Rt-1936-689
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-10-08 |
| Publisert: | Rt-1936-689 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 87/2 B s.a. Også kunngjort i RG-1936-486 (242 1936). |
| Parter: | Advokat J. M. Lund, aktor mot John Andersen Steinfjell (forsvarer: advokat Ole Røed). |
| Forfatter: | Winsnes, Grette, Motzfeldt, Boie, Schjelderup, Jebe, Lie |
| Lovhenvisninger: | LOV-1920-03-12, Reindriftsloven (1933) §38, Fjelloven (1920) §35, §37, §47 |
Ekstraordinær dommer byrettsdommer Winsnes: Saksforholdet fremgaar av dom avsagt 1 juli 1936 av Namdal herredsrett med domsmenn.
Dommen har saadan domsslutning: «Siktede reneier John Andersen Steinfjell av Røyrvik, dømmes for overtredelse av lov nr. 5 av 12 mars 1920 §47 2net ledd jfr. §35 og §37 til en bot til Statskassen stor kr. 10. Betales ikke boten blir denne at avsone med fengsel i 6 dager. Saksomkostninger idømmes ikke.»
Domfelte har paaanket dommen til Høiesterett paa grunn av uriktig lovanvendelse. Det hevdes at herredsretten uriktig har forstaatt reinbeiteloven av 12 mai 1933, dens §38, derhen at lapp bare kan fiske i det reinbeitedistrikt hvor han samtidig har sine rein til gjeting - ikke ogsaa i det distrikt hvor lappene pleier at beite med sine rein selv om de paa den tid fisket foregaar ikke har sine rein like i nærheten av vedkommende elv eller vann. Videre hevder han at han maatte sies fremdeles at opholde sig i vedkommende distrikt til tross for at han hadde drevet sine rein over til nabodistriktet, idet det fremdeles var spredte rein tilbake. Subsidiært er det gjort gjeldende at lappene har en nedarvet og hevdet rett fra gammel tid til at fiske i statens almenninger hvor de fant for godt uten at løse fiskekort eller betale avgift og uten hensyn til hvor deres rein for øieblikket befinner sig. Paabudet i fjell-lovens §35 kan derfor ikke gjøres gjeldende til fortrengsel av denne rett, likesom
Side:690
heller ikke bestemmelsen i reinbeitelovens §38 kan medføre at denne rett begrenses eller fratas dem.
Jeg antar at anken maa forkastes.
Jeg kan efter det foreliggende ikke finne at lappene har erhvervet nogen særrett til fiske i statens almenninger fremfor andre innvaanere i vedkommende almenningsdistrikt uten forsaavidt som deres rett, fordi de flytter fra sted til sted, ikke er knyttet til noget fast distrikt, men kan utøves i det distrikt hvor de til enhver tid lovlig opholder sig med sine rein. De maa derfor ogsaa være undergitt saadanne regulerende bestemmelser med hensyn til rettens utøvelse som maatte bli gitt paa samme maate som andre norske borgere som ikke kan godtgjøre at ha nogen særrett.
Hvad dernest angaar forstaaelsen av reinbeitelovens §38 antar jeg med herredsretten at lappenes fiskerett efter denne bestemmelse kun omfatter det enkelte distrikt hvor de til enhver tid lovlig beiter med sine rein. Dette følger efter min forstaaelse av bestemmelsens egen ordlyd, likesom det ogsaa klart fremgaar av forarbeidene, se Ot. Prop. nr. 28/1932 side 20.
Jeg kan videre ikke anta at domfelte, mens fisket foregikk omkring 3 september, kan sies at ha hatt lovlig ophohd med rein i distrikt 11 A, selv om det fremdeles maatte være nogen spredte rein tilbake efter reinskillet som fant sted omkring 20 august. Jeg henholder mig forsaavidt til at herredsretten har funnet det bevist at denne rein ikke blev passet av domfelte eller hans folk som alle hadde forlatt distriktet.
Kjennelse:
Anken forkastes. I erstatning til det offentlige for saksomkostninger ved Høiesterett betaler John Andersen Steinfjell kr. 25. (Vanlige salærer).
Dommer Grette: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Motzfeldt, Boie, Schjelderup, ekstraordinær dommer lagdommer Jebe og dommer Lie: Likesaa.
Av herredsrettens dom:
Under 5. november 1935 har politimesteren i Namdal utferdiget et forelegg mot reneier John Andersen Steinfjell av Røyrvik, hvori Steinfjell er forelagt en bot stor kr. 10,-, subsidiært 6 dagers fengsel efter lov nr. 5 av 12. mars 1920 §47 annet ledd, jfr. §35 og §37 for i Statsalmenning uberettiget å ha fisket, jaget, satt fangstredskaper for, fanget eller drept dyr, som ikke er i noens eie, eller i annen henseende uberettiget å ha utnyttet noen av de i denne lov omhandlede herligheter.
