Rt-1937-439
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-05-27 |
| Publisert: | Rt-1937-439 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 100/1 s.å. |
| Parter: | A/S Mosvolds Rederi (advokat Ole Røed) mot Henrik Reiersdal (parten). |
| Forfatter: | Lie, Broch, Andersen, Stang, Evensen, Motzfeldt, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Skipsaksjeloven (1916) §4, §67, Aksjeloven (1910), §56, §6, Skipsaksjeloven (1916) |
Lyngdal herredsrett avsa 12. juni 1934 dom med sådan domsslutning:
«Den i ekstraordinær generalforsamling i A/S Mosvolds Rederi den 21. august 1933 gjorte beslutning om
a) å låne A/S Østkysten inntil kr. 40.000 på betingelse av at A/S Mosvolds Rederi II, A/S Mosvolds Rederi III og A/S Mosvolds Rederi IV fatter beslutning om et lignende lån og mot et sideordnet første prioritets pantelån med disse selskaper og
b) subsidiært å bemyndige styret til å tegne inntil kr. 40.000 i preferanseaksjer i A/S Østkysten
kjennes ugyldig i henhold til skibsaksjelovens §67.
Partene bærer hver sine saksomkostninger».
A/S Mosvolds Rederi har erklært anke mot dommen, både dens faktiske og rettslige del.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens omsgruuner. Henrik Reiersdals påstand om at den omtvistede beslutning er ugyldig i henhold til skibsaksjelovens §56, er ikke optatt for Høiesterett. Der er for Høiesterett fremlagt en del nytt, bl.a. utskrift av bevisoptagelse 24. april 1935 ved Lyngdal herredsrett og utskrift av bevisoptagelse 28. august 1935 ved Torridal herredsrett. Herunder har skibsreder Mosvold bl.a. forklart at det omtvistede lån nu er tilbakebetalt, idet kr. 5.000 blev betalt i 1934 og resten kr. 35.000 den 10. januar 1935.
Reiersdal har erklært motanke fordi herredsretten ikke tilkjente ham saksomkostninger.
A/S Mosvolds Rederis påstand lyder således:
«At A/S Mosvolds Rederi frifinnes for Henrik Reiersdals tiltale i saken og hos ham tjlkjennes saksomkostninger for Høiesterett og herredsretten».
Side:440
Reiersdals påstand lyder således:
«Herredsrettens dom stadfestes og A/S Mosvolds Rederi tilplikles å betale sakens omkostninger for herredsretten og Høiesterett».
Høiesterett kommer til samme resultat som herredsretten, men med en annen begrunnelse.
Efter vedtektene som blev enstemmig vedtatt av stifterne på den konstituerende generalforsamling, må selskapets formål ansees å være «å drive skibsrederi og hvad dermed står i forbindelse», altså uten noen begrensning til et enkelt skib. Det kan ikke tillegges noen betydning i motsatt retning at aksjeinnbydelsen, som ikke blev offentliggjort, bl.a. inneholder en meddelelse om at innbyderen har kjøpt inn et bestemt skib og at der gis oplysninger om dette. Heller ikke at protokollen for den konstituerende general forsamling i selskapet i sin innledning angir de møtende som «stiftere av et aksjeselskap der var påtenkt dannet til innkjøp av d/s «Acasta» hvis formål var å drive skibsrederi». I denne angivelse behøver ikke å ligge annet enn at selskapets formål var å drive skibsrederi, og at man aktet å kjøpe inn d/s «Acasta» til selskapet. Denne forståelse støttes av angivelsen av formålet i de vedtekter som blev vedtatt i samme generalforsamling. Man finner ikke i de foreliggende oplysninger, særlig om hvad der er gått forut for generalforsamlingen, tilstrekkelig støtte for en annen opfatning av selskapets formål.
Høiesterett kommer imidlertid til det resultat at generalforsamlingens beslutning av 21. august 1933 ligger utenfor selskapets formål således som dette ovenfor er bestemt. Det ligger ikke utenfor dette formål å anbringe ledig kapital i pantobligasjoner eller aksjer i andre rederier, når dette skjer i selskapets egen interesse. Men dette er ikke tilfellet her. Under de foreliggende omstendigheter må beslutningen tvert imot være fattet uten noe hensyn til selskapets egne interesser, men kun i A/S Østkystens og familien Mosvolds interesser, og den må da sies å ligge utenfor selskapets formål.
Efter dette resultat må A/S Mosvolds Rederi betale sakens omkostninger ved begge retter. I den anledning bemerkes at Reiersdal har vært representert ved prosess fullmektig ved herredsretten og to bevisoptagelser, men ikke ved Høiesterett.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett betaler A/S Mosvolds Rederi til Henrik Reiersdal kr. 800. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen og Høiesteretts dom.
