Rt-1936-337
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-04-25 |
| Publisert: | Rt-1936-337 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 95/1 s.a. |
| Parter: | Bærum kommune (advokat Finn Arnesen) mot Odlaug Borge (advokat Rudolf Horn, opnevnt). |
| Forfatter: | Næss, Motzfeldt, Aars, Paulsen, Rivertz, Bonnevie, Berg 21-2 |
| Lovhenvisninger: | Norske Lov (1687) 3- |
Dommer Næss: Den 6 april 1935 er av Akers herredsrett betjent av sorenskriveren med domsmenn i nærværende sak avsagt dom med saadan domssiutning: «Bærum kommune betaler til frøken Odlaug Borge kr. 9259.70 med 4 av hundre i aarlig rente herav fra 28 november 1934 til betaling skjer og kr. 300 i søksmaalsomkostninger.»
Denne dom er av Bærum kommune paaanket til Høiesterett med saadan paastand: «At Bærum kommune frifinnes og tilkjennes saksomkostninger for herredsrett og Høiesterett.»
Det anføres i ankeerklæringen at «betingelsene i N. L. 3-21-2 efter den ankende parts opfatning ikke er til stede. For det første er ulykken ikke voldt under utøvelse av avdeligspikens tjenesteplikter, og dernest skyldes ulykken efter den ankende parts opfatning ingen ansvarsbetingende uaktsomhet fra værelsepikens side overfor frøken Borge, men et sammentreff av uheldige omstendigheter som ingen kan være ansvarlig for». Det antas videre at det er uriktig at sykehusets arrangement av omhandlede julefest ikke var forsvarlig. Videre an føres at sykehusets ledelse intet hadde med det at gjøre at «nissedraktene» blev benyttet paa denne maate, og at det ikke er korrekt naar det i dommen an føres at Odlaug Borge hadde rett til at delta i festen. Subsidiært hevdes det at retten har ansatt tap av arbeidsfortjeneste og tap i fremtidig erhverv for høit.
For Odlaug Borge, som har erholdt bevilling til fri sakførsel, er nedlagt paastand om at herredsrettens dom stadfestes, at Bærum kommune tilpliktes at erstatte det offentlige saksomkostninger for Høiesterett og at den beskikkede sakfører, Høiesterettsadvokat Rudolf Horn tilkjennes salær av det offentlige.
Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til herredsrettens domsgrunner. Der er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, hvorav jeg nevner utskrift av bevisoptagelse ved Akers herredsrett 5 november 1935 og 11 mars 1936. Foruten erklæring fra den sakkyndige dr. F. Hiortdal som forelaa allerede ved herredsretten, foreligger nu erklæring av 13 november 1935 fra overlægen ved Rikshospitalets Røntgen-Radiuminstitutt, Torleif Dale og erklæring fra
Side:338
professor R. Ingebrigtsen av 15 mars 1936. Jeg citerer av sistnevntes konklusjon følgende: «Foruten det store arr som alle kan se, har skadede ennu visstnok smaa, men helt utvilsomme og varige arraktige forandringer av lebene og av nesen; hun har et litet arr paa høire kinn og paa høire skulder. Av disse arr er det kun det ene store og in eget skjemmende arr under haken paa forsiden av halsen som har funksjonsinnskrenkende virkninger, idet dette arr hindrer hodets og halsens bevegelighet.» .... «Hos denne skadede kan der paavises en innskrenkning av hodets bevegelighet opad og bakover saavelsom til sidene - en innskrenkning som er en direkte følge av brandsaarene. Og dog er som alle vil forstaa allikevel dette en noksaa ringe ting sammenlignet med den skjemmende virkning for skadedes utseende som dette arr har hos frøken Borge. Selv om hun kunde bevege sitt hode helt fritt, har hun, naar hun søker post som ekspeditrise, ikke lett for at konkurrere paa like fot med andre unge kvinner som ikke har arr under haken.»
Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltrede dennes begrunnelse.
