Rt-1936-70

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1936-02-07
Publisert:	Rt-1936-70
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 21/1 1936.
Parter:	Gunhild Aspholdt m.fl. (advokat Johs. Schrøder) mot Per 0. Goplerud (advokat H. Mauritz).
Forfatter:	Larssen, Alten, Schjelderup, Nygaard, Lie, Hanssen, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:	Odelsloven (1821) §9, §12, §13, §3, Odelsloven (1821)

Dommer Larssen: Ved dom avsagt av Valdres herredsrett med domsmenn den 27 mars 1934 blev i nærværende sak kjent for rett «Per Olsen Goplerud kjennes berettiget i henhold til Elling P. Gopleruds testament, datert 25 mai 1928 med tillegg 5 februar 1932, til under det paagaaende skifte efter sistnevnte at erholde utlagt til sig til eiendom gnr 104, bnr 1, Goplerud, gnr 98, bnr 11 Nysæteren og sistnevntes andeler i gnr 93, bnr 4 Omsrud, gnr 83, bnr 2 og 10 Berg skog (Sandvik skog) og gnr 87, bnr 7 Dytthull og Skaret for en samlet sum stor kr. 15.000. I saksomkostninger betaler Gunhild og John Aspholdt samt Sigrid og Ole Stugaarden en for alle og alle for en kr. 600 til Per Olsen Goplerud.»

Side:71

Denne dom er av Gunhild og John Aspholdt samt Sigrid og Ole Stugaarden paaanket til Høiesterett. I ankeerklæringen gjøres det gjeldende at herredsretten har tatt feil naar den har antatt at kunne avgjøre tvisten om testamentets forstaaelse uten at avgjøre hvem som er den nærmeste odelsberettigede. Derhos hevdes i den forbindelse at det ikke har vært testators mening at innsette Per 0. Goplerud som arving uten hensyn til om han maatte være den nærmeste odelsberettigede. Enn videre anføres at Per Goplerud ikke er den nærmest berettigede, idet hans linje allerede er tilgodesett for sin odelsrett ved at Pers far Ole Goplerud tidligere har innehatt eiendommen Goplerud, men latt den gaa fra sig. De ankende mener derfor at det er søstrene Gunhild Aspholdt og Sigrid Stugaarden som er de nærmest odelsberettigede til gaarden Goplerud og Omsrudskogen. I ankeerklæringen hevdes endelig at da ingen er odelsberettiget til samtlige de i testamentets post 1 nevnte eiendommer, saaledes som testamentet forutsetter, maa dets post 1 settes ut av betraktning.

De ankende har i henhold hertil nedlagt saadan paastand: «At herredsrettens dom av 27 mars d.a. opheves; at der ved deling av avdøde Elling Gopleruds dødsbos eiende verdier efter det foreliggende testamente sees bort fra testamentets post 1. idet der ingen person kan paavises, som er i den odelsrettslige stilling, som bestemmelsen i samme post fonitsetter; at Gunhild Aspholdt som beste odelsberettiget til Goplerud ansees fortrinsberettiget til at erholde utlagt denne eiendom paa skiftet, - og at Sigrid Stugaarden som beste odelsberettiget til 2/3 dele av Omsrud skog ansees fortrinsberettiget til at erholde utlagt denne eiendom paa skiftet; - subsidiært: at Gunhild Aspholdt som beste odelsberettiget til boets 2/3 dele av Omsrud skog ansees fortrinsberettiget til at erholde utlagt denne eiendom paa skiftet, - samt i alle tilfeller: at Per 0. Goplerud dømmes til at betale de ankende saksomkostninger ved begge retter.»

Motparten har nedlagt følgende paastand: «.A. At Peder Olsen Goplerud kjennes berettiget til under det paagaaende skifte efter Elling Goplerud at erholde utlagt til sig til eiendom gnr 104, bnr 1 Goplerud, gnr 98, bnr 11 Nysæteren og sistnevntes andeler i gnr 93, bnr 4 Omsrud, gnr 83, bnr 2 og 10 Berg skog (Sandvik skog) og gnr 87, bnr 7 Dytthull og Skaret, samtlige eiendommer beliggende i Hedal sogn, Søndre Aurdal herred, samt de paa Goplerud ved Elling P. Gopleruds død værende kreaturer og besetning, avling, redskaper og innbo av ethvert slags for en overtagelsessum av kr. 15000 eller, hvis Elling P. Gopleruds hos gjeldsforpliktelser derved ikke er dekket, for en overtagelsessum tilstrekkelig til saadan dekning. B. At Valdres herredsretts dom stadfestes forsaavidt angaar sakens omkostninger for herredsretten, og at Peder Olsen Goplerud tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.»

