Rt-1937-251

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1937-04-13
Publisert:	Rt-1937-251
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 50/1 s, å.
Parter:	Lars Vethe (advokat M. Puntervold) mot Knut Kjuul m.fl. (partene selv).
Forfatter:	Lie, Motzfeldt, Broch, Aars, Schjelderup, Hanssen, Paulsen
Lovhenvisninger:	Granneloven (1887) §12, Granneloven (1887), §13, §15, §16c, §17, Vasdragsloven (1887) §33

Nedre Romerike herredsrett med domsmenn avsa den 17. juni 1933 dom med sådan domsslutning: «Saksøkte Lars Vethe plegges innen 3 måneder efter dommens forkynnelse å foreta følgende endringer ved driften av sitt svineopdretteri på Kjul i Nittedal: 1. å legge lukket kloakk i rør fra sitt grisehus til Nitelven, 2. å innsette helt tette dører på gjodselkjellerne og 3. å undlate å fore grisene med innvoller eller annet avfall av dyr. Videre dømmes han til å betale saksøkerne Knut Kjuul kr 150, Anton Sinober kr. 150, Ludvig Jensen kr. 200 og Edvin Johansen kr. 100, alt med 4 av hundre i årlig rente herav fra den 11. juli 1932 til betaling skjer. For saksøkerne Thorvald Ottesens, Håkon Skøiens, Arthur Østlies, Alma Ruuds og Helene Dahles påstand om erstatning frifinnes han. Saksomkostninger betaler saksøkte til saksøkerne med kr. 600.»

Lars Vethe har erklært anke mot dommen, og motpartene Knut Kjuul, Anton Sinober, Thorvald Ottesen, Haakon Skøien, Ludvig Jensen, Edvin Johansen, Arthur Østlie og Helene Dahle har erklært motanke.

Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner. Som nytt for Høiesterett er bl.a. fremlagt utskrift av bevisoptagelser ved Nedre Romerike herredsrett av 19., 20., 21., 22. og 24 november 1934, 4., 5., 6., 7., 8. og 18. desember s.å. og 16. januar 1935 samt utskrift av bevisoptagelse ved Oslo byrett av 16. april og 18. mai 1935.

Siden avsigelsen av herredsrettens dom har Vethe foretatt endel nye foranstaltninger for å forbedre forholdene i svineopdretteriet. Sommeren 1934 blev der lagt en ny urinkum foran dørene til gjødselkjelleren foruten den som allerede var der før. I november samme år blev gjort ferdig en stopt kum (septiktank), antagelig ca. 3 m. dyp, ca. 3-4 m. lang og ca. 2,5 m. bred. Fra denne kum som samler op sig fra de to urinkummer og fra gødselkjelleren, og som er overdekket med et trelokk, er

Side:252

det efter hvad Vethe anfører meningen at innholdet skal føres ut på jordet og brukes som gjødsel. Vetbe hevder at det efter bygningen av den siste kum ikke kan bli noe sig ned i grøften bak gjødselkjelleren. I denne forbindelse oplyser han bl.a. at han har avstengt et rør som fører fra den eldste urinkum ned i grøften, idet det er støpt igjen der røret leder ut fra kummen, og at han har begynt å fylle igjen grøften. Videre er dørene til gjødselkjelleren blitt foret med tjærepapp, og Vethe har erklært at han skal sørge for at de holdes så tette som det overhodet er mulig.

