Hopp til innhold

Rt-1938-335

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1938-04-20
Publisert: Rt-1938-335
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 77/1 s.a.
Parter: Herdla kommune (advokat Bjarne Egge opnevnt) mot Bergens kommune (o.r.sakfører Egil Hiis Hauge til prøve).
Forfatter: Hjelm-Hansen, Lie, Fougner, Grette, Boye, Solem, justitiarius Berg
Lovhenvisninger: Skatteloven (1911) §24, §18, Byskatteloven (1911) §12, §19


Kst. dommer Hjelm-Hansen: I denne sak som Herdla kommune har anlagt mot Bergens kommune blev ved Bergens byretts dom av 7 februar 1936 avsagt dom med sådan domsslutning: «Saksøkte Bergens kommune dømmes til å betale til saksøkeren, Herdla kommune kr. 575, 27 med 4 pct. i årlig rente derav fra 5 november 1935 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Dommen blev av Bergens kommune bragt inn for Bergens overrett og overført til Gulating lagmannsrett, som ved dom av 16 mars 1937 frifant Bergens kommune. Saksomkostninger for byretten og lagmannsretten blev ikke tilkjent.

Herdla kommune har med erhvervet anketillatelse innbragt lagmannsrettens dom for Høiesterett og efter å være meddelt bevilling til fri sakførsel ved den opnevnte advokat nedlagt følgende påstand: «1. Byrettens dom stadfestes. 2. Advokat Bj. Egge tilkjennes salær av det offentlige. 3. Bergens kommune tilpliktes å betale til det offentlige den opnevnte advokats salær, rettsgebyrer som om saken ikke hadde vært beneficert og til Herdla kommune saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høiesterett.»

Bergens kommune har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og at Herdla kommune dømmes til å betale Bergens kommune saksomkostninger for byretten, lagmannsretten og Høiesterett.

Angående saksforholdet henvises til byrettens og lagmannsrettens domsgrunner. Ved en bevisoptagelse ved Norhordland herredsrett den 22 oktober 1937 er avhørt et vidne. Forøvrig foreligger saken i samme skikkelse som for lagmannsretten. Dommen er av Herdla kommune påanket i dens helhet fordi kommunen finner at lagmannsretten har tatt feil når den mener å kunne legge til grunn forklaringene til skattyderen og hans søstre. På grunn av hans tvist med kommunen antas han ikke å ha den objektive innstilling til saken at hans forklaring kan godtas som bevis, og da familien har gjort felles sak med ham,

Side:336

kan der heller ikke legges noen avgjørende vekt på søstrenes forklaringer. Videre finner den ankende part at lagmannsretten ikke har tatt tilbørlig hensyn til vesentlig momenter som f.eks. at Husebø av myndighetene blev nektet utflytningsattest fra Herdla med den følge at han var og er vedblivende hjemstavnsberettiget i denne kommune, og at han fremdeles stod og står i dennes statsborgerlige og kommunale manntall. Lagmannsretten synes, anføres det, å gå ut fra en jevnførsel med Husebøs forhold i det pågjeldende tidsrum til Herdla og til Bergen. Men her er spørsmålet ikke om hvorvidt Husebø har opholdt sig større eller mindre deler av sin tid på land i Bergen eller Herdla, men om han skal betraktes som den der overhodet savner enhver tilknytning til landjorden. Forøvrig er av den ankende part for Høiesterett gjort gjeldende de samme betraktninger som er påberopt for de tidligere retter.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. At Husebø fremdeles har hjemstavnsrett i Herdla er ikke avgjørende for hvorvidt han har bopel eller hjem der, byskattelovens §19, nest siste ledd. At Bergen kommune så lenge har undlatt å ligne Husebø kan jeg ikke tillegge noen betydning. Sakens omkostninger finner jeg at Herdla kommune må tilsvare for Høiesterett.

Domsslutning:

Lagmannsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Herdla kommune lit Bergens kommune kr. 600. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Salæret til den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Bjarne Egge, fastsettes til kr. 600.

