Rt-1937-481

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1937-06-08
Publisert:	Rt-1937-481
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 71 B s.å.
Parter:	Murmesternes Forening (advokat J. B. Hjort) mot 1) gipsmaker Thore E. Thoresen, 2) Gipsmakernes Forening v/ oldermannen Thore E. Thoresen (advokat Per Sandberg).
Forfatter:	Evensen, Motzfeldt, Næss, Lundevall, Winsnes, Borch, Boye
Lovhenvisninger:	Håndverksloven (1913) §2, Tvistemålsloven (1915) §54

Dommer Evensen: Oslo byrett avsa den 6. desember 1935 dom med sådan domsslutning:

«I hovedsøksmålet: Gipsmaker Thoresen og Gipsmakernes Forening frifinnes forsåvidt angår saksøkerens påstand om, at de var uberettiget til å foreta de i påstanden omhandlede og i Wergelandsveien 5 i henhold til kontrakt av 28. september 1932 utførte arbeider. I motsøksmålet: Det fastslåes at «gipspuss» er et håndverksarbeide underliggende gipsmakerhåndverket, og at murmestrene er uberettiget til å utføre sådant arbeid uten håndverksborgerskap som gipsmaker. Sakens omkostninger betales av Murmesternes Forening i begge søksmål med ialt kr. 2.000 til de saksøkte in solidum innen 2 uker fra dommens forkynnelse.»

Saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner og jeg henviser hertil.

Murmesternes Forening har påanket dommen til Høiesterett. Som ankegrunner er gjort gjeldende at dommen er uriktig såvel i sin rettsanvendelse som i sin bevisbedømmelse. Det anføres herom i ankeerklæringen: «Der omhandles i saksøkernes påstand for byretten pussarbeider på innvendige tak og vegger av 4 forskjellige slags, som dog delvis går over i hinannen, nemlig: l) puss med. almindelig kalkmørtel, 2) puss med kalkmørtel delvis tilsatt gips, 3) puss med kalkmørtel delvis tilsatt cement, 4) puss med gipsmørtel direkte på mur og betong.

Angående nr. 1 (kalkmørtel) har byretten uriktig frifunnet gipsmakerne under henvisning til håndverkslovens §2, II, idet det i Wergelandsveien 5 utførte arbeide av denne art av retten anses som et akcessorisk arbeide. Den ankende part mener at retten her bygger på en uriktig lovforståelse og videre på uriktige faktiske oplysninger om det utførte kalkpussarbeides omfang.

Angående nr. 2 (kalkmørtel tilsatt gips) og nr. § (kalkmørtel tilsatt cement) har byretten overhedet ikke gitt noen klar avgjørelse, men har dels i selve avgjørelsen av søksmålet slått de hithørende spørsmål sammen med det som vedkommer den ovenfor som nr. 4 nevnte gipsmørtel og dels i premissene slått dem sammen med nr. 1 (kalkmørtel). I forbindelse med nr. 3 (cementmørtel) har retten endog hevdet at byretten ikke har truffet noen avgjørelse herom, fordi dette ikke var krevet i saksøkerens påstand. Murmesterne vil som følge herav i tilfelle ta dette siste spørsmål op a prima instantia.

Side:482

Angående puss nr. 4, gipspuss, som er sakens hovedpunkt, har byretten uriktig fastslått at utførelsen herav er et håndverksarbeide som det tilkommer gipsmakerfaget å utføre. I domspremissene har retten dernest uttalt at «gipspuss» er en mørtel hvor gipsen er bindemidlet og videre at det minimum kalcinert gips som må forefinnes i en tørrblandet gipsmørtel for at den skal kunne kalles gipspuss, må være 11 1/2 %, og at det høieste tillatte sandinnhold er 75 %. Puss med dette materiale er gipsmakerne efter byrettens avgjørelse eneberettiget til å utføre på hvilket som helst underlag hvor puss anvendes.

