Rt-1937-112
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1937-02-16 |
| Publisert: | Rt-1937-112 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 18/1 s.å. |
| Parter: | Georg Lund (advokat Magne Schjødt) mot A. Gaustad m.fl. (advokat A. Rivertz). |
| Forfatter: | Klæstad, Broch, Grette, Lie, Stang, Boye, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §355, §390, §396, Skjønnsprosessloven (1917) §31, Jordloven (1928) §4, §8, Jordloven (1928), §48, §51, Skjønnsprosessloven (1917), §9 |
Angående saksforholdet henvises til kjennelse avsagt 11. juni 1934 av dommerfullmektigen ved Hitra herredsrett. Ved denne kjennelse blev Sør-Trøndelags ankenevnds overskjønn av 14. september 1933 stadfestet. Saksomkostninger blev ikke tilkjent.
Georg Lund har erklært anke. Han hevder prinsipalt at overskjønnet er ugyldig fordi det ikke var begjært i rett tid, subsidiært at Jonas Nordgaards løsningsrett er bortfalt eller forspilt. Han påstår: «Prinsipalt: 1. At overskjønnsbegjæring av 25. februar 1933 til Sør-Trøndelag ankenevnd avvises fra ankenevnden og at overskjønnet av 14. september 1933 kjennes ugyldig. 2. At motpartene in solidum ilegges omkostninger for Høiesterett og herredsrett. Subsidiært: 1. At overskjønnet kjennes ugyldig forsåvidt angår avgjørelsen av Jonas Nordgaards krav på med forkjøp å erhverve plassen Nordgaard under Titran. 2. At Jonas Nordgaard ilegges omkostninger for herredsrett og Høiesterett.»
Anken er imøtegått av Asbjørn Gaustad, Jonas Nordgaard, Paul Sandø, Magnus Olausen og Johannes Lillesandø. De har alle fått Justisdepartementets bevilling til fri sakførsel. De påstår at anken må avvises, da herredsrettens kjennelse er gjenstand for kjæremål og ikke anke. Subsidiært hevder de at herredsrettens avgjørelse er riktig. Den opnevnte sakfører har på deres vegne påstått: «Prinsipalt: At anken avvises. Subsidiært: At Hitra herredsretts kjennelse av 11/6 1934 stadfestes. I begge tilfelle: At det mig tilkommende salær som befalet sakfører for de benefiserte parter fastsettes av retten. At Georg Lund dømmes til å erstatte det offentlige sakens omkostninger.»
Høiesterett finner at måtte ta ankemotpartenes avvisningspåstand til følge. Ankenevndens overskjønn av 14. september 1933 er påklaget til herredsretten efter jordlovn av 22. juni 1928 §9. Denne paragraf henviser til §8, 2net til 5te ledd, hvorefter bl.a. de bestemmelser som efter skønnsloven gjelder for forretninger som styres av en lensmann, får tilsvarende anvendelse. Ifølge skjønnslovens §31, som således blir å anvende, likesom efter jordlovens §4, to siste ledd, skal retten treffe sin avgjørelse ved kjennelse. Det uttales ikke i skjønnslovens §31, således som i §51, jfr. §48, at kjennelsen er gjenstand for anke. Det må derfor antas at rettsmidlet er kjæremål; jfr. tvistemålslovens §355 og §396. Den ankende part henviser til tvistemålslovens §390, siste ledd, hvorefter en kjennelse som
Side:113
forkaster en anke over saksbehandlingen er gjenstand for anke. Herredsrettens påankede kjennelse forkaster imidlertid ikke en anke over saksbehandlingen, men en klage over ankenevndens overskjønn fremsatt efter de særlige regler i jordlovens §9, jfr. §8 og skjønnslovens §31.
Den ankende part finnes å måtte erstatte det offentlige sakens omkostninger for Høiesterett.
Slutning:
Anken avvises. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Georg Lund til det offentlige kr. 500. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts kjennelse. Salæret til den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Jakob A. Rivertz fastsettes til kr. 500.