Rt-1938-612
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-06-25 |
| Publisert: | Rt-1938-612 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 63 B |
| Parter: | Christiania Almindelige Forsikrings-Aktieselskap Storebrand (advokat Nils Finn Simonsen) mot Trygve Berg (overrettssakfører Kjeld Hansen-Just til prøve). |
| Forfatter: | Rivertz, Boye, Grette, Hjelm-Hansen, Hesselberg, Hoff, Lie |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §11, §31 |
Dommer Rivertz: Nærværende sak er pådømt av Oslo byrett 19 november 1937. Domsslutningen er sålydende: «Forsikringsselskapet Storebrand dømmes til å betale Trygve Berg kr. 10.000 med 4 av hundre i årlig rente derav fra 17 september 1936 til betaling skjer. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Angående sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henviser jeg til byrettens domsgrunner.
Forsikrings-Aktieselskapet Storebrand har påanket dommen og med samtykke av kjæremålsutvalget er ankesaken innbragt direkte for Høiesterett. Anken bygges på de samme innsigelser som selskapet gjorde gjeldende for byretten. Den ankende part har nedlagt påstand om frifinnelse og tilkjennelse av omkostninger for byretten og Høiesterett.
Trygve Berg har nedlagt sådan påstand: «Byrettens dom stadfestes, dog således at Storebrand dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige som om saken ikke hadde vært benefisert. Storebrand dømmes til å betale saksomkostninger til Trygve Berg i ankesaken.»
Til bruk for Høiesterett er avholdt bevisoptagelse ved Sør-Østerdal herredsrett 4 mai 1938.
Jeg er kommet til samme resultat som byretten og tiltrer i det vesentlige dens begrunnelse. Sakens omkostninger for Høiesterett finner jeg at den ankende part bør betale.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Christiania Almindelige Forsikrings-Aktieselskap Storebrand til Trygve Berg kr. 1.200. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Dommer Boye: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommer Grette, kst. dommer Hjelm-Hansen, de ekstraordinære dommere sorenskriver Hesselberg og byrettsdommer Hoff og dommer Lie: Likeså.
Av byrettens dom (dommer Ingolf Winsnes):
- - - Den 3 oktober 1935 var Trygve Berg som dengang var timebetalt arbeider ved Elverum Auto inne på Bankhjørnets bensinstasjon for å hente en bil for sin arbeidsgiver. I forbindelse hermed fikk han av Sverre
Side:613
Engum anmodning om å se på dennes motorsykkel. Der var merket bankelyd i den og eieren ønsket den undersøkt og reparert. Det var meningen at Berg i tilfelle efter å ha bragt på det rene hvilke nye deler som måtte anskaffes skulde kjøpe disse i Oslo, hvorhen han samme dag skulde reise. Berg foretok undersøkelsen. Angivelig for å få greie på feilen vilde han herunder ta en kort tur med sykkelen. Imidlertid hadde han ikke selv certifikat og tok derfor med sig Haakon Norbek som i likhet med Engum arbeidet på bensinstasjonen. De kjørte over Glåmsbroen i nærheten av bensinstasjonen. Berg kjørte og Norbek satt bakpå. Ved Terningmoen snudde de, angivelig fordi feilen nu var konstatert, og nu tok Norbek styret. Han satte en meget stor fart op med engang og tok efter Bergs forklaring ikke hensyn til at denne advarte ham. Så skjedde ulykken ca 80 m. efter at de var kommet over broen på tilbaketuren. Norbek mistet enten på grunn av den store fart, eller fordi han var uopmerksom, styringen og sykkelen kjørte utfor veikanten, tørnet mot en gjerdestolpe og blev slengt helt rundt. Berg blev slynget 3-4 m bortover og kom alvorlig til skade. - - -
For den voldte skade har Berg derefter krevet erstatning hos forsikringsselskapet Storebrand i hvilket Engums sykkel var garantiforsikret, men selskapet har ikke vært villig til å betale. - - -
Retten skal bemerke: Om selve ulykkens forløp er der ingen uenighet. - - - Derimot hevder saksøkte at det garantiforsikrende selskap ikke kan gjøres ansvarlig i et tilfelle som nærværende. Ansvaret er ikke her begrunnet i hensynet til motorvognens farlighet og selskapet skal da ikke svare longere enn den ansvarlige eier. Saksøkeren har tatt sykkelen uten lov. Han var selv bruker og som sådan ansvarlig for sykkelen istedetfor eieren og kan derfor ikke kreve erstatning for skade som han selv har ansvaret for. - - - Subsidiært har han forspilt sitt erstatningskrav fordi han har utvist grov uaktsomhet ved å la Norbek få kjøre sykkelen, idet han visste eller burde vite at denne ikke hadde certifikat og ikke kunde kjøre.
