl |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §54, §384 |
Kjennelse:
Dommer Alten: Denne sak, som er paadømt av Bergens byrett den 13 februar 1934, er anlagt av Bergens kommune mot Henriette Pauline Næss og før avdøde manns dødsbo efter overenskomst med boet og skibsmegler Ingolf Stoermann Næss og hstru for at faa avgjort ved fastsettelsesdom efter tvistemaalslovens §54 om dødsboet eller Ingolf Næss og hustru er eier av et beløp av kr. 243.966,39, som er i dødsboets besiddelse. Ingolf Næss og hustru gjør ikke selv krav paa eiendomsrett til pengene og har ikke vært parter i saken, men de har vært varslet om den for byretten.
Domsslutningen lyder saaledes: «Ingolf Stærmann Næss og hustru Ingrid kjennes i forhold til saksøkte Henriette Pauline Næss og før avdøde mann Hans Ingebrigt Næss' dødsbo at være eiendomsberettiget til det hos saksøkte beroende beløp kr. 243.966,39. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Dødsboet har paaanket dommen overfor Bergens kommune. Før boet innlater sig paa realitetsbehandling har det utenom ankeerklæringen begjært preliminært avgjort om dommen ex officio skal opheves og saken avvises fra byretten 1) efter tvistemaalslovens §384, nr. 6, fordi Fana kommune ved dommen er behandlet som part uten at være lovlig innkalt, 2) fordi Bergens kommune ikke har en rettslig interesse i saken og betingelsene for fastsettelsessøksmaal derfor ikke har vært til stede. Til nærmere forklaring av den første ophevelsesgrunn er anført at dødsboet er skattepliktig i Fana kommune, mens Ingolf Næss er bosatt i Bergen, og at en dom som tilkjenner Ingolf Næss eiendomsrett til pengene, hindrer beskatning i Fana og derfor maa sies at være rettet mot denne kommune. Til begrunnelse av at Bergens kommune ikke har rettslig interesse i avgjørelsen anføres det at kommunen ikke behøver nogen dom for Ingolf Næss' eiendomsrett for at kunne iverksette en av formannskapet besluttet efterligning, men vil kunne faa spørsmaalet om eiendomsretten avgjort under en eventuell tvist om ligningens lovlighet.
Boets foreløbige paastand er at saken avvises fra byretten, og at dødsboet tilkjennes saksomkostninger for begge retter,
Bergens kommune paastaar at den ankende parte
Side:897
innsigelser mot sakens fremme forkastes, og at kommunen tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.
Jeg finner at den ankendes paastand ikke kan tas til følge.
Den paaankede dom nevner ikke Fana kommune og har heller ikke paa annen maate behandlet denne kommune som part. Spørsmaalet om eiendomsretten til det omtvistede pengebeløp er bare avgjort med virkning for sakens parter, og dommen inneholder ikke nogen rettslig bindende avgjørelse med hensyn til Fana kommunes beskatningsrett.
Hvad Bergens kommune angaar finner jeg det ikke tvilsomt at den som Ingolf Næss' skattekommune har en rettslig interesse i spørsmaalet om han eller dødsboet har eiendomsretten til pengene. Derav følger at den maa kunne velge at anlegge et fastsettelsessøksmaal om eiendomsforholdet, og det er ikke nødvendig at avgjøre om den overenskomst som er truffet mellem Bergens kommune og de interesserte parter vilde ha vært tilstrekkelig til at hjemle fastsettelsessøksmaal om kommunen ikke hadde hatt rettslig interesse i avgjørelsen.
Spørsmaalet om saksomkostninger bør utstaa til avgjørelsen av anken.
Kjennelse:
Den av den ankende part nedlagte paastand om sakens avvisning fra byretten tas ikke til følge.
