Rt-1936-761

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1936-10-16
Publisert:	Rt-1936-761
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 195/2 s.a.
Parter:	A/S Lille Frøens Tomteselskap (advokat Ernst Hilditsch) mot Aker kommune (advokat Ørnulf Rød).
Forfatter:	Alten, Larssen, Wærness, Krog, Klæstad, Rivertz, Dahl
Lovhenvisninger:	Aksjeloven (1910) §15

Dommer Alten: Saken gjelder inntektsbeskatning av A/S Lille Frøens Tomteselskap for inntektsaaret 1929. Om saksforholdet henviser jeg til fremstillingen i Aker herredsretts dom av 8 september 1933. Ved denne dom, som er avsagt med fagkyndige domsmenn, blev den angrepne ligning stadfestet og Aker kommune tilkjent 1.200 kroner i saksomkostninger.

A/S Lille Frøens Tomteselskap anker over dommen, fordi det mener at herredsretten har tatt feil naar den antar at ligningsmyndighetene ikke er bundet av den verdiansettelse som partene i sin tid i god tro satte paa eiendommen ved selskapets dannelse, og likesaa naar herredsretten har gaatt ut fra at arealet i 1913 ikke hadde større verdi enn ca. 1.500 kroner pr. maal. I ankeerklæringen blev det ogsaa paaberopt at ligningsnevnden ikke hadde tatt tilstrekkelig hensyn til selskapets paakostninger paa tomtearealet, men denne ankegrunn er frafalt i skranken, idet advokaten dog har tatt forbehold om at de paakostninger som ennu ikke maatte være helt godkjent ved ligningen blir at medta som fradragsposter ved senere ligninger, saaledes at selskapet naar den siste tomt er solgt har faatt fradrag for alle sine paakostninger.

Den ankende parts paastand er: «At ligningen for inntektsaaret 1929 omstøtes og ligningsnevnden paalegges at foreta ny ligning for dette aar og det forutgaaende inntektsaar ved gjennemsnittsberegningen - 1928 - hvorved innkjøpsprisen for de i disse aar solgte arealer fastsettes til gjennemsnittlig kr. 5 pr. m2 . Derhos paastaaes Aker kommune tilpliktet at betale til A/S Lille Frøens Tomteselskap tilstrekkelige processomkostninger for herredsretten og Høiesterett.»

Aker kommune har paastaatt herredsrettens dom stadfestet med tilkjennelse av saksomkostninger for Høiesterett.

Side:762

Den ankende part har fremlagt et stort antall nye dokumenter, som dog ikke er egnet til at støtte selskapets standpunkt.

Ligningsnevndens ansettelse av selskapets inntekt av tomtesalg i 1929 hviler paa en skjønnsmessig vurdering, hvis utgangspunkt efter ligningen i tidligere aar er at det hele areal i 1913 blev erhvervet for ca. 500.000 kroner, eller kr. 1.500 pr. maal. Selskapet hevder derimot at arealet ved selskapets stiftelse blev verdsatt til 1.500.000 kroner, og att denne verdi ogsaa maa betraktes som innkjøpspris og derfor maa være grunnlaget for beregningen av selskapets fortjeneste paa tomtesalg. Begge disse paastander er uriktige.

Som det vil sees av herredsrettens dom, er selskapets stiftelse resultatet av et forlik mellem paa den ene side E. H. Frøen som skjøteinnehaver og Chr. Smith som panthaver og medinteressert i eiendommen og paa den annen side det gamle A/S Lille Frøen, fra hvilket E. H. Frøen i 1899 hadde tatt eiendommnen paa odel. I stiftelseprotokollen av 9 januar 1913 anføres bl.a.: «Der dannes et aktieselskap under navn «A/S Lille Frøens, nemlig en bestaaende obligasjon til Hypotekbanken ca. kr. 60.000 med renter fra 11 desember 1911 og en utstedendes obligasjon til herr Chr. Smith for kr. 500.000.» Videre: «Dette selskap overtar samtlige de kontraherende parters rettigheter til eiendommen, hvilke ansettes til:

