Rt-1937-600

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1937-08-18
Publisert:	Rt-1937-600
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	Dom 18. august 1937 i l.-nr. 126/2 s.a.
Parter:	Herman Vik med flere aksjonærer i Segelfoss A/S, nu ingeniør Reidar Blom og banksjef W. Sørensen (advokat D. Cappelen) mot Andresens og Bergens Kreditbank A/S i likv. u. off. adm. (uteblitt).
Forfatter:	Broch, Hanssen, Evensen, Hjelm-Hansen, Hartmann, Klæstad, Lie
Lovhenvisninger:	Tvistemålsloven (1915) §381, Skipsaksjeloven (1916) §83, Skipsaksjeloven (1916)

Dommer Broch: Angående nærværende saks gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til dom avsagt av den dømmende kommissær i Andresens og Bergens Kreditbank A/S' likvidasjonsbo. Dommen er avsagt med domsmenn 4. oktober 1933.

Som det sees var saken anlagt av et stort antall aksjonærer i skipsaksjeselskapet Segelfoss. Saken blev avvist for tre saksøkeres vedkommende og hevet for seks saksøkere. For de øvriges vedkommende blev likvidasjonsboet frifunnet under ophevelse av sakens omkostninger. Dommen er avsagt under dissens for realitetsavgjørelsens vedkommende, idet formannen stemte for å tilkjenne erstatning.

Mot dommen erklærte de saksøkere som hadde fått realitetsdom mot sig anke. Før hovedforhandlingen er saken imidlertid ved kjennelse av 7. august 1937 hevet som forlikt for samtlige de ankende undtagen ingeniør Reidar Blom og banksjef W. Sørensen som har avgitt møte.

Likvidasjonsboet er uteblitt og de møtende saksøkere har påstått uteblivelsesdom.

Ankeerklæringen er sålydende:

Side:601

"I.

Anken rettes mot en rekke punkter i majoritetens begrunnelse. 1. Den formenes å ha tatt feil, når den finner a) at det ikke allerede dengang da sammenslutningen mellem A/S Fossnes og A/S Segelfoss i 1921 fant sted var åpenbart at sammenslutningen var ugunstig for A/S Segelfoss. Videre i b) at der ikke er sikre holdepunkter til å angi skibsprisene i 1921, - i c) at der for skib som Nordhav (ex Bygdønes) dengang betaltes som stipulert for denne båt, 1,5 million kroner, endog over,

- i d) at man ikke da som nu kunde si, at kr. 700 000 for Nordhav (ex Bygdønes) var maksimalpris, - i f) at de sammensluttede selskaper gav chanser til å tjene penger for aksjonærene. 2. Den formenes videre å ta feil, når den ikke finner det bevist, at der fra A/S Fossnes og dettes disponent Gørrissen er gitt uriktige eller misvisende oplysninger, eller lagt skjul på noe forhold, som var av betydning for spørsmålet om sammenslutning av de to selskaper - og at banken i tilfelle ikke er ansvarlig herfor. 3. Den tar videre feil, når den ikke finner at A/S Fossnes blev stiftet som et ledd i en plan om sammenslutning med A/S Segelfoss. 4. Og feil i a) at det ikke er noe å legge A/S Fossnes "eller noen annen" til last at Øvergård & Co.s aksjer i A/S Segelfoss blev utløst for kr. 500 pr. stk.,

- b) i at utløsningen skjedde fordi den nye ledelse foretrakk innløsning av disse og andre aksjer, fordi den ikke gjerne vilde ha med aksjonærer, som hadde motsatt sig sammenslutningen og var misfornøiet med den - og e) i at andre misfornøide aksjonærer blev stillet utløsning i utsikt. 5. Videre tar den feil i at erstatningen til Øvergård & Co. på kr. 75 000, betalt av A/S Fossnes - banken - ikke skulde ligge utenfor det sedvanlige. 6. Endelig er det uholdbart, at banken i hvert fall ikke skulde ha noe ansvar. En riktig bedømmelse av de foreliggende fakta mener de ankende parter må lede til deres påstand.

II.

Minoritetens votum tiltres i begrunnelse og resultat hvad ansvarsspørsmålet angår. Dog vil de ankende parter som foran nevnt også for ankedomstolen hevde at A/S Fossnes blev dannet med sikte på sammenslutning med A/S Segelfoss efter forut lagt plan, og at der fra A/S Fossnes' side er fremkommet uriktige og misvisende oplysninger og sannheten lagt skjul på, samt at banken må ha ansvar derfor. De vil også hevde at banken ikke kan ha vært i god tro. De ankende parter finner endelig at minoriteten tar feil, når den anfører at erstatningens størrelse må fastsettes under hensyn tatt til driftsunderskudd efter sammenslutningen og at skibsprisene ytterligere redusertes i 1923.

III.

Ytterligere bevis og bevisopgave forbeholdes.

De ankende parter vil nedlegge sådan påstand: "At saksøkerne anerkjennes som fordringshavere berettigede i Andresens

Side:602

og Bergens Kreditbank A/S i likvidasjon (Foreningsbanken) under off. adm. for inntil kr. 300 pr. aksje med renter fra 4. august 1921 til likvidasjonens påbegynnelse og med renter av de hittil utloddede beløp fra utlodningsdagen samt at de tilkjennes saksomkostninger for begge retter."