Derved at han i tiden omkring 3/9 1935 fisket med garn i
Djupvassflyen i Namsvann statsallmenning i Røyrvik, uten å ha løst fiskekort.
Dette forelegg er under 15/11 1935 ikke vedtatt av siktede.
Ved ekspedisjon av 16/3 1936 har politimesteren i Namdal begjært straffesak fremmet ved nærværende herredsrett mot siktede overensstemmende med forannevnte forelegg i henhold til strfpl. §377, tredje ledd.
Under dagens hovedforhandling har politimesteren påstått siktede dømt overensstemmende med siktelsen samt at siktede tilpliktes å betale sakens omkostninger til det offentlige.
Siktede John Andersen Steinfjell angir å være født i Beistaden den 26/6 1876 av ekteviede foreldre reneier Anders Andersen og hustru Anna Johnsen Nursfjell. Han er reneier med bopel Røyrvik, gift, har 7 barn i alderen fra 11-30 år, med siste års inntekt ca. kr. 860,-, og formue ca. 6.000,-.
Siktede har i retten angitt sig tidligere ikke bøtelagt eller straffet.
Siktede har under hovedforhandlingen ikke erkjent sig skyldig overensstemmende med den mot ham utferdigede siktelse.
Ved siktedes egen forklaring og den stedfunne bevisførsel, finner retten det godtgjort, at siktede i tiden omkring den 3. september 1935, fisket med garn i Djupvassflyen i Namsvann statsallmenning i Røyrvik, uten å ha løst fiskekort.
Ved den stedfunne bevisførsel, er det videre godtgjort, at siktedes rein, eller i alle fall på det nærmeste alle, efter reinskillet, som fant sted omkring den 20. august 1935 i Storvika ved Namsvann, sammen med endel andres rein, blev ført fra Storvika, til Steinfjellet. Tilbake i egnen omkring Namsvann er det dog sannsynlig at der ennu fantes endel spredte rein, som tilhørte siktede, idet dette ifølge de innhentede oplysninger neppe kunde undgåes. Disse tilbakeværende rein blev dog ikke passet eller gjetet av siktede eller hans folk, idet disse samtlige hadde forlatt distriktet omkring Namsvann sammen med reinflokken.
Det er videre paa det rene at den del av Namsvatn statsalmenning, som berøres av siktedes fiske i september 1935 ligger i distriktet nr. 11 A.
Side:691
Røyrvik, hvis grenser er inntatt i Norsk Lovtidende for 1927 annen avdeling side 181. Steinsfjellet, hvortil siktede efter reinskillet i Storvika i august 1935 hadde drevet sin rein, ligger i distriktet nr. 11 A, Røyrvik, hvis grenser er inntatt i Norsk Lovtidende for 1927 annen avdeling side 181.
Det er videre på det rene at Steinfjell, hvortil siktede efter reinskillet i Storvika i august 1985 hadde drevet sin rein, ligger i distrikt 12 A. Steinfjell, er et annet reinbeitedistrikt enn det hvori siktede drev sitt omhandlede fiske.
Retten forstaar §38 i lov om reindriften av 12 mai 1933 saaledes at lapp, som følger og gjeter sin rein, kan fiske med lovlige redskaper i det reinbeitedistrikt, hvor han samtidig har sin rein til gjetning.
Efter de i denne sak foreliggende oplysninger, har retten kommet til det resultat, at siktede omkring den 8 september 1985 maa sies at ha hatt sitt ophold med sin rein i reinbeitedistriktet nr. 12 A. Steinfjell, og ikke i reinbeitedistriktet. nr. 11 A. Røyrvik, og at siktede saaledes ikke kunde ha drevet fiske med garn i sistnevnte reinbeitedistrikt uten at løse fiskekort og betale avgift herfor, idet flyttelappenes fiskerett etter reindriftslovens §38 kun antas at omfatte omraader som ligger innenfor det reinbeitedistrikt, hvor vedkommende lapp til enhver tid lovlig opholder sig med sin rein.
Det er av siktede hevdet til hans frifinnelse at samtlige lapper har en nedarvet og hevdet rett fra gammel tid av til at fiske i statens almenning, hvorhenne de rant det for godt, og at dette var uavhengig av løsning av fiskekort, betaling av avgift eller hvor deres rein for øieblikket befant sig. Retten har imidlertid ikke funnet det godtgjort at lappene har en saadan nedarvet eller hevdet fiskerett, som paastaatt.
Ved at forholde sig som foran anført, finner derfor retten at siktede har gjort sig skyldig i overtredelse av lov nr. 5 av 12 mars 1920 §47 annet ledd, jfr. §35 og 37. - - -