Av herredsrettens dom:
I ekstraordinær generalforsamling den 21. august 1933 i A/S Mosvolds Rederi, Farsund, blev det med 146 mot 27 stemmer besluttet å låne til A/S Østkysten som også er et rederi, inntil kr. 40.000 på betingelse av at rederiene A/S Mosvolds Rederi II, A/S Mosvolds Rederi III og A/S
Side:441
Mosvolds Rederi IV fattet beslutning om et lignende lån og mot et sideordnet første prioritets pantelån i A/S Østkystens skib «Mosna» som var innkjøpt for kr. 160.000. Lånet skulde forrentes med 1/2 pct. over Norges Banks diskonto. Subsidiært blev det med 133 mot 40 stemmer besluttet å bemyndige styret til å tegne inntil kr. 40.000 i preferanseaksjer i A/S Østkysten.
Disse beslutninger blev fattet efter andragende av sistnevnte selskap der trengte penger til betaling av kjøpesummen for skibet.
Skibsreder Martin Mosvold var enebestyrer av og aksjonær i samtlige de skibsselskaper som skulde yde lånene, og medlem av styret for og aksjonær i A/S Østkysten, som dengang ikke hadde hatt noe skib på mange år. Lånebeslutningen er gjennemført, og A/S Østkysten har den 1. september 1933 utstedt som sikkerhet for lånet en pantobligasjon på kr. 40.000 i skibet i likhet med hvad det er gjort likeoverfor de andre skibsselskaper, således at samtlige panthavere har sideordnet første prioritet for sine lån. Renten er satt til 1/2 pct. over Norges Banks diskonto, og opsigelsesfristen for långiverne til 3 måneder. I pantsettelsen er innbefattet skibets faste og løse inventar og tilbehør av enhver slags samt skibets, inventarets og tilbehørets forsikringssum. - - -
1. Det er på det rene at skibsreder Martin Mosvold eier omkring 1/5 del av samtlige aksjer i A/S Østkysten og at han sammen med sin sønn, datter og svigersønn som også har aksjer der, utgjør styret i selskapet. - - -
2. Det er på det rene at A/S Mosvolds Rederi blev stiftet uten offentlig tegningsinnbydelse - som det heter i loven - på konstituerende generalforsamling i selskapet den 16. august 1927, og at ikke alene tegningsgrunnlaget, men også vedtektene der blev vedtatt enstemmig av stifterne. Det henvises til den i saken fremlagte utskrift av generalforsamlingsprotokollen. I innledningen står det at det gjelder stiftelsen av et aksjeselskap «der var påtenkt dannet til innkjøp av D/S «Acasta» hvis formål var å drive skibsrederi», og i selve selskapskontraktens punkt 4 står det at man enedes om «å overta D/S «Acasta»s kjøpekontrakt og certeparti av 20. juli 1927.» I vedtektenes §6 sees disponeritens lønn å være satt til 5.000 kroner året.
Saksøkeren gjør nu gjeldende at beslutningen strider mot tegningsgrunnlaget, idet selskapets formål efter dette var bare å drive rederi med dampskibet «Acasta», hvorfor beslutningen er ugyldig. For nærmere å belyse dette har han også påberopt hvad der gikk forut for nevnte generalforsamling. Det er nemlig på det rene at skibsreder Martin Mosvold hadde gått omkring og samlet aksjetegnere til selskapet, og at han herunder dels har utlevert til de personer han henvendte sig til, den i saken fremlagte lønnsomhetsberegning for nevnte skib som skulde overtas med et 10 års time-charter, og dels forklart dem hvad denne beregning inneholdt. Som det sees av dette dokument dreier det sig om en meget lønnsom forretning. Endel av aksjetegnerne er som sagt ført som vidner i saken, og de har forklart at de gikk ut fra at tegningen og stiftelsen av selskapet bare gjaldt driften av dette skib om hvis lønnsomhet de hadde fått beskjed av skibsretler Martin Mosvold.
I vedtektene heter det i §1 at det saksøkte selskaps formål «er å drive skibsrederi og hvad dermed står i forbindelse,» og det er på det rene at det i anmeldelsen av selskapet til firmaregistret står at selskapets
Side:442
formål er å drive skibsrederi. Saksøkte har under henvisning hertil anført at hvad det er søkt gjennemført ved den omtvistede beslutning, ligger innenfor selskapets formål og dessuten er til selskapets beste.
Det bemerkes:
Tegningsgrunnlaget er den selskapskontrakt som aksjonærene i egenskap av stiftere har inngått på den konstituerende generalforsamling i henhold til skibsaksjelovens §4. Denne kontrakt har enhver av kontrahentene - stifterne - rett til å forlange holdt i alle punkter likesom partene i andre kontraktsforhold. Skibsaksjeloven har dog likesom aksjeloven gjort noen undtagelse fra denne regel for så vidt angår aksjeselskaper, idet der på generalforsamling i sådanne selskaper er anledning til å gjøre enkelte forandringer i tegningsgrunnlaget ved å forandre vedtektene. Imidlertid er det på det rene at det i nærværende tilfelle ikke er gjort noen forandring i vedtektene for så vidt angår det saksøkte selskaps formål. Tegningsgrunnlaget må altså respekteres slik som det er vedtatt på den konstituerende generalforsamling.
