Rt-1937-768
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-10-39 |
| Publisert: | Rt-1937-768 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 125/2 B s.å. |
| Parter: | Kr. Gjølberg (advokat Per Sandborg) mot Jorunn Strøm ved verge Joban Strøm (advokat Olaf Klingeaberg). |
| Forfatter: | Grette, Stang, Krog, Lie, Andersen, Broch, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §38, §60, §62 |
Dommer Grette: Den 23. og 24. oktober 1935 blev det holdt odelstakst over gården Balsnes med Vollan og Brenna i Sandstad herred, Hitra, gnr 61 bnr 1, 4 og 5 av samlet skyld mark 7,91. Ved taksten blev eiendommen verdsatt til kr. 16.000, derav for skogen kr. 8000. Odelstaksten var begjært av Jorunn Strøm ved verge Johan Strøm, saksøkt ved forretningen var Hypotekbanken og Kr. Gjølberg, Oslo. Det er oplyst at odelseiendommen tidligere hadde tilhørt Johan Strøm. Ved tvangsauksjon (3dje gangs auksjon) den 15. august 1934 var gården solgt til Hypotekbanken, som i september 1935 hadde overdratt den til Kr. Gjølberg.
Overodelstakst blev begjært av Gjølberg, og sådan takst blev holdt i tiden 10.-12. desember 1935. Under forretningen blev det av Gjølberg begjært særskilt takst foruten over skogen
Side:769
også over gårdens møllebruk, elektrisitetsverk og sagbruk. Ved overtaksten blev eiendommen verdsatt til kr. 15.800, derav for skogen kr. 8.500, for møllebruket kr. 1.500, for elektrisitetsverket kr. 600 og for sagbruket kr. 400. Taksten var enstemmig, bortsett fra at en av skjønnsmennene stemte for at skogens verdi skulde settes til kr. 7.500. Alle skjønnsmennene ved overtaksten var utenbygds folk, en var fra Hemnskjel, to fra Heim og to fra Leksa.
I medhold av skjønnslovens §38, jfr. §60, har Kr. Gjølberg påanket overodelstaksten til Høiesterett. Anken går ut på at taksten hviler på feil i rettsanvendelsen. I ankeerklæringen er det gjort gjeldende at skjønnsmennene åpenbart ikke kan ha gått ut fra en riktig forståelse av skjønnslovens §62, hvorefter eiendommen ved taksten skal settes til full verdi efter gangbar pris i egnen. Den ankende part vil godt gjøre, heter det i ankeerklæringen, at det er et så åpenbart misforhold mellem det takstresultat skjønnsmennene er kommet til, og den vurdering som må sies å være den vanlige, at det her ikke kan være tale om at skjønnsmennene har anvendt loven riktig. Under prosedyren for Høiesterett har den ankende part til nærmere begrunnelse av anken fremholdt, at taksten er så urimelig lav at den ikke kan forklares anderledes enn at det her enten er foretatt en ansettelse som er helt vilkårlig og overhodet ikke kan betraktes som noe skjønn, eller at det foreligger en verdsettelse som hviler på feilaktige rettslige forutsetninger. Den ankende part har nedlagt påstand om at overodelstaksten opheves, og at han tilkjennes saksomkostninger.
Jorunn Strøm ved verge Johan Strøm, som har fått bevilling til fri sakførsel, har nedlagt påstand om at overodelstaksten stadfestes, at den ankende part tilpliktes å betale det offentlige sakens omkostninger for Høiesterett og at den opnevnte sakførers salær fastsettes av Høiesterett.
Det er for Høiesterett fremlagt et omfattende bevisstoff, hvorav jeg foreløbig nevner bevisoptagelse ved Trondheim byrett i juni 1936, ved Oslo byrett i august 1936 og ved Hitra herredsrett i oktober og november 1936. Til forskjellige deler av det foreliggende oplysningsstoff skal jeg senere komme tilbake.
