Hopp til innhold

Rt-1937-62

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1937-02-05
Publisert: Rt-1937-62
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 12/1 s.å.
Parter: Dr. ing. Julius Blich (advokat Ole Røed) mot A/S Rjukanfos (advokat Rudolf Horn).
Forfatter: Rivertz, Alten, Broch, Stang, Krog, Evensen, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:


Dommer Rivertz: Oslo byrett med sakkyndige domsmenn avsa den 2. juli 1932 dom med sådan domsslutning: «A/S Rjukanfos frifinnes. I saksomkostninger betaler dr. ing. Julius Blich til A/S Rjukanfos innen 2 uker fra forkynnelsen av dommen kr. 4000.»

Julius Blich har på anket dommen til Høiesterett, idet han hevder at byretten har tatt feil såvel i sakens bevisbedømmelse som i rettsanvendelsen.

Side:63

Han har nedlagt sådan påstand: «At A/S Rjukanfos tilpliktes å betale dr. ing. Julius Blich erstatning for avskedigelsen av ham den 25. mars 1931 fra hans stilling som sous-sjef og sjefskjemiker ved Eidanger Salpeterfabrikker og for det tap som derved og ved den uberettigede publikasjon av avskjedigelsen blev ham forvoldt, med kr. 200.000 eller med det beløp hvortil tapet av Høiesterett skjønnsmessig utmåles, med 6 % årlig rente derav fra 25. mars 1931 til betaling skjer, samt at dr. Blich tilkjennes sakens omkostninger for Høiesterett og for byretten.»

A/S Rjukanfos jeg benytter senere i likhet med byretten betegnelsen Hydro - har påstått byrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for Høiesterett.

Hvad sakens gjenstand og nærmere omstendigheter angår henviser jeg til byrettens domsgrunner. Der er fra begge parters side fremlagt en del nye dokumenter for Høiesterett, som jeg finner det unødvendig å gjøre rede for.

Hydros anklager mot Blich omfatter - således som de har vært formulert under prosedyren for Høiesterett - følgende fire forhold:

1. Hydro påstår at Blich har meddelt eller latt tilflyte dr. Collett sådanne oplysninger om Hydro som Blich efter sitt kontraktsforhold var forpliktet til å holde hemmelig.

2. Hydro påstår at Blich har meddelt sådanne oplysninger også til forhenværende generaldirektør Sam Eyde og det til tross for at generaldirektør Aubert personlig hadde forbudt ham å omtale Hydros forhold for Eyde.

3. Hydro påstår at Blich ved sin istandbringelse av skjemategninger, fabrikkbeskrivelse og ved sin behandling av disse har handlet i åpenbar strid med kontrakt og instrukser.

4. Hydro påstår at Blich også ved sin behandling av Hydros kalkulasjoner har handlet i åpenbar strid med kontrakt og instrukser.

Det var det under nr. 1 nevnte anklagepunkt som var foranledningen til at Hydro meddelte Blich avskjed i henhold til §5 i hans kontrakt, hvorefter han var forpliktet til å iaktta fullstendig taushet om alt hvad han i sin stilling måtte erfare om forretningene og de øvrige anliggender i selskapet og de med dette allierte selskaper. Anklagen refererer sig i det vesentlige til de oplysninger som finnes anført i Colletts notater av 26. januar 1930 - de notater som ved husundersøkelsen hos Collett den 21. februar 1931 blev funnet i den såkalte «Blichmappe».

Som det fremgår av byrettens domsgrunner fant byrettens flertall - de sakkyndige domsmenn - det ikke bevist at Blich var kilden til disse notater, mens rettens formann anså de foreliggende beviser tilstrekkelige til å godtgjøre at oplysningene i notatene iallfall for en vesentlig del hitrørte fra Blich.

Jeg er med hensyn til dette spørsmål kommet til samme resultat som byrettens formann, men vil allerede straks tilføie at jeg ikke antar at Blich med tanke på at han derved krenket sin taushetsplikt, har meddelt Collett oplysninger om forhold i

Side:64

Hydro som var av den art at de måtte holdes hemmelig. For Høiesterett har dette heller ikke vært påstått av Hydro. Men det må iallfall antas at generaldirektør Aubert ved avskjedigelsen av Blich og hvad dermed står i forbindelse har handlet ut fra forutsetningen om utroskap fra Blichs side.