Dommer Lie: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Fougner, Grette, Boye, Solem og justitiarius Berg: Likeså.

Av byrettens dom:

Johannes Husebø er født i 1889 på gården Husebø i Herdla herred. Hans far eiet og brukte gården til 1912 da han overdrog den til sin gifte datter Oline, født 1873 og hennes mann som siden har eiet og brukt gården. Faren tok samtidig kår og blev boende hos de nye eiere. - - - Hans andre barn er flyttet hjemmefra - en sønn således utvandret til Amerika, 2 døtre gift og bosittende annetsteds i Herdla og 1 datter ugift og bosittende i Bergen. Faren døde i april 1932.

Allerede i 20-årsalderen reiste Johannes hjemmefra for å tjene sitt brød og kom snart ut som sjømann, i begynnelsen som matros, men steg efterhånden opover i gradene, først til styrmann og så til kaptein. - - -

Han har vært ansatt hos forskjellige rederier, men like siden 1919 i Olaf Ørvigs rederi i Bergen. Han har som regel vært på langfart, idet de skiber han har vært ansatt på aldri har anløpet Bergen. Han er nu høsten 1935 avmønstret i Japan på grunn av sykdom, er nettop kommet hjem og bor for tiden uten stilling på hotell Hordaheimen i Bergen, hvor han sier det er hans akt å søke beboelsesleilighet. Han er og har hele tiden vært ugift.

Side:337

Han har like siden han begynte å betale skatt vært lignet til Herdla kommune. For skatteåret 1932-33 er han dessuten lignet til Bergen. Skatten til Herdla utgjør kr. 575,27 og skatten til Bergen kr. 1.013,00. Her foreligger det altså dobbeltligning. Johannes Husebø har betalt skatten til Bergen, idet han selv mener sig skattepliktig dit for det nevnte år. Avgjørende for hans skatteforum er det efter Landskattelovens §18 og Byskattelovens §12 hvor han bodde 1 januar 1932. Johannes Husebø innmeldte sig til Bergens folkeregister i desember 1931 med begjæring om innførelse der fra 31 desember 1931. Men hans begjæring om samtidig utflytningsattest fra Herdla blev avslått. Senere har han søkt sig innmeldt i Bergens folkeregister fra 28 juli 1933 men også da er utflytningsattest fra Herdla avslått.

Som det fremgår av det anførte har han bodd ombord siden han begynte å fare til sjøs. Under sine korte og sjeldne besøk i Norge har han opholdt sig dels i Herdla - som regel på farsgården men også leilighetsvis på besøk hos sine andre 2 gifte søstre - og dels i Bergen, som regel hos sin ugifte søster hvor han hadde stående nogen ganske få gjenstande. Noget fast værelse har han ikke hatt stående noget sted og heller ikke andre eiendeler enn de nevnte. - - -

Retten: Hans ophold og tilknytning til Bergen har ikke vært av så fast karakter at han har erhvervet sig noget annet og nytt hjem i Bergen. Herom er da også sakens parter enige. Men Johannes Husebø påstod selv både i 1931 og i 1933 at han var flyttet fra Herdla til Bergen.

Spørsmålet er da om hans hjem på Husebø er ophørt uten å være avløst av noget annet hjem.

Det kan vistnok sies at den omstendighet at hans besøk på Husebø var sjeldne og at han ikke hadde noget værelse eller nogen eiendeler stående der, nærmest tyder på at han ikke hadde noget hjem der. Men de nevnte omstendigheter kan på den annen side ha sin naturlige forklaring i hans stadige og lange reiser og at han ikke eiet vesentlig annet og mer enn det falt naturlig for ham å ha med sig ombord så at hans forhold forsåvidt vilde vært ganske det samme hvad enten han hadde eller ikke hadde sitt hjem i Herdla. Ingen ytre begivenheter er inntruffet som tyder på nogen forandring av hjem. - - -

