Rt-1937-113
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-02-18 |
| Publisert: | Rt-1937-113 |
| Stikkord: | Erstatningsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 21/1 s.å. |
| Parter: | Peder G. Bjelland og Arendals Forsikringsselskab A/S (advokat Vislie) mot Andreas Kluge (advokat Hugo Parr). |
| Forfatter: | Evensen, Borch, Bonnevie, Hesselberg, Paulsen, Alten, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Evensen: Jæren herredsrett med domsmenn avsa 30. november 1935 dom med sådan domsslutning: «De saksøkte Peder G. Bjelland og Arendals Forsikringsselskab A/S dømmes til in solidum å betale saksøkeren, smed Andreas Kluge, kr. 10.000 med 5 pct. årlig rente derav fra 20. mars 1935 til betaling skjer, og i saksomkostninger kr. 500.»
Angående sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til herredsrettens domsgrunner.
Peder G. Bjelland og Arendals Forsikringsselskab A/S har på anket dommen til Høiesterett. De gjør i ankeerklæringen gjeldende at dommen hviler på feilaktig bevisbedømmelse såvel med hensyn til de nærmere omstendigheter ved sammenstøtet som m.h.t. størrelsen av verdsettelsen av den Kluge overgåtte skade.
De ankende parter har nedlagt påstand på at de frifinnes, subsidiært tilpliktes å betale en erstatning under kr. 10.000, og ankemotparten ilegges saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.
Andreas Kluge har påstått stadfestelse av herredsrettens dom og tilkjennelse av saksomkostninger, herunder omkostninger til det offentlige, idet han for Høiesterett og under en bevisoptagelse har fått bevilling til fri sakførsel.
Det er for Høiesterett fremlagt en del nye dokumenter, som jeg imidlertid ikke behøver å gå nærmere inn på, da de ikke har bragt saken i noen ny skikkelse.
Side:114
Jeg er kommet til et noe annet resultat enn herredsretten. Ved bedømmelsen av Kluges forhold ligger det i selve situasjonen, såvidt skjønnes, at Kluge ikke kan ha sett sig tilbørlig om da han skulde passere veien, og jeg antar at hans forhold forsåvidt også må karakteriseres som grovt uaktsomt under de foreliggende omstendigheter. At han bar på en tung gjenstand sammen med en annen og således var litet mobil, skulde ha skjerpet hans aktsomhet og han burde i det hele tatt ha ventet med å passere veien inntil rutebilen var kjørt avsted, og utsikten over veibanen var blitt fri. På den annen side må jeg imidlertid anta at også chauffør Bjelland har gjort feil. Herredsretten har som man vil se funnet at hans fart har vært betydelig større enn den for strøket gjeldende maksimalfart, og jeg finner at måtte slutte mig til herredsrettens bevisbedømmelse forsåvidt. Jeg antar det - også for Bjelland - burde ha fremstillet sig som rimelig og naturlig å signalisere for rutebilen samt sette farten betydelig ned av hensyn til den idet han skulde kjøre forbi. Han har selv erklært at han da han var ca. 30 meter fra bussen forstod at den stod stille, men han kunde da regne med muligheten av at der var folk som skulde over veien.
Efter det anførte vil det måtte foretas en fordeling av den Kluge påførte skade og jeg er blitt stående ved at en erstatning kr. 6000 plus de direkte utlegg til sykehus m.v.som han har hatt, kr. 563.50 er en passende erstatning.
Sakens omkostninger antar jeg efter omstendighetene bør opheves for begge retter. Salæret til den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Hugo Parr, ansettes under ett for høiesterettssaken og bevisoptagelsen og således at deri inkluderes hans direkte utlegg som er opgitt til kr. 43.50.
Domsslutning:
Peder G. Bjelland og Arendals Forsikringsselskab A/S betaler en for begge og begge for en til Andreas Kluge kr. 6563.50 med 4 av hundre i årlig rente derav fra 18. februar 1937 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Opfyllelsesfristen, er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Salæret til den for Høiesterett opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Hugo Parr fastsettes til 800 kroner.
Konst. dommer Borch: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
De ekstraordinære dommere lagmann Bonnevie og sorenskriver Hesselberg, dommerne Paulsen, Alten og justitiarius Berg: Likeså.
Av herredsrettens dom:
Den 20. desember 1934 kl. ca. 17.30 blev smed Andreas Kluge påkjørt av lastebil L 11747 på hovedveien ved Hinna i Hetland. Bilen førtes av eieren Peder G. Bjelland. Kluge blev ved påkjøringen kastet overende i veien og kom alvorlig til skade. Han blev samme aften bragt til Rogaland
Side:115
sykehus, hvor han blev værende til 23. februar, da han blev utskrevet. På sykehuset blev det konstatert at der forelå en svær skade av venstre kne, idet leddbåndet for en stor del var sønderrevet så underbenet var glidd bakover i forhold til låret. - Høire hånd var også skadet. Under opholdet på sykehuset blev de plager som Kluge også før hadde hatt ved vannladningen forverret, og det blev konstatert at han led av en sykdom i blærehalskjertelen - prostatahypertrofi. Herfor blev han operert, og operasjonen forløp i enhver henseende godt med godt resultat. - Venstre ben blev lagt i gipsbandasje, og da gipsen blev fjernet 8. januar 1935, viste det sig at han hadde årebetendelse i benet. Det blev også konstatert at Kluges hørsel som også før hadde vært mindre god, var blitt ytterligere nedsatt efter ulykken.