Efter min bedømmelse av sakens bevisligheter går jeg ut fra at Blich ved enkelte anledninger, spesielt i dagene like før 26. januar 1930, da notatene blev nedtegnet, har talt om tekniske spørsmål med Collett og herunder ikke har utvist tilbørlig forsiktighet i omtalen av forskjellige forhold i Hydro, således at Collett derved er kommet i besiddelse av oplysninger som ikke skulde komme til Hydro uvedkommende personers kunnskap. Collett var en gammel venn av Blich, de hadde de samme faglige interesser og stod i underhandling om en eller annen form for kompaniskap, men der er intet som tyder på at Blich har kjent til den omfattende industrielle spionasjevirksomhet overfor Hydro, som det er på det rene blev drevet fra Colletts side. Det er under disse omstendigheter forklarlig at Blich i sine uttalelser til Collett ikke alltid har vært så påpasselig som han burde være, og at Collett har utnyttet dette ved å skaffe sig iallfall en vesentlig del av de oplysninger som inneholdes i notatene. Jeg finner at denne forklaring er den eneste som med rimelighet lar sig forene med de foreliggende vidneprov og øvrige oplysninger.

Følgen av at Blich på denne måte må antas uaktsomt å ha røbet bedriftshemmeligheter, blir at jeg må anse Hydro berettiget til å avskjedige ham uten opsigelse i henhold til den anførte bestemmelse i kontraktens §5, 1ste ledd.

Imidlertid har Hydro ikke innskrenket sig hertil, men har gjort avskjedigelsen bekjent på en sådan måte at den har fått langt mere skjebnesvangre følger for Blich enn avskjedigelsen i og for sig kan antas å ville ha hatt. I så henseende skal jeg bemerke:

Efterat avskjedigelsen var meddelt Blich i skrivelse fra A/S Rjukanfos av 25. mars 1931, sendte Hydro den 28. samme måned et cirkulære til portvaktene sålydende: «Herved meddeles at dr. Blich har fratrådt sin stilling ved Eidanger Salpeterfabrikker, og således ikke har adgang til disse.» Samme dag utsendte Hydro følgende cirkulære til samtlige funksjonærer i selskapet: «Der meddeles herved at dr. Blich har fratrådt sin stilling ved Eidanger Salpeterfabrikker og ikke kommer til å fortsette i Norsk Hydros tjeneste.» Den 4. april 1931 inneholdt «Norsk Handels- og Sjøfartstidende» følgende notis: «Sjefen for den kjemiske avdeling ved Hydros anlegg på Herøen, dr. chem. Blich har på grunn av sykdom i disse dager fratrådt sin stilling efter å ha vært ansatt i Hydro nesten siden selskapets stiftelse. Dr. Blich har tatt foreløbig ophold i Oslo.» Efter hvad det er på det rene var det denne notis som gav anledning til at der efter ordre av Hydros generaldirektør blev opslått på selskapets opslagstavler i dets kontorbygninger i

Side:65

Eidanger, på Rjukan og Notodden og i Oslo følgende plakat datert 13. april 1931: «Da der verserer forskjellige rykter om grunnen til dr. Blichs fratredelse, meddeles at han er opsagt på grunn av kontraktsbrudd uten gasje i opsigelsestiden og uten pensjon.»

Den her benyttede form for å bringe Blichs avskjedigelse til alle Hydrofunksjonærers kunnskap var ganske overflødig, idet dette allerede var skjedd ved de foran nevnte cirkulærer av 28. mars. Meningen med opslaget var efter hvad generaldirektør Aubert har uttalt å gi Blich «en skjerpet form for avskjed», idet dette fantes påkrevet for å statuere et eksempel til advarsel for alle Hydros arbeidere og funksjonærer overfor utroskap i tjenesten.