Den ankende part mener at dette er uriktig, dels fordi det i tilfelle er murmesterne som fra gammelt av har pusset med således sammensatt mørtel, ialfall direkte på mur og senere på betong, dels fordi ialfall ikke gipsmakerne fra gammelt av har pusset med således sammensatt mørtel direkte på mur og betong, og dels fordi det i en således sammensatt mørtel ikke er gipsen, men kalken som er bindemidlet, ialfall hvor gipstilsetningen er under ca. 30 %».

Foreningen har nedlagt sådan påstand:

«I. I hovedsøksmålet: Motpartene anses uberettiget til som gipsmakere å utføre pussing av innvendige tak og vegger med almindelig kalkmørtel og med kalkmørtel dels tilsatt gips og dels cement.

II. I motsøksmålet: Den ankende part frifinnes.

III. I begge søksmål: Saksomkostninger tilkjennes ikke».

Gipsmaker Thore E. Thoresen og Gipsmakernes Forening har påstått byrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger også for Høiesterett.

Begge parter har for Høiesterett fremlagt en rekke nye dokumenter. Jeg finner det ikke nødvendig å referere disse nærmere.

Leser man Murmesternes Forenings foran refererte påstand isolert vil man se at den er formet som et fastsettelsessøksmål uten tilknytning til arbeidet i Wergelandsveien 5. Det samme var forøvrig også tilfelle med foreningens påstand for byretten. Jeg har imidlertid forstått ankeerklæringen og prosedyren for Høiesterett derhen, at foreningen her i Høiesterett i likhet med hvad forholdet må antas å ha vært for byretten nettop har tilsiktet å erholde det omtvistede fagskillespørsmål bedømt på bakgrunn av eller gjennem de i Wergelandsveien 5 av gipsmaker utførte arbeider.

Hvad den av Murmesternes Forening for Høiesterett nedlagte påstand forøvrig angår, skal jeg videre bemerke at foreningen som det vil sees har sløifet siste setning i sin påstand for byretten om pussing med gipsmørtel direkte på mur og betong. Foreningen har herom for Høiesterett uttalt at den efter nærmere overveielse har funnet at puss med gipsmørtel på mur og betong ikke står i noen annen stilling enn sådant pussarbeid på annet underlag.

Jeg er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer i

Side:483

vesentlige deler også byrettens begrunnelse. Jeg skal imidlertid nærmere presisere mitt standpunkt.

Idet jeg altså refererer de enkelte ledd i Murmesternes Forenings påstand til de i Wergelandsveien 5 utførte arbeider skal jeg bemerke:

Ad pussing av innvendige tak og vegger:

l) Med almindelig kalkmørtel:

Der foreligger her forsåvidt ikke noen prinsipiell fagskilletvist som gipsmakerne ikke bestrider at sådant arbeide henhører under murerhåndverket. Når de allikevel påstår frifinnelse er det fordi det utforte arbeide påståes hjemlet i håndverkslovens §2, 2net ledd. Det er oplyst og noe annet er ikke godtgjort at omhandlede kalkpuss var puss på brandmurer rundt innmurte kaminer hvorav det i bygningen angivelig var 120 stykker. Når det anvendes kalkpuss hadde det efter det oplyste sin grunn i at gipspuss i nærheten av vedkommende ildsteder ikke vilde være hensiktsmessig. Arbeidet foregikk i forbindelse med det øvrige pussarbeide Thoresens kontrakt omfattet, og det er ikke godtgjort at kalkpussarbeidet hadde større omfang enn av byretten anført - ca. 114 m2 mot samlet pussarbeid ca. 19.000 m2 .

Jeg er enig med byretten i at omhandlede kalkpussarbeide under de foreliggende forhold, særlig hensett til at det i forhold til det samlede pussarbeide har vært så begatellmessig som tilfelle er, naturlig bør betraktes som et akcessorisk arbeide til pussarbeidet i øvrig.

