Rt-1936-851

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1936-11-07
Publisert:	Rt-1936-851
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 205/2 s.a.
Parter:	Andersen & Ødegaard (advokat E. Fyhn) mot Nordisk Specialolje A/S (overrettssakfører Atle Øgaard til prøve).
Forfatter:	Hanssen, Evensen, Rivertz, Næss, Motzfeldt, Tønseth, Paulsen
Lovhenvisninger:	Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §25, §9, Konkurranseloven (1922)

Dommer Hanssen: Angaaende sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til dom avsagt 30 august 1933 av Oslo byrett med fagkyndige domsmenn. Ved denne dom blev Andersen & Ødegaard dømt til at betale til Nordisk Specialolje A/S kr. 10.000 med 6 av hundre i aarlig rente fra 27 mai 1932 og i saksomkostninger kr. 800. Dommen er avsagt under dissens, idet en av domsmennene stemte for frifinnelse, mens den annen stemte for at Nordisk Specialolje A/S skulde tilkjennes kr. 15000.

Side:852

Andersen & Ødegaard har ved ankeerklæring av 29 november 1933 paaanket byrettens dom til Høiesterett. Anken gjelder dommen i dens helhet og det er i ankeerklæringen gjort innvending mot en rekke punkter i den begrunnelse som byrettsdommen er bygget paa Andersen & Ødegaard har nedlagt paastand om frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger.

Nordisk Specialolje A/S har erklært motanke forsaavidt angaar byrettens beregning av erstatningsbeløpet og har nedlagt følgende paastand: «Andersen & Ødegaard tilpliktes at betale til Nordisk Specialolje A/S den erstatning som retten finner passende for ved illojal optreden og usannferdige meddelelser at ha foraarsaket, at E. F. Houghton & Co. har brutt kontrakten med Nordisk Specialolje A/S av 23 mai 1929, dog ikke utover kr. 50000. At Andersen & Ødegaard tilpliktes at betale 6 pct. renter av erstatningsbeløpet og sakens omkostninger for Oslo byrett og Høiesterett.»

Til bruk for Høiesterett er foretatt to bevisoptagelser ved Oslo byrett hvorunder forklaring er avgitt foruten av partene og en del vidner, som hadde forklart sig for byretten, ogsaa av enkelte nye vidner. Av nye dokumenter er bl.a. fremlagt en erklæring av 3 november 1931 fra Nils Thomas og Nordisk Specialolje A/S om at de har overdratt til advokat Otto R. Rød sin fordring paa E. F. Houghton & Co. og paa Andersen & Ødegaard i anledning av førstnevntes brudd paa kontrakten av 23 mai 1929 og sistnevntes medskyldighet heri, samt en erklæring av 30 oktober 1933 hvorved Houghton & Co. overdrar til Andersen & Ødegaard sin fordring paa Nordisk Specialolje A/S i henhold til gjeldserklæring og 13 veksler paa tilsammen USD 4197.36 med renter samt sin fordring paa Nils M. Thomas og fru Gudrun Thomas som garantister for Nordisk Specialolje A/S' gjeld. Der er ogsaa i øvrig fremlagt en rekke nye dokumenter, deriblandt skrivelser og erklæringer fra Houghton & Co., Deutsehe Houghton Fabrik G. m. b. H., Nordisk Specialolje A/S og Nils M. Thomas.

Andersen & Ødegaard har her for retten i første rekke paastaatt frifinnelse av den grunn at Nordisk Specialolje A/S ikke er rett saksøker, fordi det alt før saksanlegget hadde overdratt sin formentlige ford ring paa dem til advokat Otto R. Rød. Det er imidlertid paa det rene at søksmaalet er anlagt i Nordisk Specialolje A/S' navn efter avtale mellem det og advokat Rød. Og jeg antar ikke det er noget i veien for at den oprinnelige innehaver av en fordring, uansett at fordringen er gaatt over paa en annen, anlegger søksmaal i sitt navn til innta le av den naar dette skjer i forstaaelse med erhververen. En saadan fremgangsmaate har saavidt jeg vet vært anvendt i adskillig utstrekning i vaar processuelle praksis, særlig ved erstatningskrav som i kraft av forsikringsforhold er gaatt over paa vedkommende forsikringsselskap. For mitt vedkommende mener jeg imidlertid at konsekvensen av at saken saaledes anlegges og føres i den oprinnelige fordringshavers navn maa være den

Side:853

at saksøkte kan gjøre gjeldende alle de innsigelser han har mot den oprinnelige fordringshaver.