Jeg antar saaledes at ansvaret for Bærum kommune følger av bestemmelsen i N. L. 3-21-2. Derved legger jeg imidlertid ikke nogen vekt paa den armbevegelse som avdelingspiken Ingrid Nicolaysen foretok ved anledningen uten forsaavidt som den var en umiddelbar aarsak til den ulykkelige hendelse. Jeg anser derimot med herredsretten det inntrufne som en naturlig følge av den uforsvarlige maate hvorpaa tilstelningen var arrangert, med et juletre med tendte stearinlys som midtpunkt for en prosesjon av hvis deltagere enkelte var iført drakter som de her omhandlede. Det er herved særlig bruken av de omhandlede drakter som for mig er det avgjørende. Draktene, som var sydd paa sykehusets systue, var nemlig efter det oplyste særdeles lett antendelige og derfor meget brandfarlige. Den maate hvorpaa ulykken forløp viser klart av hvilken farlig beskaffenhet de var. Tilstelningen var arrangert av sykehusets betjening og laa altsaa under sykehusets ansvar, og kommunen maa da efter min mening være ansvarlig efter N. L. 3-21-2 for at betjeningens arrangement er utført forsvarlig. Naar dette ikke er tilfelle kan jeg ikke komme til annet resultat enn at ansvaret ogsaa maa omfatte skade der som følge derav er tilføiet en deltager der som frøken Borge er tatt inn av betjeningen for at assistere med tilstelningen. Hennes eget forhold ved leiligheten var helt korrekt. Ilden tendte først hos avdelingspiken frøken Nicolaysen, men bredte sig øieblikkelig derfra til frøken Borge. Frøken Borge er saaledes helt sakesløs rammet av den ulykke som var en naturlig følge av det uheldige arrangement.
Med hensyn til erstatningens ansettelse er jeg likeledes enig med herredsretten og tiltreder ogsaa forsaavidt i alt vesentlig dens bemerkninger.
Jeg finner at den ankende part maa tilsvare saksomkostninger for Høiesterett.
Side:339
Dom:
Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Bærum kommune til det offentlige kr. 800. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Salæret til den for Høiesterett opnevnte sakfører, Høiesterettsadvokat Rudolf Horn fastsettes til kr. 800.
Dommer Motzfeldt: Jeg stemmer for at Bærum kommune frifinnes. Efter min mening er det ikke av sykehusets styre eller funksjonærer utvist nogen uaktsomhet som kan medføre erstatningsplikt overfor frøken Borge, der som voksen og av sykehuset helt uavhengig person fikk avgjøre om hun ønsket at være med paa tilstelningen og ha paa sig drakten som julenisse.
Angaaende salæret er jeg enig med førstvoterende. Da jeg efter konferansen gaar ut fra at jeg er i mindretall, former jeg ingen domsslutning.
Dommer Aars: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Jeg legger ikke bare vekt paa det forhold at sykehusets vedkommende har utlevert de meget ildsfarlige drakter til benyttelse ved tilstelningen, men legger ogsaa sterk vekt paa den maate hvorpaa tilstelningen var ordnet paa det værelse hvor ulykken inntraff. Herredsretten gaar ut fra at det var to senger paa værelset. Dette er omtvistet, men jeg behøver ikke at gaa inn paa det spørsnmaal. Det er paa det rene at juletreet var plasert paa et litet bord som maalte 35 X 44 cm. og at avstanden fra dette bord til den seng hvor der laa en patient var ca. 83 cm. og at avstanden fra bordet til veggen paa den annen side var ca. 77 cm. Jeg mener at slik som forholdet på denne maate var ordnet, laa den mulighet overmaate nær at der kunde voldes en ulykke ved antendelse fra juletreet naar man gikk i kjede rundt det.
Dommer Paulsen: Enig med første- og tredjevoterende.
Dommerne Rivertz og Bonnevie: Likesaa.
Justitiarius Berg: Jeg er enig med dommer Motzfeldt. Det er en sikker setning at ansvar efter N. L. 3-21-2 er betinget av at en tjener ha gjort sig skyldig i rettsbrudd. Og dette tjenerens rettsbrudd maa ha alle et rettsbrudds egenskaper. Skaden maa være rettsstridig voldt enten forsettlig eller uaktsomt, og den maa være en adekvat følge av tjenerens handling (Stang: Erstatningsansvar, side 206). Efter min mening foreligger ingen av disse betingelser for at nogen av sykehusets Personale kan sies at ha gjort sig skyldig i rettsbrudd i forhold til frøken Borge.
