Rt-1935-986
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1935-03-19 |
| Publisert: | Rt-1935-986 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 58/1 s.a. |
| Parter: | Aslak Bodahl (advokat Bj. Didriksen) mot Forsikrings.Aktieselskapet Vesta (advokat Karl Getz). |
| Forfatter: | Larssen, Lie, Andersen, Dahl, Rivertz, Aars, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Bygningsloven (1924) §18, Forsikringsavtaleloven (1930) §52 |
Ved Oslo byretts dom den 17 september 1932 blev Forsikrings-Aktieselskapet Vesta frifunnet for Aslak Bodahls tiltale under ophevelse av saksomkostningene.
Aslak Bodahl har paaanket dommen til Høiesterett. Han anser sig for at ha krav paa erstatning efter taksten for totalskade som følge av branden av sin eiendom i Sarpsborg, hvilket utgjør kr. 29473, og ikke bare reparasjonsbeløpet kr. 8345, som selskapet har utbetalt ham.
I henhold hertil nedlegger den ankende følgende paastand: «1. Oslo byretts dom av 17 september 1932 i sak mellem Aslak Bodahl og Forsikrings-Aktieselskapet Vesta opheves. 2. Forsikrings-Aktieselskapet Vesta tilpliktes at betale Aslak Bodahl kr. 21.128 med sparebankrenter fra 26 februar 1931. 3. Den ankende part tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høiesterett hos motparten.»
Forsikrings-Aktieselskapet Vesta har paastaatt byrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett.
Med hensyn til saksforholdet henvises til byrettens domsgrunner. Bodahl hadde i byretten prinsipalt paastaatt sig tilkjent en erstatning av kr. 33.655 - utregnet paa grunnlag av den avholdte private takst - mens han subsidiært paastod kr. 21.128, utregnet paa grunnlag av den i henhold til forsikringsvilkaarene avholdte takst. For Høiesterett er kun den subsidiære paastand oprettholdt.
Høiesterett kommer til et annet resultat enn byretten. Spørsmaalet i nærværende sak er hvorvidt eieren, naar den
Side:987
brandskadede bygning ved bygningsraadets beslutning av 30 mars 1931 er kondemnert og forlangt nedrevet, kan kreve erstatning av forsikringsselskapet for totalskade, eller om selskapet kun plikter at erlegge den erstatning, som ifølge det avholdte skjønn trenges til gaardens reparasjon til sin tidligere stand.
De anførsler som fra selskapets side er gjort om, at bygningsraadets beslutning ikke er lovlig og bindende for eieren, er ikke avgjørende. Heller ikke finner man at det kan tillegges betydning ved avgjørelsen, at bygningen ennu ikke er nedrevet, idet eieren har faatt utsettelse hermed inntil nærværende sak er avgjort. Ved nærværende avgjørelse er under enhver omstendighet forutsatt, at bygningen blir at rive ned, saaledes som av bygningsraadet besluttet.
Efter en inntruffet brandskade av betydning skal bygningsraadet ifølge loven treffe bestemmelse om, hvorvidt den skadede bygning kan tillates reparert, eller om der maa bygges en helt ny bygning. I nærværende tilfelle er det, som foran anført, av bygningsraadet besluttet, at huset som følge av brandskaden ikke tillates reparert. Da lovhjemmelen for denne beslutning allerede forelaa da forsikringsavtalen blev sluttet og likeledes da brandskaden fant sted, finnes den skade som bestaar i at den brandskadede bygning maa rives ned, at maatte betraktes som en direkte følge av branden. Forsikringsvilkaarenes §10, hvorefter der ikke skal tas hensyn til «indirekte skade (f.eks. saadan som er en følge av forretnings- eller driftsstans paa grunn av branden», kan derfor ikke komme til anvendelse her. Man henviser om et lignende tilfelle vedkommende Den norske Brandkasse til dom i Rt-1844-251.
Selskapet har tillike gjort gjeldende, at eieren har forspilt adgangen til at kreve erstatning efter bygningsraadets beslutning som følge av kontraktsstridig forhold, idet han ikke har paaanket beslutningen til departementet (bygningslovens §18) for at søke den endret, og saaledes ikke har gjort hvad han pliktet for at gjøre skaden saa liten som mulig, jfr. forsikringsvilkaarenes punkt 7 og forsikringsavtaleloven §52. Man finner heller ikke at kunne gi denne innsigelse medhold. Man legger forsaavidt avgjørende vekt paa at en anmodning fra selskapet om at bli tilstillet fullmakt fra eieren til at optrede paa dennes vegne gjennem anke av beslutningen, blev efterkommet paa et tidspunkt da der fremdeles var adgang til at angripe avgjørelsen.
Bodahls paastand blir saaledes at ta tilfølge. Saksomkostninger finnes efter omstendighetene ikke at burde tilkjennes.
