Rt-1936-396
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-05-16 |
| Publisert: | Rt-1936-396 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 114/1 s.a. |
| Parter: | Amalie Tellefsen m.fl. mot Karoline Østvig-Tessems dødsbo m.fl. (advokat J. Cappelen). |
| Forfatter: | Paulsen, Lie, Evensen, Schjelderup, Hanssen, Boye, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Arveloven (1854) §50 |
I denne sak blev av Inderøy skifterett den 9 november 1933 avsagt saadan dom: «Saksøkernes paastand om at Karoline Østvig-Tessems testamente av 1 november 1915 kjennes ugyldig, tas ikke til følge. Heller ikke tas til følge paastanden om at Rudolf R. Østvik og Oline Bindes arvelodder fordeles mellem hennes arvinger efter loven. Sakens omkostninger opheves.»
Dommen er paaanket til Høiesterett av Amalie Tellefsen, Sverre Binde, Johanna Binde og Anna Strandvik. Peroline Tiller, som ogsaa var blandt saksøkerne, har trukket sig
Side:397
tilbake. Dommen er paaanket i sin helhet, fordi det antas at skifteretten har tatt feil, naar den anser Karoline Østvig-Tessems testamente av 1 november 1915 for et fullt gyldig og uangripelig testamente. Vedkommende de vakante arvelodder efter Rudolf R. Østvik og Oline Binde hevder de ankende parter at disse lodder skal fordeles mellem avdødes intestatarvinger efter loven, hvis testamentet forøvrig oprettholdes.
De har nedlagt saadan paastand: «1. Skifterettens dom underkjennes. 2. Prinsipalt: Karoline Østvig-Tessems testamente, datert 1 november 1915 kjennes at være ugyldig. Subsidiært: De i Karoline Østvig-Tessems testamente av 1 november 1915 vakante arvelodder efter de avdøde testamentsarvinger Rudolf K. Østvik og Oline Binde tilfaller Karoline Østvig-Tessems arvinger efter loven. 3. Motpartene dømmes til at betale de ankende parter omkostninger ved skifteretten og Høiesterett.»
Motpartene har paastaatt at skifterettens dom stadfestes, og at de ankende parter in solidum tilpliktes at betale sakens omkostninger for Høiesterett.
Om saksforholdet henvises til skifte rettens domsgrunner. For Høiesterett er fremlagt akt av bevisoptagelse ved Inderøy herredsrett 17 og 18 september 1934, hvorunder der er avgitt forklaringer av de fleste av de parter og vidner, som forklarte sig for skifteretten. Der er ogsaa fremlagt nogen nye dokumenter, som dog ingen betydning har for avgjørelsen.
Høiesterett kommer til samme resultat som skifteretten og kan i det vesentlige tittrede dennes begrunnelse. Det bemerkes at det under prosedyren for Høiesterett er oplyst at legatstyret ennu ikke har tatt standpunkt til det spørsmaal, om Beitstad kommune nu kan gjøre krav paa de kr. 10.000, som efter testamentet skal stilles til raadighet til oprettelse av et gamlehjem.
Efter det anførte vil skifterettens dom bli at stad feste. Saksomkostninger for Høiesterett finnes de ankende parter at maatte be ta le.
Domsslutning:
Skifterettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Amalie Tellefsen, Sverre Binde, Johanna Binde og Anna Strandvik en for alle og alle for en til Karoline Østvig-Tessems dødsbo, Guttorm og Karoline Østvig-Tessems legat, Beitstad kommune, Tore Skauge, Anna Ulven og Beitstad Sanitetsforening kr. 600. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Av skifterettens dom:
1 november 1915 oprettet Karoline Østvig-Tessem saalydende testament: «Testament. - - - Jeg bestemmer herved at efter at det nødvendige er avsatt til min begravelse og til et minnesmerke paa min grav, skal uten skifterettens mellemkomst gives til - - -. Hele min øvrige etterlatte formue giver jeg til et legat som skal bære navn av Guthorm Tessem og Karoline Østvig-Tessems laget. Legatet skal forvaltes av
Side:398
Beitstadens prest og lensmann samt Beitstaden herreds ordfører i forening. Legatstyret nyden som saadan ingen godtgjørelse for sitt arbeide. En av legatstyrerne kan fungere som forretningsfører for legatet, eller styret kan antage en særskilt forretningsfører. Forretningsføreren tilstaaes efter styrets bestemmelse en rimelig godtgjørelse for sitt arbeide og maa stille saadan sikkerhet som styret bestemmer. Skulde nogen av de nevnte funksjonærer være uvillige til at utføre det herved paalagte hverv som legatstyre, opnevner Kirkedepartementet paa herredsstyrets opfordring en annen bygdemann i vedkommendes sted til legatstyrer. Av legatets midler stiller legatstyret kr. 10.000 til raadighet for Beitstaden herred til oprettelse av et hjem for gamle eller helsebrutte innvaanere av Beitstaden herred. Skulde ikke dette gamlehjem være i drift naar 5 aar er forløpet efter min død, faller disse kr. 10.000 med paaløpne renter tilbake og innlemmes i legatets midler. - - - Ved opgjør for legatets midler ved hvert aars utgang legges halvdelen av de i det forløpne aar innvunne renter til kapitalen. Av den andre havldel av rentene skal legatstyret yde bidrag til gamle eller helsebrutte innvaanere av Beitstadens herred som ei har fattigunderstøttelse i voksen alder. Forøvrig skal denne part av rentene anvendes som bidrag til en skole innen bygden for Beitstaden herreds ungdom. Denne skole styres efter Beitstaden berredsstyres anordning og maa drives som arbeids- og haandgjerningsskole for saavel kvinnelig som mannlig ungdom. Forøvrig kan med Kirkedepartementets samtykke paa Beitstaden herredsstyres andragende endel av dette rentebeløp anvendes til andre for herredet nyttige formaal. Det som av denne part av rentene ikke maatte bli anvendt til de nevnte formaal, legges til legatets kapital.»