Hvad iøvrig angaar berettigelsen av Nordisk Specialolje A/S' krav skal jeg først bemerke at jeg er helt enig i byrettens bedømmelse av Andersen & Ødegaards skrivelse til Houghton & Co. av 9 desember 1929. At en forretningsmann søker at tilvende sig en annens forretning uten vederlag ved overfor en fabrikk for hvilken denne annen har en kontraktsmessig fastslaatt eneforhandlingsrett at fremkomme med usannferdige oplysninger om ham, er en optreden som efter min mening ikke alene strider mot loven om illojal konkurranse, men ogsaa er rettsstridig efter almindelige rettsprinsipper. Jeg er derfor ikke i synderlig tvil om at Andersen & Ødegaard ved denne skrivelse har paadratt sig plikt til at erstatte det tap som derved maatte være voldt Nordisk Specialolje A/S.

Mer tvilsomt kan det derimot være om det er tilstrekkelig godtgjort at denne skrivelse har medført tap for Nordisk Specialolje A/S. Tvisten gjelder for det første spørsmaalet om denne skrivelse er aarsak i at Houghton & Co. hevet forholdet til Nordisk Specialolje A/S og det før den avtalte kontraktstid var ute. Det er saa at Nordisk Specialolje A/S hadde økonomiske vanskeligheter og paa forskjellig maate hadde misligholdt sine forpliktelser, og Houghton & Co. hadde ogsaa før Andersen & Ødegaards henvendelse paatalt disse misligholdelser i ganske sterke uttrykk. De misligholdelser som efter mitt skjønn var de groveste, laa imidlertid for den vesentligste del forut for kontrakten av 23 mai 1929. Til tross her for sluttet Houghton & Co. denne kontrakt, hvorved Nordisk Specialolje A/S skriftlig blev tilsagt en eneforhandlingsrett gjeldende for en bestemt tid av 5 aar. Det ligger da nær at tro at Houghton & Co. til tross for at Nordisk Specialolje A/S fremdeles gjorde sig skyldig i misligholdelse spesielt med hensyn til plikten til at betale avdrag paa den eldre gjeld, vilde latt forholdet fortsette ialfall kontraktstiden ut. Det er visstnok saa at der gikk et aar før Houghton & Co. hevet forholdet, men dette skyldtes sannsynligvis at Houghton & Co. næret betenkeligheter ved at heve en for bestemt tid gjeldende kontrakt. I likhet med byrettens flertall er jeg blitt staaende ved at anse det tilstrekkelig sannsynliggjort at Andersen & Ødegaards skrivelse var en medvirkende aarsak til at Houghton & Co. hevet kontrakten og spesielt til at den blev hevet paa en saadan maate at Andersen & Ødegaard blev antatt som eneforhandler i Nordisk Specialolje A/S' sted uten at det fikk anledning til at underhandle med efterfølgeren om en godtgjørelse.

Noget tvilsomt kan det vel ogsaa være hvorvidt det medførte noget økonomisk tap for Nordisk Specialolje A/S at det blev berøvet stillingen som eneforhandler for Houghton & Co. Der foreligger nemlig ikke oplysninger som tilsteder nogen sikker slutning med hensyn til forretningens nettoavkastning. Omsetningen var spesielt i 1930 noksaa liten, og selv om der

Side:854

blev beregnet en forholdsvis stor avanse paa varene, kan den neppe ha gitt noget større nettooverskudd. Efter min opfatning er det dog rimelig at anta at Nordisk Specialolje A/S efterat salget av Houghton & Co. var innarbeidet i løpet av flere aar kunde ha hatt en beskjeden nettoinntekt, om det hadde faatt anledning til at fortsette kontraktstiden ut. Under enhver omstendighet antas den oparbeidede forretning at ha hatt en viss verdi. Ogsaa om Nordisk Specialolje A/S hadde maattet fratre som forhandler, vilde det rimeligvis - hvis ikke Andersen & Ødegaard hadde trengt sig inn - faatt anledning til at utnytte denne verdi gjennem avtale med den eventuelle efterfølger ialfall i den form, at han helt eller delvis ovrtok gjelden til Houghton & Co. En ordning i denne retning blev antydet i skrivelse til Thomas fra Deutsche Houghton Fabrik G. m. b. H. av 12 april 1929.

Hvor høit tapet skal settes er jo et meget vanskelig skjønnsspørsmaal. For mitt vedkommende synes jeg det kan være rimelig at bli staaende ved det beløp som byrettens flertall har satt tapet til, nemlig til 15000 kroner. Om nogen fordeling av tapet efter §25 i loven om straffelovens ikrafttreden bør det efter min mening ikke lier være tale.

