Rt-1938-332
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1938-04-21 |
| Publisert: | Rt-1938-332 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 80/1 s.a. |
| Parter: | Advokat Gunnar Mellbye aktor mot Alfred Andresen (forsvarer advokat G Sjaastad). |
| Forfatter: | Lie, Boye, Grette, Solem, Hjelm-Hansen, Fougner, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §255, §256 |
Dommer Lie: Ved Namdal herredsretts dom av 21 februar 1938 blev Alfred Andresen frifunnet for påtalemyndighetens, tiltale for underslag efter straffelovens §256, jfr. §255.
Statsadvokaten i Trondheim har erklært anke mot dommen. Saksforholdet fremgår av herredsrettens domsgrunner. Anken grunnes på at herredsretten har gjort sig skyldig i uriktig lovanvendelse ved å gå ut fra at domfelte kunde pantsette den vekt han hadde kjøpt på avbetaling og ikke betalt, når han bare gjorde panthaveren opmerksom på forholdet, og dette selv om han i henhold til leiekontrakten ikke måtte ha rett til å pantsette vekten i forhold til selgeren.
Ved oversendelsen av saken til Høiesteretts kjæremålsutvalg har riksadvokaten uttalt at herredsrettens dom efter hans opfatning er riktig og han bemerker bl.a.: «Når forholdet er det at tiltalte ved pantsettelsen av vekten gjorde uttrykkelig opmerksom på at den var kjøpt på avbetaling og at der gjenstod et betydelig beløp av kjøpesummen, kan pantsettelsen neppe betraktes som en rettsstridig tilegnelse av en løsøregjenstand, - i ethvert fall ikke hvis selgerens utsikter til dekning ikke ved pantsettelsen blev forringet».
Jeg er kommet til det resultat at anken bør forkastes. Det faktiske forhold som herredsretten legger til grunn er efter domsgrunnene at det som tiltalte har pantsatt til Nygaard bare er det som han med rette tilkommer i henhold til leiekontrakten. Jeg forstår dette således at pantsettelsens gjenstand i dette tilfelle ikke har vært selve den Dayton vekt som det er tale om, men tiltaltes rett til denne vekt i henhold til den kontrakt om kjøp på avbetaling som han hadde sluttet med A/S Viig &; Vraalsen og A. P. Foss. Under disse omstendigheter er jeg, efter hvad der foreligger,
Side:333
enig med herredsretten i at det ikke foreligger noget underslag, og dette bygger jeg på at der ikke foreligger nogen rettsstridig tilegnelse. Efter hvad herredsretten har anført må jeg nemlig - hvad der også støttes av hvad der forøvrig er dokumentert - gå ut fra at pantsettelsen av tiltaltes rett til vekten ikke har vært forbundet med nogen besiddelsesovergang til Nygaard eller med nogen rett for denne til å få overført besiddelsen til sig selv med fortrengsel av eierens rådighet over gjenstanden. Den kontrakt som er sluttet mellem eieren av vekten og tiltalte, inneholder bl.a. en bestemmelse om at gjenstanden ikke må pantsettes. Men denne bestemmelse kan efter min mening ikke tillegges nogen betydning i dette tilfelle, når forholdet er det at det ikke er vekten selv men bare tiltaltes rett til den som er pantsatt.
Slutning:
Anken forkastes. Vanlige salærer.
Dommer Boye: Enig med førstvoterende.
Dommerne Grette, Solem, kst. dommer Hjelm-Hansen, dommer Fougner og justitiarus Berg: Likeså.