Rt-1938-626
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-09-10 |
| Publisert: | Rt-1938-626 |
| Stikkord: | (Sjokkdom I), Erstatningsrett |
| Sammendrag: | Saken gjaldt krav om erstatning for sjokkskade og etterfølgende arbeidsudyktighet, som følge av traume etter at hennes barn døde etter påkjørsel med bil. Spørsmålet var om det var tilstrekkelig årsakssammenheng, slik at bilens forsikringsselskap ble erstatningsansvarlig på objektivt grunnlag. |
| Saksgang: | Høyesterett HR-1938-00081-B, L.nr. 81 B/1938 |
| Parter: | Elias Evensen (advokat G. Strøm Walseng, opnevnt) mot Forsikringsaktieselskapet Eidsvoll (advokat J. M. Lund.) |
| Forfatter: | Bonnevie, Evensen, Byrettsdommer Coucheron, Byrettsjustitiarius Eid, Larssen, Hanssen, Lie |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §30 |
Dommer Bonnevie: Den 11 april 1934 avsa Drammen byrett - byfogden med domsmenn - enstemmig dom med sådan domsslutning:
«Forsikringsaktieselskapet Eidsvoll, dømmes til å betale til sporskifter Elias Evensen, kr. 3000 - med 4 - procent årlig renter fra 25 september 1933 til betaling skjer. Sakens omkostninger opheves.»
Dommen blev av Forsikringsaktieselskapet Eidsvoll påanket til Oslo overrett, som ved dom avsagt 28 februar 1936 frifant Eidsvoll under ophevelse av saksomkostningene. Overrettens dom er avsagt under dissens, idet et medlem av retten stemte for at Elias Evensen skulde tilkjennes hos Eidsvoll kr. 3450 med renter.
Om saksførhold et henviser jeg til byrettens og overrettens domsgrunner.
Elias Evensen har påanket overrettens dom til Høiesterett. Han hevder at overretten har tatt feil når den har funnet at det ikke er slik årsakssammenheng mellem ulykken og fru Evensens senere tilstand at erstatningsansvar efter motorvognlovens §30 derved er begrunnet. Han har fått bevilling til fri sakførsel for Høiesterett og har ved den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat G. Strøm Walseng nedlagt slik påstand:
«1. Forsikringsaktieselskapet Eidsvoll dømmes til å betale til Elias Evensen erstatning efter rettens skjønn for påført tap og skade - erstatningen begrenses opad til kr. 7.500 med lovlige renter og saksomkostninger for byretten.
2. Forsikringsaktieselskapet Eidsvoll dømmes til å betale det offentlige sakens omkostninger for overrett og Høiesterett som om saken ikke hadde vært benefisert.
3. Der fastsettes salær til mig som beskikket sakfører for Elias Evensen for sakens utførelse for Høiesterett.»
Forsikringsaktieselskapet Eidsvoll har nedlagt slik påstand:
«Overrettens dom stadfestes.»
Til som sakkyndig å avgi uttalelser i saken har Høiesterett efter partenes begjæring opnevnt professor G. H. Monrad Krohn, overlæge dr. med. Ketil Motzfeldt og læge E. Wergeland. Av disse hadde dr. Wergeland som det vil sees av overrettens dom også tidligere avgitt uttalelse i saken, og hans for Høiesterett avgitte nye uttalelse går i samme retning.
Professor Monrad Krohn og oveflæge Motzfeldt har avgitt en fellesuttalelse med slik konklusjon: «1. Det er påvist at hun lider av hjertefeil (mitralstenose og eggehvite i urinen (albuminuri). Begge disse sykelige tilstande har vært konstante før ulykken, og
Side:627
kan ikke settes i forbindelse med denne. Dessuten er der nu en tilstand som efter våre undersøkelser bør tydes som en psychonevrose. 2. Efter ulykken har hun vært delvis invalid - i avtagende grad. Denne invaliditet skyldes hovedsaglig hennes hjertesykdom, som før ulykken har vært latent, men efter ulykken er blitt manifest (d. v. s. har gitt sig tilkjenne ved kliniske symptomer). Den nevrotiske tilstand som er påvist kan neppe alene antas å ha betinget nogen langvarig invaliditet. Men det nevrotiske element kan nok ha gjort sitt til å akcentuere de subjektive symptomer av hennes hjertelidelse. Men det er lite rimelig å anta at en slik akcentuation av fenomenene skulde kunne strekke sig over en tid av 4 år. Vi kommer derfor til den konklusjon, at det omtalte sjokk nok kan ha hatt en forbigående arbeidsnedsettende virkning, men at invaliditeten vesentlig skyldes en hjertelidelse av eldre dato.»