Spørsmaalet om kompensasjon med Houghton & Co.s gjeldskrav mot Nordisk Specialolje A/S er kommet i en annen stilling efter byrettsdommen derved at dette krav nu er overdratt til Andersen & Ødegaard. Fra Nordisk Specialolje A/S' side har det riktignok vært hevdet at der ikke kan tas noget hensyn til denne overdragelse, fordi den er skjedd efterat Andersen & Ødegaard i skrivelse av 31 august 1933 var underrettet om at Nordisk Specialolje A/S krav paa dem var overdratt til advokat Otto R. Rød. Som før nevnt mener jeg imidlertid at naar saken føres av den oprinnelige fordringshaver, maa han finne sig i at saksøkte gjør gjeldende alle de innsigelser han har mot saksøkeren uten at denne kan paaberope sig at nogen av dem er avskaaret paa grunn av fordringens overdragelse. Det har ogsaa vært gjort gjeldende at det er utelukket at benytte Houghton & Co.s krav til motregning, fordi Nordisk Specialolje A/S har et selvstendig erstatningskrav mot Houghton & Co. Begge erstatningskrav gaar imidlertid ut paa det tap Nordisk Specialolje A/S led ved at bli fratatt retten til eneforhandling av Houghton & Co.s produkter. Dette tap kan selvfølgelig ikke kreves erstattet to ganger, selv om det er to personer som er erstatningspliktig. Og Nordisk Specialolje A/S har ikke paastaatt at det krav det mener at ba mot Houghton & Co., har et videre omfang enn det som gjøres gjeldende i denne sak. Dette tap blir imidlertid dekket i den utstrekning det avregnes mot Houghton & Co.s gjeldskrav, som i og for sig er erkjent. Da dette krav er større enn det beløp hvortil jeg har funnet at burde sette Nordisk Specialolje A/S' tap, kommer dekningen efter mitt standpunkt til at omfatte hele erstatningskravet.

Mitt resultat blir saaledes at Andersen & Ødegaard frifinnes. Da overdragelsen fra Houghton & Co. til Andersen &

Side:855

Ødegaard først er skjedd efter byrettsdommen, bør efter min mening dennes avgjørelse av omkostningsspørsmaalet oprettholdes. Derimot finner jeg at omkostningene for Høiesterett bør opheves efter det resultat jeg er kommet til.

Dom:

Andersen & Ødegaard frifinnes. I saksomkostninger for byretten betaler Andersen & Ødegaard til Nordisk Specialolje A/S kr. 800. For Høiesterett tilkjennes ikke saksomkostninger. Opfyllelsfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Evensen: Jeg er i likhet med førstvoterende kommet til det resultat at Andersen & Ødegaard har optraadt rettsstridig overfor Nordisk Specialolje A/S gjennem sin skrivelse av 9 desember 1929, at de herved maa antas at ha paa ført Nordisk Specialolje A/S tap, og at erstatningen passende kan ansettes til 15.000 kroner. Jeg vil imidlertid precisere at jeg hvad de erstatningspliktige angaar bygger paa samme betraktning som byrettens formann har gjort, at det utelukkende er Andersen & Ødegaard, ikke ogsaa E. F. Houghton & Co. som har optraadt rettsstridig overfor Nordisk Specialolje A/S - at Nordisk Specialolje A/S med andre ord altsaa kun har et erstatningskrav mot Andersen & Ødegaard, ikke ogsaa mot Houghton & Co. Jeg fremhever dette fordi det efter min opfatning har betydning for kompensasjonssposmaalet. Efter min mening maa nemlig konsekvensen herav være at Andersen & Ødegaard ikke kan kompensere med den fordring som firmaet 30 oktober 1933 erhvervet fra Houghton & Co., idet denne fordring først blev erhvervet efterat det allerede 31 august 1933 var blitt notifisert for Andersen & Ødegaard at Nordisk Specialolje A/S' fordring paa Andersen & Ødegaard var blitt overdratt til advokat Otto Rød. At processen ogsaa senere - med advokat Røds konsens - formelt har fortsatt i Nordisk Specialolje A/S' navn, antar jeg ikke kan tillegges nogen reell betydning for kompensasjonsspørsmaalets vedkommende. Dette spørsmaal maa efter min opfatning løses som det vilde ha vært løst om advokat Rød fra notifikasjonen av transporten hadde inntraadt i saken som part.

Jeg voterer for at saksomkostninger tilkjennes Nordisk Specialolje A/S ogsaa for Høiesterett. Da jeg efter konferansen imidlertid gaar ut fra at jeg staar alene med min opfatning. former jeg ikke konklusjon.

Dommer Rivertz: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Næss, Motzfeldt, ekstraordinær dommer sorenskriver Tønseth og Paulsen: Likesaa.

Av byrettens dom:

Nordisk Specialolje A/S (nedenfor kalt N. S. A/S) hadde i en rekke av aar enesalget i Skandinavien for produkter fra E. F. Houghton & Co., Philadelphia. Den 23 mai 1929 blev der inngaatt en ny kontrakt mellem

Side:856

de to firmaer, hvorefter N. S. A/S for et tidsrum av 5 aar blev ansatt som eneforhandler for Norge. Efter utløpet av de 5 aar skulde kontrakten kunne opsies med 6 maaneders varsel.