Under hovedforhandlingen for Høiesterett har de to møtende parter utformet sin påstand således: "At Reidar Blom og W. Sørensen anerkjennes som fordringshavere berettiget til dividende i Andresens og Bergens Kreditbank A/S i likvidasjon under off. adm. av kr. 5100 med 6 pct. renter fra 4. august 1921 til likvidasjonens begynnelse den 1. september 1928 og derfra av de hittil utloddede beløp fra utlodningsdagene samt tilkjennes sakens omkostninger for begge retter."

Efter ankerklæringens fremstilling og dommen må jeg efter rettergangslovens §381 legge til grunn for mitt resultat at det var åpenbart alt da sammenslutningen mellem A/S Fossnes og A/S Segelfoss i 1921 fant sted at sammenslutningen var lidt ugunstig for Segelfoss. "Bygdønes" verdi var således ca. 700 000 kroner og ikke 1 1/2 million. I øvrig kan jeg med hensyn til grunnlaget for bankens ansvar henvise til minoritetens votum som jeg forsåvidt i alt vesentlig tiltrer.

Tapets størrelse har de ankende parter skjønnsmessig ansatt til kr. 300 pr. aksje. Av det regnestykke som de ankende parter selv har opstilt i dommen var den matematiske verdi av aksjene kr. 242. Det angivelige tap kr. 300 pr. aksje er ikke faktisk underbygget i de ankende parters anførsler, og påstanden i den forkynte ankeerklæring går ut på "inntil kr. 300 pr. aksje". Jeg er derfor blitt stående ved å tilkjenne en erstatning på kr. 242 pr. aksje med fradrag av de kr. 54 pr. aksje som ifølge dommens angivelse er utloddet. Saken gjelder 17 aksjer, beløpet blir altså kr. 3196, med renter. Likvidasjonsboet vil ha å tilsvare saksomkostninger for begge retter.

Domsslutning:

Reidar Blom og W. Sørensen anerkjennes som fordringshavere berettiget til dividende i Andresens og Bergens Kreditbank A/S i likvidasjon under offentlig administrasjon av kr. 3196 med 4 procent renter fra 4. august 1921 til likvidasjonens begynnelse den 1. september 1928. Av de dividender som faller på fordringen svares renter 4 procent årlig fra de respektive utlodningsdager. I saksomkostninger for den dømmende kommissær og Høiesterett betaler banken til Blom og Sørensen kr. 700. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Hanssen: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Evensen, de ekstraordinære dommere lagmann Hjelm-Hansen og lagmann Hartmann, dommerne Klæstad og Lie: Likeså.

Side:603

Dom av den dømmende kommissær med domsmenn:

I begynnelsen av 1921 hadde Andresens Bank tilgode hos skibsaksjeselskapet Bygdønes ca. 2 millioner kroner. Selskapets eneste skib og eneste aktivum var dampskibet "Bygdønes", 3680 tons d.w. Lakebygget 1919, hvori banken hadde pant for inntil kr. 1 500 000 som langt oversteg verdien. Selskapet måtte følgelig ansees insolvent og dets aksjekapital kr. 135 000 fordelt på 1350 aksjer à kr. 100 måtte ansees ugjenkallelig tapt. Selskapet hadde dessuten pådratt sig forpliktelser for ca. 3 millioner kroner i anledning av en nykontrahering i England. Ved hjelp av sin panterett kunde banken faktisk disponere over skibet og den hadde derigjennem hånd og hals over selskapet. Da alle skibsverdier på den tid var flytende fant banken det ikke hensiktsmessig på det tidspunkt å gå til opløsning av selskapet og realisasjon av pantet. Banken mente at det vilde lønne sig å vente og imidlertid drive skibet best mulig. I den anledning henvendte banksjef Plathe sig til skibsreder Willy Gørrissen, som tidligere hadde hatt andre lignende opdrag fra banken, og bad ham søke å gjøre noe ut av affæren, idet banken jo ikke selv kunde drive skibsfart. Under reise til England søkte Gørrissen efter bankens opdrag å treffe en ordning med det engelske skibsverft. Da dette forsøk mislyktes, idet verkstedet ikke vilde gå med på kontraktens annullasjon, foreslo Gørrissen for banken å danne et nytt selskap for overtagelse og drift av "Bygdønes" for herigjennem å komme klar av den engelske kontrakt. Banken inngikk på dette forslag og var også enig i at aksjonærene i det gamle selskap Bygdønes, i hvis bestyrelse for øvrig Willy Gørrissen den 2. mai 1921 efter bankens forlangende blev innvalgt, skulde beholde sin chanse til gjenoprettelse av sitt tap i det nye selskap. Dette siste søktes gjennemført på den måte at Bygdønes-aksjonærene blev gitt adgang til å tegne aksjer i det nye selskap for en meget billig pris.