Uaktet det ikke i plakaten like frem sies at Blichs avskjedigelse skyldtes utroskap i tjenesten, måtte det fremstille sig som en nærliggende følge av opslaget at det vilde gi næring til de rykter som var i omløp og som også plakaten henviser til. Disse rykter gikk ut på at Blich var implisert i det komplott som var rettet mot Hydro og som gav anledning til offentlig straffeforfølgning mot flere av de ingeniører som ansåes for å være kompromittert ved avsløringen av Colletts spionasjevirksomhet - forfølgninger som forøvrig resulterte dels i frafallelse av tiltale, dels i frifinnelse. At opslaget fikk denne følge er også godtgjort, idet der i den nærmest følgende tid efter opslaget fantes inntatt ikke bare i norske aviser, men også i den utenlandske presse meddelelser, til dels under sensasjonelle overskrifter, hvori ryktene om Blichs delaktighet i anslagene mot Hydro blev kolportert.

Jeg finner det klart at der her ved er påført Blich et betydelig økonomisk tap utover det som i alle tilfelle vilde ha vært en følge av at han blev avskjediget efter en mangeårig tjenestetid i Hydro. For dette tap må Hydro være ansvarlig. Det kan efter min opfatning ikke frita selskapet for ansvar at det har funnet det nødvendig å innskjerpe de øvrige funksjonærer og arbeiderne deres taushetsplikt, all den stund det er gjort på en måte og i en form som i virkeligheten var egnet til å bekrefte de verserende rykter og gi dem ytterligere næring.

Hvad angår de foran under nr. 2, 3 og 4 nevnte anklagepunkter som alle er kommet op efter avskjedigelsen, finner jeg det ikke nødvendig å avgjøre hvorvidt de deri omhandlede forgåelser, forsåvidt de fantes bevist, vilde ha gitt Hydro rett til å avskjedige Blich uten opsigelse. Det er for mig tilstrekkelig å fastslå at jeg ikke finner det godtgjort at Blich hverken i forholdet til Sam. Eyde eller med hensyn til de i saken omhandlede skjemategninger, fabrikkbeskrivelser eller kalkulasjoner har gjort sig skyldig i noe uhederlig forhold som kunde rettferdiggjøre opslaget av plakaten.

Erstatningen finner jeg bør settes til kr. 50.000.

Efter mitt resultat bør saksomkostningene opheves for begge retter.

Side:66

Domsslutning:

A/S Rjukanfos betaler til dr. ing. Julius Blich kr. 50.000 med 4 av hundre i årlig rente derav fra 5. februar 1937 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Dommer Alten: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Broch og Stang, ekstraordinær dommer lagmann Krog, dommer Evensen og justitiarius Berg: Likeså.

Av byrettens dom:

I 1927 erhvervet Norsk Hydro, hvorav saksøkte i nærværende sak A/S Rjukanfos er et datterselskap, av det tyske I. G. Farbenindustrie nye metoder for fabrikasjon av kvelstoffprodukter ved ammoniakk, og samtidig med at man fortsatte uteksperimenteringen av disse metoder, gikk selskapet i gang med store nyanlegg på Herøen, nemlig Eidanger Salpeterfabrikker. Samtidig med at anleggene på Herøen blev fullført i 1929, var man ved eksperimenteringen kommet til den såkalte tårnmetode for fremstilling av 15 1/2 pct. kalksalpeter, hvorved man bl.a. ved å pumpe luten op i tårn og la den gå igjennem en spesielt konstruert centrifuge, fikk et hagelformet produkt, og denne fremstilling var helt ny og avvikende fra tidligere metoder, likesom selskapets anlegg var det eneste i verden, der praktiserte metoden.