Den 9 desember 1929 sendte Andersen & Ødegaard et brev til E. F. Houghton & Co. som lyder saaledes i oversettelse: «Gjennem det oss tilknyttede firma A/S Drei har vi vært i forretningsforbindelse med Nordisk Specialolje A/S, her. idet vi har finansiert deres kjøp av olje fra Deres ærede firma. N. S. A/S har imidlertid vist sig at være upaalidelig, og efterhaanden er vi blitt nødt til at tre i direkte berøring med dets kunder. Vaar opfatning av firmaet har vist sig at være riktig, idet vi har bragt i erfaring, at det uberettiget har innkassert remisser, hvorved vi er paaført store tap. Til dekning av firmaets gjeld til oss overtar vi i disse dager dets oljelager. Vi er i virkeligheten blitt tvunget inn i den situasjon, at vi har overtatt Deres firmas representasjon og interesser her og tar oss derfor den frihet at spørre om De er villig til at overføre (entrust) oss den forretning De tidligere har gjort med N. S. A/S. Vaart firma blev stiftet i 1896 og har vært drevet uavbrutt senere. Vi arbeider hovedsakelig med all slags oljer og smørestoffer for industrien og har en utstrakt kundekrets. Vaar salgavdeling er meget godt underrettet og har reisende over hele landet. Vi tror ikke rt vi overdriver naar vi tror oss istand til i kort tid at fordoble Deres forretning her.... Hvis De er villig til at ta vaar henvendelse under overveielse, vil vi sette pris paa at faa Deres svar med priser og oplysninger saa snart det er Dem mulig.»

Houghton & Co. svarte i brev av 31 januar 1930 og uttaler her: «Vi har med interesse lest Deres bemerkninger i brev av 9 desember angaaende Nordisk Specialolje A/S, vaare forhandlere i Deres land. Vi er bekjent med de forhold som nevnes av Dem, og har allerede instruert herr R. Kimbara, adm. direktør for vaar tyske fabrikk, om at ta de fornødne skritt for at beskytte aare interesser. Vi vil uten tvil komme til at trekke vaart agentur tilbake fra det nevnte selskap, og vi har sendt herr Kimbara kopi av Deres brev sammen med en kopi av nærværende brev, og han vil uten tvil sette sig i forbindelse med Dem i en nær fremtid. Vi kan selvfølgelig ikke ta videre skritt i denne tid. før vaar representant faar anledning til at undersøke saken fullt ut. Vi vil derfor skrive utførligere til Dem i denne forbindelse senere.»

I brev av 17 desember 1930 opsa E. F. Houghton & Co. kontrakten med Nordisk Specialolje A/S, idet det uttaler: «Som følge av Deres stadige misligholdelser av pengeforpliktelser til vaart selskap, er vi nødt til at opheve den skriftlige kontrakt inngaatt med Dem 23 mai 1929. og annullere agenturet, hvorav De blev gjort til eneforhandler for Norge. Vi beklager meget den kjensgjerning at ha blitt nødt til at gaa til dette skritt, men da De har undlatt at opfylle alle Deres forpliktelser. som begynte med undlatelse av at remittere oss de tre hundre dollars pr. maaned, som De gikk med paa at gjøre i Deres brev av 9 april 1929, paa basis av hvilket brev vi fornyet vaar kontrakt med Dem, kan vi ikke se nogen klar vei til at fortsette agenturet. Vi har hittil ikke gjort noget annet enn eventuelle arrangement med salget av vaare varer i Norge, men vi forbeholder oss retten til at disponere agenturet og at gjøre arrangementer for salget av vaare produkter i Norge som vi maa synes tilraadelige.»

Side:857

Den 5 februar 1981 blev agenturet for Norge tilbudt Andersen & Ødegaard, som mottok tilbudet og senere har vært Houghton & Co.s eneselger i Norge. - - -

