Hopp til innhold

Rt-1938-180

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1938-03-05
Publisert: Rt-1938-180
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 40. Påtalemyndigheten (aktor advokat Gunnar Mellbye) mot Karl Johan Kaspersen Vada (forsvarer
Parter: advokat Leif S. Rode).
Forfatter: Solem, Hesselberg, Ubberud, Grette, Næss, Rivertz, justitiarius Berg
Lovhenvisninger: Straffeprosessloven (1887) §169, Straffeloven (1902) §255, §256, §275, §283, §29, §30, §52, §62


Dommer Solem: Ved Inderøy forhørsretts dom av 12 januar 1938 er Karl Johan Kaspersen Vada dømt for overtredelse av straffelovens §255, jfr. §256 nr. 2 og §275, 1. og 2. ledd, alt jfr. §62, til fengsel i 12 måneder samt fradømt for en tid av 10 år stemmerett i offentlige anliggender og adgang til å opnå offentlig tjeneste. Straffens fullbyrdelse utstår i henhold til straffelovens §52 og følgende. Prøvetiden er 5 år uten tilsyn. Oprinnelig lød dommen på 16 måneders fengsel, men forhørsdommeren har den 13 januar 1938 foretatt rettelse av dommen efter straffeprosesslovens §169.

Statsadvokaten i Trondheim har påanket dommen på grunn av straffeutmålingen. Det er ikke efter straffelovens §52 1 a. anledning til å bestemme at høiere straff enn fengsel i ett år skal utstå, og statsadvokaten mener at den rettelse som retten har foretatt ikke er hjemlet i straffeprosesslovens §169, og antas som åpenbart uberettiget å måtte settes ut av betraktning.

Jeg er enig i at en slik rettelse som forhørsdommeren har foretatt ikke er hjemlet i straffeprosesslovens §169. Om saksforholdet henviser jeg til forhørsrettens dom. Efter min opfatning bør det i dette tilfelle ikke gis utsettelse med straffens fullbyrdelse. Det dreier sig her om underslag av et betydelig beløp, som har foregått i et lengere tidsrum. Tiltalte har vært offentlig tjenestemann. Derimot mener jeg at straffen kan tåle nogen nedsettelse. Jeg henviser forsåvidt til de formildende omstendigheter som er fremholdt i forhørsrettsdommen. Av

Side:181

hensyn til disse finner jeg heller ikke at det er grunn til å fradømme tiltalte de statsborgerlige rettigheter. På grunn av tiltaltes økonomiske kår vil det ikke bli ilagt saksomkostninger. Jeg stemmer for sådan

domsslutning:

Karl Johan Kaspersen Vada dømmes for forbrytelse mot straffelovens §255, jfr. §256 nr. 2 og §275, 1. og 2. ledd, jfr. §62, til fengsel i 8 - åtte måneder. (Vanlige salærer.)


Kst. dommer Hesselberg: Enig med førstvoterende.

Ekstraordinær dommer lagdommer Ubberud, dommerne Grelle, Næss, Rivertz og justitiarius Berg: Likeså.

Av forhørsrettens dom:

Siktede Karl Johan Kaspersen Vada er født xx.xx.1883 i Malm av gifte norske foreldre. Han er husmann og er uformuende og har for tiden ingen annen inntekt enn avkastningen av husmannsplassen, hvor jordveien er 12 mål. Han er gift og har 4 barn under 16 år. Han har avtjent sin militære tjenesteplikt og er ikke tidligere hverken tiltalt eller straffet.

17 desember 1937 blev han av politimesteren i Inntrøndelag siktet for forbrytelse mot: 1. Straffelovens §256,2. ledd, jfr. §255,- - - derved at han i tiden 1 januar 1924 til juni 1937 som herredskasserer i Malm og som Rikstrygdeverkets tilsynsmann i Malm har tilegnet sig et større beløp, antagelig kr. 45.463,67 av midler tilhørende Malm herredskasse og Rikstrygdeverkets kasse der var undergitt hans bestyrelse. 2. Straffelovens §275, 1. og 2. ledd, jfr. §62, - - - derved at han har forøvet det under post I omhandlede underslag og for å skjule dette har undlatt eller undlatt til rett tid å inntektsføre i kassaboken innkomne beløp som f.eks. skatter og skattetrekksbeløp. - - -

Siktede har avgitt en uforbeholden tilståelse og erkjent sig straffeskyldig i siktelsens samtlige punkter. Hans erkjennelse bestyrkes av de øvrige foreliggende oplysninger og dom avsies i henhold til straffelovens §283.

Straffen kan passende settes til fengsel i 16 måneder, (rettet til 12 måneder).

I skjerpende retning er tatt hensyn til at forbrytelsene er foregått gjennem et lengere tidsrum og at der er underslått et i forhold til hans egne kår og de forhold han levet under meget betydelig beløp. Videre til at siktede er en moden mann.

I formildende retning har retten tatt hensyn til siktedes dårlige økonomiske stilling og til hans lønn, særlig som herredskasserer, var uforholdsmessig lav i forhold til det ansvar og det arbeide stillingen førte med. På grunn av sin store forsørgelsesbyrde og sine begrensede inntekter blev siktede forledet til å ta op forskudd på lønn og kom herigjennem i et ansvar til kassen som han ikke kunde dekke, og som betegner innledningen til underslaget. Det er i formildende retning videre tatt hensyn til at revls jonen og kontrollen av herredsregnskapene ikke synes å ha vært tilstrekkelig nøiaktig og inngående. Videre har retten tatt hensyn til at der intet ufordelaktig er

Side:182

oplyst om siktedes tidligere vandel, at han synes å ha levet temmelig enkelt og til hans uforbeholdne tilståelse samt til at hans sosiale og økonomiske stilling blir vesentlig forverret ved dommen. Retten finner ikke grunn til å anta at straffens fullbyrdelse er nødvendig for å avholde siktede fra nye straffbare handlinger. Retten bestemmer at straffens fullbyrdelse utsettes overensstemmende med straffelovens §52 og følgende, idet prøvetiden settes til 5 år uten tilsyn. Efter straffelovens §30 nr. 2 blir siktede å fradømme de i straffelovens §29 nr. 2 nevnte rettigheter. Retten har ved straffutmålingen tatt hensyn til straffelovens §62.