2) Med almindelig kalkmørtel tilsatt cement:

Heller ikke her foreligger noen prisipiell fagskilletvist partene imellem. Det er av Thoresen oplyst at sådant pussarbeide blev anvendt rent bagatellmessig og lokalt, og at også denne puss må betraktes som akcessorisk til pussarbeidet i øvrig. Noen nærmere oplysninger som motsier dette foreligger ikke, og det er da naturlig å bedømme forholdet på samme måte som det under 1) nevnte forhold.

3) Med kalkmørtel tilsatt gips:

Denne betegnelse dekker efter min opfatning ikke hvad der er det egentlige stridsspørsmål partene imellem.

Som før nevnt bestrider ikke gipsmakerne at puss med almindelig kalkmørtel henhører under murerhåndverket og såvidt skjønnes hevder de heller ikke at forholdet forsåvidt skifter karakter om kalkmørtelen tilsettes noe gips hvad der særlig i de senere år synes å være blitt nokså almindelig. Grunnene for en sådan gipstilsetning er opgitt å være flere. Som hovedmoment er såvidt skjønnes fremhevet at pussen tørker hurtigere således at arbeidet påskyndes, byggetiden forkortes og rummene kan tas tidligere i bruk. Det er også klart at det forsåvidt må stå murerne fritt for å utnytte gipsens egenskaper overensstemmende med hvad praktisk erfaring måtte tilsi. Dog med en selvfølgelig begrensning, nemlig den som følger av at ett håndverk ikke må utøve virksomhet som henhører under et annet håndverks fagarbeide. Og her er det fagskillespørsmålet opstår i relasjon til gipsmakernes såkalte gipspuss, idet også gipsmakere

Side:484

om Bærmero beskrevet av byretten opererer med og nødvendigvis må operere med bestanddelene gips, sand og kalk i sin mørtel og med varierende blandingsforhold avhengig bl.a. av underlagets beskaffenhet og de forskjellige pusslag.

I likhet med byretten må jeg efter de foreliggende oplysninger gå ut fra at virkelig gipspuss stort sett er et fastslått faglig begrep, og at sådan puss - med eller uten forbindelse med dekorative arbeider - efter arbeidets art, gipsmørtelens sammensetning, fremgangsmåten ved blandingen og arbeidet» utførelse sammenholdt med den historiske utvikling henhører under gipsmakerhåndverket som fagarbeide for dette. Jeg henviser forsåvidt til hvad der er anført av byretten og skal tilføie at spøsmålet i sin tid efter hvad der er dokumentert blev forelagt Entreprenørenes Landssammenslutning. På, spørsmål om entreprenørene anså innvendig gipspuss på tak og vegger for å gå inn under gipsmakerfaget svarte sammenslutningen i skrivelse av 13. juni 1935: Ja forsåvidt det dreier sig om en virkelig gipspuss av den art, at det er de særlige egenskaper ved gips som materiale som hovedsaklig tilsiktes utnyttett.» Og på spørsmålet om hvordan entreprenørene hadde forholdt sig i årenes løp overfor gipspussarbeid svartes det: «Overensstemmende med den opfatning man har hatt av arbeidets karakter har man som ved håndverksarbeider ellers bortsatt utførelsen av gipspussarbeider til gipsmakermester.» Sammenslitningen sier i sin skrivelse også at «entreprenørene anser kravet fra murerfagets utøvere som uberettiget. Det vil forøvrig fremgå av vart svar på de foranstående spørsmål». Av de i øvrig dokumenterte uttalelser skal jeg videre citere hvad eier bl.a. anføres i en skrivelse av 29. november 1934 fra arkitekt Carl Berner til gipsmakernes laug: «Om gipsmakerarbeidet som håndverk. På foranledning meddeles at jeg alltid har vært av den opfatning at gipsmakerarbeidet er og bør være eget håndverk. Selv om det på enkelte felter, f.eks. veggpuss tangerer murpussarbeidet som jo murere har rett til å utøve, er det dog stort sett så spesielt, at der ingen tvil bør være om hvad det omfatter. Som praktiserende arkitekt har jeg alltid, bortsatt gipsarbeidet som egen entreprise og til gipsmakerne selvfølgelig.»

