Rt-1936-235
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-03-19 |
| Publisert: | Rt-1936-235 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 62/1 s.a. |
| Parter: | Forsikringsselskapet Norge A/S (advokat Strøm Walseng) mot Salomon Bodd (advokat G. Støylen, opnevnt). |
| Forfatter: | Eid, Hesselberg, Boye, Schjelderup, Aars, Sunde, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §30 |
Ekstraordinær dommer byrettsjustitiarius Eid: Den 26 november 1934 avsa Eiker, Modum og Sigdal herredsrett (dommerfullmektigen) dom i denne sak med saadan domsslutning: «Forsikringsselskapet Norge A/S og Thormod Andreassen betaler in solidum Salomon Bodd kr. 8646.60 med 4 pct. i aarlig rente derav fra 17 februar 1934 til betaling skjer. Forsikringsselskapet Norge betaler dessuten innen samme frist i saksomkostninger til statskassen kr. 127.80 og til Salomon Bodd kr. 300.»
Forsikringsselskapet Norge og Andreassen har erklært anke mot dommen, idet de prinsipalt anfører at spørsmaalet om erstatningsplikt er uriktig løst av herredsretten, og at Salomon Bodd i motsetning til hvad som er antatt av herredsretten ved egen grov uaktsomhet har voldt skaden og at det intet er at legge Andreassen til last. Subsidiært anføres at erstatningen for tapt arbeidsfortjeneste og tap i fremtidig erhverv er for høit ansatt som av herredsretten gjort til kr. 6500.
Bodd har erklært motanke, idet han paastaar den tilkjente erstatning hevet til kr. 10000. Efter denne motanke er Andreassen uttraadt av saken, da paastandsbeløpet dekkes fullt ut av ansvarsforsikringen i Norge.
Norge har nedlagt saadan paastand: «1. Forsikringsselskapet Norge A/S frifinnes. 2. Forsikringsselskapet Norge A/S tilkjennes hos Salomon Bodd sakens omkostninger for herredsrett og Høiesterett.»
Salomon Bodd har nedlagt saadan paastand: «Salomon Bodd tilkjennes av Forsikringsselskapet Norge kr. 10.000 med 4 pct. rente fra 17 februar 1934 samt sakens omkostninger for herredsrett og Høiesterett og staten tilkjennes sakens gebyrer. Som beskikket advokat for Høiesterett bes advokat Gudleik Støylens salær for høiesterettssaken fastsatt av retten.»
Salomon Bodd har erholdt fri sakførsel for Høiesterett og høiesterettsadvokat Gudleik Støylen har utført saken for ham som opnevnt sakfører.
Saksforholdet fremgaar av herredsrettens domspremisser, hvortil henvises.
Side:236
Angaaende bevislighetene bemerkes at det er fremlagt en del erklæringer og utskrifter av ligningsansettelser og Bodds arbeidsfortjeneste før ulykken. Dessuten er det 30 april 1935 holdt bevisoptagelse ved Eiker, Modum og Sigdal herredsrett, hvorunder er avhørt en del vidner og Salomon Bodd som part og hans kone samt som opnevnt sakkyndig diplomingeniør Sigurd Hiorth. Endelig er det fremlagt en erklæring av 4 juni 1935 fra professor Johan Holst om Bodds sykdom og om hans nedsatte arbeidsdyktighet efter ulykken.
Det er vanskelig paa grunnlag av de foreliggende oplysninger at gjøre sig op en sikker formening om hvorledes ulykken er foregaatt. Jeg er imidlertid blitt staaende ved at anta at den er foregaatt paa den maate som av Norge paastaatt og som ogsaa av herredsretten antatt, nemlig saaledes at Bodd er kommet cyklende fra sideveien til Solberg Spinderi og tvers over hovedveien bak en godsrutebil og derved saa at si like inn i bil nr. F 1000, som samtidig passerte rutebilen. Jeg kan herom innskrenke mig til at henvise til hvad der forsaavidt er anført av herredsretten, som jeg tiltreder.
Jeg finner at maatte karakterisere denne Bodds kjøremaate som grovt uaktsom under hensyn til at det var en sterkt beferdet hovedvei han fant at kunne passere paa denne maate, til at en jordbakke paa hans høire side i nogen grad skygget for utsikten til høire, og til at det var om ikke helt mørkt saa ialfall skumring (klokken var ca. 17.45 31 oktober), saaledes at de fleste kjøretøier allerede hadde sine lykter tendt, mens Bodd selv intet lys hadde paa cyklen, likesom han heller ikke gav noget signal, - dessuten ogsaa til at han maa ha passert like bakenfor godsrutebilen tvers over veien.