Det tegningsgrunnlag som det her kan være tale om, er som antydet bare de avtaler som er gjengitt i den protokoll som er ført over forhandlingene i selskapets konstituerende generalforsamling i henhold til skibsaksjelovens §4. Avtaler eller annet som har funnet sted på forhånd, kommer ikke i betraktning som rettsstiftende kjensgjerninger, men kan naturligvis brukes som fortolkningsmidler, dersom protokollens utvisende om tegningsgrunnlaget er uklar eller ufullstendig.
Retten finner, således som tegningsgrunnlaget er gjengitt i nevnte protokoll, at dette går ut på at selskapets formål er å drive skibsrederi bare med d/s «Acasta». Bestemmelsen i tegningsgrunnlagets punkt 4 er dog ikke i og for sig avgjørende for så vidt, men når den holdes sammen med de ord som det protokollerte på generalforsamlingen er innledet med, nemlig at selskapet «var påtenkt dannet til innkjøp av d/s «Acasta» hvis formål var å drive skibsrederi», må den nevnte fortolkning antas å komme stifternes mening nærmest. Denne forståelse bestyrkes da også ved hvad det gikk for sig forut for den konstuerende generalforsamling. Det kan nemlig ikke være tvil om at det virkelige om ikke det rettslig bindende tegningsgrunnlag var de oplysninger som skibsreder Martin Mosvold gav da han gikk og samlet tegnere, og det er på det rene at disse oplysninger alene gjaldt lønnsomhetsberegningen vedkommende d/s «Acasta». Her gjøres der rede for dette skibs avkastning i de 10 år hvori det er tidsbefraktet, og hvor mange prosent det vil gi i utbytte. Beslutningen om å bruke skibets avkastning til utlån av penger til A/S Østkysten og til tegning av preferanseaksjer i dette selskap antas derfor å stride mot det i tegningsgrunnlaget fastsatte formål.
Også av en annen grunn ansees selskapets formål å være sat til side ved beslutningen. Det finnes nemlig godtgjort at beslutningen er fattet for å hjelpe dette selskap på det saksøkte selskaps bekostning. Skibsreder Martin Mosvold selv eier som sagt omkring 1/5 del av aksjene i A/S Østkysten, og hans sønn, datter og svigersønn har også en del aksjer. Hvor meget disse til sammen har, er ikke oplyst, men de nevnte personer utgjør ialfall styret i selskapet. At enebestyreren i det saksøkte selskap, skibsreder Martin Mosvold, da hadde interesse av å hjelpe A/S Østkysten og brukte sin innflytelse til å få sin vilje igjennem, er derfor gitt. Da anbringelsen av det saksøkte selskaps midler på denne måte i flere
Side:443
henseender ikke er den heldigste, må det sies at hjelpen er gitt på det saksøkte selskaps bekostning, hvad enten man tenker på långivelsen eller tegningen av preferanseaksjer. Dette trer dog mest åpenbart frem med hensyn til långivelsen. Renten - 1/2 % over Norges Banks diskonto - må vel sies å være noe lav, men det er dog pantesikkerheten som er tvilsomst. Det samlede finansieringslån for hvilket skibet er pantsatt, med like prioritet for alle deler av det, utgjør jo hele kjøpesummen for skibet kr. 160.000. Men skibets dekningsverdi kan jo svinge likeså vel under som over denne sum, hvortil kommer at pantesikkerheten kan forringes til skade for panthaverne ved at det kan opstå sjøpanterett i skibet. Det har derfor formodningen for sig at midlene i tilfelle de ikke skulde deles ut til aksjonærene, vilde ha vært plasert både sikrere, mere fruktbringende og hensiktsmessigere, om det hadde vært saksøktes interesser som generalforsamlingen vilde vareta da den fattet sin beslutning. Men å drive veldedighet strider mot det saksøkte selskaps formål, som utelukkende går ut på økonomisk vinning. Det henvises til Augdahl Aksjeselskapet efter norsk rett side 160 og 450-2 og til advokat Per Ryghs avhandling i Rt-1919-593, særlig side 600-1.
Selv om selskapets vedtekter er rummeligere avfattet med hensyn til selskapets formål enn tegningsgrunnlaget, kan det dog ikke antas at generalforsamlingen hadde til hensikt å forandre dette.
Resultatet blir altså at den omtvistede beslutning kjennes ugyldig i henhold til skibsaksjelovens §6 overensstemmende med saksøkerens påstand.
Ottar Huuse.