Hvad der i det enkelte tilfelle skal til for å karakterisere et utført arbeide som gipspussarbeide filmer jeg det ikke nødvendig å gå nærmere inn på. Såvidt skjønnes kan det vanskelig gis noen generell definisjon i det hele tatt, idet bedømmelsen vil være avhengig av en rekke faktorer, ikke bare av den procentvise andel av mørtelens enkelte bestanddeler. Jeg skal derfor ikke gå nærmere inn på procentforholdet. Hvorvidt et utført pussarbeide er kalkpuss, d.v.s. her i saken kalkpuss med kalkmørtel tilsatt gips eller det er virkelig gipspuss, må avgjøres efter en faglig bedømmelse i hvert enkelt tilfelle.

Hvad det i Wergelandsveien. 5 utførte pussarbeide angår har jeg efter de foreliggende oplysninger ikke funnet grunn til a betvile at arbeidet var hvad der efter en faglig bedømmelse må eller kan betegnes som gipspuss.

Side:485

Ad motsøksmålet: Mitt standpunkt i dette vil med tilstrekkelig tydelighet fremgå av hvad jag allerede foran har anført.

Sakens omkostninger antas Murmesternes Forening å måtte tilsvare også for Høiesterett.

I henhold til det anførte voterer jeg for sådan

Domsslutning:

Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Murmesternes Forening til gipsmaker Thore E Thoresen og Gipsmakernes Forening kr. 3.000. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Motzfeldt: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommer Næss, konst, dommer Lundevall, de ekstraordinære dommere byrettsdommer Winsnes og lagdommer Borch og dommer Boye: Likeså.

Av byrettens dom:

Saken er anlagt til fastsettelse av faggrensen mellem murerfaget og gipsmakerfaget forsåvidt angår en del arbeider, som gipsmaker Thoresen i henhold til kontrakt av 28. september 1932 med A/s Wergelandsveien 5 har utført i bygget av samme navn. - - -

Det er på det rene, hvilke arbeider faktisk blev utført av Thoresen i Wergelandsveien 5. Det gjelder kun å få rettens avgjørelse for, hvorvidt Thoresen - og dermed andre gipsmakere er berettiget til å utføre alle disse arbeider, samt på den annen side, hvorvidt murmestrene er uberettiget til å utfore en del av dem. Da saken således går ut på å få fastslått, hvorvidt bestemte rettigheter er til eller ikke, antas betingelsene for å reise søksmal i henhold til tvistemålsloveus §54 med påstand om fastsettelsesdom å være til stede. Partene er enige om å fremme saken som fastsettelsessøksmål, så det i tilfelle bare kunde bli spørsmål om å avvise saken ex officio.

Selve handverksloven inneholder ingen fastslaen av at bestemte arbeider er håndverksarbeider eller om hvilket handverk et arbeide hører under. Man har ganske visst en veiledning i plakatene for håndverksprøvene, men prøvene omfatter selvsagt kun et litet antall av de til vedkommende håndverk hørende arbeider. For øvrig er man henvist til, hvad eter kan utledes av den historiske utvikling, sedvane og praksis. Hvor grensene skal trekkes vil følgelig bero på et skjønn. Ved dette skjønn må man imidlertid ha for øie, att håndverksloven ikke er blitt til for å skaffe de de enkelte handverkere personlige rettigheter. Loven er gitt i det store publikums interesse - for å gjøre fagarbeidet bedre og for å hindre, at fagarbeide utføres av folk, som ikke har den fornødne utdannelse og erfaring. Ved avgjørelsen må man derfor legge særlig vekt på det spørsmål: Hvem er det store publikum best tjent med å få til utførelsen av de omhandlede arbeider?