Jeg er kommet til det resultat at den ankende parts påstand om ophevelse av overodelstaksten ikke kan tas til følge.
Før jeg går inn på en bedømmelse av oplysningene i saken, skal jeg fremheve at Høiesterett ikke har adgang til å foreta noen prøvelse av hvorvidt skjønnsmennene ved sin verdsettelse av odelseiendommen er kommet til et beløp som efter en skjønnsom vurdering ligger for lavt. Den takst som er avgitt kan ikke tilsidesettes av Høiesterett, med mindre oplysningene i saken enten gir bevis for at verdsettelsen av eiendommen er en vilkårlig ansettelse som ligger utenfor grensene for et forsvarlig skjønn, eller gir grunnlag for å fastslå at skjønnsmennene ved sin vurdering har gått ut fra en rettslig forutsetning som er uriktig.
Side:770
Bevisførselen og prosedyren i saken har i første rekke dreiet sig om verdien av den skog som hører til eiendommen. Om Balsnes-skogen er det oplyst at den består av furu med en del løvtrær iblandt. Videre nevner jeg at det i 1933 blev gjort vedtak av Sandstad herredsstyre om at all skog i Sandstad skal være vernskog. Jeg skal i det følgende gjennemgå det viktigste av det bevisstoff som Gjølberg støtter sig til, når han gjør gjeldende at skjønnsmennene har satt verdien av skogen urimelig lavt. Ved en hypotekbanktakst den 25. oktober 1907 blev skogen verdsatt til 17.000 kroner, derav for skoggrunnen med underskog 8.000 kroner og for skogbestanden 9.000 kroner. Den 27. juni 1921 blev det holdt ny hypotekbanktakst, og skogen blev nu verdsatt til 25.000 kroner, derav for skog grunn med underskog 10.000 kroner og for skogbestanden 15.000 kroner. Høsten 1935 - før overodelstaksten blev holdt - lot Gjølberg foreta en optelling av skogbestanden, eller det vesentlige av skogbestanden, i Balsnesskogen. Resultatet av denne optelling var at det skulde finnes 21.525 trær over 8", målt i brysthøide. En oversikt over optellingen blev fremlagt ved overtaksten.
Hvad Gjølberg først og fremst henviser til når han hevder at taksten på skogen er meningsløst lav, er uttalelser om skogverdien som efter overodelstaksten er avgitt av skoginspektør Ivar Ruden og av Norsk Skogkontor ved forstkandidat Stein Akre. Skoginspektør Ruden foretok i slutten av februar 1936 en befaring av eiendommen med verdsettelse for øie, og han har i en erklæring av 8. mars 1936 rede gjort for befaringen og de resultater han er kommet til. Av erklæringen fremgår at Ruden ved sin verdsettelse av skogen bl.a. har lagt til grunn den optelling som var foretatt høsten 1935, og hvor om han uttaler at han som sitt bestemte inntrykk kan karakterisere den som nøktern og pålitelig. Ruden regner at den totale kubikkmasse av de trær som var tellet, utgjør ca. 5600 m3, og han antar at det av denne kubikkmasse straks kan hugges 3500 m3 . Av erklæringens innhold nevner jeg forøvrig at Ruden regner med at fremdriftsforholdene i skogen er forholdsvis gode. Videre nevner jeg at Ruden også uttaler sig om betydningen av at Balsnes-skogen i sin helhet er vernskog. Herom sier han blandt annet: «All skogen på Hitra er erklært for vernskog. Og det er riktig nok, idet den blandt annet av grunner som foran er nevnt trenger en særlig skjønnsom behandling. Dessuten er der også adskillig høider og skråninger som er meget utsatte for havvinden. Men innimellem høidene er der mange lune lier og dalstrøk, hvor furuen under hensyntagen til dens forannevnte sterke lyskrav kan hugges og skjøttes som vanlig bruksskog. Det er forøvrig en total misforståelse av vernskogens karakter, at den rette måte å skjøtte den på er å overlate den til sig selv. Den må forynges, ellers går den litt efter litt til grunne.» I erklæringen gjør Ruden nærmere rede for hvordan skogen efter hans mening bør skjøttes, og hans opfatning er, som jeg alt har nevnt, at det vil være overensstemmende med en forsvarlig skjøtsel at det straks hugges 3500 m3 . Hans
Side:771
samlede resultat er at skogens verdi settes til 24.000 kroner og hele eiendommens verdi til 40.000 kroner. At verdien ved overodelstaksten er satt til 15.800 kroner finner han helt uforståelig. Under en senere bevisoptagelse er skoginspektør Ruden avhørt som vidne og har vedtatt erklæringen som sin vidneforklaring.