Det er oplyst under saken, at Houghton & Co. før kontrakten av 28 mai 1929 hadde aapnet N. S. A/S en akceptkreditt paa inntil 10000 USD mot garanti av N. S. A/S enedirektør og egentlige innehaver Nils M. Thomas og fru Gudrun Thomas. Da den nye kontrakt blev oprettet skyldte N. S. A/S USD 4.364.59, hvorhos der var løpende veksler for USD 575,59. I brev til Houghton & Co. av 9 april 1929 angaaende nyordning nevner Thomas, at N. S. A/S eventuelt skulde faa lov til at betale sin gjeld i maanedlige rater paa 250 à 300 USD. Med skrivelse av 29 mai 1929, hvormed Houghton & Co. sender den nye kontrakt, sendte firmaet opgave over N. S. A/S's gjeld til beløp USD 4.364.59 og uttaler, at som nevnt i N. S. A/S's brev av 9 april 1929 blir dette at betale med USD 300 pr. maaned, likeledes henledes opmerksomheten paa de utestaaende USD 575,59, som paastaaes ordnet straks. Derpaa uttales: «Vi har ikke gjort denne avtale om at betale USD 300 pr. maaned paa den gamle konto saaledes som den fremgaar av vaare bøker til en andel av overenskomsten, da vi selvfølgelig fremdeles har Deres undertegnede avtale om at fri oss fra ethvert tap optil 10000 USD paa skibninger til Oslo.» Det uttales videre, at fremtidige skibninger vil bli gjort paa grunnlag av sikttratter mot dokumentene. Paa de 4.364.59 USD er hittil intet blitt betalt. Vekslene paa USD 575,59 er først blitt dekket i løpet av aaret 1930. Den 15 januar 1930 anmodet Houghtons tyske avdeling overrettssakfører Otto Treider om at innkassere hos N. S. A/S, samt hos Thomas og fru Thomas dets tilgodehavende USD 4.364.59. Thomas meddelte Treider, at hverken N. S. A/S eller Thomas, fru Thomas var istand til at betale. at N. S. A/S ikke hadde varer av betydning paa lager og at de som var paa lager vilde bli tilbakeholdt for lagerleie. Thomas var uvillig til at gi transport paa en fordring han hadde paa Nylands Verksted. Treider uttok konkursbegjæring 2 april 1930, og Thomas gav derpaa transport efter tidligere transporter paa kr. 99000 paa andel av Thomas's tilkommende hos Nylands Verksted, hvorom der verserte process for Høiesterett. Thomas vant saken, men dennes krav skulde avgjøres ved efterfølgende skjønn. Thomas (eller dennes advokat) vedtok en erstatning uten skjønn paa kr. 80000 uten paa forhaand at underrette Treider eller Houghton & Co. og det blev intet til dekning av Houghtons fordring. Der blev paany forsøkt at faa ordning med N. S. A/S, men det resulterte ikke i noget.

Det er oplyst at N. S. A/S stadig var i forlegenhet for penger til drift av sin forretning. A/S Drei hvori Rolf Ødegaard, innehaveren av Andersen & Ødegaard, var den ene av tre medlemmer, kom i februar 1929 i forbindelse med N. S. A/S og inngikk overenskomst om økonomisk støtte mot utlevering av lagerbevis og faktura. Salget av varene skulde besørges av N. S. A/S, men kjøpesummen skulde innbetales til A/S Drei, efterhvert som varene utlevertes fra lager, dog senest innen 3 maaneder. A/S Drei garantertes en fortjeneste paa 10 %. A/S Drei stillet til disposisjon kr. 1503.06 og forholdet blev avviklet innen utgangen av august s.a. A/S Drei samtykket 29 august 1929 i en lignende laanetransaksjon. Selskapet overtok de i en faktura fra Houghton nevnte varer og innløste vedkommende dokumenter i banken. Laanet skulde betales innen 3 maaneder og det blev avtalt, at A/S Drei hadde rett til selv at overta salget og oppebære det hele utbringende, hvis forholdet ikke var avviklet innen

Side:858

3 maaneder. A/S Drei ut betalte kr. 2730.20. Det var oprinnelig avtalt, at kjøpesummen for de til sikkerhet stillede varer skulde innbetales til A/S Dreis forretningsfører efterhvert som varene utlevertes fra lager. Imidlertid blev det truffet den ordning, at varene tillotes utlevert uten samtidig betaling, men det paaførtes fakturaen, at kjøpesummen av vedkommende kjøper blev at innbetale paa en bestemt konto i en bank (som disponertes av A/S Dreis forretningsfører). Enkelte kjøpere satte sig imidlertid utover dette og betalte til N. S. A/S. Dette selskap skulde da ha betalt pengene til A/S Drei eller paa vedkommende bankkonto, men gjorde ikke dette for et beløp av kr. 274.13, hvortil kommer kr. 260.55 som A/S Drei paastaar feilaktig blev betalt til dette selskap istedenfor til en annen transporthaver, som A/S Drei derfor maatte betale ut igjen 27 november 1929. Da 3 maaneder var gaatt var forholdet ikke ordnet. A/S Dreis forretningsfører advokat N. J. Blom sendte 5 desember 1930 til Andersen & Ødegaard et lagerbevis med Oslo frilager og bad dem besørge de gjenværende varer solgt for A/S Dreis regning. Den 9 desember 1929 sendte Andersen & Ødegaard saa sin skrivelse til Houghton & Co. Den 16 s. m. oversendtes ennu et lagerbevis til Andersen & Ødegaard fra A/S Drei.

