Rt-1936-289

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1936-04-02
Publisert:	Rt-1936-289
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 73/1 s.a.
Parter:	Nøtterø Sparebank mot Tønsberg Rederi A/S m.fl. (advokat Odd Nerdrum).
Forfatter:	Næss, Andersen, Hanssen, Broch, Boye, Klæstad, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1910), Skipsaksjeloven (1916) §47, Sjøloven (1893), §28, §29, Sjømannsloven (1923) §3, LOV-1930-02-27-4

Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til Tønsberg byretts dom av 21 juni 1933. Ved dommen blev Tønsberg Rederi A/S, skibsreder Birger Rafen, skibsreder Odd Loennechen og kjøbmann Alf Haraldsens konkursbo ved boets bestyrer advokat Odd Nerdrum, som alle var saksøkt av Nøtterø Sparebank, frifunnet og hos banken tilkjent kr. 500 i saksomkostninger.

Nøtterø Sparebank har erklært anke mot dommen. Det finnes uriktig, naar retten har ansett oversittelsen av den i skrivelsen av 24 november 1931 fra Rafen og Loennechen eller Tønsberg Rederi til kaptein Thv. Haraldsen opstilte frist inntil 30 s. m. som avgjørende for at nekte kapteinens krav paa utløsning av aksjene. Det hevdes at kontraktens henvisning til aksjeloven og sjøfartsloven gjelder disse lover saaledes som de til enhver tid lyder, hvorfor utløsningsretten i henhold til skibsaksjelovens §47 efter forandringen i lov nr. 4 av 27 februar 1930 maatte kunne gjøres gjeldende innen ett aar efter fratredelsen. Kaptein Haraldsen har ikke ved sin holdning ment at opgi utløsningskravet. Han hadde krav paa at der gikk en passende tid saa at disponentene kunde faa anledning til at drøfte og ta standpunkt til de av ham opstilte betingelser.

Banken har nedlagt saadan paastand: «1. Tønsbergs Rederi A/S, Birger Rafen, Odd Loennechen og Alf Haraldsen dømmes til en for alle og alle for en at betale kr. 40.000 med 6 pct. renter fra 25 februar 1932 til Nøtterø Sparebank efterhvert som Thv. Haraldsens aksjer i selskapet til et tilsvarende paalydende beløp presenteres til innløsning. 2. Foruten ovennevnte beløp dømmes Tønsbergs Rederi A/S dessuten til at betale kr. 6459.65 til Nøtterø Sparebank. 3. Tønsbergs Rederi A/S, Birger Rafen, Odd Loennechen og Alf Haraldsen dømmes til en for alle og alle for en at betale sakens omkostninger for byretten og Høiesterett til Nøtterø Sparebank.»

Motpartene, Tønsbergs Rederi A/S, Birger Rafen, Odd Loennechen og Alf Haraldsen eller nu hans konkursbo har paastaatt byrettens dom stadfestet og saksomkostninger tilkjent for Høiesterett.

Side:290

Der er til bruk for Høiesterett ved en i Tønsberg avholdt bevisoptagelse avgitt forklaring av de to disponenter Odd F. Loennechen og Birger Rafen. Loennechen har bl.a. forklart at da han ved kaptein Haraldsens besøk paa kontoret den 24 november 1931 hadde meddelt ham hans opsigelse, tilbød de ham ogsaa ved denne anledning utløsning, men Haraldsen avslo og sa at de ikke skulde faa ham iland, selv om de kom med politiet. Senere fikk de beskjed fra lensmann Agerup om at han var villig til at gaa iland. Senere hørte de intet fra Haraldsen før advokat Eliassen kom med kravene paa Haraldsens vegne i skrivelse av 25 februar 1932.

Høiesterett kommer til et annet resultat enn byretten.

Haraldsens førerkontrakt inneholder ingen bestemmelse om innen hvilken frist kapteinen ved sin fratreden skal gjøre gjeldende sitt krav paa innløsning av aksjene. Rederiet satte ham ved skrivelsen av 24. november 1931 en frist av 6 dager som Haraldsen har overskredet. Da han var i tvil om opsigelsens lovlighet, trengte han noen tid til at omraade sig, og det antas derfor at han er kommet tidsnok ved at gjøre sitt krav paa innløsning gjeldende i skrivelsen av 25 februar 1932 fra advokat Eliassen. Ved sin holdning under besøket paa rederiets kontor den 24 november 1931 kan kaptein Haraldsen ikke ha forspilt sitt krav paa innløsning.