Retten .skal først behandle hovedpastanden - at gipsmakerne skal ansees uberettiget til å utføre puss av innvendige tak og veger med almindelig kalkmørtel og med kalkmørtel tilsatt gips eller cement, samt med gipsmørtel direkte på mur eller betong.

Gipsmakerfaget er meget gammelt og har også her i Norge vært

Side:486

utøvet antagelig i flere hundre år - i større eller mindre utstrekning eftersom behovet har vært til stede. Da håndverksloven av 1839 trådte i kraft var det - såvidt oplyst - kun utlendinger som øvet faget her. Noen prøveplakat forelå dengang ikke. Det nuværende gipsmakerlaug blev oprettet i 1886. Den første svenneprøveplakat fikk man i 1895, men den er senere forandret flere ganger. Gipsmakeriet faller i to avdelinger:

a) De dekorative og ornamentale arbeider, som vesentlig utføres som verkstedarbeide og avsluttes med dekorasjonenes anbringelse, særlig i tak (stukatur). Dette verkstedarbeide hører uomtvistet gipsmakeriet til.

b) Det egentlige gipspussarbeide som utføres på byggeplassen. Herunder hører tillike anbringelsen av de foran nevnte takdekorasjoner m.v.

Svenneprøven efter plakaten av 1895 omfattet både verkstedarbeide og gipspuss, fullførelse av et gipsloft med opsatt gesims og takrosett. I 1901 blev som alternativ opstillet et vanskeligere spesielt verkstedarbeide. Efter plakaten av 1918 kunde prøven tas alternativt - enten som et større ordinært verkstedarbeide eller med å «pusse et loft i gips på dobbelt rør, trekke en gesims op efter egen konstruksjonstegning, trekke en elipseformet dekorasjon på loftet, samt opsette en ornamentert frise på samme». Ved plakaten av 1931 blev verkstedprøven noe utvidet - men pussprøven bibeholdtes uforandret.

Murmesternes Forening har - under henvisning til plakatene - fremholdt, at verkstedprøvene er opstillet som det vesentlige, mens pussprøven hele tiden har vært omtrent den samme og meget begrenset. Foreningen har i henhold hertil gjort gjeldende, at man ut over dette enkle pussarbeide ikke har noen garanti for gipsmakernes kvalifikasjoner, og at disse derfor bør holde sig til kun å utføre takpuss på rør eller dertil svarende underlag - og avholde sig fra puss av tak og vegger, når pussen skjer direkte på mur eller betong.

Retten kan ikke finne noen hjemmel for et sådant standpunkt. For det første nevner den eldste prøveplakat (av 1895) intet spesielt underlag for pussen, hvorav må sluttes at gipsmakerne iallfall dengang stod fritt og vedblev å stå fritt helt til plakaten av 1918. Videre må man gå ut fra at plakaten av 1918 ved å anordne en pussprøve på rør kun tilsiktet å få garanti for at også dette spesielle pussarbeide kunde utføres forsvarlig. Intet tyder på at det var meningen med plakaten å foreta noen ophevelse av gipsmakernes adgang til - som før - å pusse også på andre underlag enn rør. Et motsatt standpunkt vilde dessuten føre til det urimelige resultat, at gipspusserne vilde bli stående omtrent uten arbeide, ifall den tekniske utvikling måtte føre til, at rørunderlag ikke lenger holdt mål med andre underlag og som følge derav kom ut av bruk. Efter de foreliggende oplysninger finner retten, videre godtgjort, at gipsmakernes puss direkte på betong og mur - og såvel på tak som vegger - i praksis har stått sin prøve ved en rekke større arbeider, hvor det er opnådd et fullt tilfredsstillende og fagmessig godt resultat.