A/S Lille Frøens rettigheter kr. 470.500Grosserer Chr. Smiths rettigheter » 313.000Grosserer E. H. Frøens rettigheter » 156.500kr. 940.000

der saaledes blir den aksjekapital, hvormed sselskapet blir at anmelde. Av denne aksjekapital blir intet utbytte at utbetale til aksjonærene saa lenge der gjenstaar noget av pantegjelden til Chr. Smith.» Videre fremgaar det av stiftelsesprotokollen at E. H. Frøen skulde gi selskapet skjøte paa eiendommen, og at selskapet foruten eiendommen skulde faa overlatt et kontantbeløp paa vel 70.000 kroner for en grunnavstaaelse til Holmenkollbanen. I selskapets firmaanmeldelse av 25 juni 1913 anføres om aksjene: «De er fullt innbetalt ved at aksjonærene har innskutt sine forskjellige tinglige og obligatoriske rettigheter til eiendommen Lille Frøen, nemlig E. H. Frøen som eier og innehaver av hjemmelen, Chr. Smith som panthaver og andelsberettiget i overskuddet av eiendommens fremtidige utbringende, A/S Lille Frøen for krav i anledning av en i 1898 skjedd odelsløsning. Disse rettigheter er ved stiftelseoverenskomsten blitt avgrenset overfor hinannen og deres størrelse fiksert ved skjønbsmessig opsatte beløp for hvilke partene har faatt aksjer.» I den anmeldelse som styret den 3 juli 1913 inngav til firmaregisteret i henhold til aksjelovens §15, erklærer det «at aksjekapitalen er tilveiebragt ved at aksjonærene har innskutt

Side:763

sine forskjellige interesser i eiendommen Lille Frøen» verdsatt til tilsammen kr. 940.000 der utgjør aksjekapitalen». Samme dag utstedte E. H. Frøen skjøte til selskapet for en angivelig kjøpesum av kr. 716.500. Dette belop er basert paa et forslag fra det gamle selskaps advokat, Kristen Johanssen, i en skrivelse av 1 oktober 1912 hvori han uttaler: Jeg har tenkt mig. (se mitt kontraktsutkast) at de forskjellige parter innbringer i selskapet sine rettigheter til eiendommen (hvori inkluderes de kontanter som has) og at de for disse faar fullt betalte aksjer. Under denne forutsetning skulde jeg tro, at det vil de være forsvarlig at beregne det stemplede papir efter følgende opstilling: pantegjelden ca. kr. 560.000. - E. H. Frøens interesse kr. 156.500, - kr. 63.000 som has i kontanter. Kjøpesummen skulde efter dette være kr. 653.500, men da skjøtet blev utstedt har man tydeligvis glemt at trekke fra kontantene, som utgjorde kr. 70.108. Som svar paa en forespørsel fra advokat Hilditch har advokat Kristen Johanssen i en skrivelse av 30 august 1933 uttalt følgende: «I og for sig kunde det selvfølgelig være likegyldig, hvilken størrelse aksjekapitalen fikk, naar den bare var delelig overensstemmende med avtalen. Baade av hensyn til vanskelighetene ved avgjørelsen av, hvilken stempelavgift skulde betales og av hensyn til at interessentene gjerne vilde ha omsettelige papirer, valgtes en sum, som med tillegg av gjelden antokes at svare til eiendommens verdi som tomteareal. At anskuelsen av verdien ikke var saa rent urimelig fremgaar ogsaa av, at jeg for min del solgte mine aksjer til pari.» Dette aksjesalg er imidlertid oplyst at ha funnet sted i 1919. Paa en lignende forespørsel har en hovedinteressent i det gamle Frøen-selskap, John Møy, i en skrivelse av 27 november 1934 uttalt: Da andelshaverne ved forliket var tildelt hver sin part i interessentskapet, saa spilte det for dem mindre rolle til hvilket beløp aksjekapitalen blev satt. Det var nærmest et juridisk spørsmaal, nemlig at faa det riktig.» Denne aksjonær har oplyst at han i 1918 kjøpte E. H. Frøens aksjer i selskapet efter en kurs av 139 pet. Heller ikke dette aksjesalg viser noget om verdien i 1913.