Idet Bodd saaledes har utvist grov uaktsomhet vil han efter lov om motorvogner §30, 2net ledd, maatte bære tapet ved den derved voldte skade, hvis det ikke er noget at legge den annen part til last for ulykken. Herom finner jeg at ogsaa Thormod Andreassen i nogen grad er skyld i ulykken, nemlig derved at han, som ogsaa av herredsretten antatt, har hatt for stor fart. Efter trafikkreglenes §13 som bestemmelsen dengang lød skal farten for veikryss ikke være mer enn 12 km. i timen. Det er uklart hvor stor fart bil F 1000 hadde. Enkelte vidner sier at det ikke var noget paafallende ved farten. Et enkelt vidne anslaar farten til 50-60 km. umiddelbart før sammenstøtet, og et annet vidne sier 30 km., mens det fra Norges side er erkjent at farten nok var ialfall 30 km. Jeg finner ialfall at maatte anta at Thormod Andreassen under sammenstøtet har hatt en betydelig større fart enn det tillatte maksimum av 12 km. Da dette har vært en medvirkende aarsak til ulykken og til omfanget av den derved forvoldte skade maa Norge være medansvarlig.
Efter avveien av de konkrete omstendigheter saa godt som det efter de foreliggende oplysninger lar sig gjøre antar jeg at partene maa bære halvparten hver av skaden.
Angaaende skadens omfang skal jeg bemerke at av Bodds
Side:237
utgifter er et beløp av kr. 2146.60 erkjent av Norge. Bodd har frafalt det for herredsretten fremsatte spesielle krav paa 63 kroner for nye klær. Hans spesielle krav paa kr. 100 for omkostninger til Hypotekbanken m.v. finnes efter omstendighetene ikke at kunne tas til følge.
Angaaende tapt arbeidsfortjeneste og tap i fremtidig erhverv skal bemerkes at Bodds livsstilling var omreisende agent vesentlig i trikotasjevarer, hvorhos han drev litt hjemmeindustri i samme branche. Jeg henviser særlig til de ovennevnte opgaver fra ligningsvesenet, hvorav fremgaar hans inntekt i aarene fra og med 1926 til og med 1931. Videre henvises til den ovennevnte erklæring fra professor Johan Holst som kommer til samme resultat som dr. Bing i hans tidligere fremlagte erklæring av 22 juli 1934. Endelig bemerkes at Bodd var nervøst innstillet fra før av.
Under henvisning hertil finner jeg at erstatningsbeløpet samlet passende kan ansettes til kr. 12.000.
Hertil kommer da det ovennevnte beløp av kr. 2146.60 hvorved den samlede erstatning blir kr. 14146.60, hvorav altsaa efter det antatte Norge skal tilsvare halvparten, nemlig kr. 7073.30.
Spørsmaalet om Lørenskogs Trygdekasses refusjonskrav overfor Norge foreligger ikke til avgjørelse her i saken. Av denne grunn og efter det resultat jeg er kommet til med hensyn til ansettelsen av hvad Bodd har krav paa med tas intet av kravene her. Men jeg skal bemerke at det under ansettelsen er tatt i betraktning at Norge vil kunne faa et saadant refusjonsansvar som under saken omhandlet.
Angaaende omkostningene bemerker jeg at disse for herredsretten ansettes for sportlenes vedkommende til kr. 127.80 som av herredsretten gjort, mens omkostningene til Bodd forhøies til kr. 500. Efter det resultat hvortil jeg kommer finnes omkostninger for Høiesterett ikke at burde tilkjennes.
Den advokat Gudleik Støylen tilkommende godtgjørelse av statskassen settes til kr. 800.
Dom:
Forsikringsselskapet Norge A/S betaler til Salomon Bodd kr. 7073.30 med 4 av hundre i aarlig rente derav fra 17 februar 1934 til betaling skjer. I saksomkostninger for herredsretten betaler Forsikringsselskapet Norge A/S til statskassen kr. 127.80 og til Salomon Bodd kr. 500. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Salæret til den for Høiesterett opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Gudleik Støylen fast settes til kr. 800.
Ekstraordinær dommer sorenskriver Hesselberg: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Boye, Schjelderup, Aars, Sunde og justitiarius Berg: Likesaa.
Side:238
Av herredsrettens dom:
- - - Det er paa det rene i saken at saksøkeren og hans cykkel den 31 oktober 1933 ca. kl. 17.45 kolliderte med bil F 1000 paa hovedveien i Solbergelven, Nedre Eiker, paa det sted hvor en sidevei kommer ned fra Solberg Spinneri. F 1000 blev kjørt av eieren Thormod Andreassen. Bilen er ansvarsforsikret i Forsikringsselskapet Norge A/S inntil kr. 10.000.
- - - Efter vidneførselen og aastedsbefaringen antar retten at saksøkeren har kommet fra sideveien til Solberg spinneri og inn paa hoved veien i det øieblikk F 1000 og godsrutebilen passerte hverandre og at han har kommet ut paa veien paa F 1000's venstre side like bak godsrutebilen.