Man er enig med byretten i at overflytningen av kaptein Haraldsen i 1926 til M/S «Storsten» ikke har bragt nogen forandring i kontraktsforholdet av betydning for innløsningsspørsmaalet.

Rederiet antas imidlertid at maatte frifinnes for det her omhandlede krav, da bestemmelsene i skibsaksjelovens §47 i forbindelse med samme lovs §28 og §29 maa medføre at nogen innløsningsplikt ikke kan paalegges skibsaksjeselskapet med bindende virkning. Der henvises herom til lovens forarbeider, saaledes Ot. prop. nr. 4-1914 side 4 flg., Ot. prop. nr. 5-1916 side 9-11, side 17 ad §29 og side 19 ad §46 (47) samt Innst. 6 XVIII-1916 side 12.

Følgen av at rederiets styre har gaatt med paa en innløsningsplikt som ikke med bindende virkning kunde paalegges rederiet, bør være at styremedlemmene blir personlig ansvarlige, hvilket faar selvstendig betydning for disponent Rafens vedkommende. Et personlig ansvar for vedkommende styremedlem synes her begrunnet ut fra de samme hensyn som i fullmaktslæren leder til personlig ansvar for en fullmektig som har handlet uten fullmakt. Det nuværende styremedlem Loennechen er først kommet med i styret efter kaptein Haraldsens ansettelse og blir derfor at frifinne. Dommen vil derfor gaa ut paa at Birger Rafen og Alf Haraldsen (eller nu hans konkursbo) maa ansvare for det innskutte aksjebeløp kr. 40000 mot at bli presentert aksjene til innløsning.

Rederiet er visstnok ansvarlig for skyldig hyre, men naar rederiet maa frifinnes for innløsningen av aksjene, kan det ikke paalegges at betale hyre inntil innløsning finner sted,

Side:291

men alene for opsigelsestiden 3 maaneder. Godtgjørelse herfor er godskrevet kapteinen i det erkjente beløp kr. 1693.09 som rederiet følgelig vil bli paalagt at utrede.

Dommer Andersen har efter sakens prosessuelle stilling ikke funnet at kunne votere for ansvar for Birger Rafen personlig. Forøvrig er han enig med flertallet.

Saksomkostninger vil ikke bli tilkjent.

Domsslutning:

Birger Rafen og Alf Haraldsen betaler en for begge og begge for en til Nøtterø Sparebank kr. 40.000 med 6 av hundre i aarlig rente derav fra 25 februar 1932 til betaling skjer, efter hvert som kaptein Thv. Haraldsens aksjer i Tønsbergs Rederi A/S for et tilsvarende paalydende beløp presenteres til innløsning. Tønsbergs Rederi A/S betaler til Nøtterø Sparebank kr. 1693.09. Odd Loennechen frifinnes. Saksomkostninger tilkjenes ikke. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Av byrettens dom:

Nøtterø Sparebank har anlagt nærværende sak mot 1) Tønsbergs Rederi A/S ved disponentene Rafen og Loennechen, 2) skibsreder Birger Rafen, 3) skibsreder Odd Loennechen og 4) kjøbmann Alf Haraldsen, nu hans konkursbo ved boets bestyrer. Saken gjelder et krav som kaptein Thv. Haraldsen av banken paastaaes at ha paa de saksøkte i nærværende sak og som Nøtterø Sparebank ved utleggsforretning avholdt den 4 august 1932 har faatt utlegg i. Kravet er av namsmannen den 13. september 1932 anvist Nøtterø Sparebank til innkrevning. - - -

Den 26 november 1925 undertegnet Alf Haraldsen, Birger Rafen og Thv. Haraldsen en kontrakt saalydende: «Disponent og styre i Tønsbergs Rederi A/S har ansatt hr. Thv. Haraldsen som fører av det nyinnkjøpte dampskib «Ada» (ca. 4 aar gammel og 4150 tons d: w.) paa følgende betingelser: Hr. Thv. Haraldsen tar (skaffer) aksjer i rederiet for kr. 40.000 og oppebærer i aarlig gasje kr. 9600. - - - Ved en eventuell opsigelse eller fratredelse som fører har hr. Thv. Haraldsen krav paa at faa sitt innskudd kr. 40.000 tilbakebetalt eller ved en eventuell opgang (f.eks. i frakter og skibspapirer) krav paa at faa hvad av akseptabel kaptein vil betales for hans aksjer. Gjensidig opsigelsesfrist tre maaneder. Hyren løper i ethvert tilfelle inntil innskuddet kr. 40.000 er tilbakebetalt. Med hensyn til innfrielsen av aksjene (ovennevnte beløp) er styremedlem Alf Haraldsen personlig forpliktet. Hvor intet annet er avtalt gjelder bestemmelsene i aksjeloven og sjøfartsloven.»

