Rt-1937-323
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-04-30 |
| Publisert: | Rt-1937-323 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 54/1 B s.å. |
| Parter: | E. N. Becker (adv. BJ. Egge) mot Ed. B. Giertsen A/S (o.r.sakf. Claus Wiig til prøve). |
| Forfatter: | Sorenskriver Tønseth, Schjelderup, Broch, Grette, Klæstad, ekstraordinær dommer, lagdommer Ubberud, dommer Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Kjøpsloven (1907) §57 |
Ekstraordinær dommer sorenskriver Tønseth: Angående sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til Bergens byretts dom av 29. oktober 1935. Domsslutningen er sålydende: «1. Den den 12. mars 1935 avsagte utebivelsesdom stadfestes forsåvidt angår de ilagte prossomkostninger, forøvrig opheves uteblivelsesdommen. 2. Saksøkte Ed. B. Giertsen A/S frifinnes i hovedsøksmålet for saksøkeren E. N. Beckers tiltale. 3. Saksøkeren E. N. Becker dømmes i kontrasøksmålet til å betale saksøkte Ed. B. Giertsen A/S kr. 5400 med 4 procent i årlig rente derav fra 16. april 1935 til betaling skjer. 4. Saksomkostningene i hovedsøksmålet (opfriskningssaken) og motsøksmålet opheves.»
E. N. Becker har påanket dommen til Høiesterett. Han påanker den i dens helhet og har under anken gjort gjeldende de samme betraktninger som for byretten, og har, dessuten anført at det er uriktig når det i byrettsdommen nevnes at det ikke blev gjort innvending mot størrelsen av erstatningen kr. 5000 for tap av levering til Wilhelmsen & Co.s Tobaksfabrik. I et
Side:324
tillegg til ankeerklæringen er det anført at §2 i den omhandlede kontrakts almindelige leveringsbetingelser ikke er efterkommet, således at betingelsene for lovlig reklamasjon heller ikke forsåvidt foreligger.
Han har nedlagt sådan påstand: «1. a. Prinsipalt. Ed. B. Giertsen A/S dømmes til å betale til E. N. Becker amerik. doll. 305.45 med 5 % rente fra 9. mars 1934. b. Subsidiært. Ed. B. Giertsen A/S dømmes til å utlevere til E. N. Becker de av partiet ifølge faktura av 2. desember 1933 resterende 41 sekker parafin. 2. E. N. Becker frifinnes for Ed. B. Giertsen A/S' motkrav. 3. Ed. B. Giertsen A/S dømmes til å betale E. N. Becker saksomkostninger i såvel uteblivelsessaken som opfriskningssaken (hoved- og motsøksmål) for byretten og for Høiesterett».
Motparten, Ed. B. Giertsen A/S som henholder sig til byrettsdommen og som har frafalt innsigelsene mot ileggelsen av omkostninger i uteblivelsessaken og opfriskningssaken for byretten, har nedlagt sådan påstand: «1) At byrettens dom stadfestes. 2) At Ed. B. Giertsen A/S tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett».
For Høiesterett er fremlagt en del nye erklæringer hvorav jeg nevner bevisoptagelser av 21. august og 22. oktober 1936 og en erklæring fra rettskjemiker Bruff av 29. juli 1936. Til gransking av Høiesterett er forelagt tobakksesker behandlet med henholdsvis reklamert og godkjent parafin.
Jeg er kommet til samme resultat som byretten og kan i vesentlige deler henvise til byrettens domsgrunner.
I sakens hovedspørsmål om leveransen er kontraktstridig, er jeg enig med byretten. Overfor den kritikk som den ankende part har reist mot dr. ing. Busvolds undersøkelser av smeltepunkt og størkningspunkt for den reklamerte parafin, vil jeg nevne at denne undersøkelse kun var en hjelpeanalyse, mens dr. Busvolds egentlige opdrag gikk ut på å undersøke parafinens lukt. Jeg kan ikke tillegge rettskjemiker Bruffs erklæring den avgjørende betydning som den ankende part gjør, - og jeg; antar heller ikke at det mellem disse to sakkyndiges erklæringer er en så avgjort motstrid som den ankende part mener. Også Bruff fant i den reklamerte vare en svak bensinlignende lukt, og han fant videre at denne vare gir en litt sterkere farve til konsentrert svovlsyre ved 700° C., - de samme funn som dr. Busvold har fremhevet, om enn dr. Busvold uttaler sig i betydelig sterkere ord. Jeg vil også nevne at rettskjemiker Bruffs prøver er tatt ca. 2 1/2 år efterat tvisten opstod, mens dr. ing Busvolds er tatt kort tid efter dette tidspunkt, og at man ingén sikkerhet har for at hele partiet har vært ensartet.