- - - Da det ikke finnes at være ført noget bevis for grov uaktsomhet fra saksøkerens side vil retten ikke gaa nærmere inn paa skyldspørsmaalet, men vil dog bemerke at F 1000 maa ha hatt en for stor fart under passering i eller ved veikryss. Betingelsene for erstatning efter motorvognlovens §30, 1ste ledd, jfr. ikrafttredelseslovens §19, 1ste ledd, finnes at foreligge. - - -
Ifølge lægeerklæringen har ulykken medført følgende skader: Brudd paa hjerneskallen - ca svær hjernerystelse og tegn paa en lettere hjernelesjon, saaledes en organisk lesjon av de luktpersiperende deler, som har medført en dobbeltsidig anosmi, som ikke vil læges. Brudd paa høire fibula og høire albue. Disse brudd er tilhelet ganske bra og har ikke efterlatt varig mén. Det har vært konstatert lettere organiske traumatiske forandringer, som for en tid har medført hodepine og svimmelhet. Den største skadø er en sterkt uttalt posttraumatisk neurotisk tilstand. Vesentlig paa grunn av denne tilstand har saksøkeren vært helt arbeidsudyktig siden ulykken. Den sakkyndige, dr. Bing, har anført at ulykken har medført en betydelig forverrelse av de nervøse symptomer som saksøkeren frembød før ulykken. Videre at Bodd var sterkt disponert for nervøse reaksjoner og at han da ulykken rammet ham hadde aktuelle neurotiske symptomer, som han forsøkte at overvinne ved stadig alkoholbruk. I sin erklæring av 29 juli 1934 anslaar den sakkyndige den del av hans invaliditet som direkte kan tilskrives skaden til 33 1/3 pct. og antar at man man regne med fortsatt lang invaliditet, men antagelig efterhaanden avtagende. I skrivelse av 12 september 1934 anfører han at Bodds virkelige invaliditet er langt større, ca. 70 pct. Da Bodd da han blev rammet av skaden ikke var helt frisk, sølv om han var arbeidsdyktig, mener han at den del av invaliditeten, som direkte kan tilskrives skaden skjønnsmessig maa anslaaes til 331/3 pct. Denne invaliditetsprocent har som forutsetning en tidligere normal frisk tilstand. Noget nærmere om sygdommens prognose er ikke oplyst.
Angaaende erstatningen.
Efter procedyren er følgende poster i erstatningskravet uomtvistet: - - - Tilsammen kr. 2146.60. - - -
Saksøkeren har dessuten krevet erstatning for: a) tapt arbeidsfortjeneste fra 31 oktober 1933, 1 aar og 1 maaned efter en aarsinntekt av kr. 3000; - - - d) senere paaløpne utlegg, samt tapt arbeidsfortjeneste i fremtiden. - - -
Ad a) og d):
Anganende saksøkerens tidligere inntekt foreligger der høist mangelfulle oplysninger, idet saksøkeren har anført at han ikke kan skaffe noget nærmere bevis for en saa lav aarsinntekt som kr. 3000. Der er fremlagt
Side:239
en skatteseddel for 1933-34, hvorefter han er lignet efter en inntekt av kr. 2200, uten formue. Saksøkeren er 37 aar gammel, har hustru og 5 barn i alderen 6-11 aar. Efter hvad hustruen oplyser har de aldri mottatt understøttelse, hverken offentlig eller privat, men de har levet forsiktig og nøisomt. Sine inntekter har de erhvervet ved at saksøkeren og hans hustru har sydd op arbeidsklær og undertøi, som mannen saa har reist omkring og solgt. Han har dessuten optatt bestillinger for Karl Johan Herreekviperingsforretning og han skal, uten at dette dog er nærmere legitimert, ha hatt en provisjonsinntekt paa ca. kr. 1500 i de 10 første maaneder av 1934. Da det ikke er gjort ytterligere forsøk paa at sannsynliggjøre en høiere inntekt enn skatteseddelens utvisende vil retten legge en aarsinntekt av kr. 2200 til grunn for sin ansettelse av disse erstatningsposter. Retten henviser forøvrig til det som er anført om skaden og tar hensyn til at det efter hvad den sakkyndige uttaler er vanskelig at fastslaa invaliditetsprocenten og at si noget om fremtidsutsiktene i det foreliggende tilfelle. Det maa dessuten bemerkes at man antar at de aktuelle nervøse symptomer saksøkeren hadde ved ulykken hadde varet ved i flere aar uten at det er paavist at de hadde nogen tendens til at forverre sig eller hindre ham i hans arbeide. Retten tar hensyn til at der foreligger en alvorlig traumatisk neurose, som, selv om den bedrer sig, muligens vil tvinge saksøkeren til at omlegge sitt erhverv. Man antar at dette vil medføre vanskeligheter som dog i nogen grad lettes ved erstatningsbeløpet. Paa den annen side er retten ogsaa opmerksom paa de uberegnelige og usikre momenter som alltid er til stede ved erstatningsberegning for traumatiske neuroser. Saken har fra saksøkerens side vært fremmet saa hurtig som mulig.
I henhold hertil fastsettes erstatningen for de under a) og d) nevnte tap til kr. 6500. Den samlede erstatning vil da beløpe sig til kr. 8646.60.