11 maaneder efter kontraktens inngaaelse blev Thv. Haraldsen overflyttet til et annet av selskapets skib M/S «Storsten». Gasjen blev forhøiet til kr. 12.000 pr. aar. Der opstod senere endel uoverensstemmelser mellem Haraldsen og rederiet. I en skrivelse av 1 juli 1929 undertegnet av disponentene Birger Rafen og Odd Loennechen omtales dette, og heter det bl.a.: «Samarbeide under slike forhold er meget vanskelig, og vi formoder De er fullstendig enig heri. Av den grunn har vi ordnet slik at vi kan løse ut Deres aksjer, hvis De ønsker at fratre Deres stilling». I en skrivelse av 3 mars 1930 staar det: «Vi synes De hurtigst bør skaffe

Side:292

Dem en annen stilling og er villig til at løse Dem lit, hvis De saa maatte ønske», og endelig skriver rederiet 20 november 1931 bl.a.: «Tross vi er av den mening at nogen juridisk forpliktelse til innløsning av Deres aksjer ikke lenger eksisterer efter hvad der er passert, skal vi for siste gang erklære oss villig til at overta Deres 40 aksjer til pari kurs og holde beløpet til Deres disposisjon saafremt De velger at fratre». Den 24 november 1931 bekrefter rederiet brevlig at Haraldsen var opsagt og gir ham frist til 30 november 1931 til at avgjøre om han vil ha innløst sine aksjer I svar paa dette brev kommer Haraldsen med en rekke betingelser for fratreden, datert 24 november 1931 og fremlagt i saken. Den 25 februar 1932 fremsetter endelig Haraldsen gjennem sin advokat krav paa innløsning av de 40 aksjer. Da begjæringen om innløsning ikke er blitt efterkommet, har Nøtterø Sparebank efter forgjeves anstillet forliksmegling anlagt nærværende sak. - - -

Fra saksøkerens side er det gjort gjeldende at saavel Tønsbergs Rederi A/S som Birger Rafen og Alf Haraldsen man være forpliktet til i henhold til kontrakten at innløse de 40 aksjer til pari kurs, samt at Odd Loennechen - som senere er inntraadt i firmaet Rafen & Loennechen som disponerer Tønsbergs Rederi A/S - ved at medundertegne de brever hvori tilbud om utløsning fremsettes, har overtatt en personlig forpliktelse av samme omfang. Saksøkeren har ogsaa anført at Haraldsen i medhold av skibsaksjelovens §47 kan kreve innløsning. De i paastanden nevnte kr. 6459.65 representerer hyre som skal være paaløpet, idet hyren i henhold til kontrakten dreier inntil innskuddet er tilbakebetalt.

Fra de saksøktes side er gjort gjeldende at kontrakten gjaldt Haraldsens ansettelse som fører av «Ada» og er bortfalt i og med at han overtok førerstillingen paa «Storsten», at skibsaksjelovens §47 ikke kan komme til anvendelse paa forholdet, at Haraldsen har fratraadt stillingen og har nektet at motta utløsning, da dette blev tilbudt, hvor enhver plikt til innløsning man være bortfalt.

Retten skal bemerke: Kontrakten blev undertegnet den 26 november 1925. Det er utvilsomt at den stred mot skibsaksjelovens §47 og at Haraldsen i medhold av denne kunde krevet innløsning. Kravet maatte imidlertid være fremsatt innen 2 aar. At utgangspunktet for beregningen av 2 aars fristen maatte være overtagelsen av aksjene og ikke Haraldsens fratreden som fører er klart. Efter §47 - slik som den lød inntil 27 februar 1930 - maatte «forlangende derom fremsettes innen 2 aar». Fristen efter §47 blev ved endringen av 27 februar 1930 satt til «ett aar efter at vedkommende fører eller mannskap har fratraadt sin stilling». Lovmotivet var selvsagt det at man skulde ta hensyn til førerens avhengighetsforhold til selskapet saalenge han var ansatt i dets tjeneste, men likesaa oplagt man det være at man her fikk en ny lovbestemt frist og ikke alene i lovsform en stadfestelse av en allerede i rettslivet anerkjent frist. Da §47 blev endret var kaptein Haraldsens krav paa innløsning i henhold til denne bestemmelse allerede bortfalt, og en ny lovbestemmelse med en ny beregning av fristen kan selvsagt ikke bringe kravet til eksistens igjen.