Efter selskapets kontrakter med sine funksjonærer var disse forpliktet til «så vel under sin ansettelse som efter dennes ophør, å iaktta fullstendig taushet om alt, hvad de i sin stilling måtte erfare om forretningene og de øvrige anliggender i selskapet og de med dette allierte selskaper», likesom de var forpliktet til å arbeide i overensstemmelse med de instrukser som til enhver tid måtte bli utferdiget. Efterat man var gått i gang med disse helt nye og i salpeterindustrien enestående fabrikasjonsmetoder, fant man det imidlertid nødvendig for å sikre sig mot at fabrikasjons- eller driftshemmeligheter skulde komme ut, å innta i kontraktene bestemmelse om at funksjonærene «var forpliktet til å utvise den største varsomhet med alle selskapets overslag, tegninger, beskrivelser, kontrakter, korrespondanse m.v., således at disse ikke kom til uvedkommendes kunnskap,» og heller ikke til andre funksjonærers kunnskap, for hvem de ikke var nødvendige for vedkommende virksomhet i selskapet. Funksjonærene «måtte ikke være i privat besiddelse av noen av de forannevnte dokumenter» og skulde ved fratredelsen underskrive erklæring om «ikke å være i besiddelse av eller til uvedkommende å ha overlevert selskapet tilhørende dokumenter eller selskapet vedkommende optegnelser.» Hvis en funksjonær overtrådte disse bestemmelser var selskapet efter kontraktens §5, siste ledd, berettiget til å opsi vedkommende uten noen opsigelsesfrist.

Høsten 1930 kom Norsk Hydro i besiddelse av en tegning av den av selskapet konstruerte og benyttede centrifuge som var en kopi av selskapets tegning, og det viste sig at dr. Collett som inntil i 1926 hadde vært i Hydros tjeneste og nu drev konsulentvirksomhet i Paris særlig innen kvelstoffindustrien hadde fått fatt i tegningen og efter denne, som for selskapet var en absolutt fabrikkhemmelighet, skaffet en fabrikk

Side:67

ved Tarnow i Polen en centrifuge der satte fabrikken i stand til å fremstille samme produkt som Norsk Hydro. For å ha forskaffet sig denne centrifuge og da Norsk Hydro hadde mistanke om at han også hadde skaffet sig andre av selskapets fabrikkhemmeligheter ved forbrydersk optreden av selskapets egne funksjonærer, blev dr. Collett anmeldt av selskapet til de franske myndigheter den 6. februar 1931. Denne anmeldelse ledet så til, at der den 21. februar samme år blev holdt husundersøkelse hos Collett i Paris. - - - Under denne blev der også funnet et hefte med utenpåskrift «Dr. Blich, og dette hefte som skal angå dr. Blich, der er i A/S Rjukanfos's tjeneste som sjefskjemiker og soussjef ved anleggene på Herøen, inneholdt foruten korrespondanse mellem barn og dr. Collett angående et eventuelt engagement for dr. Blich hos dr. Collett også et dokument datert 26. januar 1930 betitlet «notater» og inneholdende oplysninger som angivelig delvis skal stamme fra Herøen og angå forholdene ved anleggene der. På grunn av dette heftes innhold og spesielt «notatene» - - - blev Blich suspendert fra sin stilling den 22. februar 1931. Hans kontor på Herøen med hans papirer, som fantes der, blev beslaglagt, og efterat han den 10. mars hadde vært innkalt for generaldirektøren til forklaring, blev han endelig avskjediget fra sin stilling den 25. mars uten opsigelse og med lønn til avskjedigelsesdagen. Der blev i meddelelser til funksjonærene på Herøen gitt oplysning om at han var sluttet i selskapet og senere ved oplag i kontorgangene, så vel på Herøen som ved alle øvrige Hydros kontorer, meddelt, at han var fratrådt på grunn av kontraktsbrudd og med gasje kun til fretredelsesdagen.

Efterat avskjedigelsen var kommet til funksjonærenes kunnskap, kom en av de underordnede funksjonærer ved Herø-anlegget, ingeniør Aase. til dettes direktør Gjestland og overleverte ham 5 såkalte skjemategninger av samtlige anlegg ved fabrikkene, som han hadde utført efter pålegg av dr. Blich, og ved den undersøkelse som efter opsigelsen blev foretatt av de tidligere beslaglagte papirer på dr. Blichs kontor, fantes en kopi av en av disse tegninger samt en fabrikkbeskrivelse av det hele anlegg og et hefte kalkulasjoner samt et hefte inneholdende et dokument betitlet P. M. der skrev sig fra dr. Blichs onkel, fhv. generaldirektør Sam Eyde tillikemed en del beregninger foretatt av dr. Blich. Gjennem sin advokat oversendte dr. Blich senere til Hydro 4 kopier av de øvrige 5 skjemategninger, hvilke kopier han hadde hatt i sitt hjem.

