Rt-1937-377
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-05-11 |
| Publisert: | Rt-1937-377 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 82/1 s.å. |
| Parter: | Fru Anna Onsager (adv. Nils Onsager) mot Fredrik Larsen (adv. Johs. Schrøder) |
| Forfatter: | Andersen, Alten, Lie, Hanssen, Aars, Evensen, Poulsen |
| Lovhenvisninger: |
I Kristian og Marie Larsens dødsbo, som står under behandling ved Ringerikes skifterett, blev der den 21. oktober 1935 av skifteretten avsagt kjennelse i nærværende skiftetvist med sådan slutning: «F. Larsen kjennes i forhold til dødsboet berettiget til å få sig overdratt Stabellsgate 5 på betingelse som nevnt i kontrakt av 28. april 1915. Saksomkostninger tilkjennes ikke».
Fru Anna Onsager har bragt skifterettens kjennelse inn for Høiesterett med sådan påstand: «Fredrik Larsen ansees uberettiget til å erhverve eiendommen Stabellsgate 5, Hønefoss, ialfall for en sum av kr. 30.000. Han tilpliktes å betale til G. Larsen og Marie Larsens bo leie fra morens død av forretningslokaler og privatleilighet. Subsidiært: Fredrik Larsen kjennes berettiget til
Side:378
å overta eiendommen således at arvelovens regler om pliktdelsrett ikke krenkes. Fredrik Larsen betaler sakens omkostninger for begge retter».
Fredrik Larsen har påstått skifterettens kjennelse stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett.
Anken grunnes vesentlig på de samme betraktninger som den ankende part har gjort gjeldende for skifteretten.
Høiesterett kommer til samme resultat som skifteretten og finner i det vesentlige å kunne henholde sig til dennes begrunnelse.
Når der spesielt er anket over at skifteretten ikke har behandlet fru Onsagers påstand om at Fredrik Larsen skal betale leie fra morens død, finnes det tilstrekkelig å bemerke at han uimotsagt har oplyst at han fra nevnte tidspunkt faktisk har overtatt gården og betalt eiendomsskatt, vedlikehold og renter av pantegjelden. Noen plikt til å betale leie som påstått kan da ikke foreligge.
Skifterettens kjennelse vil efter det anførte bli å stadfeste. Den ankende part finnes å burde tilsvare sakens omkostninger for Høiesterett.
Dommerne Alten og Hanssen finner at kontrakten av 28. april 1915 i virkeligheten inneholder tre selvstendige om enn sammenhengende avtaler: en om overdragelse av forretningen til Fr. Larsen for kr. 48.000 på de vilkår som er angitt under postene 1-4, en om rett for ham til leie av forretningslokalene i foreldrenes faste eiendom mot en årlig leieavgift som fastsatt i post 6, og en om rett for ham til ved foreldrenes død å kreve eiendommen overdratt for en kjøpesum av kr. 30.000 efter kontraktens post 5. Eiendommen blev således hverken overdratt eller solgt. Foreldrene beholdt den, vedblev å ho der og oppebar inntektene til sin død. Efter vår mening må derfor bestemmelsen i post 5 opfattes som en ren dispositio mortis causa angående fordelingen av arvemidlene, idet den kun tilsikter å gi Fr. Larsen en rett til, om han så ønsker, å kreve eiendommen utlagt på skiftet efter foreldrene for den avtalte sum. Bestemmelsen er da ugyldig alerede av den grunn at testamentsform ikke er brukt.
Vi stemmer således for tilfølgetagelse av fru Onsagers prinsipale påstand, dog således at der i leien efter morens død gjøres fradrag for de utgifter vedkommende eiendommen som Fr. Larsen har utredet.