Andersen & Ødegaard paastaar, at det ikke har noget ansvar for ophevelsen av N. S. A/S's kontrakt og at det ikke er dets brev av 9 desember 1929 som har foranlediget opsigelsen. Den 13 januar 1930 svarte Houghton & Co. paa Andersen & Ødegaards brev av 9 desember 1929. Men allerede 15 januar 1930 skrev Houghtons tyske avdeling til overrettssakfører Otto Treider om at inkassere selskapets fordring, altsaa før denne avdeling kunde faatt skrivelsen fra Houghton. Og det henviser til at opsigelsen av kontrakten skjedde først et aar efter Andersen & Ødegaards skrivelse. Hvis N. S. A/S hadde vist vilje og evne til at betale avdrag til Houghton & Co., vilde kontrakten ikke blitt opsagt. Andersen & Ødegaard paastaar, at det var en forutsetning og grunnlag for kontrakten med Houghton og N. S. A/S av 23 mai 1929, at avtalen om betaling av den gamle gjeld blev holdt, og firmaet henviser til skrivelse fra Houghtons tyske avdeling til Andersen & Ødegaard av 19 februar 1931, hvor det uttales at «da det fra forskjellige hold blev meddelt oss, at den forretning som var bygget op i Norge og Sverige blev ødelagt ved at de to selskaper, som blev kontrollert av herr Thomas, paa grunn av finansielle vanskeligheter undlot at levere varer som var kontrahert», fant Houghton & Co. at maatte opsi agenturkontrakten hos begge selskaper. Efter denne skrivelse hadde Andersen & Ødegaard ingen betenkelighet ved at overta agenturet. Andersen & Ødegaard henviser ogsaa til skrivelse fra Houghtons tyske avdeling til overrettssakfører Otto Treider av 13 april 1931, hvor det uttales, at efter at den skuffende dom i processen mot Nylands Verksted A/S hadde fjernet ethvert haap om inndrivelse av de bestaaende fordringer og den av herr Thomas i denne anledning viste uopriktighet hadde berøvet selskatet troen paa hans gode vilje, kom dertil, at N. S. A/S ifølge meddelelser, som det har mottatt fra forskjellige hold, har litt meget ved at selskapet ikke var istand til at levere kundene de bestilte varer, naar disse kom. N. S. A/S var allerede indirekte truet med en ophevelse av kontrakten ved den fremsatte konkursbegjæring. Andersen & Ødegaard har ogsaa fremlagt gjenpart av et brev til Nils M. Thomas fra Aaron Carpenter i firmaet

Side:859

Houghton & Co. av 31 mars 1930. Han uttaler her bl.a.: «Jeg forstaar opriktig talt ikke, hvorledes E. F. Houghton & Co. kan tillate Dem eller rettere Nordisk Specialolje A/S at optre som vaare agenter, medmindre De skaffer oss fullstendige finansielle opgaver angaaende hvorledes De mener at finansiere agenturet i fremtiden, oplysninger som De alltid har nektet oss tidligere. De har i den forløpne tid brutt Deres ord og krenket Deres kontrakt med oss saa mange ganger, at det vil være meget vanskelig fra Dem at gjenvinne vaar tillit....» Andersen & Ødegaard paastaar, at varene fra Houghton & Co. efter den nye kontrakt av 29 mai 1929 ikke blev betalt presis ved trattenes presentasjon, men noget forsinket nogen dager og en enkelt gang op til en maaned efter. Dette var dog mindre vesentlig, men av større betydning var det, at det i virkeligheten ikke var N. S. A/S som innløste varene, men utenforstaaende som la ut pengene mot sikkerhet i varene. Disse varer kunde N. S. A/S derfor ikke disponere før selskapet selv fikk midler til at frigjøre varene, og det maatte tildels treffes ordning med, at kjøperne skulde betale til kreditorer eller paa bankkonto. En ordning som den med A/S Drei blev inngaatt ogsaa med andre. Følgen var at det opstod forsinkelse og ugreie med varenes levering til kjøperne og misnøie. Varer tok skade og det gikk utover omsetningens størrelse og Houghtons anseelse. Laangivere forsøkte selv at selge. N. S. A/S manglet fullstendig det økonomiske grunnlag for at drive forretning som Houghton & Co.s eneforhandler. saaledes som ved kontraktens inngaaelse betinget. - - -

N. S. A/S paastaar, at det er Andersen & Ødegaards skrivelse av 9 desember 1929, som er aarsak til at Houghton & Co. opsa kontrakten. Selskapet stod i telegrafisk forbindelse med sin avdeling i Tyskland og det er paa foranledning av skrivelsen av 9 desember, at det gav ordre om at innkassere sin gamle fordring paa N. S. A/S. Houghton & Co. var ikke berettiget til at opsi kontrakten paa grunn av, at den gamle gjeld ikke blev betalt og annet grunnlag til opsigelse fantes ikke. I Houghton & Co.s skrivelse av 29 mai 1929 uttales uttrykkelig at det ikke har gjort avtalen om at betale 300 USD pr. maaned til en del av den nye overenskomst. En undlatelse av at betale disse avdrag kunde der for ikke betraktes som et kontraktsbrudd og berettiget ikke til at opsi kontrakten. Og det var Thomas som hadde gaatt med paa at betale 300 USD pr. maaned, men intet var avtalt med N. S. A/S. - - -

Andersen & Ødegaard paastaar, at Houghtons fordring USD 4.364.59 med vekselrente fra 29 mai 1929 til 17 desember 1930 USD 405,85, tilsammen USD 4.770.44 i tilfelle maa komme til motregning. Andersen & Ødegaard har ikke transport paa kravet, men det finner selvsagt, at N. S. A/S's krav som egentlig er mot Houghton & Co. maa likvideres i, hvd N. S. A/S skylder Houghton & Co.