Det nye selskaps aksjekapital blev bestemt til 135 000 kroner à kr. 100 pr. aksje, altså tiendelen av aksjekapitalen i Bygdønes. De tidligere Bygdønes-aksjonærer skulde da forbeholdes adgang til å tegne aksjer i det nye selskap for 10 pct. av disses pålydende. Forutsetningen var at det nye selskap skulde overta dampskibet "Bygdønes" for dets bokførte verdi kr. 1 500 000 og for kjøpesummen gi pant i skibet. Skibsreder Gørrissen forbeholdt sig likeoverfor banken at denne stillet til disposisjon for det nye selskap en kreditt på kr. 1 500 000 til innkjøp av ny tonnasje, idet han anså dette for nødvendig, skulde man ha håp om å gjøre foretagendet lønnende. Banken gikk også inn herpå, idet dog nærmere vilkår for denne kreditt ikke blev opstillet, såvidt oplyst. Den 10. juni 1921 utgikk innbydelse til tegning av aksjer i det nye selskap med kapital kr. 135 000. Aksjeinnbydelsen var undertegnet av Gørrissens juridiske konsulent i forståelse med banken. I innbydelsen var intet navn anført for det nye selskap. Den 18. juni 1921 blev der utstedt innkallelse til ekstraordinær generalforsamling i det gamle Bygdø-selskap. Denne generalforsamling avholdtes den 25. juni 1921. Her besluttedes selskapet likvidert. Den følgende dag den 29. juni holdtes konstituerende generalforsamling i det nye selskap. Selskapet blev da stiftet overensstemmende med den foran skisserte plan. Det oplystes på generalforsamlingen at banken hadde tegnet 1250 aksjer. De øvrige aksjer var tegnet således: W. Gørrissen 45, Wilhelm Bugge 50, H. C. Gørrissen 3, C. B. Nilsen, Skien, 1, og A. Usterud, Skien, 1. Selskapets navn blev bestemt å være A/S Fossnes, som oplyses å være sammensatt av endestavelsene i

Side:604

Bygdønes og Segelfoss. Som selskapets styre valgtes firmaet Gørrissen & Co., hvis medlemmer var Willy Gørrissen og H. C. Gørrissen.

Den 15. juli 1921 avholdtes styremøte i A/S Fossnes, som var anmeldt til firmaregistret i Oslo med fullt innbetalt aksjekapital. I styremøte besluttedes å innkjøpe av banken dampskibet "Bygdønes" for en kjøpesum av kr. 1 500 000 hvorav kr. 135 000 ansåes avgjort ved aksjekapitalen som banken i sin helhet hadde kreditert selskapet, mens restkjøpesummen kr. 1 365 000 blev kreditert banken, som for sitt tilgodehavende fikk pant i fartøiet. På møtet referertes endvidere overenskomsten med Andresens bank om adgang til å låne yderligere 1,6 million kroner til innkjøp av ny tonnasje på samme betingelser som pantelånet på dampskibet "Bygdønes". Det bemerkes at banken da dette møte fant sted, ennu ikke hadde opnådd formell hjemmel til "Bygdønes". Først ved auksjonsskjøte av 30. september 1921 blev skipet tilhjemlet A/S Fossnes, efterat banken ved kommisjonær hadde tilslått sig skibet på tvangsauksjon, avholdt efter rekvisisjon av tollkassereren for skyldige avgifter. Samtidig blev skibets navn forandret fra "Bygdønes" til "Nordhav".

Allerede noen tid før A/S Bygdønes besluttedes opløst og før aksjeinnbydelsen til dannelse av det nye selskap, senere kalt A/S Fossnes blev utstedt, hadde der funnet forhandlinger sted mellem Willy Gørrissen og aksjonærer i A/S Segelfoss med sikte på en sammenslutning av dette selskap med det påtenkte selskap, som skulde drive dampskibet "Bygdønes". A/S Segelfoss var et skibsaksjeselskap hjemmehørende i Oslo med en innbetalt aksjekapital på kr. 2 600 000 fordelt på aksjer à kr. 1000. Selskapet disponertes av firmaet Øvergård & Co., hvis innehavere var skibsreder Øvergård og Didrik Halvorsen. Selskapet hadde 2 skib, nemlig Arly, 4000 tons dw. bygget i 1906, og Starefoss, 2000 tons bygget i 1880. Skibene var på daværende tidspunkt bokført hos A/S Segelfoss for henholdsvis kr. 1 380 000 og kr. 200 000. Selskapets gjeld blev oprinnelig opgitt til ca. kr. 20 000, men viste sig senere å andra til ca. kr. 150 000. Den ydre foranledning til disse forhandlinger var visstnok den at Gørrissens medbestyrere i A/S Bygdønes, A. Usterud og C. B. Nilsen, var fra Skien, og at A/S Segelfoss hadde sine fleste aksjonærer i Skiensdistriktet. Iallfall Usterud var også aksjonær i A/S Segelfoss. Det må antas at Gørrissen allerede fra begynnelsen av drev forhandlingene i forståelse med banken og med bankens samtykke, uten dog at denne selv deltok i forhandlingene. Forhandlingene nødvendiggjorde at Gørrissen satte sig i forbindelse med disponentene i A/S Segelfoss, Øvergård & Co. Med disse traff han en overenskomst om at han i tilfelle av sammenslutning av selskapene, hvorved Øvergård & Co. måtte fratre som disponenter, skulde overta disses aksjer i Segelfoss for kr. 500 pr. aksje, eller kr. 161 000 for 322 aksjer, og dessuten betale Øvergård & CO. kr. 75 000 som erstatning for at disse måtte fratre som disponenter. Forutsetningen var da at Øvergård & Co. skulde stille sig neutrale i spørsmålet om sammenslutning, de skulde i dette spørsmål stemme således som majoriteten av de øvrige aksjonærer stemte. Denne overenskomst blev inngått i forståelse med banken som den 18. juni 1921 stillet de fornødne midler til disposisjon til dens gjennemførelse.