Jeg er kommet til samme resultat som overretten og kan i det vesentlige tiltre den begrunnelse som er avgitt av overrettens flertall, men finner å burde tilføie noen bemerkninger:
Efter de sakkyndige professor Monrad Krohn og overlæge Motzfeldts uttalelser, hvis konklusjon jeg har referert, finner jeg å måtte gå ut fra at (le sykelige tilstander som fru Evensen allerede før ulykken led av - nemlig hjertefeil og albuminuri - har spillet en meget vesentlig rolle som medvirkende årsak til hennes arbeidsudyktighet efter ulykken. Jeg vil hermed ikke ha sagt at det er sannsynliggjort at hennes arbeidsdyktighet også vilde opstått om ikke den i saken omhandlede ulykke hadde støtt til. Men jeg må anse det overveiende sannsynlig at det er hennes på forhånd tilstedeværende sykelige tilstand som har vært avgjørende for at den voldsomme sjelelige rystelse som ulykken utsatte henne for, fikk såvidt store og varige følger for hennes arbeidsdyktighet. Sjokket ved ulykken kan såvidt jeg forstår ikke formodes å ville ha medført arbeidsudyktighet utover den aller nærmeste tid efter ulykken hvis fru Evensen ikke fra for hadde lidt av den sykelige tilstand. Under disse omstendigheter finner jeg for mitt vedkommende at ulykkens betydning i årsaksforholdet her er så fjern og indirekte, at det ikke er naturlig å regne skaden - altså hennes arbeidsudyktighet - som forvoldt «ved bruk av motorvogn» i lovens forstand. Jeg kan hverken i lovens ord eller i forarbeidene finne støtte for en tolkning som gir ansvaret før skadeforvoldelse uten hensyn til skyld ved bruken av motorvogn en så omfattende utstrekning. Det er for mig overflødig å avgjøre noget om hvordan forholdet vilde blitt å bedømme om fru Evensen ikke allerede før ulykken hadde lidt av de nevnte sykelige tilstander, og jeg vil ikke ha uttalt noget om dette spørsmåls stilling.
Saksomkostninger er ikke påstått fra Forsikringaktieselskapet Eidsvolls side.
Overrettens dom stadfestes. Sakeret til den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat G. Strøm Walseng fastsettes til kr. 800.
Dommer Evensen: Jeg er enig i førstvoterendes resultat.
Side:628
Det er for mig avgjørende at jeg må anta at erstatningsplikt for en så avledet og indirekte skade på tredjemann som her i saken omhandlet faller utenfor det av motorvognloven uavhengig av skyld etablerte erstatningsansvar.
Ekstraordinær dommer, byrettsdommer Coucheron: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer, byrettsjustitiarius Eid: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med annenvoterende, herr dommer Evensen.
Dommerne Larssen, Hanssen og Lie: Likeså.
Av byrettens dom:
Saksøkerens sønn, Ole Henrik, 4 år og 8 mndr. gammel blev påkjørt av bil Z 4135 på Holmestrandsveien i Drammen den 15 mai 1933 og avgikk ved døden som følge av påkjørselen. Bilens fører kan ikke ansees for ved uaktsomhet å ha forvoldt guttens død. Heller ikke kan gutten ansees for ved grov uaktsomhet å ha vært skyld i ulykken.
Saksøkerens hustru fikk ved deres sønns død et sjokk og har siden vært syk av det. Saksøkeren har derfor siden sønnens død måttet leie hushjelp og har til det hatt en utgift kr. 60 pr. mnd. fra ulykken skjedde og inntil nu, og må fremdeles ha den. Utgiften har vært utredet av ektefellenes felleseie og vil fremdeles bli utredet av felleseiet gjennem mannens fortjeneste som sporskifter ved jernbanen.
Om saksøkerens hustru har den som sakkyndig avhørte læge (doktor Wergeland) oplyst at han kjenner hende fra flere år tilbake. Han har om hende oplyst at hun var av en nærtagende natur. Men lægen har også forklart at han ikke er i tvil om at det sjokk hun fikk ved underretningen om guttens påkjøring og død virket straks så nedbrytende på hendes helbred at hendes nærtagenhet siden ulykken skjedde har fått en annen karakter, og at hun ikke kan vareta husstellet for sin mann og sig selv og sin gjenlevende lille datter, men må ha hushjelp.
