Rt-1936-757
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-10-15 |
| Publisert: | Rt-1936-757 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 90/2 B. s.a. |
| Parter: | Hannibal Feght (advokat A. Schibbye) mot Harding, Tilton & Hartley Ltd. (advokat Rudolt Horn). |
| Forfatter: | Broch, Grette, Winsnes, Hesselberg, Borch, Aars, Motzfeldt |
| Lovhenvisninger: | Patentloven (1910) §19, §28, Patentloven (1910) |
Dommer Broch: I nærværende sak blev av Oslo byrett 19 juni 1934 avsagt dom med saadan domsslutning: «Agent Hannibal Feght bør til Harding, Tilton & Hartley Ltd. betale innen 2 uker fra dommens forkynnelse 150 engelske pund enten i denne myntsort eller i norsk mynt efter kurs paa betalingsdagen. Agent Hannibal Feght kjennes uberettiget til at forhandle Old England snippen i Norge. Harding Tilton & Hartløy Ltd. bør for agent Hannibal Feghts tiltale fri at være. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Angaaende sakens sammenheng og nærmere omstendigheter henvises til domsgrunnene.
Agent Hannibal Feght har innanket dommen for Høiesterett. Han mener for det første at byretten har tatt feil naar den finner at patentfremstillingen tilfredsstiller patentlovens §19. Den ankende part mener nemlig at paastanden ikke tilfredsstiller forskriftene i patentlovens §19, fordi den ikke er saa tydelig og fullstendig at andre sakkyndige efter den kan utføre og bruke opfinnelsen og dessuten omhandler en helt annen opfinnelse enn omtalt i patentbeskrivelsen. Mens saaledes paastanden gaar ut paa anvendelse av et flerdobbelt sammenvevet stoff med mellemvevede eller bindetraader til forsterkning av stoffet, saa gaar beskrivelsen ut paa forsterkning av de enkelte stofflag med forsterkningstraader, og har saaledes intet med lagenes innbyrdes forbindelse at gjøre.
Videre mener den ankende part at retten har tatt feil naar den finner at den opfinnelse der omhandles i patentpaastandens punkt 1 kan være gjenstand for patentrettslig beskyttelse. Det stoff der er omtalt i patentpaastanden har vært kjent i lang tid, lenge før van Heusen innsendte sin oprinnelige patentansøkning, idet det i veveriteknikken var kjent at lage stoff paa den maate som er beskrevet i patentpaastanden, nemlig et eller flere vevede stofflag karakterisert ved at de nevnte
Side:758
stofflag er innbyrdes forbundne til et stykke ved mellemvevede eller bindetraader av bomull, lin, silke eller annen tekstil art. Den slags stoff har tidligere vært benyttet til forskjellige ting, saaledes ogsaa til visse bekledningsgjenstander.
Den ankende part mener at naar stoffet var kjent paa forhaand kan man ikke faa patent paa at benytte det til snipper.
Den ankende part har nedlagt saadan paastand: At byrettens dom opheves. 1) I hovedsøksmaalet - at Hannibal Feght frifinnes for Harding, Tilton & Hartley Ltd.s tiltale. 2) I motsøksmaalet - at patentpaastand I i norsk patent nr. 40805 kjennes ugyldig. For begge søksmaals vedkommende - at Harding, Tilton & Hartley tilpliktes at betale Hannibal Feght sakens omkostninger saavel for byretten som for Hoiesterett.»
Motparten, Harding, Tilton & Hartley Ltd. har paastaatt byrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett hos den ankende part.
Av nytt for Høiesterett nevner jeg sakkyndige betenkninger fra patentingeniør P. Harboe Pedersen, den tyske patentadvokat dr. Breitung og patentingeniør dr. Alf B. Bryn og endelig en erklæring fra Norsk Skjortefabrikk.
Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan i alt vesentlig tiltre dens begrunnelse. Jeg er for det første enig med den i at patentbeskrivelsen omfatter det som er uttrykt i paastanden. Jeg henviser saaledes til følgende passus i beskrivelsen: «Det vil videre forstaaes at om enn forsterkningstraader av blott kobber foretrekkes, saa kan de dog i visse tilfeller utelates, naar der sorges for at snippen, som et hele betraktet, er tilstrekkelig stiv til at beholde sin krumme form, uten anvendelse av stivelse, hvilket er opfinnelsens hovedtanke.» Jeg tiltrer byrettens uttalelse at patentet ikke kan bli ugyldig fordi beskrivelsen muligens maa sies at være mere omfattende enn den formulerte paastand.
