Rt-1938-198
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-03-18 |
| Publisert: | Rt-1938-198 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 32 B |
| Parter: | Advokat Leif S. Rode (parten selv) mot Aker kommune (advokat Per Rygh). |
| Forfatter: | Grette, Boye, Broch, Næss, Wærness, Stenersen, Lie |
| Lovhenvisninger: | Skatteloven (1911) §43, §45 |
Dommer Grette: Den 28 september 1937 avsa Aker herredsrett dom i denne sak med sådan domsslutning: «Den av Aker kommune foretatte ligning og den i henhold hertil avholdte utpantning hos advokat Leif S. Rode for kommuneskatt for skatteterminen 1936-37 stadfestes. I saksomkostninger betaler advokat Rode til kommunen kr. 200.
Med samtykke av Høiesteretts kjæremålsutvalg har advokat Leif S. Rode påanket dommen direkte til Høiesterett. I ankeerklæringen gjør han gjeldende at herredsretten har tatt feil når den mener at hele den eiendom som han solgte i 1935, skatterettslig sett må behandles som en enhet. Og i ethvert fall er det en feil når herredsretten har gått ut fra at det er tidspunktet for innkjøpet av den minst vesentlige og minst verdifulle del, nemlig tomten, som er avgjørende for når eiendommen skal ansees som «erhvervet», uten hensyn til at den vesentligste og verdifulleste del, huset, først er erhvervet og overhodet bragt til eksistens på et senere stadium.
Advokat Røde har nedlagt påstand om at den påankede utpantning opheves og at Aker kommune tilpliktes å foreta omligning av skatten for 1936-37 under hensyn til tapet ved salget av eiendommen. Dessuten har han påstått sig tilkjent saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.
Aker kommune har nedlagt påstand om at herredsrettens dom stadfestes og at kommunen tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.
Om sakens gjenstand og sammenheng henviser jeg til herredsrettens domsgrunner. For Høiesterett er det fremlagt et enkelt nytt dokument, som jeg ikke finner det nødvendig å gjengi.
Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten, idet jeg slutter mig til den hovedbetraktning som herredsrettens dom bygger på. Den eiendom som advokat Rode solgte i 1935 var rettslig sett den samme som han erhvervet i januar 1930. At huset blev bygget sommeren 1930, var en utnyttelse av eiendommen som ganske visst medførte en vesentlig faktisk forandring og tilførte eiendommen en betydelig verdiforøkelse. Men det blev ikke gjennem byggearbeidet skapt nogen ny særskilt eiendomsgjenstand, bygningen gikk inn i eiendommen som en del av denne, og rettslig sett var derfor eiendommen den samme som før. Efter min opfatning må dette være det avgjørende når det gjelder spørsmålet om anvendelsen i det foreliggende tilfelle av bestemmelsen i landsskattelovens §45, 1. ledd, jfr. §43, 2. ledd. Det som det efter §43, 2. ledd, kommer an på er om den faste eiendom er erhvervet i løpet av de siste 5 år før avhendelsen eller avtalen om avhendelse. Således som den her er formet
Side:199
den helt positive regel loven gir, er man efter min mening henvist til i det foreliggende tilfelle å legge den opfatning til grunn at den eiendom som advokat Rode solgte i 1935, var «erhvervet» av ham da tomten blev kjøpt i 1930. Jeg kan ikke se at det finnes forsvarlig holdepunkt for å fravike lovens efter min mening klare uttrykksmåte ut fra overveielser over hvorvidt en positiv regel som den det her gjelder, er i overensstemmelse med skattelovens almindelige prinsipper for inntektsbeskatning, eller om reglen kan antas å virke rimelig eller urimelig i det enkelte tilfelle - spørsmål som den ankende part har stillet i forgrunnen, men som jeg efter det jeg har nevnt ikke finner det nødvendig å gå inn på.