- - - Faa aar efter testamentets oprettelse avgikk testamentsvidne Foosnæs ved døden. 7 juni 1931 døde Karoline Østvig-Tessem. - - -
Saksøkerne begrunner sin paastand (om testamentets ugyldighet) med at testamentsvidnet fhv. statsraad H. K. Foosnæs ikke opfylte de i arvelovens §50 stillede krav til testamentsvidners troverdighet. Ved testamentet var - anfører saksøkerne - Beitstad kommune gjennem legatet blitt «direkte og umiddelbar arving for kr. 10.000 til det kommunale gamlehjem paa Utvik». Ogsaa den allerstørste del av arvelaterskens øvrige formue som i det hele utgjør omtrent kr. 150.000, skal gjennem legatet brukes til helt vanlige kommunale formaal; gjennem legatet vil kommunen opnaa en minskning i de kommunale utgifter og en lettelse av Beitstad kommunes budgett. Da testamentsvidnet Foosnæs paa den tid testamentet blev oprettet, var ordfører i Beitstad, maa han betraktes som ugild og testamentet betraktes som oprettet bare med ett vidne. Saksøkerne henviser ogsaa til at ordføreren i Beitstad som medlem av legatstyret sammen med herredets sogneprest og lensmann er ansvarlig for legatmidlenes forvaltning. - - -
Retten kan ikke dele denne opfatning; den kan ikke finne at Fossnæs i egenskap av ordfører i Beitstad herred mangler den nødvendige troverdighet med hensyn til saken og partene. Retten betrakter det i saken foreliggende testamente som i første rekke at ha til hensikt at lette livskampen for bestemte kretser av arvelaterskens sambygdinger, nemlig paa den ene side «gamle og helsebrutte» og paa den annen side ungdommen gjennem den paatenkte arbeids- og haandgjerningsskole. Testamentets karakter er først og fremst veldedighetens, og arvelatersken har utvilsomt slett ikke tenkt paa kommunen som saadan, men utelukkende paa de
Side:399
personer som efter hennes opfatning trengte til hjelp og som hun aktet at hjelpe. Den direkte kommunale interesse i de testamentariske bestemmelser maa efter rettens opfatning betegnes som avledede og er ikke vesentlig større enn ved ethvert testamente som har til formaal at bedre tilstanden blandt herredets innbyggere. - Den eneste bestemmelse som i denne henseende kunde være gjenstand for tvil, synes at være tilskuddet til gamleheimen. Retten legger dog her avgjørende vekt paa at denne bestemmelse fremtrer som et naturlig ledd i testamentets samlede disposisjoner og dets almindelige formaal, og at dette formaal ikke lett kan naaes uten at bygden har sin gamleheim. Heller ikke denne disposisjon kan derfor gi kommunens interesse i testamentets oprettelse den karakter og styrke at Foosnæs's tro verdighet som testamentsvidne i vesentlig grad svekkes. Den innflytelse de forskjellige kommunale institusjoner er gitt baade over formuesforvaltning og avkastningens anvendelse, kan heller ikke tillegges avgjørende betydning. Arvelatersken har sikkert - og efter rettens opfatning med rette - sett de kommunale institusjoner hun paa forskjellige maater har gitt innflytelse paa de fremtidige disposisjoner som naturlige representanter for sine samsambygdinger, og da ogsaa de av disse som hun har hatt til hensikt at hjelpe.
Saksøkerne har henvist til høiesterettspraksis angaaende styremedlemmers troverdighet og særlig til Høiesteretts dom i referert i Rt-1933-211 som de anser som et prejudikat ogsaa for nærværende sak. Efter rettens opfatning vil ordførere for en kommune i de allerfleste tilfelle maatte betraktes som staaende i et helt annet forhold til saken og partene enn formannen eller styremedlemmer i private lag, foreninger eller lignende sammenslutninger som gjør tjeneste ved oprettelsen av et testamente som tilgodeser den sammenslutning de representerer. - - - Som kommunen selv saa forutsettes saavel ordfører som andre kommunale institusjoner ikke at representere noget særformal, men tvertimot innbyggernes fellesinteresser. - - - Retten finner imidlertid ikke grunn til at gaa nærmere inn herpaa, da den som foran anført er av den opfatning at i det her foreliggende tilfelle har hverken Beitstad kommune eller fhv. statsraad Fossnæs som dens ordfører vesentlig større interesse i det angrepne testamente enn i hvilketsomhelst annet testamente som er oprettet til fordel for Beitstad herreds innbyggere eller en mer eller mindre bestemt krets av disse.
Under enhver omstendighet kan en eventuell mangel paa troverdighet som maatte finnes at være tilstede hos Foosnæs, ikke ansees saa alvorlig at den betegner en uavhjelpelig mangel ved det foreliggende testamente som - hvad foran er anført - ansees som et korrekt uttrykk for arvelaterskens siste vilje. Retten bemerker at efter dens opfatning strider det resultat den er kommet til, ikke mot de høiesterettsdommer som er referert i Rt-1919-207 og Rt-1933-211. Retten kan videre henvise til høiesterettsdom i Rt-1915-657, underrettens og overrettens dom samt fjerdevoterende høiesterettsdoinmer Backers votum. De øvrige voterende har ikke tatt stilling til det her foreliggende spørsmaal, og saken blev avgjort paa et grunnlag uavhengig herav. - - -