I ovennevnte styremøte i A/S Fossnes den 15. juli 1921 besluttet man at A/S Fossnes skulde inngå i overenskomsten med Øvergård & Co. om kjøp av deres aksjer og betaling av erstatning, såkalt goodwill, under forutsetning av at de pågående forhandlinger om sammenslutning med A/S

Side:605

Segelfoss gikk i orden. Der anføres videre i samme møte at man hadde truffet en overenskomst med Andresens Bank gående ut på at denne skulde stille de nødvendige beløp til selskapets disposisjon såvel for dette kjøp som for kjøp av yderligere aksjer i A/S Segelfoss om styret skulde anse det ønskelig. Der blev også senere kjøpt inn aksjer tilhørende skibsmegler Engø, overrettssakfører Eckhoff og overrettssakfører Helliksen for tilsammen kr. 20 000 efter en kurs av kr. 500 pr. aksje. Tidspunktet for disse innkjøp er ikke helt på det rene, men det må antas at iallfall Eckhoffs og Helliksens aksjer blev kjøpt efter 27. juli 1921, da første beslutning om sammenslutningen blev truffet av Segelfoss. Tilsammen blev der av banken utlagt og av denne debitert A/S Fossnes kr. 256 000 for innkjøpte aksjer og betalt goodwill. Den 19. juli 1921 blev der avholdt representantskapsmøte i A/S Segelfoss. Her anføres det at der fra disponent Usterud var innkommet liste med påtegning fra et antall aksjonærer som har erklært sig enig i det forslag til sammenslutning med A/S Fossnes som var fremkommet fra en aksjonærgruppe. Det oplyses ikke hvem denne aksjonærgruppe bestod av. Det må imidlertid ansees på det rene at disponent Usterud var med i denne. Muligens bestod "aksjonærgruppen" kun av ham. Representantskapet besluttet å innkalle en ekstraordinær generalforsamling den 27. nestefter til behandling av forslaget. Styre og representantskap utsendte i henhold hertil den 19. juli 1921 en innkallelse ved cirkulærskrivelse til aksjonærene. Cirkulæret inneholder ikke noen anbefaling eller fraråden av forslaget, men innskrenker sig til å henvise til den såkalte aksjonærgruppes forslag som medfulgte cirkulæret som bilag. Angående styrets egen holdning til forslaget anføres følgende: Såfremt forslaget vedtages av en majoritet av aksjeeierne vil styret også tiltre samme, idet det i så tilfelle ikke ønsker å stå hindrende i veien for planens gjennemførelse. Om at styret betingelsesvis hadde solgt sine aksjer og var lovet en såkalt good-will, oplyses intet. Hvem der har forfattet det medfølgende forslag er ikke helt på det rene, men selskapets styre har fralagt sig befatningen med det. I forslaget fra den såkalte aksjonærgruppe heter det at A/S Fossnes eier D/S "Nordhav" på 3680 tons bygget i 1919 og har til disposisjon kr. 1 500 000 til yderligere å erhverve flere gode båter til rimelige priser. A/S Segelfoss eier 2 skib, "Arly", 3965 tons bygget i 1906 og "Starefoss" 2000 tons bygget i 1880. Skibene skulde inngå i sammenslutningen med følgende verdier: "Nordhav" kr. 1 500 000, "Arly" kr. 1 380 000, "Starefoss" kr. 200 000, tilsammen kr. 3 800 000. De av Segelfoss innbragte verdier vilde efter denne beregning utgjøre kr. 1580 000 minus selskapets gjeld lik kr. 1 560 000, hvilket er 60 pct. av selskapets aksjekapital. A/S Fossnes vil forhøie sin kapital til kr. 1 695 000. Da lånene vil andra til kr. 1 385 000 vil hver aksje i Segelfoss representere 6 aksjer à kr. 100 i A/S Fossnes. Der tilføies så: Foruten fordelene ved fordeling av risiko og reduksjon av forskjellige utgifter ved en sammenslutning, er det selvfølgelig den avgjørende fordel for Segelfoss' aksjonærer at man settes i stand til å fornye tonnasjen ved anskaffelser til nuværende lave priser. Det skal bemerkes at det er på det rene at der i selskapet før forslaget om sammenslutning med A/S Fossnes fremkom ikke hadde vært oppe noe spørsmål om likvidasjon eller salg av skibene. En var tvert imot bestemt på å fortsette driften av skibene.