Norsk Skogkontor ved Stein Akre har i en erklæring av 2. mai 1936, som senere er vedtatt av Akre som vidne, redegjort for en linjetaksering av Balsnes-skogen som Skogkontoret foretok våren 1936. Resultatet av denne taksering var at skogen blev satt til en verdi av 27.000 kroner. Av erklæringen fremgår blandt annet at forstkandidat Akre har regnet med at fremdriftsforholdene i skogen er gode.
Jeg finner det ikke nødvendig å gjennemgå i enkelthetene de bevisligheter som den ankende part forøvrig har påberopt sig. Efter det bevisstoff som er tilveiebragt kan det visstnok fremstille sig som mulig at taksten på skogen er for lav. Men jeg kan ikke se at de oplysninger som i det hele foreligger gir noe forsvarlig grunnlag for å fastslå at skjønnsmennene ved sin verdsettelse av skogen har tilsidesatt sine plikter som skjønnsmenn og har foretatt en vilkårlig ansettelse. Jeg nevner også at det foreligger iallfall en oplysning som positivt tyder på at skjønnsmennenes vurdering av Balsnes-skogen faller noenlunde sammen med hvad man har regnet med i bygden i tiden før odelsløsningen blev innledet. Jeg sikter her til at det ved en attest fra Sandstad ligningskontor er oplyst at skogtaksten for Balsnes for året 1933/34 blev satt til 10.000 kroner, uten at skogen senere har vært verdsatt. Jeg fremhever i denne forbindelse forøvrig at det som her foreligger til bedømmelse er situasjonen på den tid da overodelstaksten blev holdt. Det avgjørende må være om det finnes holde punkt for å anta at skjønnsmennene med de hjelpemidler som da stod til deres rådighet har undlatt å gå pliktmessig og forsvarlig frem ved sin vurdering. Jeg mener da at det bare kan tillegges en begrenset betydning at det efter taksten er fremlagt uttalelser fra skoginspektør Ruden og forstkandidat Akre, uttalelser som på grunnlag av fagmessige beretninger og betraktninger konkluderer med at taksten er urimelig lav. Hertil kommer at de resultater som Ruden og Akre er kommet til, delvis bygger på forutsetninger som efter oplysningene i saken kan fremstille sig som usikre. Både Ruden og Akre regner således med at driftsforholdene i Balsnes-skogen er gode eller forholdsvis gode, men det foreligger i saken en rekke oplysninger som går ut på at skogsdriften på Hitra, og også i Balsnes-trakten, har særlige vanskeligheter å kjempe med på grunn av de milde vintrer. Videre fremheves det særlig av Ruden at skogvernreglene ikke vil være til hinder for en forholdsvis omfattende hugst - han regner således, som jeg også før har nevnt, med at det straks kan hugges 3500 m3 . Om dette er riktig fra et forstmessig synspunkt, er et spørsmål for sig. Det som det kommer an på ved bedømmelsen av skogens omsetningsverdi er imidlertid for det første om man har noen sikkerhet for at skogvernreglene vil
Side:772
bli praktisert av vedkommende myndigheter slik som de efter skoginspektør Rudens opfatning bør praktiseres, og dernest om det ikke under enhver omstendighet må fremstille sig så for den almindelige opfatning at skogvernreglene, således som de er gjennemført i Sandstad, må nedsette verdien av skogeiendommer. Jeg nevner i denne forbindelse at vidnet Kristoffer Strøm, som er herredsblinker og skogopsynsmann i Sandstad, i sin forklaring har uttalt at han som herredsblinker ikke idag vilde gå hen og blinke 3500 kbm. tømmer på Balsnes. Han antar også at Sandstad skogråd vil de motsette sig en slik blinking.