De dokumenter jeg har referert beviser nettop det motsatte av det som den ankende part har ment at godtgjøre. De viser med full klarhet at eiendommen ikke er overtatt av selskapet før 1.500.000 kroner, og at dette beløp heller ikke gir uttrykk for nogen ansettelse av eiendommens omsetningsverdi i 1913, men batre er en regnskapspost til avbalansering av pantegjelden og aksjekapitalen i selskapets aapningsstatus. Aksjekapitalen 940.000 kroner representerte ikke noget innskudd eller nogen aktuell verdi, men maa opfattes som en rent skjønnsmessig og nærmest vilkaarlig ansettelse av det overskudd som interessentene mente at kunne realisere gjennem fremtidig tomtesalg efterat pantegjelden var dekket. Videre viser dokumentene at heller ikke det beløp som er nevnt i skjøtet, kr. 716.500, kan betraktes som erhvervspris. Naar man ser hen til at selskapet fikk overdradd eiendommen og et kontantbeløp paa vel 70.000

Side:764

kroner mot at overta pantegjeld for 560.000 kroner, kan man ikke godt komme til annet resultat enn at den virkelige erhvervspris, som paastaatt fra kommunens side, har vært 490.000 kroner. Er det saa, kan det være likegyldig for inntektsligningen om denne erhvervspris ligger over eller under eiendommens virkelige omsetningsverdi i 1913. Da dette punkt har vært sterkt fremme under procedyren, vil jeg dog tilføie, at jeg ikke kan finne at det har lykkes selskapet at godtgjøre at omsetningsverdien var høiere. Spesielt vil jeg nevne at de erklæringer som er fremlagt fra en del personer som har vært skjønns- og taktsmenn i Aker, aldeles ikke uttaler sig herom, men bare gaar ut paa at det maatte ansees «fullt forsvarlig» i 1913 at sette eiendommens verdi til 1.500.000 kroner, «naar eiendommen skulde vurderes som et aktivum innskutt ved dannelsen av et aksjeselskap mellem flere i eiendommen interesserte». At gaa ærmere inn paa de forskjellige oplysninger som foreligger til bedømmelse av eiendommens verdi i 1913, finner jeg overflødig, men jeg maa erklære mig enig med herredsretten i at eiendommens omsetningsverdi i 1913 under ingen omstendighet kan settes høiere enn til 500.000 kroner, eller 1.500 kroner pr. maal, hvilket er det beløp som ligningsnevnden skjønnsmessig har regnet med. Dette ligningsskjønn er altsaa noget gunstigere for selskapet enn den virkelige erhvervspris betinger, og det er da klart at det ikke foreligger noget som helst grunnlag for at opheve ligningen.

Jeg er saaledes kommet til samme resultat som herredsretten. Forsaavidt den ankende parts paastand er slik at forstaa at ogsaa ligningen for 1928 ønskes omstøtt, er dertil kun at si at ligningen for det aar ligger helt utenfor saken.

Efter mitt resultat finner jeg at selskapet maa ilegges saksomkostninger for Høiesterett. Jeg stemmer for saadan

Dom:

Herredsrettens dom stadfestes. I sakomkostninger for Høiesterett betaler A/S Lille Frøens Tomteselskap til Aker kommune kr. 2.500. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Larssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Jeg mener forøvrig ogsaa at det omtvistede spørsmaal i saken ikke kan løses uten ved en skjønnsmessig ansettelse fra ligningsmyndighetenes side, og at det ikke er legitimert noget som gir domstolen anledning til at omstøte ligningsmyndighetenes avgjørelse forsaavidt.

Ekstraordinær dommer byrettsdommer Wærness: Jeg er likeledes enig med førstvoterende og slutter mig til hvad der er anført av annenvoterende.

Ekstraordinær dommer lagmann Krog: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Klæstad, Rivertz og Dahl: Likesaa.