Også den gransking som er foretatt av Høiesterett viste at esker behandlet med den reklamerte parafin og oparbeidet for noen få dager siden hadde en ubehagelig lukt, mens esker behandlet med den godkjente parafin var luktfrie. Det er heller ikke fra den ankende parts side på noen måte godtgjort at en slik lukt som den omhandlede kan opstå ved overophetning av parafinen under parafinering av eskene.
Side:325
Angående reklamasjonens lovlighet, undersøkelsen av varen og Giertsens rett til å beholde det først leverte parti som sikkerhet for sitt erstatningskrav, henviser jeg til byrettsdommen.
Angående erstatningens størrelse bemerkes at jeg finner at det er ført bevis for at Giertsen og Wilhelmsen var enig om pris og kvantum, og at forretningen vilde ha gått i orden, hvis prøven var falt tilfredsstillende ut, d. v. s. hvis eskene ikke hadde hatt den ubehagelige lukt. Ved den fremlagte kalkulasjon av 6. april 1935, hvis enkelte poster det forøvrig ikke er gjort noen spesiell innsigelse mot, er der efter min mening ført bevis for berettigelsen av erstatningskravet kr. 5000.
Det er heller ikke godtgjort at Giertsen har optrådt uaktsomt ved å undlate å foreta en nærmere undersøkelse av parafinen før forarbeidelsen av prøvene til Wilhelmsen, og hertil hadde han efter min mening heller ikke noen særlig opfordring, da oparbeidelsen på samme måte tidligere kun hadde gitt gode resultater.
Mot de øvrige erstatningsposter er der ikke reist noen innsigelse.
Jeg finner å burde nevne at Giertsen selvsagt kun har sikkerhet i det refuserte parti og derfor plikter å utlevere det når erstatningen blir betalt.
Byrettens avgjørelse av omkostningssporsmålet finner jeg ikke grunn til å fravike.
Jeg kommer således til det resultat at byrettens dom må stadfestes og at motparten tilkjennes omkostninger ved Høiesterett.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler E. N. Becker til Ed. B. Giertsen A/S kr. 1000. Opfyllelsesfristen er 3 dager fra forkynnelsen av Heiesteretts dom.
Dommer Schjelderup: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Broch, Grette, Klæstad, ekstraordinær dommer, lagdommer Ubberud og dommer Hanssen: Likeså.
Av byrettens dom:
Ed. B. Giertsen A/S., som antagelig siden i 1931 hadde kjøpt parafin av Hamburger-firmaet E. N. Becker til innsetning i pappesker for å gjøre disse lufttette, kjøpte i slutten av november eller i begynnelsen av desember 1933 gjennem Beckers Bergens-agent Olaf Andersen et parti på 50 sekker à 100 kg. Handelen er i Beckers faktura av 2. desember 1933 angitt å gjelde prima weiss amerikan vollraff. Paraffin in Tafelen 50/52° wie gehabt cif. Bergen mot prima bankcheck på New York mot skibningsdokumenter. Varepartiet kom til Bergen og blev den 8. desember nest efter innløst av Ed. B. Giertsen A/S.Efterat sistnevnte firma hadde anvendt en del av parafinen under eskefabrikasjonen og oparbeidet en del esker, samt frembudt noen esker som prøver for å opnå en leveranse til Wilhelmsen Co. Tobaksfabrik på 500.000 esker, fremkom der klage fra denne om at det luktet av eskene, og at dette formentlig skyldtes den anvendte parafin.
