Rt-1935-966
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1935-11-21 |
| Publisert: | Rt-1935-966 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 66/2 s.a. |
| Parter: | Avokat Emil Stang, aktor mot Christian Schmidt Jansen (forsvarer: advokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Hanssen, Klæstad, Alten, Aars, Lie, Krogh, Backe |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, §52, §63, Motorvognloven (1926) §17, §20, §29 |
Dommer Hanssen: Ved Bergens forhørsretts dom av 9 september 1935 blev Christian Schmidt Jansen efter straffelovens §239 og motorvognlovens §17, I, §1, og §2 og §20, jfr. §29, jfr. straffelovens §63, dømt til fengsel i 60 dager.
Domfelte har erklært anke mot dommen. Anken gjelder straffutmaalingen som ansees for streng. Domfelte mener at det er grunn til at nedsette straffen til bøter eller ialfall at gjøre den betinget.
For mitt vedkommende finner jeg ikke føie til at gjøre nogen forandring i selve den idømte straff. Derimot antar jeg at det er grunn til at ta anken til følge i den retning at fullbyrdelsen av straffen utsettes. Til begrunnelse av dette standpunkt kan jeg i det vesentlige innskrenke mig til at henvise til de formildende omstendigheter som er nevnt av forhørsretten. Denne har uttalt at den ingen grunn ser til at tvile paa at stratfens fullbyrdelse vil være ufornøden for at avholde domfelte fra nye straffbare handlinger. Efter dette maa man kunne
Side:967
gaa ut fra at den hovedbetingelse for anvendelse av betinget straff som opstilles i begynnelsen av straffelovens §52 er til stede. Ved siden herav foreligger det ogsaa en rekke momenter, som efter §52 nr. 1, 2net ledd, kommer i betraktning til gunst for den skyldige. Han er saaledes en ganske ung mann, 22 aar gammel. Bortsett fra at han en gang er bøtelagt for overtredelse av motorvognloven, er der intet ufordelaktig oplyst om ham. Han har avgitt en meget uforbeholden tilstaaelse, omfattende momenter som neppe vilde kunne oplyses hvis han ikke selv hadde erkjent dem. Han har tatt sig meget nær av det inntrufne, og efter forhørsrettens uttalelser har han paa den gjort et ubetinget godt inntrykk.
Naar forhørsretten, som i øvrig synes at ha vært adskillig stemt for at utsette straffens fullbyrdelse, ikke har funnet at kunne gjøre det, er grunnen hertil at den mente at det vilde være i mindre god overensstemmelse med rettsfølelsen, likesom de generalpreventive hensyn her maa tillegges adskillig vekt For mitt vedkommende mener jeg imidlertid at man ikke av generalpreventive hensyn kan undlate at ta et vesentlig hensyn til den skyldiges person og til karakteren av selve den handling domfellelsen gjelder. Hvad domfeltes forgaaelse angaar, saa bestaar den deri, at han har utvist uaktsomhet under kjøring med bil, og forhørsretten har i saa henseende nevnt en del momenter som betinger uaktsomheten, dels at bremsene ikke var i god stand, dels at domfelte kjørte med større fart enn tillatt og dels at han ikke utviste tilstrekkelig aktpaagivenhet under kjøringen. Efter min mening kan imidlertid den uaktsomhet som domfelte saaledes har utvist, og det enten man tar hensyn til hvert enkelt moment eller ser dem alle samlet, ikke betraktes som synderlig graverende, og den er neppe synderlig større enn hvad der dagligdags utvises av mange bilkjørende. Naar uaktsomheten i dette tilfelle fikk den beklagelige følge at et barn blev drept, skyldes dette særlig uheldige omstendigheter. Det kan nok være at det for den almindelige rettsfølelse staar som rimelig, at der idømmes en nogenlunde streng straff for en forgaaelse som medfører en persons død, selv om dette ligger helt utenfor den skyldiges forsett. Men efter min mening er hensynet til rettsfølelsen saavel som generalpreventive hensyn tilstrekkelig tilgodesett derved at selve straffen settes saa høit som 60 dagers fengsel. Jeg antar prøvetiden bør settes til 3 aar og anser tilsyn upaakrevet.
Dom:
Fullbyrdelsen av Christian Schmidt Jansens straff efter den paaankede dom utsettes i henhold til straffelovens §52 med 3 aars prøvetid uten tilsyn. (Vanlige salærer).
Dommer Klæstad: Jeg er enig med forhørsrettens straffutmaallng og stemmer for at anken forkastes. Høiesterett har tidligere gang paa gang uttalt at det er nødvendig at gripe inn paa en tilstrekkelig effektiv maate mot den fare som uforsiktig
Side:968
bilkjøring medfører for veifarende folk. Det fremgaar av forhørsrettens domsgrunner at domfelte under sin kjøring har utvist stor uforsiktighet, og naar han da som følge herav volder et menneskes død, bør der efter min mening ikke bli spørsmaal om at utsette fullbyrdelsen av straffen.