Denne paastand inneholder i forhold til paastanden for herredsretten en utvidelse forsaavidt som den opfatter ogsaa løsøre og besetning m.v., idet det herved er rettet en inkurie i

Side:72

paastanden for herredsretten. De ankende parter har samtykket i, at denne inkurie er rettet.

Med hensyn til sakens sammenheng henviser jeg til herredsrettens domsgrunner. Det er fremlagt enkelte nye dokumenter, likesom det til bruk for Høiesterett er fremlagt bevisoptagelser ved Valdres herredsrett den 23 og 24 januar og 6 mai 1935 samt ved Ringerike herredsrett 1 mars 1935. De nye dokumenter har ikke foranlediget nogen forandring i sakens stilling.

Saken gjelder en fortolkning av det foreliggende testaments post 1. Testamentet forøvrig er utenfor saken.

Jeg er i resultatet enig med underretten og kan ogsaa i flere henseender tiltrede dens begrunnelse, men finner at maatte gaa noget nærmere inn paa min opfatning av testamentets post 1.

Post 1 lyder: «Den som ved min død maatte være den nærmeste odelsberettigede til mine eiendommer Goplerud i Hedalen ... skal arve disse eiendommer.» Det synes av testamentets form for det første at fremgaa at det har vært testators hensikt at alt det i post 1 opregnede skal gaa til en arving. Testator maa være bekjent med at enkelte av de mindre eiendommer er odelsfrie (Nyseter, en anpart av Sandvik skog, Skarseter). Det maa imidlertid ha vært hans mening at disse mindre betydelige eiendommer skal følge hovedeiendommen saaledes som ogsaa av underretten antatt.

Hovedspørsmaalet og det avgjørende i saken er hvad testator har lagt i uttrykket «den nærmeste odelsberettigede».

Av sakens oplysninger fremgaar at naar han ikke har innsatt arvingens navn i testamentet, er det fordi han ønsket at være sikker paa at den som arvet gaarden efter ham skulde være den best berettigede og som saadan sitte trygt med gaarden. Det er imidlertid ingen grunn til at tvile paa at han har hatt sin personlige mening ikke bare om at der paa eiendommene hvilte odel, men ogsaa om hvilke linjer og personer det dreiet sig om som odelsberettigede. Spørsmaalet herom kunde saavidt skjønnes for ham ikke stille sig tvilsomt. Han hadde efter sin opfatning som daværende eldste sønn og nærmeste odelsberettigede innløst gaarden paa odel fra sin yngre bror Ole som hadde arvet gaarden ved testament efter sine brødre Kristoffer og John. Testator maa følgelig som selvsagt ha gaatt ut fra at Ole fremdeles hadde sin odelsrett i behold. Elling var selv ugift. Rekkefølgen av odelsberettigede var den overalt paa landet velkjente efter odelslovens §3. Ole og hans linje var den nærmeste, hvis de overlevet testator, og derefter søstrene Gunhild Aspholdt og Sigrid Stugaarden med sine barn. At dette har vært hans tanke ved testamentets oprettelse synes litet tvilsomt. Efter testamentets form vilde det først ved arvefallet vise sig hvem der var arving. Forsaavidt var testasjonen ubestemt til dette tidspunkt. Men ved arvefallet avgjordes spørsmaalet efter hans opfatning saaledes som jeg foran har fremstillet det. Jeg kommer da efter det anførte til samme resultat med hensyn til testamentets forstaaelse som

Side:73

herredsretten. Saaledes som av herredsretten paapekt støttes forøvrig dette resultat ved de øvrige bestemmelser i testamentet.