Side:765

Av herredsrettens dom:

I 1896 solgte Emil Frøen til A/S Lille Frøen gnr 28, bnr 1 i Aker for kr. 280.000. Emil Frøens bror E. H. Frøen anla odelssøksmaal. Ved overtakst i juli 1897 blev løsningssummen satt til kr. 450.000. Frøen var misfornøit med taksten og søkte at faa den omstøtt, men ved høiesterettsdom av 6 april 1899 blev odelsløsningen godkjent. E. H. Frøen var personlig ikke istand til at betale løsningssummen. Han fikk laane pengene av et konsortium med nu avdøde Chr. Smith i Paris som hovedmann. Utenom de kr. 450.000 blev der av Smith til Frøen betalt kr. 50.000. Frøen utstedte en pantobligasjon til Smith for kr. 500.000 uten personlig ansvar og videre blev der til en bank i Göteborg utstedt en obligasjon paa kr. 400.000, ogsaa uten personlig ansvar for Frøen. Paa eiendommen hvilte der dessuten en obligasjon til Hypotekbanken paa kr. 60.000. I 1899 inntraff der efter den voldsomme stigning som har vært paa eiendomsmarkedet et krakk med derav følgende store fall i verdien paa faste eiendommer. Noget tomtesalg i større utstrekning paa eiendommen Frøen fant derfor ikke sted om enn nogen parseller blev solgt. I 1911 sporedes en bedring paa eiendomsmarkedet. Aksjonærene i det tidligere selskap A/S Lille Frøen gjorde skritt til at faa høiesterettsdommen av 1899 omstøtt, idet de mente at ha faatt kunnskap om omstendigheter som gjorde odelsløsningen omstøtelig. Mellem aksjonærene i A/S Lille Frøen paa den ene side og Chr. Smith og E. H. Frøen paa den annen side blev der drevet forhandlinger som resulterte i at partene i 1913 inngikk et forlik. Smith hadde i de forrløpne aar ikke faatt renter av sin pantobligasjon paa kr. 500.000. Han maatte gaa med paa at stryke rentene. Partene blev enige om at danne et nytt selskap. A/S Lille Frøens Tomteselskap, til overtagelse av eiendommen. Pantegjelden var paa tilsammen kr. 560.000. I kasse forefantes et beløp paa ca. kr. 70.000 for et areal som Holmenkolbanen hadde ekspropriert. Partene var videre enige om at den gevinst som utparselleringen av tomtearealet vilde medføre skulde deles mellem dem saaledes at aksjonærene i A/S Lille Frøen skulde faa 36 parter av den eventuelle gevinst, Chr. Smith 2/6 og E. H. Frøen 1/6. Frøen fikk ennvidere bebyggelsen (hovedbølet og 9 maal grunn). Aksjekapitalen blev satt til kr. 940.000, idet man ansatte eiendommens verdi ialt til kr. 1.500.000, med fradrag av pantegjelden kr. 560.000, utgjør til rest kr. 940.000. Der blev utstedt ialt 1880 aksjer av kr. 500. Selskapet blev derefter registrert. Aksjekapitalen i A/S Lille Frøens Tomteselskap blev saaledes tilveiebragt ikke ved pengeinnskudd, men ved stifternes rettigheter som tillsammenlagt representerte eiendomsretten til tomtenrealet Lille Frøen. I 1913 foregikk der intet tomtesalg. I 1914 blev der av arealet, som efter A/S Lille Frøens Tomteselskaps opgivende ialt var ca. 330 maal, solgt 61/2 maal. I 1915 foregikk intet salg. I 1916-1920, 1923 og 1929 er der videre solgt større arealer saa der i 1929 var solgt ialt 250.84 maal for en samlet sum av kr. 2.364.138. Av ligningsmyndighetene er der godkent som fradrag for erhvervsomkostninger og paakostninger til vei, vann, kloakk osv. ialt kr. 907.194. For inntektsaaret 1929, skatteaaret 1930- 1931, er A/S Lille Frøens Tomteselskap lignet efter en formue stor kr. 968.000 og inntekt kr. 61.500. Efter ligningsvesenets beregning hadde selskapet i 1929 en inntekt paa kr. 199.236. For 1928 var der imidlertid et underskudd paa kr. 11.647, og for 1927 et underskudd paa kr. 2.928. Ved gjennemsnittsligningen fremkom derfor som inntekt for 1919 kr. 61.500. Skatten

Side:766

som utgjør ialt kr. 17.095,15 har A/S Lille Frøen Tomteselskap den 31 august 1932 innbetalt til herredskassereren i Aker med forbehold om tilbakebetaling efter fallen dom.

