Rt-1938-232
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-03-23 |
| Publisert: | Rt-1938-232 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 56 |
| Parter: | Anne Røstøen (advokat H. Mauritz) mot Oslo kommune (advokat Carl Kaas). |
| Forfatter: | Hjelm-Hansen, Stang, Solem, Rivertz, Alten, Evensen, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Bygningsloven (1924), Jernbaneloven (1848) §6 |
Kst. dommer Hjelm-Hansen: I 1936 blev av Oslo kommune påstevnt forsøkstakst med repartisjonsskjønn over Pilestredet 46 m.fl. eiendommer i anledning av en påtenkt utvidelse av Pilestredet. Da den del av Pilestredet 46 som ikke medgår til gaten vil bli utjenlig til bebyggelse, forutsettes eiendommen erhvervet i sin helhet.
Av Oslo skjønnskommisjon blev den 20 april 1936 avgitt følgende skjønn: «Erstatningen for eiendommen Pilestredet 46 med påstående bebyggelse ansettes til kr. 25.199,60, idet tomteverdien, som ansettes til kr. 73 pr. m2, skjønnes å overstige verdien av eiendommen med dens nuværende bebyggelse.......»
Lektor frøken Anne Røstøen som eier av Pilestredet 46 har påanket skjønnet til Høiesterett og har erholdt kjæremålsutvalgds samtykke til anke uten hensyn til ankegjenstandens verdi. Hun mener at skjønnskommisjonens feiaktig har undlatt å tilkjenne henne ulempeerstatning i anledning av eiendommens fraflytning, d. v. s. erstatning for direkte utgifter og hvad der for øvrig står i forbindelse med flytningen. Frøken Røstøen som aldri har tenkt på å flytte fra eiendommen, mener at der bør tilkjennes henne en ulempe-erstatning på minst kr. 1.200. Hun har nedlagt sådan påstand:
«1. At skjønnet hjemvises til Oslo skjønnskommisjon til avgjørelse av krav om erstatning til Anne Røstøen i anledning av flytning fra Pilestredet 46, Oslo.
2. At Anne Røstøen tilkjennes saksomkostninger for Høiesterett.»
Oslo kommune har påstått skjønnet stadfestet og kommunen tilkjent saksomkostninger hos den ankende part.
Jeg antar at skjønnet må bli å stadfeste. Den i de eldre bygningslover inneholdte bestemmelse om at det ved ekspropriasjon av bebygget eiendom til erstatningssummen skulde legges et års husleie, jfr. jernbaneloven av 12 august 1848 §6, er gått ut av de senere bygningslover. Spørsmålet må avgjøres efter almindelige ekspropriasjonsrettslige regler. I det her foreliggende tilfelle har eieren fått erstatning for tomteverdien, som er skjønnet
Side:233
å overstige verdien av eiendommen med dens nuværende bebyggelse. Herved er gitt full erstatning og eieren har akkviescert ved verdsettelsen. Men denne merverdi kan ikke realiseres uten at eiendommen fraflyttes, og det kan da efter min mening ikke bli plass for nogen erstatning for ulempe og utgifter ved fraflytningen.
Saksomkostninger blir å ilegge den ankende part.
Jeg stemmer for sådan
domsslutning:
Skjønnet stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Anne Rostøen til Oslo kommune 500 - fem hundre - kroner. Opfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Højesteretts dom.
Dommer Stang: Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterende, idet jeg antar at eieren av en ekspropriert eiendom ikke har krav på erstatning fordi han må flytte fra eiendommen uten i særlige tilfelle, f.eks. hvis han der driver forretning eller hvis han må flytte i utide. Jeg kan derimot ikke skjønne at det kan ha nogen betydning for hans krav på flytningserstatning, at to inteverdien skjønnes å overstige verdien av eiendommen med dens nuværende bebyggelse, således at grunnprisen blir lagt til grunn for erstatningsberegningen. Enten tomteverdien er større eller mindre enn verdien av bebyggelsen får eieren full erstatning for eiendommens verdi. I begge tilfelle er forutsetningen for ekspropriasjonen den, at han enten flytter eller blir boende i leiligheten på almindelige leievilkår. Da forutsetningen for nærværende ekspropriasjon er at eieren flytter til første faredag hvortil lovlig varsel kan gis efterat kommunen har akseptert ekspropriasjonstaksten, kan jeg ikke skjønne at eieren kan ha krav på nogen erstatning.
Dommer Solem: Enig med forstvoterende.
Dommerne Rivertz, Alten og Evensen og justitiarius Berg: Likeså.