Kluge som hevder at bilens fører Bjelland ved anledningen kjørte for fort eller ikke var tilstrekkelig aktpågivende og at det er ham som har skylden for påkjøringen, har efter forgjeves prøvet forliksmegling saksøkt Bjelland og Arendals Forsikringsselskab A/S.- - -
Erstatningen er under hovedforhandlingen begrenset opad til kr. 10000.- - -
De saksøkte har gjort gjeldende at saksøkeren har gått ut i veien uten å se sig for og at påkjøringen skyldes grov uaktsomhet fra saksøkerens side. Og videre har de saksøkte gjort gjeldende at der intet er å legge saksøkte Bjelland til last, idet han ved anledningen kun kjørte med en fart av 20-25 km. i timen hvad der efter deres mening under de foreliggende forhold ikke er noe å utsette på.- Det innrømmes at det ved foretatt prøve viste sig at håndbremsen på saksøkte Bjellands bil ikke var i orden, men det påstås at dette ikke hadde noen innflytelse på kjøringen.
Retten skal bemerke: De nærmere omstendigheter som står i forbindelse med påkjøringen antas å være følgende: Saksøkeren skulde den omhandlede aften ekspedere et apparat som hadde form av et jernrør med en sydgående buss. Apparatet som var 1 til 1 1/2 meter langt og temmelig tungt, var blitt båret ned på veien og lagt like ved veigrøften på et sted hvor saksøkeren vilde stoppe bussen for å få apparatet ekspedert. Da bussen kom, ca. kl. 17.30, stanset saksøkeren bussen og konfererte med chaufføren angående transporten. Bussen stod på sin side av veien, det vil si på venstre side. Da der ikke var plass på bagasjebrettet for apparatet, blev saksøkeren enig med busschaufføren om at apparatet skulde medtas neste dag og at det til da skulde ligge ved et hus på den annen side av veien.- Saksøkeren som hadde en mann ved navn Rønning med sig til hjelp tok så apparatet i den ene ende mens Rønning tok i den annen ende og begge begynte å bære apparatet over veien for å legge det ved huset på den annen side av veien. Saksøkeren har forklart at han før han begynte å gå avsted med apparatet hadde sett sydover veien for å se om der kom noen bil og at han også hadde sett nordover veien efter biler, men at han ikke hadde sett noen sådanne. Bussen blev stående, og saksøkeren og Rønning gikk over veien straks bakenfor bussen. Da de hadde gått et par skritt forbi bussen, blev Rønning opmerksom på at der kom en bil sønnenfra, og han trakk sig hurtig tilbake samtidig som han ropte til saksøkeren. Saksøkeren hoppet også litt tilbake, men han blev tatt av bilen og kastet overende i veien. Saksøkeren gikk lengst mot syd, delvis vendt fra den retning hvorfra
Side:116
bilen kom. Saksøkeren påstår selv at bilen tok fatt i hans høire ben. Det er mulig at bilen også rammet det apparat som saksøkeren og Rønning gikk og bar på.
Der er som nevnt fra de saksøktes side gjort gjeldende at bilen kjørte med moderat fart, 20-25 km. i timen. Denne opgave er rent skjønnsmessig, og retten må efter de oplysninger som foreligger anta at farten har vært betydelig større. Rønning har forklart at bilen kom med kolossal fart og videre har han forklart at han, idet han og saksøkeren, kom ut i veien på østsiden av bussen, så til begge sider uten å opdage noen bil, men at han da han var kommet noen skritt videre fikk se lyset fra bilen som efter hans opfatning da befant sig omtrent ved en tappestasjon som ligger ca. 50 meter sønnenfor ulykkesstedet.
Saksøkte Bjelland har forklart at han ikke så saksøkeren og Rønning før han var kommet så nær dem som 2-3 meter, men dette kan skyldes den omstendighet at lyktene på bussen har blendet ham. Straks Bjelland blev opmerksom på saksøkeren og Rønning, slengte han bilen over til høire hvor der er en åpen plass og stopet bilen antagelig et par-tre billengder fra det sted hvor påkjørselen skjedde.
Retten er kommet til det resultat at saksøkeren ikke kan sies å ha gjort sig skvldig i grov uaktsomhet. Det er visstnok så at Hinnaveien er sterkt trafikert. Men veien kan ikke sammenlignes med en bygate. Og det må også erindres at saksøkøren befant sig ute i kjørebanen i lovlig ærend og at det efter omstendighetene var naturlig at han efter å ha truffet den nevnte avtale med bussehaufføren snarest vilde bringe det tunge apparat over veien til det sted hvor apparatet efter avtalen skulde ligge til neste dag. Der er heller ingen grunn til å tvile på riktigheten av hvad saksøkeren og vidnet Rønning har forklart om at de så sig om til begge sider. Og når saksøkeren allikevel blev påkjørt, må grunnen antas å være den at bilen kom for hurtig inn på ham.
Saksøkøren vil efter dette være å tilkjenne full erstatning, for den skade som han har lidt og for tap i fremtidig erhverv som følge av - påkjørselen.- - -
C. Johannessen. I. Ø. Grude. Ola Auglend.