Ed. B. Giertsen henvendte sig så til agenten, Andersen, og
Side:326
henvendelsen resulterte i at Andersen den 8. februar 1934 sendte Becker et telegram sålydende: «Siste sending Giertsen ubrukbar Stor kvalitetsforskjell Send nye 1000 kg.» Efterat Becker sanme dag telegrafisk hadde svart at Giertsens reklamasjon var uforståelig med krav på telegramoplysninger om hvad der innvendtes, telegraferte Andersen den 9. februar nestefter: «Farven mørkere, lukter av olje Må være feil kvalitet Send tusen kilo lørdag fra Hamburg». Samme dag sendte Andersen et brev til Becker med nærmerre oplysninger og en prøve av varen, samt en tobakseske som var laget av firmaet og hvortil parafinen var anvendt. Han oplyser i brevet at han har besiktiget varen, og uttaler at varen ikke kan være den samme som Beckers prima hvite amerikanske plateparafin 50/52°. Lukten er heller ikke den samme som før, og parafinen må være luktfri. Som følge av parafinens beskaffenhet hadde Ed. B. Giertsen A/S fåt flere reklamasjoner. Firmaet hadde nu på lager 10.000 esker som det ikke tør sende ut. På lager hadde firmaet videre 42 sekker som det ikke kan bruke og som det forlanger å sende tilbake, likesom det forlanger å få ny vare tilsendt. Derfor hadde Andersen (i foran nevnte telegram) anmodet om å få sendt 1000 kg. med lørdagsbåten, «og vil vi se hvad vi videre kan gjøre med dette. Hr. G. nevnte også at han må gjøre Deres firma ansvarlig - for det første for disse 10.000 esker, det blir også spørsmal om han med dette skal miste kunder, hvad som vilde være meget beklagelig. Her må sikkert foreligge en eller annen slags feiltagelse. Kvaliteten kan dog ikke være riktig, og kunden må vi dog ikke miste. Disse 42 sekker må jeg da forsøke å selge her i landet, når De har bestemt hvilken kvalitet og smeltepunkt den har».
I skrivelse av 12. februar 1934 meddelte Becker som svar på forannevnte brev av 9. februar 1934 at han ikke kunde finne noen lukt av den tilsendte parafinprøve, hvorimot der var en viss parafinlukt av den samtidig tilsendte tobakkseske. Parafinen anføres imidlertid å være luktfri, hvad den jo også må være, såsom den anvendes av tyske fabrikker til fremstilling av sjokolade-levnetsmiddelpapir uten at noen klage er fremkommet, og da Becker angir oftere å ha konstatert, at parafin - som i uforarbeidet stand er helt luktefri - ved en for sterk ophetning (han tror til ca. 80°) får en lignende lukt, formoder han at årsaken til lukten av eskene skyldes Giertsens behandling av parafinen. Han uttaler imidlertid videre, at han ikke vil påtvinge Giertsen de refuserte 42 sekker, hvorfor han erklærer sig beredt til å forfeie over disse på annen måte, og han ber Andersen forsøke å avsette varen i Bergen, og om å levere A/S Condor. Bergen, 100 kg., som dette firma hadde inngitt ordre på. Videre anfører Becker: «Det eventuelt til mig rettede skadeserstatningskrav med adresse til de på lager befinnende tobakksesker, må jeg på forhånd avvise, da jeg eftervislig har bragt til forsendelse den kontraherte kvalitet og begripeligvis ikke kan gå ut ovre mitt ovennevnte forslag.»
De i Andersens telegram av 9. februar 1934 om talte 1000 kg. (10 sekker) blev sendt før Becker mottok Andersens brev av samme dag. Becker hadde sendt dette kvantum med skibningsdokumenter, som skulde innløses mot check av Ed. B. Giertsen A/S. Da firmaet protesterte herimot blev det ved Andersens medvirkning utlevert uten betaling. Senere meddelte Andersen på Beckers purring, at Ed. B. Giertsen A/S vilde vente inntil saken var videnskapelig undersøkt, og videre, at Ed. B. Giertsen A/S gjerne vilde ha sig tilstillet de resterende 32 sekker og at firmaet hadde liten plass og gjerne så, at de 42 sekker (d. v. s. de sekker reklamasjonen
Side:327
gjaldt) blev henlagt annet steds. Den 27. februar 1934 blev så den i Beckers brev av 12. februar nestfør nevnte sekk utlevert Andersen, som anvendte den til effektuering av Condors ordre, og i begynnelsen av mars 1934 sendte Becker de 32 sekker, som likesom de forannevnte 10 sekker utlevertes Ed. B. Giertsen A/S uten betaling.