Hvad et innløsningskrav paa grunnlag av kontrakten angaar skal retten bemerke: Naar det av de saksøkte anføres at kontrakten kun gjaldt ansettelse for Haraldsen som fører av «Ada» og at kontrakten maa ansees som bortfalt i og med at Haraldsen fikk førerstillingen paa «Storsten», uten at det uttrykkelig blev tilkjennegitt at kontrakten fremdeles skulde

Side:293

gjelde, kan retten ikke være enig heri, idet den finner at kontrakten maa fortolkes derhen at det var for at opnaa førerstillingen i Tønsbergs Rederi A/S at Thv. Haraldsen overtok de 40 aksjer, og at det uttrykkelig maatte være avtalt at partene ved overflytning at kontrakten skulde betraktes som bort falt saafremt den ikke fortsatt skulde ansees som bindende. Haraldsen hadde i kontrakten ikke sikret sig mot at forholdet blev bragt til ophør ved opsigelse fra medkontrahentens side og maatte være forberedt paa at saa vilde skje. I henhold til sjømannslovens §3 kan en skibsfører til enhver tid avskjediges av rederen. I henhold til paragrafens 2net ledd har han, saafremt han avskjediges før tjenestetidens utløp, krav paa 3 maaneders hyre. Av de i saken fremlagt skrivelser fremgaar det at rederiet har ønsket at Haraldsen skulde fratre sin stilling, og det fremgaar av disse at han, saafremt han fratraadte overensstemmende med kontrakten, vilde fan sine aksjer innløst. I skrivelsen av 20 november 1931 blev kaptein Haraldsens fortsatte forbliven i sin stilling gjort betinget av at han erkjente «at han hadde misforstaatt sin stilling etc.», likesom han blev tilbudt utløsning, saafremt han ønsket at fratre. Det stod da rederiet fritt for at avskjedige Haraldsen, da han ikke aksepterte de betingelser som var stillet. Efter den korrespondanse som var ført paa forhaand, maatte kaptein Haraldsen være forberedt paa at spørsmaalet om han ønsket innløsning av sine aksjer vilde bli aktuelt. Han hadde saaledes all mulig opfordring til at overlegge med sig selv hvilket standpunkt han skulde innta. Naar dertil kommer at aksjene - hvad der er paa det rene i saken - pr. 31 desember 1931 av ligningsvesenet blev satt i kr. 60 pr. stykk mot paalydende kr. 125 pr. stykk, maatte det være oplagt for Haraldsen at det eneste fornuftige han hadde at gjøre var at ta imot den innløsning til pari kurs som var tilbudt ham. Den frist som var satt av rederiet for Haraldsen til at bestemme om han ønsket innløsning, nemlig fra 24 til 30 november, kan under disse omstendigheter ikke betegnes som urimelig kort. Naar Haraldsen som svar paa dette tilbud fremkommer med en rekke nye krav som betingelse for tratreden, hvorav retten vil nevne: Livsvarig pensjon for kaptein Haraldsen og hans hustru kr. 12.000 + diet, samt at hans 40 aksjer skulde utleveres ham og laan paa samme strykes, kan dette ikke betraktes paa annen maate enn som et tilkjennegivende fra Haraldsen av at han ikke vil gjøre bruk av sin rett i henhold til kontrakten til at kreve innløsning. Tvertom forlanger han efter at være opsagt og efter at saaledes kravet paa innløsning i henhold til kontrakten er forfalt, at samtlige aksjer - hvorav endel var deponert - ved selskapet skulde utleveres ham. Ved at fremsette dette krav i strid med kontrakten man Haraldsen ansees for at ha opgitt ethvert krav paa innløsning i henhold til denne, og han kan da ikke over 3 maaneder efter at han er opsagt - altsaa endog efter den i kontrakten nevnte opsigelsesfrist - fremsette et nytt krav i henhold til kontrakten. Efter dette vil de saksøkte bli frifunnet for kravet paa innløsning. Med hensyn til hyrekravet er dette betinget av at der foreligger en plikt til innløsning. Naar de saksøkte ikke plikter at innløse aksjene, dreier hyren selvsagt ikke. - - -

H. Th. Knudtzon, dfm.