Selskapet hevder nemlig at ligningen er uriktig, idet selskapet i 1929 ikke har hatt nogen inntekt,men tvertimot et tap paa kr. 26.846,75. - - -

Som det fremgaar av paastanden angripes ligningen paa 2 grunnlag. Selskapet gjør gjeldende at anskaffelsesprisen for det samlede areal i 1913 gjennemsnittlig skal settes til kr. 5 pr. m.2, og at paakstningena til vei etc. gjennemsnittlig skal settes til kr. 4 pr. m.2 . Selskapet har i den anledning anført at den virkelige verdi av arealet i 1913 passende kan settes til ialt da. 1.500.000. Stifterne av selskapet var av den opfatning at verdien utgjorde denne sum. Under drøftelsen av verdien mellem stifterne, blandt annet av hensyn til den stempelavgift som skulde betales, fant man at verdien' burde settes til kr. 1.500.000. Selskapet har i denne forbindelse henvist til en skrivelse fra advokat Kristen Johanssen, som representerte interessentene i A/S Lille Frøen, av 1 oktober 1912. Advokat Johanssen hadde 18 aksjer i selskapet og disse solgte han til pari. I 1918 kjøpte grosserer Johan Moy av E. H. Frøen 156 aksjer à 139%. I 1914 solgte Fritz Kiær paa vegne av Kirkeveitomtene et areal paa ca. 10.000 m.2 til A/S Majorstuens Leiegaarde for en pris av kr. 6.75. Disse tomter var ikke saa heldig beliggende som det areal som A/S Lille Frøens Tomteselskap hadde. I 1907 blev der solgt en tomt efter en pris av kr. 6.20 pr. m.2 . Holmenkolbanen betalte kr. 10 pr. m.2 . Forøvrig har der foregaat salg efter en pris av helt op til kr. 15 pr. m.2 . For aaret 1915 var der ingen inntekt at ligne. I sin selvangivelse opførte selskapet sin formue efter en pris av kr. 5.000 pr. maal, hvilket blev godtatt av ligninvesenet. I 1916 blev der solgt et areal. Erhvervsprisen blev av ligningsvesenet da satt til kr. 1.500 pr. maal + paakostninger til det samme beløp, ialt kr. 3.000 pr. maal. For det følgende aar beriktiget imidlertid ligningsvesenet den feilaktige ansettelse av erhvervsprisen, idet fradraget for det i 1917 solgte areal blev satt til kr. 6.000 pr. maal. Heri var dog innbefattet en mindre sum til paakostninger. Selskapet menter derfor at ligningsvesenet selv har erkjent at erhvervsprisen dreier sig om kr. 5.000 pr. maal. Forøvrig mener selskapet at ligningsvesenet ikke har adgang til at gjøre nogen forandring i den verdiansettelse som selskapet har foretatt. I ethvert tilfelle maa det være ligningsvesenets plikt at føre bevis for at selskapets verdiansettelse er uriktig. Noget saadant bevis har ligningsvesenet ikke ført. Saavidt vites kar ligningsmyndighetene ikke engang besiktiget de forskjellige arealer som er solgt. En takst som den 23 april 1914 er avgitt av takstutvalget for jord og skog, hvor eiendommens areal er verdsatt til 560.000, mener er selskapet ingen vekt kan tillegges, idet arealet skulde takseres som tomteareal og ikke som gaardsbruk. - - - Av kommunen er det i det vesentligste anført følgende: Skatteplikten er knyttet til de enkelte aar som i skatterettsilg henseende utgjør en selvstendig enhet. Alle inntekter og utgifter kan kun tas i betraktning for det aar i hvilket de innkommer eller blir utbetalt. Ligningsmyndighetene er med hensyn til ansettelse av inntekt og utgift uavhengig av hvad der maatte være fastsatt for de foregaaende aar. Ligningsmyndighetene for de enkelte aar har saaledes baada en rett og en plikt til at bedømme hver enkelt skattyders forhold. Ligningsmyndighetene for inntektsaaret 1929 hadde derfor plikt til skjønnsmessig at ansette verdien av det i dette