Retten finner ikke bevist at Berg eller Berg og Norbek sammen har tatt sykkelen på sådan mate at de kan betegnes som ulovlige brukere - i forhold til eieren. Forholdet var, som det vil fremgå av foranstående, at Berg efter anmodning skulde undersøke sykkelen. Eieren startet den selv. Han oplyste - efter det foreliggende, - at for at den merkelige bankelyd skulde høres, måtte farten op i 40-50 km. Angivelig opfattet saksøkeren dette som en opfordring til å kjøre sykkelen med denne fart. Under tomgang skulde det - mente han - ikke være så lett å høre feilen. Han bestemte sig derfor for en kort kjøretur og for å undgå påtale fordi han selv ikke hadde certifikat, tok han Norbek med. Sykkelens eier så guttene dra avsted. - - - - Såvel Berg som Norbek har benektet at det var av noget annet hensyn enn hensynet til undersøkelsen at de gjorde turen. Og denne forklaring finner retten ikke å kunne forkaste. Kjøringen må antas å være skjedd i eierens interesse og kan ikke stilles like med en ulovlig brukers tilegnelse av sykkelen «utan løyve» (motorvognlovens §31,2).
Retten kan heller ikke godta saksøktes innsigelse, at saksøkeren ikke har erstatningsrett fordi han selv var ansvarlig for sykkelen i ulykkesøieblikket. Der foreligger ingen øvelseskjøring under hvilken Berg var ledsager. Tvertom måtte det vel være Norbek som i tilfelle skulde være ledsageren - som den som Berg trodde hadde certifikat og nettop var med av denne grunn. Det som foreligger er efter rettens opfatning undersøkelseskjøring i eierens interesse og da må den skadede ha sin erstatningsrett i behold såfremt han
Side:614
ikke selv bærer skylden for ulykken. Men at han ikke direkte har voldt ulykken er på det rene. Det var Norbek som kjørte.
Imidlertid kommer her inn saksøktes neste innsigelse, at det var grov uaktsomhet fra saksøkerens side å tillate Norbek å kjøre. Men heller ikke heri kan retten gi saksøkte medhold. Det er oplyst at kort før ulykken var saksøkeren på bensinstasjonen for å hente en bil til det verksted han arbeidet på. Han hadde ikke selv certifikat og den som kjørte bilen op var Norbek. Det er videre oplyst og erkjent både av Norbek og sykkelens eier at Norbek har kjørt ulykkessykkelen - riktignok ikke alene - tidligere og at han uten ledsager har kjørt i det minste én annen motorsykkel. Under disse omstendigheter hadde Berg ikke grunn til å tro at Norbek ikke hadde rett til å kjøre. Det kan ikke med rimelighet forlanges at han under de forhåndenværende forhold skulde eksaminere Norbek om hans kjørerett og kjøreferdighet.
Nogen fordeling av skaden efter ikrafttredelseslovens §25 finner retten efter dette ikke grunn til.
Endelig bemerkes, at selv om eieren av sykkelen av en eller annen grunn ikke kan overføres personlig ansvar, selvom man således kom til det resultat at sykkelen i nærværende tilfelle var tatt uten lov, så må i alle fall Høiesteretts dom inntatt i Rt-1935-257 ff. efter rettens skjønn være avgjørende for forsikringsselskapets ansvar. Det uttales i denne dom - s. 259 - at som motorvognlovens §11 er formet, kan garantien forsikringsselskapet har stillet ikke være begrenset til å gjelde kun det ansvar som kan komme til å påligge motorvognens eier. Garantien må gjelde ethvert ansvar som bruk av motorvognen medfører uten hensyn til at eieren av en eller annen grunn går fri for ansvar. - - -