I generalforsamlingen i Segelfoss den 27. juni 1921, som lededes av overrettssakfører Eckhoff, møtte 17 aksjonærer representerende 405 egne aksjer og 1165 fullmakter, tilsammen 1570 stemmer. Det forslag som forelå

Side:606

til behandling angis å gå ut på overdragelse av A/S Segelfoss formue som helhet til A/S Fossnes således at aksjonærene i førstnevnte selskap beholder for hver aksje i Segelfoss 6 aksjer à kr. 100 i A/S Fossnes. Efter noen diskusjon blev sammenslutningsforslaget vedtatt, idet 1482 stemte for og 77 mot. Da der ikke var avgitt tilstrekkelig mange stemmer, var det nødvendig å la forslaget behandle på en ny generalforsamling den 5. august 1921. Der møtte 7 aksjonærer representerende 1205 stemmer. Forslaget blev nu enstemmig vedtatt. Blandt de møtende aksjonærer var K. Ødegård der stemte med 302 aksjer, Didrik Halvorsen med 45, Th. L. Engø med 42 og overrettssakfører Eckhoff med 1 aksje.

Sammenslutningsforslaget blev efter forutgående behandling i styre og representantskap den 5. og 8. august 1921 behandlet og vedtatt i generalforsamling i Fossnes den 24. august 1921. Samtidig blev A/S Fossnes aksjekapital forhøiet fra kr. 135 000 til kr. 1 695 000 ved utstedelse av 156 00 nye aksjer à kr. 100, der ombyttes med aksjer i Segelfoss.

Der foreligger ikke nærmere oplysning om hvorvidt der i øvrig i A/S Segelfoss og A/S Fossnes ved sammenslutningens gjennomførelse er gått frem på den i skibsaksjelovens §82 foreskrevne måte.

Også efter sammenslutningen vedblev Gørrissen & Co. å fungere som disponent for A/S Fossnes.

Ved skjøte av 3. september 1921 blev Segelfoss' to skib Arly og Starefoss tilhjemlet A/S Fossnes. Den 30. september 1921 gav A/S Fossnes (ved en gjort obligasjon til bankens depotchef) banken pant for dens tilgodehavende inntil kr. 2 200 000 i selskapets eiende 3 skib, som nu benevnes Nordhav, Nordpol og Nordvåg. I løpet av september og oktober måned innløste banken for A/S Fossnes' regning Øvergaard Co.s, Engøs, Helliksens og Eckhoffs aksjer i henhold til tidligere avtale. Ved skrivelse av 10. april 1922 fra banken blev de utlagte beløp tilbakeført til kreditt for A/S Fossnes. Banken overtok samtidig de innkjøpte 362 aksjer i Segelfoss som berodde i bankens depot til sikkerhet for A/S Fossnes' engasjement. Grunnen hertil var antagelig den at aksjer i Segelfoss efter sammenslutningen i realiteten var aksjer i A/S Fossnes og at selskapet ikke hadde anledning til å sitte med egne aksjer.

Den 21. april 1922 avholdtes generalforsamling i det nye Fossnes, hvor sammenslutningen endelig blev stadfestet. I denne generalforsamling så litt som tidligere blev det gitt noen oplysninger om innløsning av aksjer og den utbetalte såkalte goodwill. Fra styrene i de 2 selskaper forelå erklæringer om at ingen ved sammenslutningen hadde opnådd noen særfordel, jfr. skipsaksjelovens §83, siste ledd.

Allerede fra september-oktober 1921 blev de 3 skib drevet av A/S Fossnes under ledelse av Gørrissen & Co. Driften var tapbringende og medførte inntil selskapets opløsning i 1923 et underskudd på ca. kr. 700 000. Driftstapet på de tre båter under Gørrissens ledelse og inntil 30. juni 1923 utgjorde for Bygdønes (Nordbhav) kr. 129 625, for Arly (Nordvåg) kr. 53 800, og for Starefoss (Nordpol) kr. 65 700.

For de to sistnevnte til sammen altså kr. 119500. Hertil kommer utgifter til administrasjon og til renter. Som følge av tap på driften og det store rentesluk blev selskapets gjeld til banken forøket og utgjorde i begynnelsen av 1923 over 2 millioner kroner, foruten hvad der var gått på kontoen for innkjøp av ny tonnasje. Da det var klart at selskapets stilling var uholdbar, blev det innledet forhandlinger med Andresens bank om en

Side:607

akkordordning. Disse forhandlinger ledet til at selskapets gjeld i juni 1923 blev nedskrevet til kr. 875 000, idet banken skrev bort kr. 1 175 000. Denne akkordordning viste sig imidlertid under de fortsatt nedadgående konjunkturer ikke å kunne redde selskapet, Og dette besluttedes derfor likvidert og skibene solgt. I november 1923 blev båtene solgt for:

Nordhav ex Bygdønes GBP 18 500

Nordvåg ex Arly GBP 22 500 - kr. 581 210

Nordpol. kr. 165 960

Tilsammen for de to Segelfossbåter kr. 746 960

- Leveringsomkostninger kr. 50 000

kr. 696 960

På ekstraordinær generalforsamling i det likviderte selskap den 10. desember blev det gamle styre kastet og som nytt likvidasjonsstyre opnevnt overrettssakfører Alf Wesseltoft, Halfdan Andersen og skibsreder Hilmar Reksten. Det nye styre igangsatte undersøkelser bl.a. angående omstendighetene ved sammenslutningen av A/S Segelfoss og A/S Fossnes. På grunnlag av disse undersøkelser mente styret at Andresens Bank hadde pådratt sig ansvar likeoverfor selskapet for sitt forhold ved sammenslutningen. - - -

Den 1. september 1925 gikk Andresens og Bergens Kreditbank A/S under administrasjon. - - -

Advokat D. Cappelen og sakf. Wesseltoft inngav i juni-juli 1931 på vegne av 63 navngitte aksjonærer - - - krav mot banken gående ut på kr. 300 pr. aksje. - - -

Da disse krav av banken blev motsagt, har fordringsanmelderne innledet tvist med banken. Denne tvist er behandlet i søksmåls former.