Dr. Blich der siden 1911 hadde vært i A/S Rjukanfos's tjeneste og siden 1915 vært kjemisk driftsingeniør ved Notodden Salpeterfabrikker, var blitt ansatt som sjefskjemiker og soussjef ved Herø-anlegget fra 1. januar 1930. Foruten 2 tidligere kontrakter med A/S Rjukanfos av innhold som før nevnt, hadde også han i likhet med de øvrige funksjonærer ved Herøen undertegnet kontrakt med de tilføielser, som Hydro fant nødvendige efter påbegynnelsen av den nye fabrikasjonsmetode og med 3 måneders gjensidig opsigelsesfrist.

Det var i henhold til kontraktens §5, at opsigelsen skjedde, men da dr. Blich mener, at han ikke på noen som helst måte, hverken ved å gi de oplysninger til dr. Collett, som Hydro påstår eller ved på annen måte å ha overtrådt instrukser, har brutt sin kontrakt, har han saksøkt A/S Rjukanfos til å betale ham erstatning for den uberettigede avskjedigelse. Foruten at han blev avskjediget uten at de «notater», som påstodes å skrive sig fra ham, blev ham forelagt, blev han av Hydros

Side:68

ledelse efter avskjedigelsen så sjikanøst behandlet og hans avskjedigelse således publisert, at hans rykte for all fremtid er blitt ødelagt innen kvelstoffindustrien, som er hans branche, så han ikke vil kunne vente å få noen ny stilling. Han har beregnet sitt tap herved til kr. 200.000. - - -

Selskapet har påstått sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger. Det hevder at kontrakten er brutt av dr. Blich, idet det mener, at han både har gitt dr. Collett eller andre uvedkommende de oplysninger, som finnes i «notatene» og som har vært gjenstand for forhandlinger for lukkede dører, og andre oplysninger, som han efter sin kontrakt måtte forstå, han ikke hadde rett til. Han har derhos latt ingeniør Aase, uten at ledelsen hadde noe som helst kjennskap hertil, lage i stand tegninger over den hele bedrift som ikke var nødvendige for hans eget arbeide - tegninger, som var yderst farlige for bedriften, idet de var påført alt som vedkom denne både av teknisk og økonomisk art, og som i det hele tatt var av den beskaffenhet, at de kun kunde være istandbragt for hans eget formål. Det samme gjelder de kalkulasjoner, som han har tatt avskrift av og beholdt i sin besiddelse, og som han måtte vite at han ikke hadde lov til. Likeså mener selskapet, at det av det såkalte P. M. undertegnet av generaldirektør Eyde, og som også til dels er behandlet for lukkede dører, fremgår at dr. Blich har arbeidet med andre projekter i strid med Hydros interesser. - - -

Retten anser det godtgjort at oplysningene i «notatene» som blev funnet i heftet «dr. Blich» iallfall for den vesentligste del skriver sig fra Herøen og likeså at en del av dem og spesielt oplysningene i punktene 2 og 2 (?) er viktige oplysninger som Hydro hadde den største interesse av ikke kom ut. Retten er også på det rene med at en del av oplysningene og deriblandt de nevnte må være kommet til dr. Colletts kunnskap enten direkte eller gjennem mellemmann fra en funksjonær i Hydro og likeså at en sådan funksjonær ved å gi dem til uvedkommende har handlet mot sin kontrakt. Dr. Blich har selv medgitt dette og tilføiet at det må være en funksjonær fra Hydro, som her har gjort brudd på sin taushetsplikt og derfor har «fortjent en skrape».