De ankende har for Høiesterett hevdet at denne testators opfatning av odelsforholdet til eiendommene var helt feilaktig, og gjør i saa henseende følgende betraktninger gjeldende: De i 1897 skjedde overdragelser fra faren Peder Goplerud til de to eldste sønner Kristoffer og Elling maa betraktes som et «forhaandsskifte» som hadde den følge at disses odels- og aasetesrett dermed var fyldestgjort og bort falt. Elling hadde derfor i virkeligheten ingen odelsrett til Goplerud, da han løste denne paa odel i 1904 fra Ole som i 1903 hadde arvet gaarden fra Kristoffer og John. Ellings odelsdom mot Ole hevdes derfor at maatte betraktes nærmest som en overdragelse fra Ole til Elling av eiendommen. Derved har da Ole tapt sin odelsrett til Goplerud og hans sønn Per har ikke odelsrett til samme, da han er født efterat gaarden var gaatt over til en fjernere odelsberettiget. Da saaledes Elling ikke hadde hatt odelsrett til Goplerud, var det efter hans erhvervelse av eiendommen de to søstre som nu blev de nærmeste odelsberettigede, og som altsaa hadde hatt adgang til at ta eiendommen fra Elling paa odel. De benyttet ikke denne rett innen den frist som er satt i odelslovens §9, men, hevdes det, derved taptes bare innløsningsretten, men ikke selve odelsretten som derfor nu kan gjøres gjeldende paa skiftet efter Elling. Subsidiært an føres at hvis det var selve odelsretten som taptes efter §9, saa blir følgen at Goplerud er odelsfri. Av denne siste situasjon trekker saa de ankende parter den slutning med hensyn til testamentet at dettes post 1 blir helt uten innhold, naar det angir som arving «den nærmeste odelsberettigede», og at følgen herav maa være at hele testamentets arvinginnsettelse i post 1 settes ut av betraktning.

Jeg mener for mitt vedkommende at der paa flere punkter kan gjøres avgjørende innvendinger mot disse betraktninger, uten at jeg imidlertid finner det nødvendig at inngaa nærmere herpaa. Efter min forstaaelse av odelslovens §9 medfører oversittelse av fristen tap av odelsretten, jfr. advokat Voss' utgave av odelsloven, 3dje utgave, anmerkning 4 til §9 og side 71-72. Det blir derfor ut fra de ankendes betraktninger kun spørsmaal om at behandle situasjonen under den forutsetning at Goplerud er odelsfri. Men den slutning som de ankende trekker derav, nemlig at man da maa helt bortse fra testamentets post 1, er saavidt jeg kan skjønne ikke holdbar. Det maa nemlig være helt aapenbart at dette resultat hverken er forenlig med testamentets ordlyd eller med testators mening, og ved avgjørelsen av det her foreliggende spørsmaal, hvem der ifølge testamentet skal regnes som arving, maa det være dettes mening som det gjelder at finne. Selv om man maatte gaa ut fra at testator hadde tatt feil av den rettslige situasjon, naar han mente at gaarden var beheftet med odel, vilde man derfor efter min mening ikke kunne regne testamentets post 1 som ikke eksisterende. Men man maatte ved tolkning av testamentet søke

Side:74

tilbake til testators subjektive forutsetninger og hensikt og legge disse forhold til grunn - med det resultat som er anført i første del av min fremstilling.

Hvad særskilt Omsrud skog angaar finner jeg at Oles linje maa være den nærmest odelsberettigede. Gaarden var i Ellings eie fra kjøpet og like til arvefallet, og den omstendighet at Ole arvet Goplerud fra sine brødre, og at gaarden derefter blev fratatt ham paa odel av Elling kan ikke bevirke at han og hans linje skulde ha tapt sin odelsrett til skogen.

Jeg stemmer efter dette for tilfølgetagelse av motpartens paastand.

Efter resultatet finner jeg at den ankende bør betale sakens omkostninger ogsaa for Høiesterett.

Dom:

Per Olsen Goplerud har rett til at faa sig utlagt paa skiftet efter Elling Goplerud eiendommene Goplerud gnr 104 bnr 1, Nyseteren, g.-n r. 98 bnr 11, Elling Gopleruds andeler i Omsrud, gnr 93 bnr 4 og i Berg skog (Sandvik skog) gnr 83 bnr 2 og 10 samt Dythul og Skaret gnr 87 bnr 7, alle i Hedal i Sør-Aurdal, - med kreaturer og annen besetning, avling, redskaper og innbo av ethvert slags paa Goplerud red Elling Gopleruds død. Overlagelsessummen er kr. 15000 eller det høiere beløp som trenges til dekning av gjelden i boet efter Elling Goplerud. I saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett betaler Gunhild og John Aspholdt og Sigrid og Ole Stugaarden en for alle og alle for en til Per Olsen Goplerud kr. 2.100. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Alten: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med først voterende.

Dommer Schjelderup og ekstraordinær dommer lagmann Nygaard: Likesaa.