Jeg tilføier at jeg likesom herredsretten antar at den forståelse av loven jeg her har gitt uttrykk for finner en vesentlig støtte i den høiesterettsdom som er inntatt i Rt-1923-511.
Jeg stemmer efter dette for at herredsrettens dom stadfestes. Efter omstendighetene antar jeg dog at det er grunn til å opheve saksomkostninger både for herredsretten og for Høiesterett.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes, dog således at saksomkostninger for herredsretten ikke tilkjennes. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke.
Dommer Boye: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende. Som nevnt i herredsrettens dom kjøpte advokat Leif S. Rode tomten i januar 1930, lot den bebygge med en villa i løpet av sommeren og høsten 1930 og solgte eiendommen den 31 mai 1935. Da advokat Rode solgte eiendommen hadde han ennu ikke hatt villaen i så lang tid som 5 år, det var bare tomten som han hadde hatt så lenge. Det det kommer an på er når erhvervelsen av eiendommen i forhold til skatteloven skal ansees å ha funnet sted (landsskattelovens §43, jfr. §45). Skatteloven har forskjellige bestemmelser om fortjeneste og tap ved avhendelse av tomter og faste eiendommer for øvrig. Det er også særskilte regler for gårdsbruk og for formuesforøkelse vunnet ved nydyrkning av jord. Den 5 års frist som er fastsatt ved avhendelse av eiendommer i sin almindelighet, gjelder ikke for tomter. Hadde advokat Rode ikke bygget, men solgt tomten med tap, vilde dette tap kunne fradras selv efter 5 års forløp. Jeg må efter hvad der er oplyst under saken gå ut fra, at tapet i den foreliggende sak ikke vedkommer tomtens verdi, men at tapet utelukkende faller på huset som var en meget stor enebolig og derfor vanskelig å få solgt, idet kjøpekretsen var meget begrenset. Huset er her det vesentligste og kostbareste. Det er av hensyn til huset som skulde bygges at tomten blev erhvervet.
Jeg finner det riktigst at den her omhandlede bestemmelse i skatteloven fortolkes så at erhvervelsen knyttes til den tid da advokat Rode ved bygningen av huset blev eier av dette. I forhold til skatteloven er det efter min mening ikke nødvendig å la tiden
Side:200
for kjøpet av tomten være avgjørende også for erhvervelsen av huset, og på den måte legge til grunn en tid for erhvervelsen av den hele eiendom da den bare bestod av en tomt som ennu ikke var bebygget. Der er henvist til hvilke konsekvenser et standpunkt som det advokat Rode har inntatt vilde kunne ha, men konsekvensene kan slå ut til begge sider. Om man tenker sig det tilfelle at en mann som har sittet med en tomt f.eks. i 10 år, bebygger den med et hus til eget bruk og efter kortere tid enn 5 år selger eiendommen med stor fortjeneste, vil såvidt jeg forstår konsekvensen av Aker kommunes standpunkt være at denne fortjeneste ikke kan beskattes som inntekt, selv om fortjenesten bare skriver sig fra huset. Jeg finner at den rimeligste fortolkning av skatteloven er at en sådan fortjeneste kan beskattes, og i tilfelle tap ved avhendelsen, fradrages. Jeg kan ikke finne at høiesterettsdommen i Rt-1923-511 er av nogen betydning for nærværende sak.
Da min mening ikke deles av rettens flertall, former jeg ingen konklusjon.
Dommer Broch: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Næss: Jeg har funnet det foreliggende spørsmål adskillig tvilsomt, men er blitt stående ved å slutte mig til førstvoterendes resultat og til trer i det vesentlige også hans begrunnelse.
Ekstraordinær dommer byrettsjustitiarius Wærness: I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer lagdommer Stenersen og dommer Lie: Likeså.
Av herredsrettens dom.