Retten har enn videre funnet at der er en rekke omstendigheter som peker hen på dr. Blich, som den der har gitt oplysningene eller iallfall det viktigste av dem. Man legger da først og fremst vekt på at «notatene» er funnet i dr. Blichs hefte og at den forklaring som er gitt om grunnen herfor ikke er videre sannsynlig. - - - Dernest har man dr. Colletts egen - som retten må karakterisere som vikende - forklaring om hvem der er den i notatene nevnte «han» eller «vedkommende» og den forklaring Collett i retten endelig blev stående ved at «han» og «vedkommende» var hans egen medarbeider ingeniør Brodtkorb eller dennes kilder. Så har man forklaringene fra de ingeniører der var til stede under eller umiddelbart efter husundersøkelsen i Paris. Til ingeniør Jensen sa ingeniør Schiøning: «Dette blir værst for Blich, men gudskjelov at de ikke fant det mest kompromitterende for ham,» og til ingeniør Holmesland sa dr. Collett: «For mig kunde det være det samme, om ikke dette med Julius var kommet til,» likesom både dr. Collett og ingeniør Schiøning bad om at de ikke måtte ta dr. Blichs akt. Efter ingeniør Egenæs's prov hørte denne både hvad der blev sagt til Holmesland og anmodningen om ikke at ta dr. Blichs akt. Visstnok er disse ingeniører i Hydros tjeneste og den ene som hadde vært i Colletts tjeneste

Side:69

under husundersøkelsen blev dagen efter engagert i Hydro, men det er umulig for retten så vel efter det inntrykk den under avhørelsen fikk av disse vidner, som efter provenes innhold, at konstatere at disse har talt usannhet. - - -

Tross disse omstendigheter der som sagt peker hen på Blich, har dog ikke rettens flertall - domsmennene - følt sig så overbevist om at Blich har ansvaret for disse «notater» eller for den del av dem som for Hydro er viktige oplysninger, at flertallet tør slå fast, at Blich herved har brutt sin kontrakt. Der kan også være andre veier ad hvilke «notatenes» oplysninger kan være tilflytt Collett. - - - Flertallet tviler som nevnt ikke på riktigheten av Hydro-funksjonærenes gjengivelser av hvad der er uttalt av Collett og Schiøning, like efter husundersøkelsen, men flertallet kan ikke utelukke muligheten av, at det for Collett og Schiøning har fremstillet sig som farlig for Blich at der overhodet blev funnet en spesiell Blich-mappe og at dens innhold spesielt «notatene», vilde kunne bli utlagt som kompromitterende for Blich. - - -

Rettens formann har ikke kunnet dele denne domsmennenes tvil, idet det for ham ikke har vært mulig å komme til annet resultat efter alt hvad der er oplyst i saken, enn at det må ansees bevist at Blich har meddelt Collett eller andre uvedkommende de oplysninger som finnes i notatene eller de vesentligste av disse. Spesielt vil han angående de av Hydro-ingeniørene avgivne prov om hvad der passerte like efter husundersøkelsen, bemerke at disse prov inneholder positive og greie uttalelser som utelukker enhver misforståelse og som går direkte på notatene der også var det eneste av betydning for Blich som blev funnet ved husundersøkelsen.

Retten må efter alt hvad der er oplyst om anleggene på Herøen og den nye fabrikasjonsmetode gi Hydro medhold i at det var av den største betydning for Hydro og - som selskapet har påstått - en livsbetingelse for dette at dets tegninger, beskrivelser og kalkulasjoner ikke kom uvedkommende i hende, og selskapet måtte derfor stille de strengeste krav overfor sine funksjonærer at disse dokumenter blev behandlet på den mest betryggende måte og på den måte som selskapet selv fant det rettest og sikrest for at intet skulde komme ut. - - - I disse instrukser heter det bl.a. «at ingen funksjonær må være i privat besiddelse av brever, overslag, beskrivelser, tegninger eller noe som helst andet dokument, og behøvet en funksjonær i spesielt øiemed for eventuelt hjemmearbeide noe dokument, så måtte han for utlån av dette ha sine foresattes tillatelse. Likeså er det forbudt å ta flere eksemplarer av dokumentene enn det på stemplet angitte antall, og hver avdeling, heter det videre i skrivelse av 13. november 1928, «må føre den strengeste kontroll med at disse bestemmelser efterfølges og fra tid til annen gjennem stikkprøver konstastere at det riktige antall eksemplarer av dokumentene er til stede.»