Dommer Alten: Jeg er enig med annenvoterende herr dommer Klæstad.
Dommer Aars: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
De ekstraordinære dommere byfoged Krog og sorenskriver Backe: Likesaa.
Dommer Lie: Jeg er enig med annenvoterende herr dommer Klæstad.
Av forhørsrettens dom:
- - - Ved hans rettslige uforbeholdne tilstaaelse, hvis riktighet bestyrkes ved de øvrige foreliggende oplysninger, finnes det godtgjort at han den 13 juni d.a. i Bjørnsons gate i Bergen mellem kl. 18 og kl. 18.10 ved uaktsomhet har forvoldt en annens død, idet han da førte motorvogn R 1792 i retning fra byens centrum, hvilken vogn han visste hadde bremser som ikke virket godt, slik at vognen kun kunde stanses med vanlig hurtighet saafremt der bremsedes kraftig, og allikevel kjørte han med en hastighet av 32 km. i timen og uten at være tilstrekkelig aktpaagivende slik at han først blev opmerksom paa 2 barn som kom frem paa hans venstre side i gaten, bak en sporvogn som nettop hadde passert ham i motsatt retning, i det øieblikk da de var like foran bilen, slik at han ikke kunde faa stoppet den tidsnok med den følge at han paakjørte barna og slik at det ene, Per Storetvedt, 6 aar gammel, blev saa sterkt skadet at han straks efter paakjørselen av gikk ved døden.
Siktede vil efter straffelovens §239 og motorvognlovens §171 §1 og §2 og §20, jfr. §29 bli ilagt fengsel i 80 dager, idet de sistnevnte overtredelser er tatt i betraktning som skjerpende omstendigheter (straffelovens §63). Ved straffutmaalingen er tatt i betraktning at siktede er en ung praktisk talt ustraffet mann der har avgitt full tilstaaelse, og at den inntrufne ulykke maa antas at ha gaatt saapas inn paa ham at den vel har vært følt som en alvorlig straff, og at en formodet inndragning av hans førerkort likeledes vil ramme ham følelig i hans erhverv. Paa den annen side synes uaktsomheten her at ha vært betydelig, idet en kjøring paa den beskrevne maate gjennem en av de mere beferdede gater her i byen, særlig paa en tid hvor det maa formodes at være adskillige barn i gaten alltid vil fremstille sig som innebærende en ikke liten grad av fare. Retten finner ikke at kunne legge særlig vekt i formildende retning paa at der kan ha foreligget uforsiktighet fra avdødes side, da en mulig saadan her ikke finnes at kunne influere vesentlig paa den strafferettslige bedømmelse av siktedes ansvar, idet en paatagelig uaktsomhet, som her har foreligget, og som siktede hadde hatt det i sin makt at undgaa og under omstendigheter hvor intet spesielt har avledet hans opmerksomhet ikke kan undskyldes i nærværende straffesak med den ting at han maatte muligens være berettiget til at forutsette at andre trafikanter saa sig tilstrekkelig om og utviste forsiktighet. Retten skal derfor ikke komme inn paa om slik uaksomhet fra avdødes side har foreligget - og vil heller intet ha uttalt
Side:969
om hvordan forholdet vilde ha stillet sig hvis det hadde dreiet sig om et erstatningskrav. Av det foranstaaende vil fremgaa at retten ikke finner at det har foreligget særdeles formildende omstendigheter saa bøtestraff finnes ikke at kunne anvendes.
Fra siktedes side har der vært paastaatt anvendelse av betinget dom. Retten medgir at der er adskillige momenter i denne sak som hører blandt dem der vanlig anføres som begrunnelse for betinget straff. Der henvises derom til det i formildende retning anførte, og tilføies at siktede paa retten personlig har gitt et ubetinget godt inntrykk og retten ser ingen grunn til at tvile paa at straffens fullbyrdelse vil være ufornøden for at avholde ham fra nye sfraffbare handlinger. Retten er ogsaa tilbøielig til at anta at en straffeavsoning vil ramme siktede haardt. Naar retten allikevel ikke finner at kunne gaa til ileggelse av betinget straff er grunnen den at den antar saadan vil være i mindre god overensstemmelse med rettsfølelsen, i et tilfelle som nærværende hvor døden er voldt ved uforsiktig bilkjøring, likesom den finner at de generalpreventive hensyn her maa tillegges adskillig vekt. Retten har ogsaa funnet den i Rt-1930-388 refererte Høiesteretts kjennelse at være en nærliggende parallell, idet man ikke har grunn til efter referatet at anta annet enn at forholdet der er temmelig analogt med nærværende sak. - - -