Hovedanken grunnes på at herredsretten har tatt feil: «1. Når den har antatt at lov om eiendomsrettens begrensning i naboforhold §12 overhodet rammer husdyrhold i et jordbruksdistrikt. 2. Når den har ansett bevist at den ankende parts svinehold og den dermed forbundne virksomhet, har voldt og volder motpartene som naboer usedvanlig og upåregnelig ulempe. Den ankende part mener at grisehuset ikke medfører nevneverdig lukt eller fluer. 3. Når den har ansett godtgjort at motpartene, Knut Kjuul, Anton Sinober, Ludvig Jensen og Edvin Johansen har lidt tap på grunn av grisehuset eller dets drift. 4. Når den har ansett godtgjort at grisehuset har medført større ulempe for motpartene efterat annen etasje var påbygget. Den ankende part hevder at det motsatte er tilfellet og at herredsretten derfor ikke hadde lovlig adgang til å påby forandringer i den drift som har foregått i mer enn tre år. 5. Videre mener den ankende part at herredsretten ikke hadde lovlig adgang til å pålegge ham å legge kloakk i lukkede rør fra grisehuset til Nitelven. Han hevder at avgjørelsen av hvor og hvorledes skadelig vann skal avledes fra hans eiendom hører under det i lov om vassdragenes benyttelse §33 anordnede skjønn. Motpartenes krav skulde derfor vært avvist fra herredsretten forsåvidt angikk dette punkt.»

Motanken grunnes på at herredsretten har tatt feil når den ikke har påbudt stansning av bedriften, og at saksomkostningene er satt for lavt av herredsretten.

Lars Vethe har nedlagt sådan påstand: «Herredsrettens dom opheves og Lars Vethe frifinnes for Knut Kjuuls, Anton Sinobers, Thorvald Ottesens, Håkon Skøiens, Ludvig Jensens Edvin Johansens, Arthur Østlies og Helene Dahles tiltale. Knut Kjuul, Anton Sinober, Thorvald Ottesen, Håkon Skøien, Ludvig Jensen, Edvin Johansen, Arthur Østlie og Helene Dahle dømmes til in solidum å betale Lars Vethe saksomkostninger såvel for herredsretten som for Høiesterett.»

Motpartene har nedlagt sådan påstand: «Prinsipalt: 1. Lars Vethe tilpliktes innen en av Hoiesterett fastsatt frist å stanse driften av sitt griseopdretteri på eiendommen Kjuul i Nittedal. 2. Lars Vethe tilpliktes å betale Knut Kjuul kr. 150, Anton Sinober kr. 150, Ludvig Jensen kr. 200, og Edvin Johansen kr. 100, alt med 4 pct. årlig rente fra 11. juli 1932. Subsidiært: Herredsrettens dom stadfestes, omkostningene undtatt. Atter subsidiært: Lars Vethe tilpliktes å betale motpartene erstat

Side:253

erstatning efter Høiesteretts skjønn med tilsammen inntil kr. 40.500. I ethvert tilfelle: Lars Vethe tilpliktes å betale motpartene sakens omkostninger for herredsretten og for Høiesterett.»

Høiesterett kommer til et delvis annet resultat enn herredsretten. Man finner at det ikke i og for sig kan ansees å medføre usedvanlig eller upåregnelig ulempe for motpartene at Vethe driver et svineopdretteri av det foreliggende omfang i et typisk landbruksdistrikt som det det her er tale om. Men det må stilles det krav til en slik bedrift at det sørges for forsvarlig innredning og forslaglig stell efter et rimelig skjønn på grunnlag av omstendighetene for å minske ulempene for naboene så vidt mulig. Efterat de nye foranstaltninger er gjort legger man til grunn, under særlig hensyn til uttalelser av en rekke sakkyndige vidner, at innretningen og stellet i det store og hele er av den art at ulempene for motpartene ikke kan sies å være usedvanlige eller upåregnelige.

Man finner dog at det fremdeles med rette kan reises besværing over at sådanne ulemper er til stede hvis ikke Vethe 1) sørger for at gjødsel, blod eller avfall ikke føres inn på motparters eiendommer, og at dørene til gjødselkjelleren holdes så tette som mulig, og 2) lar være å fore grisene med innvoller eller annet avfall av dyr, når sådant avfall er bedervet. Vethe hevder at han ved de trufne foranstaltninger allerede er satt i stand til å sørge for og sørger for hvad der er anført under 1, og likeledes at han iakttar nu hvad der er anført under 2. Det er imidlertid ikke klart om forholdene er forandret slik mot før at dette kan sies å være tilfellet, og det finnes derfor grunn til å gi Vethe pålegg til forebyggelse for fremtiden av ulemper i de to nevnte henseender, nemlig om ad 1 alternativt å legge lukket kloakk i rør fra sitt grisehus til Nitelven eller på annen måte å sørge for at gjødsel, blod eller avfall ikke føres ut på motpartenes eiendommer, og under enhver omstendighet å holde dørene til gjødselkjelleren så tette som mulig, samt ad 2 å la være å fore grisene med innvolder eller annet avfall av dyr når sådant avfall er bedervet.