Saksøkerne har gjort gjeldende at de som aksjonærer i A/S Segelfoss har lidt et tap som følge av dette selskaps sammenslutning med A/S Fossnes. De gjør gjeldende at A/S Segelfoss' aksjer da sammenslutningen fant sted, kunde regnes å stå i 30 % og at de som følge av sammenslutningen blev verdiløse. Herved fremkommer et tap av ca. kr. 300 pr. aksje. At dette tap fremkom, forklares således:

A/S Fossnes hadde på den tid selskapet gikk inn i sammenslutningen, en gjeld til Andresens Bank på kr. 1 385 000

Derimot eiet selskapet dampskibet Bygdønes, hvis verdi ikke kan settes høiere enn til kr. 700 000

Passiva overstiger aktiva med kr. 665 000

foruten det gjeldsansvar som følger med kontrakten med Øvergaard & Co.

A/S Segelfoss' båters virkelige verdi ansettes således

D/S Arly kr. 600000

D/S Starefoss. kr. 180000

kr. 780000

Gjelden utgjorde kr. 150 000

Overskudd. kr. 630 000

Side:608

som i sin helhet blev opslukt ved sammenslutningen på grunn av A/S Fossnes' store underskudd. På grunnlag av de anførte verdiansettelser utgjør Segelfossaksjenes matematiske verdi på omhandlede tidsrum kr. 242. Svakheten ved sammenslutningen var at Bygdønes blev overtatt av det nye selskap for en altfor høi pris, 1,5 million kroner istedenfor kr. 700 000 høist.

Saksøkerne mener at den for dem tapbringende sammenslutning er kommet i stand ved en rekke rettsbrudd begått av Andresens bank eller hvad der kommer ut på det samme, av noen av bankens organer. Saksøkerne gjør gjeldende at A/S Fossnes blev dannet utelukkende med sikte på en sammenslutning med A/S Segelfoss, og at det under hensyn hertil var uberettiget å la A/S Fossnes overta dampskibet Bygdønes for en pris som lå langt over båtens virkelige verdi. Saksøkerne gjør videre gjeldende at de oplysninger som blev gitt Segelfossaksjonærene angående selskapenes stilling, var ufullstendige og i enkelte punkter misvisende, og at bankens betrodde mann Gørrissen har del deri og har ansvar, som han overfører på banken, for at Segelfossaksjonærene blev ufullstendig informert og derfor undlot å reise sig mot sammenslutningsforslaget. Saksøkerne gjør imidlertid særlig gjeldende at banken ved den av Gørrissen på Fossnes vegne sluttede avtale med Øvergård & Co. og andre aksjonærer om innløsning av deres aksjer til overpris og betaling av goodwill har gjort sig skyldig i et rettsstridig forhold. Saksøkerne mener endelig at det er et rettsstridig forhold at de eldre Bygdønes-aksjonærer blev gitt adgang til å tegne aksjer i A/S Fossnes for en pris som kun utgjorde tiendeparten av hvad Segelfossaksjonærene måtte betale.

Sakøkerne har nedlagt påstand om at saksøkerne anerkjennes som fordringsberettigede i Foreningsbanken for inntil kr. 300 pr. aksje med renter til likvidasjonens begynnelse, og med renter av de hittil utloddede beløp fra utlodningsdagen, samt at de tilkjennes saksomkostninger. - - -

Saksøkte hevder at tanken om en sammenslutning ikke var utgått fra banken, men fra Segelfossaksjonærene. Det er uriktig når det fra saksøkernes side påstås at A/S Fossnes blev dannet med sammenslutning for øiet. Talen om en planlagt erobring av Segelfosselskapet avviser saksøkte som ganske grunnløs. Sammenslutningen av selskapet blev besluttet av A/S Segelfoss i lovlige former og efter fri overveielse. Banken har ikke søkt å øve noen innflytelse på Segelfossaksjonærenes stemmegivning, den har ingen uriktige oplysninger eller uriktige forespeilinger levert. Det prospekt som medfulgte innkallelse til generalforsamling i A/S Segelfoss, hvor spørsmålet om sammenslutning skulde behandles, inneholder intet uriktig og legger ikke skjul på noen omstendighet av betydning for spørsmålet. Dette prospekt er forøvrig ikke utgått fra banken, og banken bar intet asnvar for dets innhold.

Det er riktig at banken fant å burde imøtekomme den henstilling som Gørrissen gjorde om betingelsesvis å betale Segelfoss' disponenter en good-will og å innløse disses og en del andre aksjonærers aksjer. Betaling av goodwill til disponenter som ved nyordningen mistet sitt levebrød, var overensstemmende med den almindelige opfatning av billighet i den slags forhold og hadde mange sidestykker. Det samme gjelder utløsning av aksjer tilhørende aksjonærer som ved nyordningen hadde tapt sin vesentligste interesse i selskapet eller som var mot nyordningen. Overenskomsten med Øvergård & Co. innebar i virkeligheten kun det at deres interesse i å

Side:609

motsette sig sammenslutningen blev fjernet og at de kunde stille sig uavhengig av enhver egeninteresse i spørsmålet om sammenslutning.