I brev av 27. mars 1934 til Andersen beklager så Becker sig over at han intet hører om affæren, noe han formoder har sin grunn i, at den av Ed. B. Giertsen A/S bebudede videnskapelige undersøkelse gikk i hans favør. Han antar derfor, at det ikke skulde være vanskelig å få de hittil ikke disponerte 41 sekker disponert i Norge, så at han undgikk at ta partiet tilbake til Tyskland. Efterat ha mottatt en av dr. Busvold foretatt analyse samt Ed. B. Giertsen A/S's spesifikasjon av sine krav, skriver Becker 19. april nestefter til Andersen og bestrider at ansvar kan gjøres gjeldende. Det gjøres opmerksom på at varen er levert i begynnelsen av desember, men at reklamasjon først er fremkommet i februar. Hertil - anfører Becker videre - hadde han ikke gjort bruk av sin rett til å avvise reklamasjonen som for sent fremsatt, men var gått nærmere inn på klagemålene, da firmaet hadde interesse i den fremtidige forretningsforbindelse. Han hadde også av den grunn på kulanteste vis erklært sig beredt til å ta de 42 sekker tilbake, og erstatte disse med nye (hvilket allerede var skjedd) men hertil at betale kr. 5000 i tapt fortjeneste og kr. 370 og kr. 30 for esker respektive etiketter samt kr. 115 for de offentlige undersøkelser, må han avvise. - - - Ed. B. Giertsen A/S erklærte at de vilde holde de reklamerte varer tilbake til sikrelse av sitt påstående erstatningskrav, og Becker saksøkte så Ed. B. Giertsen A/S.
Beckers standpunkt er under saken angitt å være, at der ifølge Andersens brev til ham av 9. februar 1934 fra Ed. B. Giertsen A/S' side er fremsatt krav på hvad han har akseptert, at Ed. B. Giertsen A/S skulde utlevere til Becker og til fri utnyttelse av ham det parti parafin firmaet var misfornøiet med mot å få levert et tilsvarende kvantum ny parafin. Han aksepterte denne ordning, og sendte så de 42 sekker uten å kreve betaling for dem, og Ed. B. Giertsen A/S mottok uten å gjøre noen bemerkning eller ta noe yderligere forbehold, hvorfor saken forsåvidt var ordnet. Det er derfor uberettiget når Ed. B. Giertsen A/S senere uten videre holder tilbake det resterende av det første parti. At så imidlertid er skjedd må berettige Becker til å stå i den samme stilling som om ordningen ikke var inngått. Og forholdet blir da det, at Becker var berettiget til å avvise Ed. B. Giertsen A/S's reklamasjon som for sent fremsatt. Reklamasjonen fremkom nemlig 2 måneder efter mottagelsen av varen, som skulde ha vært undersøkt straks eller like efter mottagelsen, og Ed. B. Giertsen A/S var i ethvert fall uberettiget til å vente med at reklamere til firmaets egne kunder reklamerte. Da Becker videre hevder, at Ed. B. Giertsen A/S' klage over parafinen heller ikke er materielt begrunnet, har han som følge av, at Ed. B. Giertsen A/S har holdt partiet tilbake ansett sig berettiget til betaling både av dette (& den utleverte sekk) og av de senere leverte 42 sekker, som han mener Ed. B. Giertsen A/S hadde forbrukt. Han påstod derfor i sin stevning Ed. B. Giertsen tilpliktet å betale USD 305,45 med renter og omkostninger. - - -
E. N. Beckers opfatning er altså (om det fremgår av foranstående, at det er kommet til den Ed. B. Giertsen A/S bindende ordning, at han skulde levere et erstatningskvantum på 42 sekker parafin mot å få
Side:328