Domsslutning:
Skifterettens kjennelse stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler fru Anna Onsager til Fredrik Larsen kr, 600. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Av skifterettens kjennelse:
Den 28. april 1915 inngikk O. Larsen og hustru Marie Larsen følgende kontrakt med sin sønn F. Larsen: «Underskrevne C. Larsen og hustru er blevne enige med vor søn Fredrik Larsen om, at han skal overtage den af
Side:379
mig Larsen i Hønefoss drevne Forretning derunder Blikkenslager og Børlæggerforretning, på følgende Vilkår: 1. Overdragelsen regnes fra 1 januar d. A. - - - 3. Kjøbesummen er bestemt til 48.000 - firti otte Tusen Kroner. 5. Kjøberen har Ret til, naar Sælgeren og hans Hustru er døde, at kræve sig deres Eiendom, M.No. 5 ved Stabellsgade i Hønefoss overdraget for en Kjøbesum 30.000 - treti Tusen Kroner. 6. Indtil saadan overdragelse kan finde Sted, er Kjøberen berettiget til at leie de Lokaler i Hovedbygning og Udhuse som nu benyttes til Forretningen, for en aarlig Husleie regnet fra 1. Januar 1915 af kr. 2.000 - - -
C. Larsen døde 11. mars 1921 og hustruen Marie Larsen døde 11. april 1934 efterlatende sig følgende arvinger: Sønnen Fredrik Larsen, datter fru Eagna Kvernberg, frøken Marie Larsen og enkefru Anna Onsager. - - -
Fru Onsager ved advokat Nils Onsager har anført at den i den oprettede kontrakt av 28. april 1915 inntatte bestemmelse om overdragelse av eiendommen for kr. 30.000 for en vesentlig del er en gave, idet eiendommens verdi ligger langt høiere. Skattetaksten er nu på kr. 50.000, og salgsverdien ligger da i almindelighet ennu høiere. Denne del av kontrakten blir derfor å betrakte som en ufullbyrdet gave og er som sådan ugyldig uten testamentsform og uten at pliktdelsretten er iakttatt. - - - Salget av forretningen innebærer også en gave, men da den er fullbyrdet, kan man intet gjøre ved det nu. - - -
Retten skal bemerke: - - - Kontraktens punkt 5 - - - er efter rettens mening en integrerende del av kontrakten som ikke uten videre kan løsrives fra sin sammenheng og betegnes som en dispositio mortis causa av den grunn at tidspunktet for eiendomsoverdragelsen er satt til lengstlevendes død. Det foreligger efter rettens mening intet som tyder på at selgerne i den oprettede kontrakt har villet skjule en dispositio mortis causa hvad salget a veiendommen angår. Når man ser hen til den betydning det har for en forretningsdrivende kontinuerlig å drive sin forretning: i det samme lokale, har punkt 5 sin naturlige plass i kontrakten som et ledd i en gjensidig' bebyrdende kontrakt. Man kan heller ikke se bort fra at kontrakten pålegger selgerne visse byrder allerede fra dens avslutning, idet kjøperen har rett til å leie forretningslokalene i eiendommen, likesom selgerne ifølge kontrakten må ansees uberettiget til å disponere eiendommen på en sådan måte at det legger hindringer i veien for kjøperens overtagelse av den ved deres død. Fru Onsager - hvem bevisbyrden herfor påhviler - har intet bevis ført for at kjøpesummen for forretninger var så lavt ansatt at bestemmelsen om eiendomsovertagelsen fremtrer som umotivert i denne kontrakt. I denne forbindelse kan nevnes de øvrige arvinger Ragna Kvernbergs og Marie Larsens uttalelser på skiftesamling den 13. semptember d.å. om at de fant kjøpesummen for forretningen passende.
Finner man således at den omstendighet er uten innflytelse på overdragelsens karakter av en rettshandel intervivos at eiendomsoverdragelsen først skal finne sted ved lengstlevendes død, blir det neste spørsmål om denne omstendighet - sett i forbindelse med det vederlag for eiendommen som er avtalt - gir overdragelsen karakter av en. dødsgave. Ved avgjørelsen av dette spørsmål må man efter rettens mening, hvor overdragelsen skjer som et ledd i en allerede delvis opfylt gjensidig bebyrdende kontrakt, legge de verdiforhold til grunn som gjaldt ved kontraktens inngåelse. Det er oplyst at avdøde C. Larsen kjøpte eiendommen i 1890-årene for kr. 15.700 og at han i 1915 opførte eiendommen. i sin selvangivelse med
Side:380
en verdi av kr. 25.000. Skattetaksten på eiendommen var i 1913 kr. 40.000. På grunnlag av disse oplysninger kan man efter rettens mening ikke si at det består noe sådant misforhold mellem eiendommens verdi og kjøpesum at salget skulde inkludere noen gave.
Overdragelsen av eiendommen har således hverken på grunn av overdragelsestiden eller på grunn av den avtalte kjøpesum eller på grunn av disse omstendigheter sett i sammenheng karakteren av en rettshandel mortis causa. Retten legger i denne forbindelse også vekt på de andre arvinger Ragna Kvernbergs og Marie Larsens uttalelser på skiftesamling den 13. september d.å. om at de ikke var deres opfatning at deres foreldre ved oprettelsen av kontrakten av 1915 hadde til hensikt å gi broren Fredrik noen gave til skade for hans søsken og medarvinger, selv om de fant prisen på eiendommen billig. - - -