Dommer Lie: Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende. Hvad begrunnelsen angaar slutter jeg mig i det vesentlige til herredsretten. Efter hvad der foreligger mener jeg at Elling Goplerud ikke bare har betraktet Oles linje som den nærmeste odelsberettigede linje efter ham selv, men ogsaa har villet at denne linje skulde arve eiendommene, ialfall hvis det ikke innen hans død inntraadte noget nytt som bevirket en forandring i forholdene, f.eks. at Oles linje døde ut eller at dens medlemmer fra falt sin odelsrett ved avtale med fjernere odelsberettigede. Det er efter den bestemte holdning som Elling hadde tatt, baade i ord og gjerning, ikke naturlig at gaa ut fra at han vilde at avgjørelsen av hvem som skulde overta hans eiendommer blev gjort avhengig av om han selv hadde rett eller ikke i sin opfatning av hvilken linje var den nærmest odelsberettigede til eiendommene paa den tid da testamentet blev oprettet. Anderledes kunde stillingen bli, hvis senere inntraadte omstendigheter bevirket at en ny linje kom til som den best odelsberettigede; men hvorledes forholdet vilde bli at bedømme

Side:75

i et saadant tilfelle er det ikke nødvendig at uttale sig om, da dette tilfelle ikke er inntruffet. Jeg tilføier at jeg for mitt vedkommende anser det sikkert at Ellings standpunkt ogsaa var det riktige forsaavidt angaar den rettslige bedømmelse av hvilken linje som var den nærmest odelsberettigede efter ham. Men efter min stilling til spørsmaalet om fortolkningen av testamentet finner jeg ikke grunn til at gaa inn paa de spørsmaal som i tilfelle vilde foreligge til avgjørelse i denne forbindelse. Som det fremgaar av hvad jeg har anført, kan jeg tildels slutte mig til nogen av førstvoterendes bemerkninger, nemlig i den første del av hans votum. Derimot er det for mig unødvendig at komme inn paa hans senere betraktninger.

Dommer Hanssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Justitiariuis Berg: Likesaa.

Av herredsrettens dom:

I boet efter Elling Pedersen Goplerud som behandles av advokat Frant Meidell som testamentsfullbyrder er der opstaatt tvist om forstaaelsen av avdødes testament, datert 25 mai 1928 med tilleggstestament av 5 februar 1982. Efter hovedtestameatets post 1 skal avdødes efterlatte formue fordels saaledes: Den som ved min død maatte være den nærmeste odelsberettigede til mine eiendommer Goplerud i Hedalen, gnr 11)4, bnr 1 og mine 2/3 deler - to tredjedeler - i Omsrud skog i Fesjaadalen, gnr 83, bnr 4 og en til samme liggende seter Nysæteren samt mine eiende 1:3 i Sandvik skog ved Strøen og halvparten av seteren Skalet, skal arve disse eiendommer med de paa Goplerud ved min død værende kreaturer og besetning, avling, redskaper og innbo av ethvert slags for en overtagelsessum a' kr. 30.000. I testamentets post 2 er oprettet 3 legater paa hver kr. 10.000, det ene av dem til fordel for avdødes to søstres barn. Tilslutt bestemmer testamentet at resten av avdøde formue skal tilfalle hans to søstres barn til likedeling, dog saaledes at hvis nogen av avdødes søstre skulde overleve ham, skal disse arve sammen med og paa like fot med sine barn. Ved tilleggstestamentet av 5/2 1932 bestemte Elling Goplerud at paa grunn av verdifall paa hans raste eiendommer skulde overtagelsessummen for disse nedsettes til kr. 15.000. - - -

Per 0. Goplerud, eldste sønn av arveladerens yngste bror Ole Goplerud, som døde i 1918. anser sig berettiget til at overta arveladerens faste eiendommer i henhold til testamentets post 1. - - -

Arvelaterens to nu eneste gjenlevende søstre Gunhild Aspholdt, som er eldst, med ektefelle John Aspholdt, og Sigrid Stugaarden med ektefelie Ole Stugaarden, bestrider dette Per Gopleruds krav. - - -.