disponere det av Ed. B. Giertsen A/S ikke-forbrukte kvantum, eller muligens rettere at det var en for Ed. B. Giertsen A/S bindende forutsetning, at når Becker leverte erstatningskvantumet vilde han få utlevert den refuserte vare. Men denne opfatnings riktighet kan ikke utledes av, hvad der foreligger oplyst under saken. - - - Det som da Becker efter det nu oplyste sees å ha tillagt spesiell betydning er at agenten i brevet av 9. februar har angitt at Ed. B. Giertsen A/S forlanger å sende varen tilbake, og det er den deri liggende fordel han mener er opnådd ved at han i sitt svar erklærer sig villig til å forføie over varen og hvorved der skulde være enighet iallfall forsåvidt. Når det imidlertid ikke kan ansees som tvilsomt, at de forannevnte telegrammer og brevet fra Andersen efter dokumentenes innhold tatt i sin helhet må opfattes som en vanlig reklamasjon, burde det fremstille sig for ham som noe eiendommelig og uvanlig, at Ed. B. Giertsen A/S forlangte at den refuserte vare skulde tilbakesendes, og spesielt når der var bebudet erestatningsansvar for hvilket den refuserte vare efter vanlige handelsregler kunde tilbakeholdes til sikkerhet. Han burde da, hvis han la særlig vekt herpå, ha forhørt sig nærmere hos agenten eller hos firmaet om dette uttrykk var å forstå helt efter bokstaven eller om der ikke var ment en vanlig til disposisjonsstillelse og han vilde da efter agentens vidneforklaring ha fått vite, at det siste var tilfelle. - - - Giertsen kan ikke antas i korrespondanse eller meddelelse fra agenten å ha hatt noe middel til å bli opmerksom på og derigjennem forstå den av Becker her påståede forutsetning så meget mere som han selv betegner omleveringen som sitt forslag til løsning av: divergensen, således at man nærmest må opfatte hans brev som et forsøk på å opnå den for sig rimeligste akkord i forhold til Ed. B. Giertsen A/S's krav, altså noe annet enn reklamasjonen går ut på, og noe som forutsatte Ed. B. Giertsen A/S' aksept enten som den endelige ordning eller som fastslåen av en del av en endelig ordning uten at det er dokumentert, at sådan aksept foreligger. - - -
Når imidlertid Beckers forannevnte forutsetning ikke kan antas å være forelagt Ed. B. Giertsen A/S og den ikke på annen måte var eller burde være forstått av firmaet, synes situasjonen i forhold til dette at måtte opfattes derhen, at det fra dets side forelå en reklamasjon, som Becker delvis hadde erklært å ville iføtekomme og som også forsåvidt var imøtekommet ved omlevering, men uten at firmaet hadde frafalt noen av sine krav, hvad for øvrig Becker måtte være klar over før han sendet siste omleveringskvantum, idet han før så skjedde den 3. mars 1934 måtte ha fått agentens brev av 26. februar nestfør, hvori denne som svar på hans purring uttalte, at Ed. B. Giertsen A/S stillet sig avventende inntil saken var videnskapelig undersøkt. Becker burde derfor senest da ved en forespørsel ha bragt på det rene, om den av ham nu påståede forutsetning var opfattet av Ed. 3. Giertsen A/S, og når så ikke er skjedd må firmaet ubundet av Beckers mulige og i tilfelle ensidige forutsetning være berettiget til å holde denne tilbake overensstemmende med kjøpslovens §57, 2net ledd, og denne optreden fra firmaets side må også ansees meget rimelig og berettiget efterat det ved dr. Busvolds undersøkelse hadde fått støtte for sin opfatning om varens kontraktstridige beskaffenhet.