Domsslutning:
Forsikrings-Aktieselskapet Vesta betaler til Aslak Bodahl kr. 21.128 med sparebankrenter fra 26 februar 1931 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Side:988
Av byrettens dom:
- - - Nevnte eiendom blev skadet av brand den 21 januar 1931. Takst blev derefter avholdt 26 januar 1931 av to opnevnte takstmenn, som satte tapet ved branden, til kr. 8345 i tilfelle reparasjon og til kr. 29.473. hvis bygningen blev kondemnert. - - - Sarpsborg bygningsraad behandlet byggeanmeldelse av reparasjon i møte 30 mars 1931, hvor anmeldelsen ikke blev approbert, og der blev fattet saadan beslutning: «Huset forlanges kondemnert og fjernet innen 1 juli d.a.» Denne avgjørelse blev forelagt Vesta som imidlertid ikke vilde betale kondemnasjonsbeløpet. Vesta har senere utbetalt a konto kr. 8345 med forbehold for Bodahl om at reise ytterligere krav. - - -
Ifølge polisebetingelsenes §1 skal selskapet erstatte «den skade som paa det i polisen nevnte sted rammer forsikret gjenstand ved brand ....». og efter §10 gjelder for skadeberegning som ufravikelig regel «at forsikringen ikke skal føre til vinning, men kun gi erstatning for den virkelig lidte skade av saadan art og utstrekning som i denne polise bestemt. Som almindelig grunnlag ved fastsettelsen av verdien før og efter branden for saavel uskadet som skadet gjenstand skal legges den umiddelbart før branden gjeldende pris under hensyntagen til den verdiforringelse som er foraarsaket ved alder, slit eller andre paa verdien innvirkende omstendigheter. Der maa intet hensyn tas til fremtidige paa grunn av skaden inntreden uteblivende fordeler, ei heller til indirekte skade (f.eks. saadan som er en følge av forretnings- eller driftsstans paa grunn av branden) utover hvad der i denne polise uttrykkelig er bestemt ....» - - -
Bygningsraadets beslutning 30 mars 1931: Huset er et 1 1/2 etasjes hus av tre, ca. 160 kvm. stort, beliggende i murtvangsstrøk. Den skade huset har faatt ved branden og som nærmnere er beskrevet i byggeanmeldelsen. er saa omfattende at arbeidet efter bygningsraadets skjønn maa karakteriseres som en hovedreparasjon. Anmeldelsen kan derfor ikke approberes. Mot 3 stemmer besluttedes tilføiet: Huset forlanges kondemnert og fjernet innen 1 juli d.a.» - - -
Retten antar at man maa gaa ut fra at Vesta har opfylt sin erstatningaplikt overensstemmende med polisevilkaarene ved at betale den omhandlede takstsum for tilfelle av reparasjon kr. 8345. Med en reparasjon for dette beløp kunde bygningen blitt gjengitt samme verdi som før branden. Den ved branden voldte skade er herved blitt erstattet i saadant omfang som er angitt i de refererte polisevilkaar. Disse er bindende for forsikringstageren Bodahl, og saaledes som de er utformet antas det at være Vesta som forsikrer uvedkommende at bygningsraadet har benyttet anledningen til at dekretere ut bygningen skal kondemneres, med den følge av denne beslutning - om den fortsatt skulde bli oprettholdt - at Bodahl voldes store utgifter ved at maatte rive bygningen og opføre en ny. Naar nemlig bygningen med den foreslaatte reparasjon kan bringes i samme stand som før branden, kan det neppe paastaaes - og det ansees i hvert fall ikke godtgjort - at branden har nødvendiggjort nedrivning av den brandlidte bygning og opførelse av en ny. En saadan foranstaltning antas da nærmest at maatte hen regnes til saadan indirekte eller middelbar skade. for hvilken Vesta efter polisens §10 ikke hefter. I denne forbindelse bemerkes at der i mangel av nærmere autentiske oplysninger kan tenkes ut ha foreligget flere grunner for bygningsraadets kondemnasjonsbeslutning, saaledes at denne ikke nødvendigvis behøver at være fattet paa det
Side:989
grunnlag at der her ikke var noget annet at gjøre enn at rive bygningen og opføre en ny. Saaledes frem gaar bygningens forhold til omgivelsene ganske godt av et par under hovedforhandlingen fremlagte fotografier, og det antas efter det oplyste at være i og for sig ganske naturlig at bygningsraadet har funnet det ønskelig at benytte og følgelig ogsaa har benyttet den foreliggende anledning til at søke at faa opført en ny bygning, der med hensyn til høideforhold o. l. mer enn nu er i overensstemmelse med nabobygningene. Det verditap bygningen i tilfelle vil lide ved at den av saadanne grunner ikke vil bli tillatt reparert, antas imidlertid som nevnt rettest at maatte betegnes som en skade som efter polisevilkaarene ikke har vært gjenstand for forsikring i Vesta og som Brodahl derfor selv maa bære. - - -
Olaf Rye. Christen W. Heiberg. Leif Aslaksen.