Rt-1937-228
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-04-09 |
| Publisert: | Rt-1937-228 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 47/1 s.å. |
| Parter: | 1) Ole T. Kampesæter og 2) Forsikringsaktieselskapet Dovre (advokat Eilif Moe) mot John 0. Blekastad (overrettssakfører I. Vik til prøve). |
| Forfatter: | Hanssen, Schjelderup, Klæstad, Aars, Ubberud, Grøner, Berg |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §30, §31 |
Dommer Hanssen: Angående sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til dom avsagt 23. november 1935 av Nord-Gudbrandsdal herredsrett. Dommen har følgende slutning: «Ole T. Kampesæter og Forsikringsselskapet Dovre dømmes til en for begge og begge for en å betale John 0. Blekastad kr. 9740.50 med 4 pct. i årlig rente derav fra 15. april 1935 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Ole T. Kampesæter og Forsikringsselskapet Dovre har påanket herredsrettens dom til Høiesterett. Anken gjelder dommen i dens helhet, idet de ankende mener at herredsretten har tatt feil når den har antatt at motorvognlovens §30 kommer til anvendelse. Subsidiært ankes det over erstatningens størrelse. De ankende parter har nedlagt påstand om frifinnelse og tilkjennelse av saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.
Innstevnte John 0. Blekastad har erklært motanke forsåvidt angår herredsrettens fastsettelse av erstatningsbeløpet og dens avgjørelse av omkostningsspørsmålet. Han har nedlagt følgende påstand: «1. Ole T. Kampesæter og Forsikringsaktieselskapet Dovre dømmes til in solidum å betale til John O.
Side:229
Blekastad kr. 240.50, samt erstatning efter rettens skjønn for tapt arbeidsfortjeneste og tap i fremtidig erhverv, med 4 pct. årlig rente fra 15. april 1935 og til betaling skjer. Erstatningskravet begrenses opad til kr. 15.000 + rentér. 2. Ole T. Kampesæter og Forsikringsaktieselskapet Dovre dømmes til in solidum å betale til det offentlige saksomkostninger for herredsretten og til John 0. Blekastad saksomkostninger for Høiesterett.»
Til bruk for Høiesterett er det foretatt bevisoptagelse, hvorunder forklaringer er avgitt av partene Kampesæter og Blekastad samt fire vidner. Dessuten er dokumentert enkelte nye erklæringer.
Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige også til tre den begrunnelse herredsretten har gitt.
Mot herredsrettens avgjørelse av spørsmålet om erstatningsplikt har de ankende parter særlig gjort gjeldende at erstatningsregelen i motorvognlovens §30, 1ste ledd, her ikke får anvendelse fordi den skade som blev tilføiet Blekastad, ikke var adekvat eller påregnelig. Motorvognlovens §30, 1ste ledd, pålegger den som er ansvarlig for en motorvogn plikt til uten hensyn til skyld fra hans eller førerens side å erstatte den skade som bruk av vognen volder. Herunder antas å inngå all skade som efter en naturlig opfatning av årsaksforholdet kan ansees som voldt ved bruken av motorvognen uten hensyn til om det var påregnelig eller forutselig, at det ved bruken vilde voldes skade av denne art eller på denne måte. At den skade som Blekastad fikk ved anledningen må ansees som voldt ved bruken av Kampesæters motorvogn står for mig som lite tvilsomt.
Hvad erstatningens omfang angår skal jeg bemerke at det for Høiesterett er enighet om at Blekastad har krav på kr. 240.50 for utgifter i anledning skaden og kr. 500 for tapt arbeidsfortjeneste inntil herredsrettsdommen. Tvisten gjelder således størrelsen av erstatningen for tap i fremtidig erhverv. Om dennes fastsettelse gjelder det her som i så mange andre tilfelle at den må bli rent skjønnsmessig, idet man ikke har noen sikre holdepunkter for hvordan Blekastads forhold herefter vil arte sig, og heller ikke for hvordan de vilde ha artet sig om ulykken ikke var hendt. For mitt vedkommende antar jeg at det ikke er tilstrekkelig grunn til å fravike den ansettelse som herredsretten har foretatt.
Efter det resultat jeg således er kommet til finner jeg at de ankende parter bør tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett, forsåvidt hovedanken angår.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Ole T. Kampesæter og Førsikringsaktieselskapet Dovre en for begge og begge for en til John O. Blekastad kr. 800. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Side:230
Dommer Schjelderup: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Klæstad, Aars, de ekstraordinære dommere lagdommer Ubberud og sorenskriver Grøner: Likeså.