Efter dette resultat og da Becker har inngått på reklamasjonens realitet uten, som også av ham selv erkjent i brever av 19. april og 2. mai 1934 å ha avvist denne som for sent fremsatt, må han følgelig finne
Side:329
sig i at forholdet bedømmes som om reklamasjonen var rettidig fremsatt og det for hovedsøksmålet avgjørende blir da om den leverte vare var kontraktmessig eller kontraktstridig. - - -
Efter de fremkomne oplysninger må man anse godtgjort at den leverte vare ikke var fullraffinert og således ikke kontraktmessig. - - -
Firmaets motsøksmål gjelder det tap det påstår å ha lidt ved at de forannevnte 10.000 oparbeidede esker ikke kunde selges på grunn av den ukontraktmessige parafin eller kr. 370, hvortil kommer verdien av de påsatte etiketter kr. 30. Videre tap av leveransen på 500.000 tobakksesker til Wilhelmsen & Co. Tobaksfabrik, Oslo, ansatt til kr. 5000 samt utlegg til dr. Busvolds undersøkelse kr. 115, tilsammen kr. 5515.
Mot kravene på erstatning vedrørerende eskene har Becker anført, at tapet skyldes Ed. B. Giertsen A/S selv, som ikke foretok en ordentlig undersøkelse av varen før firmaet påbegynte oparbeidelsen. - - -
Med hensyn til den undersøkelse som fant sted ved parafinens mottagelse synes firmaets styremedlemmer ikke selv å ha underkastet varen noen nærmere undersøkelse. Derimot oplyser 3dje midne firmaets formann, at han åpnet sekkene og så på innholdet da varen kom. - - - Han fant ved sin undersøkelse intet å bemerke med hensyn til varens lukt eller utseende, hvorfor varen blev innsatt på lageret. Han merket heller ikke noe påfallende ved parafinen under fabrikasjonen. Først efter reklamasjonen blev han opmerksom på at det kunde være noe i veien - og begynte å eksperimentere med eskene og konstaterte da, at det luktet av eskene når de hadde stått en tid med lokket på, og at lukten lukten forsvant når eskene så stod noen tid åpne. Først derved blev han klar over, at lukten måtte ha sin årsak i parafinen. - - -
Man antar efter hvad dette vidne har forklart at han - hensett til at det her gjelder en vare hvorav firmaet flere ganger tidligere hadde fått leveringer - ved varens mottagelse har foretatt en efter vanlig forretningsskikk tilstrekkelig inngående undersøkelse, og at der herunder ikke blev konstatert noen lukt eller noe annet påfallende ved varen, og man må anta at den forefunne lukt ikke kunde konstateres ved en almindelig undersøkelse - - - og at mangelen ikke kunde konstateres uten en kjemisk undersøkelse, som det ikke kan kreves at firmaet foretok. - - Det kan da ikke lastes firmaet at det anvendte varen under sin fabrikasjon av eskene når de hadde stått en tid med lokket på, og at lukten parafinens ukontraktmessighet opståede tap. Firmaet må følgelig bli å tilkjennes erstatning for de 2 forannevnte beløp på kr. 370 og kr. 30, idet der mot beløpenes størrelse i og for sig ikke er fremkommet noen innsigelse.
Forsåvidt angår den tapte levering til Wilhelmsen & Co. Tobaksfabrik må det ansees godtgjort, at der mellem leverandørerne og avtagerne av tobakksesker var fastsatt faste priser, således at leverandørerne bare konkurrerte i kvalitet, og likeledes må det ansees godtgjort, at det som bevirket, at firmaet ikke opnådde å få i stand kontrakt om heromhandlede leveranse alene var at det luktet av de prøveesker som blev levert, og at leveransen allerede var gått til et annet firma, da Ed. B. Giertsen A/S, som må antas å ha anstrengt sig for hurtigst mulig å reparere på manglen, sendte luktefrie esker, Becker må derfor også bli ansvarlig for tapet derved og da med et beløp av kr. 5000, idet der heller ikke mot dette belops størrelse i og for sig er gjort noen innsigelse.
Side:330
Forsåvidt angår erstatningsposten kr. 115 - utleggene til Busvolds undersøkelse - antar man, at beløpet som av Becker hevdet nærmest må bli å anse som saksomkostninger vedkommende tvisten mellem partene, således at det ikke kan medtas ved beregningen av hvad der under hovedstolen blir å tilkjennes Ed. B. Giertsen A/S i motsøksmålet. - - -
A. E. Soelseth.