Rettens majoritet, domsmennene, kan ikke finne at det er noe å legge den saksøkte bank til last eller at det iøvrig er anledning til å gjøre ansvar gjeldende mot den. - - -

Hvad angår innløsningen av aksjene hos A/S Øvergård & Co. og en del andre aksjonærer, kan rettens majoritet ikke finne at det i så henseende er noe å legge A/S Fossnes eller noen annen noe til last. At den nye ledelse ikke gjerne vilde ha med aksjonærer som hadde motsatt sig sammenslutningen og var misfornøiet med denne, synes rimelig. Innløsningen skjedde for flere aksjonærers vedkommende efter den generalforsamling hvori sammenslutningen blev vedtatt. - - - Hvad endelig den til Øvergård & Co. utbetalte erstatning i anledning av deres fratreden som disponenter angår, ligger en sådan utbetaling ikke utenfor det sedvanlige. Det er da også av et vidne som stemte mot sammenslutningen, forklart at han på generalforsamlingen gikk ut fra at der blev ydet Øvergaard & Co. godtgjørelse for goodwill. Selv om man imidlertid mener at Øvergård & Co. og Gørrissen har optrådt uriktig ved denne overenskomst og ved at de ikke uttrykkelig gjorde aksjonærene bekjent med overenskomsten, kan man ikke innse at banken i den anledning kan gjøres ansvarlig. - - -

Minoriteten, den dømmende kommissær, kan i et par vesentlige punkter ikke tiltre majoritetens domsbegrunnelse. Minoriteten finner at de skjebnesvangre følger som sammenslutningen fikk for Segelfossaksjonærene, ikke er et resultat som kun beror på senere erfaringer om skibsmarkedets ugunstige utvikling, men også den gang stod klart for mange, og måtte stå klart for enhver som nærmere undersøkte de faktorer som lå til grunn for sammenslutningen. Det er så at skibsmarkedet i 1921 var preget av stor usikkerhet og at tonnasjeprisen var fluktuerende. Men man er ikke helt uten holdepunkter til tilnærmelsesvis å angi skibsprisene i 1921. På grunnlag av de foreliggende oplysninger antas at man med rimelighet kan ansette Segelfoss-skibenes verdi i 1921 til kr. 770 000, mens selskapets gjeld utgjorde ca. kr. 150 000. Selskapets formue var således kr. 620 000. På samme grunnlag antas verdien av Nordhav (ex Bygdønes) å kunne settes til kr. 700 000, mens gjelden utgjorde kr. 1 365 000. Underskuddet blir altså kr. 665 000, som ved sammenslutningen helt opslukte Segelfoss' formue. At A/S Fossnes' vedkommende og særlig Gørrissen hadde den fulle forståelse av sammenslutningens følger, synes å fremgå derav at det fra A/S Fossnes' side blev gjort store opofrelser for å fremme sammenslutningsplanen. Det er også oplyst at flere av Segelfossaksjonærene på generalforsamlingen i til dels meget sterke ordelag fremholdt at sammenslutningen vilde ha ruinerende følger for Segelfoss. Det kreditt-tilsagn som det nye selskap fikk, kan efter minoritetens mening ikke tillegges vesentlig betydning likeoverfor de reelle verdier A/S Segelfoss opgav. Kreditt-tilsagnet var ikke nærmere formulert og ikke betrygget ved noen fast avtale om når det kunde kreves opfylt og om betingelsene for samme. Dets verdi berodde helt på den fremtidige utvikling og kunde derfor ikke tillegges noen synderlig aktuell verdi. Forklaringen til at sammenslutningsforslaget til tross herfor kunde opnå tilstrekkelig tilslutning hos A/S Segelfoss' aksjonærer, må søkes dels i den omstendighet at aksjene for en stor del var spredt på en rekke småaksjonærer som hadde liten anledning til og liten kyndighet i å føre kritikk,

Side:610

men som kritikkløst stolte på selskapets ledere, og dels deri at disse ledere hadde fått interesser motsatt selskapet, og derfor i det avgjørende øieblikk sviktet sin plikt til å vareta selskapets tarv.

Den omstendighet at A/S Segelfoss kjøpte for dyrt og at A/S Fossnes opnådde en stor og i realiteten ugrunnet fordel ved handelen, kan selvsagt i og for sig ikke begrunne noe krav fra A/S Segelfoss' side. Hvis det derimot kan godtgjøres at den for selskapet tapbringende transaksjon er gjennemført ved hjelp av ufullstendige eller vill-ledende oplysninger fra medkontrahentens side, eller hvis det kan godtgjøres at denne har brukt midler som strider mot tro og lover i forretningsforhold, vil der kunne opstå ansvar - restitusjonsplikt eller erstatningsansvar - for det forvoldte tap.

