Rt-1938-32

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1938-01-14
Publisert:	Rt-1938-32
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 10/1 s.a.
Parter:	Statsadvokat Amlie, aktor mot Bernhard Gitlesen (forsvarer advokat Valentin Voss).
Forfatter:	Grette, Ubberud, Rivertz, Alten, Broch, Evensen, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §52, Løsgjengerloven (1900) §16, §17, §326, §63

Dommer Grette: Ved dom avsagt av Dalane herredsrett med domsmenn den 22 oktober 1937 blev Bernhard Gitlesen for forseelser mot løsgjengerlovens §16 og §17 og straffelovens §326, 2, jfr. straffelovens §63, dømt til en bot av 60 kroner, subsidiært 20 dagers fengsel. Fullbyrdelsen av straffen blev efter straffelovens §52 flg. utsatt for kr. 30 av boten med subsidiært fengselsstraff 10 dager, på betingelse av at de resterende kr. 30 av boten blev betalt innen nyttår 1938.

Politimesteren i Egersund har erklært anke mot dommen. Ankeerklæringen går ut på at anken gjelder lovanvendelsen. Politimesteren fremholder bl.a. at det ikke antas å være adgang til å gjøre bare en del av dommen betinget efter straffelovens §52.

Om saksforholdet henviser jeg til herredsrettens domsgrunner.

Jeg antar at anken bør tas til følge. Når herredsretten har gått ut fra at det ved idømmelsen av en bøtestraff er adgang til å treffe bestemmelse om delvis utsettelse av fullbyrdelsen, stemmer dette med en opfatning Justisdepartementet har gitt uttrykk for i en skrivelse til riksadvokaten som er inntatt i en rundskrivelse fra riksadvokaten av 30 mai 1929 (omtalt i tillegget til Kjerschows kommentar til straffeloven under §52). Justisdepartementet uttaler sig her om mulighetene for å opnå en innskrenkning i «fangedagene» og derved gjennemføre en besparelse på fengselsvesenets budgett. I den forbindelse uttaler departementet bl. a: «Hvor det dreier sig om større bøter, bør det også kunne bli tale om å innta i foreleggene bestemmelser om at fullbyrdelsen av en del av straffen (f.eks. 1/3) skal utsettes overensstemmende med reglene i strl. §52 flg. på betingelse av at resten av boten blir betalt innen en nærmere fastsatt frist. Selv om det ved vedtagelsen av strl. §52 fl. (jfr. lov av 22 februar 1929) alene er tenkt på utsettelse av den hele straff, antas loven, iallfall hvor det kun er tale om bøtestraff, ikke å være til hinder for en slik betinget utsettelse av en del av straffen.»

Jeg har ikke kunnet finne at den opfatning som her er uttalt lar sig forene med straffelovens bestemmelser om adgangen for domstolene til å treffe bestemmelse om å utsette straffullbyrdelsen. Selve uttrykksmåten i lovens §52 peker efter min mening bestemmelse i den retning, at den utsettelse av straffullbyrdelsen som kan be stemmes i forbindelse med fastsettelsen av straffen, gjelder straf fen i dens helhet. Jeg kan heller ikke se annet enn at det som er formålet med straffelovens regler om adgang til å utsette straff fullbyrdelsen overhodet ikke blir realisert ved en delvis utsettels av fullbyrdelsen. I srli graægd gsynesdet te å jelde når det er spørsmål om å utsette fullbyrdelsen av en fengselsstraff. Men

Side:33

efter min mening kan man ikke uten holdepunkt i loven gå ut fra at det på dette område gjelder andre regler om bøtestraff enn om fengselsstraff. Jeg antar derfor at man måtte ha uttrykkelig hjemmel i loven for å kunne anvende bestemmelsene i straffelovens §52 flg. således som skjedd ved den foreliggende dom.

Jeg stemmer efter delte for at bestemmelsen i dommen om utsettelse av straffullbyrdelsen utgår. Jeg antar imidlertid at det efter oplysningene om domfeltes økonomiske forhold er grunn til å nedsette straffen til en bot av kr 30, subsidiært 10 dagers fengsel.

Domsslutning:

Bernhard Gitlesen dømmes for forseelser mot løsgjengerlovens §16 og §17 og straffelovens §326, 2, jfr. straffelovens §63, til en bot stor kr. 30 eller om boten ikke betales, til fengsel i 10 dager. (Vanlig salær til forsvareren.)

Ekstraordinær dommer, lagdommer Ubberud: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Rivertz, Alten, Broch, Evensen og justitarius Berg: Likeså.