Side:767

aar solgte areal og hvilken erhvervspris og hvilke paakostninger som knyttet sig til arealet. Denne skjønnsmessig bedømmelse mener kommunen ikke kan prøves eller underkjennes av domstolen. Subsidiært mener kommunen at erhvervsprisen for arealet i 1913 ikke kan settes høiere enn til ca. kr. 1.500 pr. maal. Eiendommen blev den gang i virkeligheten overtatt av selskapet for pantegjelden som utgjorde kr. 560.000 med fradrag av ca. kr. 70.000 som forefantes i kasse. Det kan ingen vekt tillegges at selskapet blev registrert med en angivelig aksjekapital paa kr. 940.000. Dette var et vilkaarlig valgt beløp. Aksjekapitalen kunde stifterne like gjerne ha satt til en annen sum. Ingen av stifterne innskjøt reelle verdier i selskapet. Aksjekapitalens paalydende representere kun den gevinst som stifterne regnet med at opnaa ved utparsellering av arealet. Smith avstod eiendommen til det nye selskap for kr. 560.000 og tjente saaledes kr. 110.000. E. H. Frøen og aksjonærene i A/S Lille Frøen eiet intet og innskjøt heller ikke noget i det nye selskap. I aaret 1914 blev der solgt 61/2 maal, og erhvervsprisen blev av ligningsmyndighetene satt til 3,5 maal à kr. 2.000 og 3 maal à kr. 1.000. Ligningsmyndighetene har alltid naar erhvervspris har vært anført satt denne til kr. 1.500 pr. maal, naar undtas aaret 1917. Selvkostende blev da av ligningsmyndighetene satt til ialt kr. 6.000 pr. maal. Det fremgaar ikke av ligningsvesenets papirer hvor meget av dette belop utgjør erhvervspris og hvor meget paakostninger. Selskapet har paaberopt sig innteksaaret 1915. I dette aar var der imidlertid ikke solgt nogen tomter, og det kan ikke legges nogen erkjennelse fra ligningsvesenets side i at det godtok selskapets formues ansettelse i selvangivelsen til kr. 912.000. Av takstutvalget for jord og skog blev eiendommen i 1914 taksert til kr. 560.000. Selskapet har ikke før under nærværende prosess klaget over at denne takst skulde være for lav. I en skrivelse er det tvertimot fremholdt at taksten var minst jordbrukets verdi 5-dobbelt. - - -

Retten skal bemerke: Man finner det unødvendig at inngaa paa størsteparten av partenes prosedyre, idet det til begrunnelse for stadfestelse av ligningen finnes tilstrekkelig at anføre følgende: Verdien av det samlede areal i 1913 finner retten ikke kan settes høiere enn til kr. 500.000 eller ca. kr. 1.500 pr. maal. Man kan ikke legge nogen avgjørende vekt paa at enkelte tomter kan ha vært solgt til høiere pris enten av Lille Frøen eller av tomtearealer i nærheten. Man maa ta i betraktning ut det her gjelder et meget stort areal hvor der hverken fantes vei, vann eller kloakk. Skal et saadant areal selges en bloc, maa man regne med en meget lavere pris enn man tilfeldigvis kan opnaa for en enkelt tomt. Med det personlige kjennskap som spesielt domsmennene har til tomteprisene i dette strøk baade i 1913 og senere finnes som nevnt verdien da A/S Lille Frøens Tomteselskap blev stiftet, ikke at kunne settes høiere enn til ca. kr. 500.000. Det kan ikke tillegges nogen avgjørende vekt at stifterne av tomteselskapet i 1913 var av en annen mening. Hadde stifterne i god tro satt verdien f.eks. til kr. 3.000.000, vilde følgen bli at selskapet overhodet ikke vilde ha vært forpliktet til at betale nogen skatt. - - -