Likeledes tiltrer jeg byrettens begrunnelse for at det maa sies at foreligge en ny og patentverdig idé.
Dr. Bryn anfører i sin betenkning bl.a.: Naar det behov som tilfredsstilles ved hjelp av opfinnelsen, som det her er tilfellet, er et som har foreligget i lengere tid, og hvor tilfredsstillelsen av behovet paa grunnlag av den forskrift opfinnelsen gir, skjer ved hjelp av midler som i lang tid har staatt til disposisjon for fagmannen paa angjeldende omraade av teknikken, er det logisk og berettiget at trekke den slutning, at den som anviste den riktige vei til at tilfredsstille behovet, gjorde noget utover det man kan betegne som det dagligdagse haandverksmessige arbeide. I motsatt tilfelle vil man ikke kunne finne en rimelig forklaring paa det faktum at behovet ikke var blitt til fredsstillet tidligere.»
Denne betraktning er jeg enig i. Og sett i lys herav blir den omstendighet at den halvstive snipp lavet efter van Hensens prinsipp efter det oplyste faktisk har fortrengt den bløte snipp og delvis ogsaa den stive snipp paa markedet, et
Side:759
tungtveiende bevis for at den av van Heusen realiserte idé var patentverdig.
Byrettens dom blir saalede at stadfeste, idet det for byretten ikke er reist tvist om erstatningens størrelse. Sakens omkostninger for Høiesterett finnes den ankende part at burde tilsvare. Jeg stemmer for saadan.
Dom:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Hannibal Feght til Harding, Tilton & Hartley Ltd. kr. 1.000. Opfyllelsesfristen er 2 uker forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Dommer Grette: Jeg er enig med førstvoterende.
De ekstraordinære dommere byrettsdommer Winsnes og sorenskriver Hesselberg, kst. dommer Borch, dommerne Aars og Motzfeldt: Likesaa.
Av byrettens dom:
Fra 2 september 1921 har kjøbmann John Manning van Heusen av Boston. U. S. A. patent i Norge - offentliggjort den 26 januar 1925 - paa en opfinnelse for anordning ved snipper», hvorefter snippen lages av flerdobbelt sammenvevet stoff, som er tilstrekkelig stivt til at bibeholde sin form uten anvendelse av stivelse og som til tross herfor er tilstrekkelig bøielig til at anta den nødvendige krumming saa at den passer til halsen uten overdreven stivhet. Hensikten med opfinnelsen er at undgaa stivelse, men allikevel faa en snipp, som ser ut som den er stivet og som er like behagelig at bruke som en bløt snipp uten den stivhet som følger med de stivede snipper.
Patentets paastand lyder saaledes: Snipp gjort av to eller flere vevede stofflag, karakterisert ved, at de nevnte stofflag er innbyrdes forbundne til et stykke ved mellemvevede eller bindetraader av bomull, lin, silke eller annet tekstilmateriale, hvilke traader forsterker det vevede stoft paa saadn maate, at de derav fremstillede snipper er istand til ogsaa i ustivet tilstand at vetlikeholde sin form. Der er krevet prioritet for patentet fra 26 februar 1914, da patentkrav blev inngitt i U. S. A.