Når da disse instrukser foruten det almindelige pålegg om taushetsplikt i de mest utvetydige ord påbydes overholdt i selve kontrakten som endog går så langt at den forbyr meddelelser til medarbeidere som ikke i sin tjeneste har bruk herfor og behandlingen av dokumentene således er gjort til en kontraktsbetingelse, måtte enhver funksjonær forstå, at det var en absolutt bindende forutsetning for kontraktsforholdet at han efterlevet instruksene og at en undlatelse herav, i hvilken bedriften så en fare for sin eksistens, var brudd på kontrakten. Påbudet om

Side:70

dokumentenes forvaring var derfor ikke en almindelig instruks for oprettholdelse av god orden, men gav i kontrakts form uttrykk for det tillitsforhold som måtte herske mellem bedriften og funksjonærene og som var av den største viktighet for bedriften.

At Blich ved sin behandling spesielt av tegninger og kalkulasjoner har brutt denne i sig selv så vesentlige kontraktsbetingelse, finner retten ikke tvilsomt, likesom hans behandling av disse dokumenter har vært i høi grad avvikende fra hvad en bedrift måtte kunne kreve av sine funksjonærer. Retten anser det på det rene at Blich uten å meddele noe herom til sine foresatte eller bedriftens ledelse har satt en underordnet funksjonær til av bedriftens samtlige anlegg å lage tegninger der inneholder oplysninger om alt vedrørende anleggene og produksjonen, apparatenes dimensjoner samt fortegnelse over leverandørene og således langt flere oplysninger enn han for den kjemiske bedrifts ledelse hadde bruk for. - - - Kom tegningene en kyndig mann i hende, vilde han efter disse kunde bygge hele fabrikken og ha klart for sig fabrikasjonens hele gang. - - - Det middel, nemlig registrering av tegningene som bedriften hadde for å sikre sig mot misbruk, blev for disse tegningers vedkommende efter Blichs egen ordre undlatt. - - -

På samme måte som for tegningenes vedkommende må retten karakterisere hans omgang med kalkulasjonene. Foruten at det har vært retten påfallende at Blich til bruk for sitt arbeide ved bedriften, skulde behøve med egen hånd å ta disse avskrifter, er kalkulasjonenes istandbringelse og beholden i privat besiddelse imot instruks og kontraktsbestemmelse, likesom Blich til enhver tid hadde anledning til å bli bekjent med hvad han av kalkulasjonene måtte ha bruk for. Det hefte der inneslutter kalkulasjonene var påtegnet nummer, likesom det var angitt i hvor mange eksemplarer de var utferdiget for at bedriften til enhver tid kunde beholde kontrollen over dem, men dette forhold blev helt forrykket ved Blichs fremgangsmåte. Blich har herved gjort brudd på den tillit som bedriften efter sin kontrakt med ham måtte ha til at han behandlet et av bedriftens viktigste dokumenter på forsvarlig og betryggende måte.

Efter det resultat retten således er kommet til, nemlig at Blich på uforsvarlig måte og i strid med sin egen kontrakt har behandlet for bedriften særdeles viktige og farlige dokumenter, var hans avskjedigelse på dagen berettiget.

Efter dette resultat behøver man ikke å innlate sig på de øvrige forhold i saken blandt annet fhv. generaldirektør Sam. Eydes P. M.

Forsåvidt det - såvidt skjønnes - er påstått, at Hydros optreden overfor Blich efter 25. mars 1931 betinger erstatningsplikt, skal bemerkes at meddelelsene var sanne, og man kan heller ikke forkaste hvad Hydro har anført at det var nødvendig efter alt hvad der var passert på denne måte å gi den store stab av funksjonærer en advarsel mot kontraktsstridig optreden. - - -

Otto Wærness. Einar Eitrem. Dr. Alf Bjercke.