Dommer Hanssen:Jeg er kommet til det resultat at byrettens dom bør opheves ex officio og saken avvises fra byretten. Dette resultat bygger jeg derpaa at det ikke er lovlig adgang for Bergens kommune til at anlegge det fastsettelsessøksmaal det her gjelder. Naar loven har aapnet en person adgang til at anlegge fastsettelsessøksmaal har øiemedet dermed vært at gi ham adgang til at faa sin rettsstilling fastslaatt forinnen det ennu foreligger en aktuell rettskrenkelse. Derimot kan det ikke ha vært meningen med anerkjennelsen av fastsettelsessøksmaal at tillegge en person rett til at anlegge sak angaaende en rett eller et rettsforhold, naar han ikke selv gjør noget krav paa retten eller paa at være part i rettsforholdet. Likesaalitt som en mann uten særskilt hjemmel kan anlegge fullbyrdelsessøksmaal for at faa en annen paalagt at betale noget til en tredjemann, likesaalitt kan han anlegge fastsettelsessoksmaal for at faa fastsatt en saadan betalingsplikt. Denne min opfatning har ogsaa støtte i avfattelsen av tvistemaalslovens §54, hvor der uttales at der kan reises søksmaal med paastand om fastsettelsesdom selv om fullbyrdelsesdom ennu ikke kan erhverves, og den stemmer saavidt jeg forstaar med hvad der uttales av professor Skeie i Den norske Civilprocess, 1ste bind, side 467 og 472. Det maa vel være klart at i en sak mellem Henriette Næss og manns bo og Ingolf Stoermann Næss angaaende retten til det pengebeløp som den foreliggende sak gjelder maatte en anerkjennelse av hvilken som helst av partene av den annens rett være bindende for domstolen. Det forekommer mig da at være likefrem fornuftsstridig om en tredjemann
Side:898
ved at anlegge et fastsettelsessøksmaal angaaende den annen persons rett til beløpet skulde kunne opnaa et domsresultat som stod i strid med begge de direkte interessertes ønske. I det foreliggende tilfelle mente visstnok Bergens kommune at ha et virkelig rettskrav, nemlig et skattekrav mot Ingolf Næss. Dette vilde kommunen formodentlig ha adgang til at faa fastslaatt gjennem et fastsettelsessøksmaal. Et saadant fastsettelsessøksmaal maatte imidlertid være rettet mot Ingolf Næss, ikke mot dødeboet, mot hvem kommunen overhodet ikke gjør noget krav gjeldende. Det forekommer mig ogsaa noget besynderlig at en dom kan fastslaa det resultat at en person har rett til et pengebeløp uten at denne person har vært part i saken.
Efter min mening maa den her nevnte omstendighet som allerede antydet medføre at byrettens dom opheves ex officio. Jeg er visstnok opmerksom paa at Skeie i det citerte verk bind I side 512 uttaler den mening at en underordnet retts dom ikke bør opheves ei officio av den grunn at saksøkeren ikke har godtgjort en saadan rettergangsinteresse som loven krever. Saavidt jeg skjønner er imidlertid det forhold Skeie her sikter til at det ikke er godtgjort at saksøkeren har en aktuell interesse i at faa fastslaatt sin rettsstilling overfor saksøkte. Det som her foreligger er imidlertid noget helt annet, idet feilen her er at fastsettelsessøksmaalet er anlagt av en uvedkommende. Da jeg efter konferansen gaar ut fra at jeg staar alene former jeg ingen kouklusjon.
Dommer Sunde: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer overrettsjustitiarius Soldan og dommerne Boye, Bonnevie og Dahl: Likesaa.* )
- ) Ved realitetsdom blev byrettens dom stadfestet - med en mindre nedsettelse av beløpet. Da denne dom bygger paa rene bevisspørsmaal, som ikke kan antas at ha almindelig interesse, inntas den ikke i Rt. Red.
Av byrettens dom:
Ved overenskomst av 10 januar 1933 mellem Bergens kommune, skibsmegler Ingolf Stoermann Næss og hustru, samt dødsboet efter Hans Næss og hustru er der truffet avtale om anlegg av fastsettelsessøksmaal for at faa bragt paa det rene, «hvem der rettelig er eier av de beløp som er omhandlet i Bergens ligningekontors innstilling av 12 desember 1981 til finansborgermesteren angaaende begjæring om efterligning av Ingolf Stoermann Næss og hustru for 1981-1929». «Beløpene,» heter det videre, «der ved efterligningen var anbragt i Norna Reederei G. m. b. H., er senere innbetalt til dødsboet efter Hans Næss og hustru, hvilket bo fremdeles henstaar usluttet. Størrelsen av beløpene utgjorde pr. 31 desember 1931 kr. 248.966,89.
Bergens kommune har saa, efter forgjeves forliksprøve, ved stevning av 30 april 1933, med hjemmel i RL §54 og under henvisning til forannevnte overenskomst, anlagt fastsettelsessøksmaal mot Henriette Pauline Næss og før avdøde mann Hans Ingebrigt Næss's dødebo v/bobestyreren overrettssakfører Sam. Harris, idet saksøkeren, hvis hensikt det er at efterligne beløpet paa skibsmegler Ingolf Stoermann Næss og hustrus haand,
Side:899
sier sig at ha en rettslig interesse av at faa fastslaatt at det er de sistnevnte personer som er eiere av det omhandlede beløp, hvad saavel disse som saksøkte bestrider, idet beløpet paastaaes at tilhøre dødsboet. Ingolf Stoermann Næss og hustru er varslet om saksanlegget, men har erklært ikke at ville intervenere, og har heller ikke gjort dette.
Sakens parter og processvarslede er efter foranstaaende enig om at betingelsene for et fastsettelsessøksmaal foreligger, og jeg antar at denne deres opfatning er riktig, hvad den følgende saksfremstilling formentlig tilstrekkelig tydelig vil vise. - - - Eystein Fröechen.