Under disse omstendigheter kunde det synes rimelig å legge vesentlig vekt på vedkommendes egen mening, idet en ugift mann i 45-års alderen selvfølgelig selv bestemmer hvor han vil ha sitt hjem. Johannes Husebøs standpunkt herom var at Bergen hadde avløst Herdla som hans hjem. Dette hevdet han både i 1931 og i 1933. Her under saken har han hevdet at det egentlig var skibet som var hans hjem. Men han mente ikke i 1931 og heller ikke i 1933 at han var hjemløs her i riket. Da det ikke er foregått nogen bestemt ytre forandring i lignedes hjemstedsforhold før 1 januar 1932 - da hans egen daværende opfatning av hjemstedsforholdet er blitt forkastet, og da han ikke finnes å kunne karakteriseres som hjemløs her i riket - vil man måtte anse ham som hjemmehørende i Herdla 1 januar 1932 og derfor rettelig skattlagt dit for skatteåret 1932-33. - - -

Wilhelm Eid.

Av lagmannsrettens dom:

Jeg er under tvil kommet til et annet resultat enn byretten, idet jeg ikke kan anta at skattyderen Husebø den 1 januar 1932 var således

Side:338

knyttet til Herdla at han i skattelovens forstand kan sies å ha sin pobel eller sitt hjem der. - - -

Sine ferier har han tilbragt slik: I 1925 hode han i Bergen på hotell Hordaheimen. I 1928 leiet han et værelse i Nykirkealmenning 6, Bergen. I 1930 bodde han for det meste på Hordaheimen. I 1933 bodde han en tid på leiet værelse i Nykirkealmenning 6 og en tid på Hordaheimen. Hordaheimen hadde så å si vært hans stamkvarter når han var hjemme i feriene. Under sine ferier var han også ofte på Herdla, mest hos sin søster på Husebø, men også hos en annen søster. Han var aldri på Herdla så lenge som 3 uker om gangen. Han hadde intet værelse på Husebø og ingen effekter der, bortsett muligens fra et par småting. - - -

Hans ophold på Husebø kan efter mitt skjønn alene betraktes som besøk hos slektningene der. - - -

Man må efter det oplyste gå ut fra at han i søsterens og svogerens hjem blev betraktet som gjest. - - -

Jeg kan ikke når det gjelder en mann i Husebøs alder og forhold forøvrig, legge avgjørende vekt på at han er født og opvokset på farsgården på Herdla, og har de fleste av sine nærmeste pårørende der, på det avgjørende tidspunkt 1 januar 1932 således sin far, og at han derfor har følt sig knyttet til stedet. At man føler sig knyttet med sterke bånd til sin fedrenegård, hvor ens slekt har bodd og fremdeles bor, og kanskje også taler om å reise «hjem» når man akter sig dit, kan nemlig gjelde så mange som helt uomtvistelig har fått et nytt hjem annetsteds. Hjem eller bopel i skattelovens forstand må være noget mer håndgripelig enn en psykisk foreteelse hos skattyderen. Det sted der skal kunne betegnes som hjem eller bopel, må ved ytre omstendigheter merke sig ut i skattyderens faktiske livsforhold sammenlignet med andre steder. Men i nærværende tilfelle har Johs. Husebø tilbragt en vesentlig og kanskje den vesentligste del av sin tid i Norge annetsteds enn på Husebø, særlig da i Bergen, hvor han i 1928 leiet værelse, hvor «Hordaheimen» forøvrig, som han sier, har vært hans stamkvarter, og hvor han også har opbevart effekter i minst likeså stor og kanskje større utstrekning enn på Husebø. Legger man særlig vekt på den psykiske innstilling hos skattyderen, må der vel også sies å være inntrådt en endring i Herdlas disfavør derved at han i 1931 sa sig løs fra Herdla for å bli innført i folkeregisteret i Bergen.

Om skattyderen har bopel i Bergen, ligger utenfor saken, da det er som rederikommune Bergen krever skatten. Jeg finner efter det anførte at denne påstand må bli å ta tilfølge, men da saken frembyr vesentlige tvil, antar jeg at omkostningene bør opheves for begge instanser. - - -

Gaarder. Nergaard. Jynge.