Efter de oplysninger som foreligger om ulempene før forholdene efterhånden blev bedret, og som gir grunn til å gå ut fra at ulempene dengang måtte ansees usedvanlige eller upåregnelige, også i større utstrekning enn foran antatt, finner man å burde bli stående ved herredsretens tilkjennelse av erstatning for tap på bortleie til sommergjester. For øvrig finner man ikke godtgjort at noe tap er lidt.

Saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett finnes ikke å burde tilkjennes.

Dommerne Motzfeldt, Aars og Schjelderup stemmer for at Vethe tilpliktes å stanse driften av sitt griseopdretteri innen 2 måneder fra Høiesteretts dom og at betale erstatning som av flertallet fastsatt samt 2000 kroner i saksomkostninger for begge retter.

Vi antar at naboene ikke plikter å finne sig i den mengde spyfluer og rotter som følger av foring med råslag i slikt omfang

Side:254

som her - også om der brukes bare ubedervet råslag -, eller i stank og husfluer fra en slik mengde av griser og grisegjødsel som her. Vi henviser også til de to høiesterettsdommer som er gjengitt i Rt-1934-377 og Rt-1936-553.

Domsslutning:

Lars Vethe pålegges å legge lukket kloakk i rør fra sitt grisehus til Nitelven, eller på annen måte sorge for at gjødsel, blod eller avfall ikke føres ut på noen av de i saken omhandlede eiendommer som tilhører Knut Kjuul, Anton Sinober, Thorvald Ottesen, Håkon Skøien, Ludvig Jensen, Edvin Johansen, Arthur Østlie eller Helene Dahle, samt under enhver omstendighet å holde dørene til gjødselkjelleren i sitt grisehus så sette som mulig. Videre forbys det ham å fore grisene med innvoller eller annet avfall av dyr når sådant avfall er bedervet. Herredrettens dom stadfestes forsåvidt angår tilkjennelsen av erstatningsbeløp til Knut Kjuul, Anton Sinober, Ludvig Jensen og Edvin Johansen. Forøvrig frifinnes Lars Vethe. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Opfyllelsefristen forsåvidt angår de tilkjente erstatningsbeløp er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Av herredsrettens dom:

Lars Vethe opførte i året 1928 på sin eiendom Kjul i Nittedal en bygning i en etasje til svineopdretteri. Fra desember 1928 holdt han 300 à 400 griser i bygningen, og efter at han hadde påbygget en 2nen etasje har han fra september måned 1930 hatt ca. 800 griser. Knut Kjuul - - - og Helene Dahle som er eiere av eiendommer beliggende i nærheten av Vethes gård, har ansett sig skadelidende ved driften av svineopdretteriet, og idet de hevder at driften volder dem «usedvanlig eller upåregnelig ulempe» ved stank og ved at der utvikles en stor mengde fluer, jfr. nabolovens §12, har de anlagt nærværende søksmål mot Lars Vethe. - - -

Det er på det rene at saksøkte ikke har latt avholde skjønn som i nabolovens §13 bestemt, og at han i skrivelse av 2. mai 1932 fra saksøkernes prosessfullmektig på disses vegne er blitt «advaret» som i nevnte lovs §17 foreskrevet.

Fra saksøktes side er hevdet at der alene foreligger gårdsbruk og husdyrhold, at nabolovens bestemmelser ikke er anvendelig herpå. - - - Når saksøkte har et særlig stort antall griser, er det utslag av en spesialisering av gårdsbruk som tidsforholdene krever for at landbruk skal bli lønnsomt. Efter hvad saksøkte har oplyst består hans eiendom av 140 mål dyrket mark og 260 mål skog; han har på gården 2 kuer og dels 1, dels 2 hester, mens han slakter 2000 griser årlig.