Som jeg før har nevnt er det fra den ankende parts side også gjort gjeldende som en mulig eller sannsynlig forklaring på takstresultatet, at taksten hviler på feilaktige rettslige forutsetninger. Det er verdsettelsen av skogen det også her siktes til, idet det hevdes at skjønnsmennene synes å ha hatt en feilaktig opfatning av skogvernreglenes betydning. Jeg antar at det heller ikke forsåvidt foreligger noe grunnlag for å tilsidesette skjønnsmennenes taksering av skogen. Efter oplysningene i saken er det efter min mening grunn til å anta at skjønnsmennene ved sin verdsettelse har tatt hensyn til at skogen i sin helhet er vernskog. Men om så er tilfelle, kan jeg ikke se at dette er noen feil. Det er efter min mening klart at det forhold det lier gjelder må komme i betraktning når skogens verdi skal bedømmes. Hvilken betydning forholdet bør tillegges, er et skjønnsspørsmål som, såvidt jeg kan se, helt ut må høre under skjønnet.
Som jeg tidligere har nevnt har bevisførselen og prosedyren i saken først og fremst dreiet sig om den verdsettelse av skogen som er foretatt ved overodelstaksten. Imidlertid er det hevdet fra den ankende parts side at taksten ligger utenfor ethvert rimelig skjønn også når det gjelder den øvrige del av eiendommen med de herligheter som tilligger gården. Jeg kan ikke finne at oplysningene i saken gir grunnlag for noen annen bedømmelse av denne del av taksten enn av taksten over skogen. Uten at jeg anser det nødvendig å gå nærmere inn på denne side av saken, finner jeg å burde nevne at skoginspektør Ruden ved sin taksering av jordveien har gått ut fra at den dyrkede mark er på ca. 90 mål. Ved en opmåling foretatt i juni 1936 er det imidlertid bragt på det rene at den dyrkede mark bare er på 45 mål.
Efter det jeg har nevnt kan jeg ikke finne at det foreligger noe holdepunkt for å tilsidesette overodelstaksten som liggende utenfor grensene for et forsvarlig skjønn. Dette så meget mindre som det ikke er fremlagt noen opgave over salg av tilsvarende eiendommer eller andre oplysninger som viser at taksten er urimelig lav i forhold til den gangbare pris for jord- og skogeiendommer i distriktet. Når det gjelder spørsmålet om bevis for at taksten er en helt vilkårlig ansettelse, kan jeg heller ikke se bort fra oplysningene om den pris som den ankende part selv har betalt for eiendommen ved sitt kjøp fra Hypotekbanken. Det er oplyst at han betalte omkring 18.000
Side:773
kroner, altså ikke vesentlig mere enn det beløp som eiendommen verdi blev satt til ved odelstaksten.
Mitt resultat er efter dette at overodelstaksten må bli å stadfeste. Saksomkostningene for Høiesterett antar jeg at den ankende part må tilsvare. Jeg stemmer for sådan
Domsslutning:
Overodelstaksten stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Kr. Gjølberg til det offentlige kr. 1800. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts døm. Salæret til den for Høiesterett opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Olaf Klingenberg fastsettes til kr. 1500.
Dommer Stang: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer lagmann Krog, dommerne Lie, Andersen og Broch og justitiarius Berg: Likeså.