I januar 1930 kjøpte advokat Leif S. Rode en tomt ved Grimelund, Grimelundshaugen nr. 10, for kr. 43.185,56 efter en pris av dels kr. 9.000, dels kr. 10.000 pr. mål. Han lot i løpet av året 1930 opføre på tomten en enebolig som kom på kr. 118.497,44, så at eiendommen ialt kostet ham kr. 161.683. Støpningsarbeidet blev påbegynt den 1 mai 1930 og grunnmuren var ferdig den 23 samme måned. Bygningsanmeldelse blev endelig approbert den 6 juni og huset var ferdig og blev overtatt den 4 november. Eiendommen blev solgt til fru Dora Furuholmen den 31 mai 1935 for kr. 132.000 og hans tap ved eiendomshandelen blev således kr. 29.683.
For skatteterminen 1936-37 (inntektsåret 1935) blev advokat Rode ilignet skatt til Aker kommune efter en inntekt av kr. 13.500. Han har påklaget ligningen, da der intet hensyn var tatt til det nevnte tap, men ligningsmyndighetene fastholdt ligningen. - - -
Fra advokat Rodes side er gjort gjeldende, at det prinsipp ligger til grunn for skattelovens bestemmelser, at enhver inntekt skal beskattes, men at samtidig ethvert tap skal komme til fradrag ved fastsettelsen av inntekten. Dette prinsipp kan ikke fravikes medmindre man har helt uomtvistelige bestemmelser herom i skatteloven, og reglene i landsskattelovens §43 om at tap ved salg av fast eiendom alene kommer i betraktning når denne er erhvervet i løpet av de siste 5 år før salget er ikke til hinder for at det heromhandlede tap kommer til fradrag. Han mener at der er adgang til å sondre mellem tomten og bebyggelsen og den 31 mai 1935, da
Side:201
salget fant sted hadde han visstnok sittet med tomten i over 5 år, men huset hadde han kun vært eier av i ca. 4 1/2 år. På tomten har han intet tap lidt, idet tomteprisene i Oslos nærmeste omegn fra 1930 til 1935 var sterkt stigende. Tapet faller utelukkende på huset, som var meget stort og derfor vanskelig å få solgt, hvortil kommer at bygningsutgiftene i 1930 var høiere enn i 1935. På 5-års dagen før salget var visstnok grunnmuren ferdig, men herved mistet ikke eiendommen sin karakter av byggetomt i skattelovens forstand, idet grunnmuren vilde passe for ethvert hus som kunde tenkes opført.
I hvad der således er anført fra saksøkerens side kan retten ikke være enig. Det som har betydning er hvad der blev solgt i 1935 til fru Furuholmen, og det er tomten med påstående bygning under ett. At så er tilfellet fremgår tydelig av skjøtet. Det kan videre ikke ansees tvilsomt at hus og tomt betraktes som en enhet i skattelovens bestemmelser om fradrag i inntekten for tap ved salg av fast eiendom. En naturlig fortolkning av lovteksten fører til dette resultat, der finnes intet i lovens forarbeider, som står i strid hermed og således har, såvidt vites, lovens bestemmelser alltid vært forstått. Man måtte ellers komme til det resultat, at hvis advokat Rode efter 5-årsfristen hadde solgt eiendommen med fortjeneste, vil de kommunen hatt adgang til å beskatte fortjeneste ved salget av tomten, idet fortjeneste ved salg av tomter i umiddelbar nærhet av by alltid beskattes, men herimot vilde der ganske sikkert ha vært fremkommet protest.
Saksøkeren har påberopt sig høiesterettsdom i Rt-1923-511, men det kan ikke skjønnes rettere enn at denne dom støtter den fortolkning av loven som retten her har gjort gjeldende.
Saksøkeren hadde da salget fant sted sittet med eiendommen i over 5 år og efter det foranstående må da ligningen og utpantningen bli å stadfeste. Han antas å måtte utrede sakens omkostninger som fastsettes til kr. 200 - - -