Det er efter rettens opfatning ingenlunde sedvanlig at der selv ved store gårdsbruk holdes tilnærmelsesvis et så stort antall griser som i nærværende tilfelle. Griseholdet er for saksøkte det vesentlige og gårdsbruket i forhold hertil ganske underordnet. Hans virksomhet har mere likhet med en industriell bedrift, i nærværende tilfelle altså for fleskeproduksjon, enn med gårdsdrift. Ifall virksomheten medfører sådanne ulemper som av saksøkerne påstått, må derfor naboloven komme til anvendelse og ulempene betegnes som usedvanlige og upåregnelige. - Efter de fremførte bevisligheter og efter hvad retten på åstedet har iakttatt,

Side:255

anser den godtgjort at saksøktes svinehold og den dermed forbundne virksomhet har voldt og volder saksøkerne som naboer både usedvanlig og upåregnelig ulempe. Retten finner bevis ført for at stanken fra griseopdretteriet eller hvad dermed står i forbindelse har vært ganske ulidelig for naboene, så at husene - iallfall for enkelte av dem og til enkelte tider - nærmest må karakteriseres som uskikket til ophold for mennesker, likesom deres boliger er blitt hjemsøkt av uhyre mengder fluer som utvilsomt iallfall for en vesentlig del er fremkalt ved saksøktes bedrift og som har vært til særdeles stor gêne. Om spesialisering til å holde en enkelt art husdyr måskje er økonomisk fornuftig, således som av saksøkte hevdet, kan ikke en sådan spesialisering uten videre skje på bekostning av naboene. Det prinsipp som i naboloven har fått uttrykk, er ifølge Stang «Erstatningsansvar» side 213, at man «ikke har lov til å påføre naboene større ulempe eller skade enn sedvanlig i naboforhold», men de ulemper som følger med ordinært husdyrhold, kan ikke på noen måte sammenlignes med de ulemper som saksøktes bedrift har forårsaket for naboene. En bedrift der medfører så betydelige ulemper, må anlegges i sådan avstand fra naboer at disse ikke blir i vesentlig grad genert. Innehaveren kan erhverve et så stort grunnareal at han ikke hindres av naboforhold. Saksøktes bedrift er lagt i et forholdsvis tettbygget distrikt med almindelige bondegårder hvor der ikke tidligere har vært industriell virksomhet eller ligget anlegg som har vært til besvær for naboene.

Hvilke særlige årsaker stanken og flueutviklingen kan skyldes, tør retten ikke med sikkerhet avgjøre. Den vil dog nevne at kloakk fra grisehuset og fra en kum utenfor gjødselkjelleren er gitt avløp til en grøft som går gjennem Knut Kjuuls og Anton Sinobers eiendommer i nærheten av husene og som av disse er gravet for å tjene til avløp for dreneringsrenner, og at retten anser godtgjort at der i denne grøft stadig er kommet blod fra slaktede dyr som er blitt spylt, og gjødsel som er rent ut av gjødselkjelleren hvis dører har vært utette. Videre er det på det rene at grisene de siste år er blitt foret med innvoller (tarmer og maveinnhold av slaktede dyr, undertiden også avfall av fisk) som hentes fra Oslo og den neste dag kokes i grisehuset.

Saksøkernes påstand om at der i henhold til nabolovens §15 skal pålegges saksøkte å stanse sin drift eller forandre denne, kan efter nabolovens §16c ikke tas til følge, ifall anlegget er blitt drevet i tre på hinannen følgende år og ikke for tiden påfører naboeiendommen større skade eller ulempe enn i disse tre år. - - - Det formenes i ethvert fall bevist at griseopdretteriet ialfall ikke tidligere enn høsten 1930 har voldt så stor ulempe som nu, og nabolovens §15 må da kunne anvendes. - - -

Retten er - om enn under adskillig tvil - blitt stående ved å kunne udlate å påby stans og i stedet tilplikte saksøkte å foreta de nevnte endringer ved driften innen 3 måneder fra dommens forkynnelse. - - -

Jens Munthe.