Under hovedpåstanden står da kun tilbake å avgjøre, hvorvidt det for gipsmakerne skal være noen begrensning med hensyn til det materiale de kan anvende ved pussarbeidet. Deres arbeidsmateriale er først og fremst gipsmørteleller gipspuss (dette siste ord benyttes også om det ferdige arbeide). De saksøkte har gjort gjeldende, at gipspuss er et fastslått begrep og har forsåvidt henholdt sig til en redegørelse fra Oslo gipsmakerlaug, hvorav hitsettes:

Side:487

«Med gipspuss forståes en puss (forhudning eller bekledning) som blir atført av mørtel der består av gips (kalsinert gips) sand og kalk samt vann og stengemiddel (retarder) og som binder ved den gips som mørtelen inneholder.

For enn mere å klargjøre begrepet gipspuss vil vi gi en ganske kort redegørelse for hvorfor gipspuss må bestå av følgende stoffer.

Gipsen er det stoff som gir gipspussen karakter, fordi den er bindemidlet og således det vittigste stoff i gipspuss.

Sand (eller andre fyllestoffer som feltspat, dolomit etc.) er et nødvendig fyllestoff og må tilsettes for å gi gipsmørtelen den rette konsistens (magerhet) avpasset efter de forskjellige underlag, hvorpå gipspussen skal utføres.

Kalk er nødvendig å tilsette gipsmørtelen for å motarbeide den meget store utvidelsesevne (ekspansjon) som gipsen har under avbindingen (koagulasjonen).

Stengemiddel (retarder) er nødvendig å tilsette gipsmørtelen for å gi denne en bindetid som er avpasset efter forholdet (gipsmørtel må ikke bearbeides efter at gipsen er begynt å binde).»

Efter de foreliggende utførlige oplysninger i saken - blandt annet oplysninger fra den presumtivt særdeles sakkyndige og såvidt skjønnes forsiktige og pålitelige vidne ingeniør Lars Vorren - går retten ut fra, at denne redegørelse for begrepet gipspuss (gipsmørtel) i alt vesentlig er korrekt. Man legger videre til grunn ingeniør Vorrens nærmere oplysning om, at det minimum kalcinert gips, som må forefinnes i en tørrblandet gipsmørtel for at det skal kunne kalles gipspuss, må være 11,5 pct., og at det høieste tillatte sandinnhold er 75 pct. Den vanlige gipstilsetning ligger imidlertid høiere enn de nevnte 11,5 pct., i almindelighet omkring 30 pct. eller derover.

Puss på dette materiale må gipsmakerne antas berettiget til å utføre på hvilket som helst underlag, hvor puss anvendes (betong, mur m.v.) og såvel på tak som på vegger og andre flater eller hvelv.

Med hensyn til almindelig kalkpuss (puss med kalkmørtel) bestrider ikke de saksøkte, at denne henhører under murmestrenes fag. De hevder imidlertid, at de i kraft av håndverkslovens §2, II må være berettiget til å utføre mindre pussarbeider også i kalkmørtel, når sådant arbeide kun utføres for å fullføre eller avslutte et pussarbeide, hvortil de efter loven er berettiget. De saksøkte gjør videre gjeldende, at det kalkpussarbeide som Thoresen utførte i Wergelandsveien 5 nettop var et sådant aksessorisk arbeide, dels som underlag enkelte steder for gipspuss og dels for å få det samlede pussarbeide avsluttet. Det oplyses i denne forbindelse, at det samlede pussarbeide på vegger og tak utgjorde ca. 19.000 m2, hvorav utført kalkpuss kun ca. 114 m2 . Videre er oplyst, at Thoresen ved arbeidet ialt hadde 21 svenner, hvorav de 19 var gipsmakersveimer, mens kun 2 var murersvenner, som dessuten ikke arbeidet på langt nær så lenge som de andre.

Saksøkerne har herimot anført, at en del av de omhandlede kalpussarbeider måtte ansees som selvstendige arbeider til avslutning av den entreprise, som Thoresen hadde påtatt sig, og at sådanne arbeider ikke var synonyme med arbeider til avslutning av et håndverksarbeide efter lovens §2 II.