Retten skal bemerke: Den finner enstemmig at maatte gaa ut ifra, at det var Andersen & Ødegaards skrivelse av 9 desember 1929, som gav støtet til at Houghton & Co. gikk paa N. S. A/S med innkassering av den gamle fordring og at saken om at opsi kontrakten med N. S. A/S blev tatt op. Skrivelsen inneholder alvorlige anklager. Naar det saa straks efter reises aksjon mot N. S. A/S, og senere Andersen & Ødegaard ansettes som selger, finner retten at maatte gaa ut ifra, at skrivelsen og opsigelsen staar i forbindelse med hverandre.

Side:860

Retten finner, at Andersen & Ødegaards skrivelse er utilbørlig og rettsstridig og at den gaar inn under §9 i lov om utilbørlig konkurranse av 7 juli 1922. Den er utvilsomt skrevet i konkurranseøiemed. Andersen & Ødegaard spør jo om Houghton . & Co. vil overføre forretningen til dem og firmaet forespeiler fordobling av forretningen. Skrivelsen meddeler ogsaa opgivender som er egnet til at skade N. S. A/S og det er ikke ført bevis for, at de er sanne. Tvertimot er deres uriktighet bevist. Det staar at firmaet er paaført store tap. Delte er ikke riktig. Det var dengang spørsmaal om blott ca. kr. 274 eller muligens vel kr. 500 som med urette var disponert av N. S. A/S. A/S Dreis hele fordring var dengang paa vel kr. 2000. men det hadde dog nogen varer som sikkerhet, og det var ikke givet, at det vilde bli tap, enn si store tap. Der staar, at til dekning av firmaets gjeld overtar Andersen & Ødegaard dets oljelager. Det var blott et eller to partier Andersen & Ødegaard overtok, ikke hele firmaets lager. Selv om det skulde være riktig, hvad Andersen & Ødegaard paastaar, at det ikke visste om, at der var annet lager, har det dog ansvaret, hvis dets opgivende ikke var korrekt. At Andersen & Ødegaard er blitt tvunget inn i den situasjon, at det har overtatt Houghtons representasjon og interesser, er heller ikke riktig.

Retten finner ogsaa at maatte uttale, at den anser skrivelsen i høi grad illojal.

Domsmann, fullmektig Lars Davidsen, finner tross det her anførte ikke at kunne tilkjennes N. S. A/S nogen erstatning. Han anser det paa rene at Houghton & Co. var berettiget til at opsi kontrakten med N. S. A/S og at firmaet vilde ha gaatt til opsigelse uansett Andersen & Ødegaards skrivelse og at skrivelsen derfor ikke har voldt N. S. A/S noget tap. Han finner at løftet om at betale 300 USD om maaneden maa ansees som en forutsetning for den nye overenskomst og hvis det løfte blev brutt, kunde overenskomsten opsies. - - - Domsmannen finner ogsaa bevist, at N. S. A/S manglet helt det økonomiske grunnlag for forretningens drift og at det ikke kunde vareta Houghton & Co.s interesser ordentlig. Slike avtaler som de med A/S Drei avsluttet N. S. A/S med flere og i anledning av en rekke varepartier. Det ansees paa det rene, at varer er blitt sent levert paa grunn av disse transaksjoner, selvom ikke saa meget, saa dog nok til at kundene blev utilfredse. Det er ved vidneprov av innkjøpschefer i bedrifter m.fl. bevist at det var utiliredshet med leveringstiden og utilfredshet med det kluss det voldte, at penger for kjøpte varer skulde betales til sikkerhetshavere eller til bestemte bankkonti. Det er oplyst at N. S. A/S i 1930 blott hadde 26 kunder for Houghtons produkter og at det ikke hadde reisende eller selgere (utenfor Thomas). Alt dette gjør, at Houghton maatte være berettiget til at opsi kontrakten og at det maa ansees godtgjort, at det under enhver omstendighet vilde ha opsagt den. Naar hensyn tas til den ringe omsetning og paastanden om stort lager og til at N. S. A/S's finansiering av kjøpene maatte falle kostbart, finner domsmannen, at salget av Houghtons produkter heller ikke kunde bringe nogen nettofortjeneste for N. S. A/S. Thomas har selv uttalt, at forretningen i 1928 gikk med tap paa omkring kr. 7000. Selv om overenskomsten var opsagt med urette, vilde N. S. A/S derfor ikke ha hatt noget erstatningskrav.