De gjør til støtte for sin paastand gjeldende at der ikke er nogen som er nærmeste odelsberettiget til alle arvelaterens eiendommer, nevnt i testamentets post 1. Der hviler - efter hvad partene er enige om - ikke odel paa Nysæter, Sandvik skog og Skalsæter. Testamentets post 1 maa derfor, hevder saksøkerne, falle bort i sin helhet med den følge at boets overskudd maa bli at dele paa de i testamentets post 2 nevnte legater og resten mellem saksøkerne og deres barn i henhold til testamentets slutnings bestemmelse med utelukkelse av arvelaterens bror Oles linje. Subsidiært hevder saksøkerne at da alle deres brødre har faatt eiendommer tilhørende

Side:76

faren efter hvert tildelt, maa Gunhild Aspholt nu, som eldste gjenlevende datter, ha krav paa at faa utlagt til eiendom gaarden Goplerud og Sigrid Stugaarden, som nest eldste datter, boets andel i Omsrud skog efter saadan redusert pris som i panstandens post B subsidiært nevnt, alt i henhold til reglene i odelslovens §12 §13. Hvis avdødes bror Oles linje skulde antas at være best odelsberettiget til gaarden Goplerud kan saksøkte i hvert fall bare være berettiget til at kreve Goplerud utlagt, hvorfor det yderligere subsidiært paastaaes at Gunhild Aspholt faar utlagt boets andeler i Omsrud skog efter pris som i paastanden nevnt.

Saksøkte gjør gjeldende at ved Elling Gopleruds død var han som eldste sønn av arvelaterens yngre bror Ole nærmeste odelsberettigede til Goplerud og Omsrud skog. Der er ikke plass for anvendelse av reglene i odelslovens §12 og §13 i foreliggende tilfelle, da det gjelder testamentsarv og da arvelateren erhvervet Omsrud skog ved fritt salg fra sin far uten avslag for aasetesrett. Det var som den best odelsberettigede arvelateren løste Goplerud fra sin bror Ole i 1904, og Oles linje maa da være den nærmeste odelsberettigede. Under enhver omstendighet maa det avgjørende. for tvistens løsning være hvad arvelateren har ment med sitt testament og hvem arvelateren ansaa som den nærmeste odelsberettigede og hvad arvelateren har ønsket at gi uttrykk for i sin siste vilje. Det kan da, hevder saksøkte, ikke være tvil om at arvelateren har vært av den opfatning at broren Oles linje var nærmest odelsberettiget til eiendommene og at disse skulde arve samlet selv om der ikke hviler odel paa alle eiendommene. Saksøkte hevder videre at det ligger helt utenfor testators tankegang at Oles linje skulde helt utelukkes fra at ta arv. Det maa derfor være helt utelukket at ta tilfølge saksøkernes subsidiære paastand.

Arvelaterens far Peder Kristoffersen Goplerud som døde vaaren 1900 var eier av følgende eiendommer: 1. Gaarden Goplerud med tilliggende skog paa ca. 7000 maal, 2. To tredjedeler av Omsrud skog, som har et samlet areal paa ca. 2700 maal, 3. Nysæter, og 4. Sæteren Dythull med Skaret. Dessuten eiet han en slaatteng Lisengen. Ved skjøte tinglyst 28 juli 1894, overdrog Peder Goplerud den under nr. 4 nevnte seter til sin eldste sønn Kristoffer for kr. 200. Efter senere disposisjoner, dog uten utstedelse av hjemmelsdokumenter eies Dythull seter nu av saksøktes mor og seteren Skalet er nu blitt delt i to deler av hvilke arvelateren Elling har faatt overdradd til sig den ene halvdel og den annen halvdel er ved arv tilfalt den yngste bror Ole, som døde i 1918.

Ved kjøpekontrakt av 2 oktober 1897 solgte Per Goplerud til sin eldste dalevende sønn, Kristoffer, hovedbølet Goplerud med Skalseteren og slaattengen Drettangen med endel løsøre for kr. 16.000 + føderaad - - - prisen fastsatt efter samraad med disse. Efter Per Gopleruds død blev skjøte paa eiendommen Goplerud utstedt av alle arvinger til Kristoffer Goplerud for kr. 13.000, tinglyst 18 mai 1900. Kristoffer Goplerud døde ugift i 1903 og ved testament av 11 februar 1903 innsatte han med forbigaaelse av Elling Goplerud sine to yngste brødre John og Ole som universalarvinger. I oktober 1903 døde John Goplerud ugift og ved muntlig testamentarisk bestemmelse, avgitt natten mellem 5 og 6 oktober 1903, innsatte han sin bror Ole som enearving. Allerede 5 september 1903 hadde John og Ole Gopleruds eldre bror Elling Goplerud (arvelateren i denne sak) uttatt forliksklage mot dem til innløsning av Goplerud paa odel. - - - Innløsningssummen blev satt til kr. 82800. Odelssak blev derefter paastevnt til