Avgjørelsen av dette spørsmål beror på et skjønn. Efter de faktiske oplysninger, som foreligger på dette punkt kan retten ikke gi saksøkerne

Side:488

medhold i, at den av Thoresen utførte kalkpuss i Wergelandsveien 5 var ulovlig. Da saksøkernes påstand kun refererer sig til arbeidet i Wergelandsveien 5 må de saksøkte følgelig også på dette punkt bli å frifinne. Forsåvidt kalkmørtelen tilsettes litt gips - men ikke så meget at det blir gipsmørtel - eller tilsettes en mindre del cement for å tilføre kalkmørtelen visse egenskaper må det samme gjelde som for almindelig kalkmørtel. (Den egentlige cementpuss (cement + sand + vann) eller cement + kalkmørtel er til dels omhandlet i prosedyren, men ikke såvidt skjønnes medtatt i saksøkernes påstand, hvorfor det for denne puss blir overflødig å drøfte om utøvelsen utelukkende tilligger murerfaget eller også kan skje ved andre.)

De saksøkte må efter dette bli å frifinne for hovedpåstanden i dens helhet. Men da såvel prosedyren som påstanden omhandler arbeidene i Wergelandsveien 5, og frifinnelsen til dels er hjemlet i håndverkslovens §2 II og ikke gjelder i sin almindelighet, så antas det i domskonklusjonen uttrykkelig å burde anføres, at frifinnelsen refererer sig til disse spesielle arbeider.

For motsøksmålet vedkommende er retten kommet til det resultat, at gipsmakernes påstand bør tas til følge.

Med hensyn til hvad der skal ansees som gipspuss henvises til, hvad der foran er anført. Det må efter de foreliggende fyldige til dels videnskapelige oplysninger antas som litet tvilsomt, at såvel tilberedningen av gipsmørtelen som selve utførelsen av pussen krever en fagmessig utdannelse, innsikt i gipsmørtelens behandling og en øvelse, som murere i almindelighet ikke vil være i besiddelse av.

Det bemerkes i denne forbindelse at prøveplakaten for murerne synes å gi uttrykk for at det er muringen som for disse har vært ansett som det vesentlige. Prøveplakatene av 1881 og 1895 omhandler kun muring. Først ved plakaten i 1901 innførtes en pussprøve, men kun aksessorisk til mureprøven. Det samme er tilfelle med plakaten av 1918. For gipsmakerne derimot har pussprøven vært alternativ til verkstedprøven, og en bestått pussprøve har alltid vært tilstrekkelig til å opnå håndverksborgerskap. Gipsmakernes pussprøve synes også å ha vært adskillig vanskeligere enn murernes pussarbeide i forbindelse med murerprøven. Det finnes i det hele stemmende såvel med håndverkslovens system som med prøveplakatene og vel også med gammel håndverksmessig praksis, at gipsmakerne skal være eneutøvere av den egentlige gipspuss. Om også enkelte murmestre har utført sådan puss, selv om det bare har vært med hjemmel av håndverkslovens §2 II, har de formentlig oftest anvendt - eller de burde iallfall ha anvendt - utlærte gipsmakere. Utførelse av ordinær gipspuss ved murmestre eller almindelige murersvenner kan efter det foreliggende ikke antas forenlig med publikums interesse i å få et godt håndverksmessig arbeide.

Man undlater ikke å nevne - hvad der for øvrig også fremgår av bemerkningene under hovedsøksmålet - at en kalkmørtel selvsagt ikke blir å anse som gipsmortel om det tilsettes en mindre del gips, f.esk. inntil det foran nevnte minimum 11,5 pct. Hvor meget gips der kan tilsettes før kalkmørtelen får egenskaper, som særkjenner gipsmørtelen, vil avhenge av en rekke omstendigheter i de enkelte tilfelle og bero på et skjønn som retten ikke har grunn til å gå nærmere inn på.- - -

Andreas Mohr.