Justitiarius Berg: Jeg er også kommet til samme resultat som førstvoterende og er enig i de betraktninger han har gjort gjeldende med hensyn til ansvaret for skade som bruken av en motorvogn volder. Men jeg vil dermed intet ha uttalt om hvordan forholdet vil de ha stillet sig om Nebben - uten at chaufføren visste om det eller kunde eller burde ha visst om det - hadde stillet sig på stigbrettet og derved hadde gjort bilen farligere enn den normalt er. Avgjørende for mig er at i det foreliggende tilfelle er det ikke på det rene at Kampesæter har vært uvitende om at Nebben hadde stillet sig op på stigbrettet.
Av herredsrettens dom:
Den 7. oktober 1934 ved 6-7-tiden om eftermiddagen blev John 0. Blekastad, idet hotelleier Ole T. Kampesæters automobil E 5673 passerte ham på hovedveien ved Hageløkken i Skåbu, rammet i høire øje, antagelig av et gevær, som blev båret av 8de vidne Edvard Nebben der stod på bilens venstre stigbrett. Bilen, en syvseters personbil, blev ved anledningen ført av Kampesæter selv. - - - Idet Kampesæter satt ferdig til å kjøre kom ovennevnte Edvard Nebben og bad om å få bli med til Hageløkken. - - - Kampesæter svarte på Nebbens spørsmål at han ikke kunde få være med, da der var fullt i bilen. Edvard Nebben sier i sin vidneforklaring at han derefter spurte om han kunde få stå på stigbrettet. Men vidnet husker ikke om Kampesæter svarte noe på dette, og i det hele stiller det sig efter sakens oplysninger usikkert om Kampesæter har hørt spørsmålet. Nebben steg imidlertid op på venstre stigbrett. - - - Veien er på denne strekning kun ca. 3 meter bred, men oversiktlig og uten kurver. Det var mørkt eller skumring og bilens lykter var tendt. På veien ferdes en del fotgjengere. Skadelidte John Blekastad gikk på venstre veiside et stykke foran bilen i dennes kjøreretning. Da Kampesæters bil nærmet sig trådte han til side helt ut til venstre veikant for å la vognen passere, blev stående med ansiktet vendt mot veien idet han så nedover mot bilen. I det samme Kampesæters bil passerte ham, blev han rammet i eller like under høire øie av en hård gjenstand og kastet overende. - - - Efter det foreliggende må retten anta at det er Edvard Nebbens geværkolbe som under forbipasseringen har rammet Blekastad. - - -
Hvad tap i fremtidig erhverv angår mener saksøkeren, at man, hensett til at han foruten å være gårdsarbeider delvis - om vinteren - ernærer sig ved jakt eller fangst og at han da ulykken inntraff var 23 år gammel. - - -
Retten bemerker: - - - Det kan ikke finnes tilstrekkelig godtgjort at der har foreligget erstatningsbetingende uaktsomhet fra bilførerens side. Man finner ikke å kunde forkaste Kampesæters forklaring om at han ikke var opmerksom på at Edvard Nebben stillet sig på stigbrettet eller stod der under kjøringen og det kan efter rettens mening heller ikke fastslåes med fornøden sikkerhet at bilføreren her har gjort sig skyldig i mangel på aktpågivenhet. Det var mørkt ved anledningen og
Side:231
efter det oplyste må man anta at Kampesæter satt ved rattet optatt med å starte vognen i det øieblikk, Nebben gikk op på stigbrettet. - - -
Spørsmålet blir dernest om man her kan statuere ansvar efter motorvognlovens §30. Retten har funnet dette tvilsomt. Man er dog blitt stående ved at tilfellet må sies å gå inn under den nevnte lovbestemmelse. Ulykken inntraff mens bilen var i drift som transportanddel under vanlig kjøring og må da formentlig sies å være forårsaket ved bruken av motorvogn, selv om det ganske visst er så at skaden nærmest er hit ført ved Edvard Nebbens grovt uaktsomme handling og der i dette tilfelle ikke foreligger påkjørsel i den forstand at selve bilen har vært i kollisjon med skadelidt. Den stedfunne skade kan efter rettens mening neppe betraktes som noen inadekvat følge av den med motorvognkjørselen forbundne fare. Bestemmelsen i motorvognlovens §30, jfr. §31, antas under disse omstendigheter å måtte medføre at Kampesæter som bilens eier - og dermed forsikringsselskapet - må svare erstatning for den saksøkeren tilføiede skade, herunder innbefattet tap i fremtidige erhverv. - - - Det er ikke påstått at der har vært noe å legge skadelidte til last. - - - Hvad tap i fremtidig erhverv angår så er det oplyst at der ved skade av her omhandlede art vanligvis regnes med en invaliditetsgrad av 25 pet. Under hensyn hertil og i betraktning av de foreliggende oplysninger om saksøkerens alder, erhverv m.v. antas den her omhandlede erstatning passende å kunne fastsettes til kr. 9000. - - -