Av herredsrettens dom:
1ste juledag 1932 besøkte frøken Odlaug Borge sin forlovede som laa Paa Bærum sykehus. Da hun skulde forlate sykehuset traff hun avdelingsPike Ingrid Nikolaysen, som hun kjente fra før, da hun selv hadde ligget paa sykehuset, og som spurte om hun vilde være med at gaa rundt juletrærne paa sykerummene sammen med søstrene. De gikk op i 3dje etasje og paa gangen ber sa avdelingssøsteren, Margrethe Wenaas, til dem
Side:340
at de skulde ta paa sig «nissedraktene» som laa paa vaktværelset. Disse drakter, som var sydd paa sykehusets systue, var kjoler av tyndt rødt tøi med flere border av vatt eller bom ull. vesentlig nedentil paa ermene og rundt halsen. Frøken Borge og Ingrid Nicolaysen iførte sig disse drakter og deltok i julefesten sammen med de sykepleiersker som var ledige og do patienter som ikke laa til sengs. De var først paa sykesalene i 3dje etasje og gikk derefter inn paa et værelse i 2nen etasje. Dette hadde en grunnflate av 3.88 X 4.54 meter, der var an bragt her 2 senger, som stod ut fra veggen, og paa den del av gulvet som var ledig var der satt et bord hvorpaa der stod et lite juletre med tendte stearinlys. Da man var begynt at gaa rundt juletreet hilste en patient som laa i den ene seng paa militær vis, og Ingrid Nicolaysen, som vilde gjengjelde denne hilsen, strakte den ene arm ut til siden, men kom herved med ermet bort i et lys paa juletreet. Den drakt hun hadde paa blev straks antendt og paa en eller annen maate maa der være falt en gnist paa frøken Borges drakt. Den stod straks i fyr og flamme og frøken Borge fikk meget stygge brandsaar paa armene og hendene, paa den ene skulder, i ansiktet og særlig paa halsen.
- - - Retten skal bemerke:
Naar Ingrid Nicolaysen har strukket armen bort i et av de brennende lys paa juletreet maa dette ansees som uaktsomhet fra hennes side, og for den skade som er forvoldt herved maa Bærums kommune som eier av sykehuset være ansvarlig efter bestemmelsene i N. L. 3-21-2, da uaktsomhet er utvist under hennes tjeneste. Juletrefesten var nemlig arrangert til hygge og glede for de syke, og deltagelsen heri maa betraktes som en del av sykepleierskene og tjenernes arbeide.
Man legger imidlertid større vekt paa at arrangementet av festen ikke har vært forsvarlig. Der var ikke tilstrekkelig plass i sykeværelset for et juletre og de mange mennesker som deltok i festen, men særlig finner man det uforsvarlig at der blev utlevert drakter som var i saa høi grad ildsfarlige. - - - Hvem det skyldes at disse drakter er anskaffet er ikke oplyst, men dette er uten betydning for kommunens ansvar.
Efter rettens skjønn er der intet at legge saksøkersken til last. Hun hadde rett til at delta i festen, idet hun var anmodet herom saavel av Ingrid Nicolaysen som av avdelingssøsteren - oversøsteren - Margrethe Wenaas, og det kunde ikke forlanges av henne at hun skulde forstaa at de drakter hun fikk utlevert paa et sykehus var saa farlige som de viste sig at være.
Mot hennes krav paa erstatning for utgifter og tapt arbeidsfortjeneste (kr. 4259.70) er der ikke fremsatt nogen spesiell innsigelse, og naar hun har forlangt i erstatning kr. 5000 - for varig men og utgifter til radiumbehandling saa synes dette at være rimelig. Man har i retten hatt anledning til at se at hun foran og paa høire side av halsen - helt op til kjeven - har merker efter brandsaar som er i aller høieste grad skjemmende. Huden er sterkt rødfarvet og har trukket sig sammen saa at senene er blitt meget fremtredende, og hun kan vanskelig bevege hodet opover og til venstre side. Ogsaa i ansiktet har hun faatt arr, men disse er ikke særlig skjemmende. Saaledes som hun nu ser ut vil det falle meget vanskelig for henne at faa plass som ekspeditrise i en 1ste klasses forretning, noget annet arbeide er hun ikke utdannet til, og det vil dessuten være vanskelig for henne at skaffe sig saadant. - - -