Minoriteten er enig med majoriteten i at det intet som helst bevis er for for at A/S Fossnes opprinnelig blev dannet med sikte på en sammenslutning med A/S Segelfoss og som et ledd i en av banken lagt plan om å erobre A/S Segelfoss' verdier. Heller ikke kan minoriteten finne det godtgjort at enten banken eller noen av dem som representerte banken før eller i forbindelse med sammenslutningsforlsaget, likeoverfor Segelfoss' aksjonærer har fremkommet med uriktige oplysninger eller lagt skjul på sannheten angående omstendigheter som var av betydning for bedømmelsen av planen. Det som saksøkerne i så henseende har heftet sig ved, er især den av styre og representantskap utstedte innkallelse til generalforsamling den 27. juni 1921 og det i innkallelsen vedføide forslag fra en aksjonærgruppe. Man kan ikke finne at dette dokument inneholder noe egentlig usant eller legger skjul på sannheten, og om det enn må innrømmes at redegjørelsen for selskapenes stilling og forhold og da særlig A/S Fossnes' gjeld, som er det springende punkt i saken, kunde være mere klar og åpen. Hvorledes det enn forholder sig hermed, så kan banken, som ingen som helst befatning har hatt med dette dokument og som endog ikke hadde noe kjennskap til dets fremkomst, ikke være ansvarlig for dets innhold, selv om bankens tillitsmann, Gørrissen, hadde vært med på utarbeidelsen, hvorom der dog ikke vites noe sikkert.

Derimot finner majoriteten at bankens representanter i et annet forhold har optrådt på en måte som fra et rettsstandpunkt ikke kan godkjennes og som må pådra banken ansvar. Det gjelder overenskomsten med Øvergård & Co. om innløsning av disses 322 aksjer og godtgjørelse for såkalt goodwill kr. 75 000.

Aksjenes daværende matematiske verdi kan antagelig anslås til ca. kr. 240, og høiere pris vilde da neppe opnå ved salg. Den Øvergård & Co. betalte pris, kr. 500, er derfor minst den dobbelte av verdien, og overprisen for samtlige aksjer utgjør ca. kr. 80 000. Det kan ikke erkjennes at innehaverne av Øvergård & Co. hadde noe billighetskrav likeså litt som de har hatt noe rettskrav på å få solgt sine aksjer til overpris på grunn av sin fratreden som disponenter. Heller ikke utbetalingen av godtgjørelsen for goodwill kan begrunnes med hensynet til billighet, likesom det heller ikke kan erkjennes at utbetalingen er begrunnet med noen forretningssedvane. Den dømmende kommissær er av den oppfatning at utbetalingen heller ikke skjedde fordi A/S Fossnes og skibsreder Gørrissen mente at denne utbetaling var tilsagt av billighet likeoverfor de fratredende disponenter, men tilsagnet fremkom for at Øvergård & Co. ikke skulde stille sig hindrende i veien for en sammenslutning.

Side:611

Den dømmende kommissær må gå ut fra at Øvergård & Co., som selvsagt hadde full oversikt over så vel A/S Fossnes' som A/S Segelfoss' forhold og dermed også full forståelse av den økonomiske konsekvens av sammenslutningen, vilde ha frarådet og motarbeidet denne, hvis ikke den store belønning var blitt stillet dem i utsikt. Og det må ennvidere antas som temmelig utvilsomt at sammenslutningen slett ikke vilde være kommet i stand hvis Øvergård & C. hadde motsatt sig sammenslutningsplanen. Øvergård & Co.s påståtte "nøitralitet" i dette spørsmål måtte for alle aksjonærer som ikke var inne i forholdene, fremstille sig som en kraftig anbefaling av planen. For A/S Fossnes disponent Gørrissen måtte det utvilsomt være helt klart at Øvergård & Co. ved å forplikte sig til "nøitralitet" mot den lovede godtgjørelse gjorde sig skyldig i et pliktbrudd mot det selskap hvis høit betalte forretningsførere og tillitsmenn de var.

Ved sin medvirken til dette pliktbrudd har A/S Fossnes og Gørrissen ikke alene pådratt sig selv, men også banken ansvar. Den saksøkte bank har visstnok ikke selv eller i eget navn umiddelbart deltatt i de omhandlede transaksjoner. Det må dog også medgis som overveiende sannsynlig at bankens egne vedkommende, efterat banken hadde overdratt til skibsreder Gørrissen å stelle med disse affærer, ikke bekymret sig om hans planer og midler og ikke nærmere undersøkte disse. Banken var for så vidt i god tro. Men banken må dessuaktet være ansvarlig for de av A/S Fossnes og skibsreder Gørrissen i bankens interesse foretatte transaksjoner, som banken finansierte uten å øve kritikk. A/S Fossnes var bankens egen skapning, og banken var både reelt og formelt enerådende i selskapets anliggender, og selskapets bestyrer var bankens befullmektigede, og når han optrådte, var det utelukkende i kraft av det almindelige opdrag banken hadde gitt ham.

Det tap som efter minoritetens mening må bli å erstatte av banken, må i tilfelle bli å fastsette på grunnlag av en vurdering av selskapets verdier under forutsetning av ut selskapet hadde fortsatt driften, hvilket jo hadde vært dets hensikt. Erstatningen må følgelig fastsettes under hensyn både til driftsunderskuddet i tiden inntil skibene blev solgt i 1923 og til de ytterligere reduserte skibspriser i 1923. - - -

Axel Leegård. Håkon Sund. Jacob Natvig.