Den annen domsmann, agent Thomas Bang-Hansen, finner ikke bevist, at Houghton var berettiget til at opsi kontrakten og heller ikke

Side:861

bevist at Houghton vilde ha gaatt til opsigelse, hvis Andersen & Ødegaards brev ikke var kommet. Løftet om at betale 300 USD pr. maaned var uttrykkelig holdt utenfor den nye overenskomst og en undlatelse av at opfylle kunde ikke ansees som brudd paa denne overenskomst og medføre dens ophør. Houghton & Co. hadde ikke krevet de 300 USD pr. maaned i 1929 og det kan ikke ansees paa det rene, at firmaet vilde ha krevet beløpet mer i 1930, hvis Andersen & Ødegaards brev ikke var kommet. Houghton & Co. hadde i mange aar staatt i forretningsforbindelse med N. S. A/S og kjente firmaet. N. S. A/S hadde efter den nye overenskomst innfridd de ankomne sikttratter innen de grenser som i praksis er almindelig, og der kan ikke rettes nogen bebreidelse mot firmaet her. Det er mange selgere som i disse tider strever haardt med at skaffe kontanter og som maa stille sikkerhet i ankomne varer. Et saadant forhold berettiger ikke til opsigelse av en 5-aars kontrakt. Det ansees ikke bevist, at N. S. A/S's økonomiske vanskeligheter har voldt forsinkelser av vesentlig betydning.

Domsmannen finner derfor at Andersen & Ødegaard er erstatningspliktig. Med hensyn til erstatningens størrelse bemerkes, at den er van-kelig at fastsette, da det foreligger lite fyldige oplysninger. Nogen nettofortjeneste maa forretningen antas at ha utbragt. At kontrakten vilde fortsatt lenger enn kontraktstiden til 23 mai 1934 kan ikke forutsettes. Salgsoverenskomsten antas at ha hatt en økonomisk verdi vor N. S. A/S som settes til kr. 15.000. Domsmannen stemmer derfor for. at Andersen & Ødegaard tilpliktes at betale kr. 15.000 med 6 % reuter og saksomkostninger. Andersen & Ødegaard kan ikke gjør Houghton & Co.s fordring paa USD 4.364.59 gjeldende som motfordring.

Rettens formann anser som bevist at Houghton & Co. hadde rett til at opsi kontrakten av 23 mai 1929. Han anser det tvilsomt om firmaet hadde rett til at opsi kontrakten alene paa grunn av, at de 300 USD pr. maaned ikke blev betalt, siden avtalen om betaling av de 300 USD med hensikt ikke var tatt med som en del av kontrakten. Men N. S. A/S maktet imidlertid ikke alene ikke at betale noget paa den gamle gjeld paa USD 4.364.00, det hadde heller ikke midler til at finansiere ordentlig forretningens videre drift. Det henvises herom til domsmann Davidsens votum. Manglene ved driften var saa store, at Houghton & Co. ikke kunde anse sig som tilfredsstilende representert og maatte ha rett til at opsi kontrakten.

Rettens formann anser sig imidlertid ikke overbevist om, at Houghton vilde ha opsagt kontrakten, saatremt ikke Andersen & Ødegaards brev var kommet. Meddelelsen i skrivelsen om, at N. S. A/S's oljelager var overtatt, og at Andersen & Ødegaard hadde maattet overta Houghton & Co.s representasjon og interesser, maa visstnok antas at ha vært noget mer klarlagt for Houghton & Co. (gjennem overrettssakforer Treider). Men allikevel kan ikke ansees bevist at brevets uriktighet var helt klarlagt for Houghton & Co. Brevets uriktighet innhold i forbindelse med Andersen & Ødegaards fremheven av sig selv var utilbørlig efter god forretningsskikk og rettsstridig. Dette brev maa antas at ha hatt en vesentlig vekt ved spørsmaalet om paagang mot N. S. A/S og om opsigelse og ansees derfor at medføre erstatningsplikt.

Ved spørsmaalet om tilkjennelse av erstatning maa imidlertid tas i betraktning at opsigelsen først fant sted ca. 1 aar etter og at N. S. A/S

Side:862

var varslet om muligheten av kommende opsigeise. Allikevel gjorde selskapet ikke hvad det kunde for at avverge denne. Det var til at begynne med lite imøtekommende overfor Houghton & Co.s inkassator og burde ialfall ha latt denne med ved spørsmaalet om forlik i Nylands saken, N. S. A/S maa ogsaa tilskrives sin egen slette økonomiske stilling og mangelfulle drift en vesentlig del av skylden for at opsigelsen kom.

Imidlertid ikke den hele skyld. Andersen & Ødegaards brev antas iat ha hatt sin store betydning ved siden av. Andersen & Ødegaard finnes derfor at burde betale en del av N. S. A/S's tap. Angaaende størrelsen av størrelsen av N. S. A/S's tap slutter rettens formann sig til domsmann Thomas Bang-Hansen og voterer for, at Andersen & Ødegaard tilpliktes at betale kr. 10.000 av tapet med 6 % rente og delvis saksomkostninger. Houghton & Co.s krav paa N. S. A/S tilhører ikke Andersen & Ødegaard og kan ikke gjøres gjeldende som motfordring. - - -