Agent Hannibal Feght, Oslo, har siden 1925 importert her til landet og videresolgt en snipp kalt «Old-England» og da firmaet Harding, Tilton & Hartley Ltd., til hvilket van Heusen har overdradd sitt patent, mener at agent Feght herved har gjort sig skyldig i patentinngrep, idet denne snipp er fremstillet av samme materiale som van Heusen snipper, har firmaet saksøkt Feght. - - -
Saksøkte Feght har paastaatt sig frifunnet og tilkjent sakomkostninger, hvorhos han ved motsøksmaal har paastaatt patentets paastand 1 kjent ugyldig. Paastanden tilfredsstiller nemlig ikke - hevder han - forskriften i patentlovens §19, idet den ikke er saa tydelig og fullstendig, at andre sakkyndige etter den kan utføre og bruke opfinnelsen. Mens saaledes paastanden gaar ut paa anvendelse av et flerdobbelt stoff sammenvevet med mellemvevede eller bindetraader til førsterkning av stoffet
Side:760
saa gaar beskrivelsen ut paa førsterkning av de enkelte stofflag med forsterkningstraader og har saaledes intet med lagene innbyrdes forbindelse at gjøre, og paastand og beskrivelse inneholder da to forskjellige ting. Videre hevder han, at opfinnelsen, saaledes som den er beskrevet i paastand 1 ikke er patentbar, da det i veveriteknikken lenge før patentet blev uttatt var kjent at gi stoffet stivhet ved at flere stofflag veves sammen, likesom saadant stoff har vært benyttet til beklædningsgjenstander, deriblandt endogsaa skjortebryst, lenge før patentet. Der kan da ikke være tale om ved patent at gi patentinnehaveren monopol paa at lage snipper av stoffet. Kan innrømmer at hvis patentets paastand 1 oprettholdes har Feght gjort sig skyldig i patentinngrep ved at importere og selge «Old England» -snipper.
I motsøksmaalet har Harding, Tilton & Hartley Ltd, paastaat sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Leser man hele beskrivelsen og sammenholder den med tegningene vil man finne - mener saksøkerne - at passtand og beskrivelse ikke kommer i strid med hinannen, og om saa var kan dette ikke gaa utover patentinnehaveren, der av det industrielle rettsvern skulde ha vært gjort opmerksom paa manglen. Heller ikke den annen innsigelse, som er rettet mot patentets gyldighet, kan efter saksøkernes mening komme i betraktning, da det er en ny opfinnelse at benytte et stoff sammenevvet paa en tidligere kjent maate til snipper.
Retten finner ikke at kunne godta Feghts innsigelse om at patentfremstillingen ikke tilfredsstiller patentlovens §19. Det er visstnok saa, at bekrivelsen ogsaa taler om, at det enkelte stofflag forsynes med forsterkningstraader for at opnaa den fornødne stivhet, men den vesentligste del av beskrivelsen gaar ut paa benyttelsen av stoffer sammenvevet paa den i paastanden beskrevne maste, og stemmer passtand og beskrivelse forssavidt overens, kan ikke paastanden bli ugyldig fordi beskrivelsen ogsaa omfatter noget mere og noget som for paastanden er uten betydning. Efter patentlovens bestemmelser om patentkravet og dets avgjørelse bl.a. dens §28 kan det heller ikke gaa ut over patentinnehaveren om patentet ikke er saa helt tydelig naar man sammenholder paastand og beskrivelse. Den som leser paastanden kan ikke være i tvil om hvad der fordres beskyttet.
Forsaavidt angaar paastanden om at opfinnelsen ikke er patenterbar fordi stoffet er gammelt kjent skal bemerkes at partene - saavidt skjønnes - er enige om at det i veveriteknikken var kjent at lage et stoff paa den mute som i paastanden beskrevet og at denslags stoff tidligere var benyttet til forskjellige ting, saaledes ogsaa visse beklædningsgjenstander. Spørsmaalet blir da om det er nytt i patentlovens forstand at benytte et stoff sammenvevet paa denne kjente maate til snipper. Det er utvilsomt en ny idé at lage en snipp som i motsetning til de tidligere kjente snipper hverken er bløt eller stiv og ikke behøves at stives, og idéen er løst ved anvendelsen av et stoff som har en viss stivhet og samtidig en viss bøielighet av hensyn til halsens form. Det er unektelig noget nytt og hittil ukjent som her er opnaadd, og retten kan ikke komme fra at dette vel maa sies at være en saapass selvstendig frembringelse og et saadant utslag av en skapende evne be opfinneren at man maa kunne karakterisere det som en opfinnelse. Nu kan nok en saadan benyttelse av stoffet til snipper synes mere at
Side:761
være resultatet av en naturlig haandverksmessig utvikling paa dette omraade, men man maa tenke tilbake til den tid da idéen fremkom og blev løst og da der som sagt kun eksisterte to slags snipper - de helt bløte og de helt stive - I motsøksmaalet maa derfor patentinnehaverne bli at frifinne og Feght maa bli at dømme for patentinngrep. - - -