Side:77

16 september 1904 og da Ole Goplerud mottok løsningssummen utstedte han skjøte paa eiendommen til Elling Goplerud og dom blev samme dag avsagt, efter hvilken dom Elling Goplerud kjentes odelsløsningsberettiget til Goplerud. og Ole Goplerud tilpliktedes at ryddiggjøre og fraflytte odelsgodset. Samtidig med salget av Goplerud til eldste sønn Kristoffer overdrog Per Goplerud, ved kjøpekontrakt av 2 oktober 1897, sin eiende andel av Omsrud skog til sin nesteldste sønn Elling Goplerud for kr. 4000. Skjøte paa eiendommen blev utstedt til Elling efter farens død av samtlige medarvinger. Nyseteren, som Per Goplerud hadde kjøpt ved tvangsauksjon i 1883 for kr. 400, til dekkelse av sin pantobligasjon i eiendommen, blev efter farens død sammen med slaattengen Lisengen av arvingene tilhjemlet Kristøffer Goplerud for kr. 1335. Før sin død har Kristoffer solgt Nyseter til Elling Goplerud uten at hjemmelsdokument er utstedt. Arvelaterens andel i Sandvik skog (Berg skog) er erhvervet ved fritt kjøp i 1915 og skjøte paa denne andel er tinglyst 13 mars s.a.

Retten skal bemerke at det i det foreliggende tilfelle ikke gjelder fordeling av arv efter loven, men av arv efter testament. Ved Kristoffer Gopleruds død gikk eiendommen Goplerud likeledes over til hans yngste brødre John og Ole ved testamentariske bestemmelser. Under disse omstendigheter kan det ikke skjønnes at reglene i odelslovens §12 og §13 overbodet kan faa nogen anvendelse. Hadde de eiendommer som der hviler odel paa vært testamentert ut av slekten maatte disse eiendommer selvsagt ha vært innløst av de odelsberettigede efter vanlig takst. Forholdet maa førsaavidt være det samme naar en odelseiendom ved testament overdras til nogen fjernere i ætten. Den nærmere odelsberettigede maa da løse eiendommen efter full takst, idet ellers testators bestemmelse vilde bli satt ut av kraft. Det kan derfor ikke være adgang til at ta tilfolge saksøkernes subsidiære paastand.

Det avgjørende for sakens utfall maa være hvad arvelateren har ment med sitt testament og hvem han sikter til med det benyttede uttrykk «den nærmeste odelsberettigede». At arvelateren har ment at den nærmeste odelsberettigede efter ham er Oles linje, finner retten at maatte anta. Testamentets eget innhold tyder ogsaa indirekte herpaa, da det ellers hadde vært liten føie til at tilgodese søstrenes linje som skjedd med ute lukkelse av Oles linje hvis de faste eiendommer av testator var ment at skulle tilfalle en av søstrenes linjer. Ved den i 1904 reiste odelsløsningssak har der vært reist tvil om EIling Goplerud var berettiget til at ta Goplerud paa odel fra sin yngre bror. Men Elling Goplerud har uten tvil ansett sig at være i sin fulle rett til at løse Goplerud paa odel, da han mente at ha erhvervet Omsrud ved fritt kjøp. Ved Oles død i 1918 besøkte Elling sin bror paa dødslelet. Forholdet mellem dem var da blitt godt, efter hvad der er provet, og paa dødsleiet meddelte Elling til Ole at Goplerud skulde talle tilbake til Oles linje. Etter hvad l4de vidne har provet - - - nevnte Elling til vidnet at han vil de ikke sette inn noget navn, for han hadde lest at testamenter kunde bli ugyldige hvis testamentsarvingen døde før arvelateren. - - - Samtlige vidneprov har gitt utvetydig uttrykk for at Elling Goplerud var av den bestemte opfatning at den nærmeste odelsberettigede efter ham var Oles linje. Efter testamentets innhold finner retten derhos at maatte anta at arvelaterens faste eiendommer samlet maa tilfalle testamentsarvingen. De eiendommer som det ikke hviler odel paa er bagatellmessige i forhold til Goplerud og Omsrud skog. Og efter l4de

Side:78

vidnes prov uttalte Elling Goplerud før sin død at det ikke var noget at dele paa hvad eiendommene angikk, da tidene var saa daarlige. Per Goplerud skulde ha det hele samlet. Efter det anførte finnes saksøktes prinsipale paastand at maatte tas til følge. - - -

O. Andersen. Asbjørn Ranem. Ole Hafthon.