Retten finner bevist at det sjokk saksøkerens hustru fikk foranledigedes ved barnets påkjørsel og død, og bevist at de utgifter som saksøkeren søker erstattet voldtes ved barnets død og ved morens sykdom på grunn av sjokket. Rettens medlemmer er således av den opfatning at kausalforbindelse foreligger mellem bruken av motorvognen og den skade guttens mor fikk som følge av sjokket, hvilket medførte at hun og hennes mann i sitt felleseie fikk utgift til hushjelp og utgift til såvidt mulig å helbrede hennes sykdom som var en følge av sjokket, foruten utgiften til barnets begravelse. Retten finner videre bevist at foreldrene fremdeles vil få utgift til hushjelp og i anledning av morens sykdom som følge av bruken av motorvognen.
Retten er enig med advokat Strøm Walseng i at det kan trekkes en analogi fra Høiesterettsdommen i 1867 (Rt. s.å. side 326-327) for et tilfelle som det i nærværende sak foreliggende. Når vår motorvognlovs §30 uten hensyn til skyld eller ikke-skyld fra vognførers eller vogneiers side fastsetter erstatningsplikt til en skadelidt som ikke selv ved forsett eller ved grov uaktsomhet har voldt eller medvirket til skade i anledning av bruk av motorvogn, ser retten i det et lovuttrykk for at det skal stilles et strengt krav til motorvogn eier og motorvognfører om å påregne det som selv uten skyld fra deres side kan bli å erstatte for skade under bruk av motorvognen, og retten finner at kravet i et tilfelle som det nærværende om en mors sjokk og sykdom
Side:629
over sitt barns voldsomme død ikke kan antas å strekkes for langt når påregnelighet av utgifter, morens sjokk og sykdom medfører antas å foreligge. - - -
Av overrettens dom:
Overretten skal først behandle spørsmålet om hvorvidt der overhodet er nogen årsakssammenheng mellem ulykken og fru Evensens senere tilstand. De omstendigheter hvorunder hun fikk sitt nervesjokk er oplyst å være følgende: Gutten blev båret hjem i bevisstløs tilstand med et blødende sår i bakhodet. Han blev lagt inn på kjøkkenet hvor moren tok imot ham. En læge kom tilstede og oplyste at gutten hadde fått brudd på hjerneskallen. Han blev så kjørt til Drammens sykehus hvor han døde om aftenen.
At fru Evensen har fått et sterkt nervesjokk ved denne begivenhet er naturlig. Men spørsmålet om sjokkets betydning for hennes senere tilstand er efter overlæge Rømckes og overlæge Zeiner-Henriksens erklæringer tvilsomt. Overretten finner imidlertid å måtte legge avgjørende vekt på den erklæring som foreligger fra dr. Wergeland, som kjenner henne best. Man går derfor ut fra at fru Evensens tilstand efter ulykken har årsakssammenheng med nervesjokket og følgelig en indirekte sammenheng med ulykken. Om hennes tidligere tilstand spiller inn er et spørsmål for sig ved eventuell erstatningsansettelse. Hvad angår spørsmålet om der foreligger en adekvat sammenheng mellem ulykken og fru Evensens skade, er det ikke avgjørende at skaden som nevnt bare er en indirekte følge av ulykken, om enn denne omstendighet er av betydning. Overretten kommer imidlertid til det resultat at adekvans ikke kan sies å foreligge. Dette begrep er ubestemt og må fortolkes efter omstendighetene i hvert enkelt tilfelle. Når det som her foreligger et rent objektivt ansvar, antas grensen å måtte trekkes snevrere enn når der foreligger skyld, hvorfor heller ikke den av byretten nevnte høiesterettsdom av 1867 kan tillegges synderlig betydning for det foreliggende tilfelle. Det er allerede strengt at man uten skyld svarer for den direkte skade. Det er for øvrig tvilsomt om skaden overhodet kan sies å skyldes bruken av motorvogn, men dette spørsmål er det efter det anførte unødvendig å drøfte.
Den ankende part blir således å frifinne. - - -
Justitiarius Soldan bemerker: Jeg har funnet saken særdeles tvilsom, men er i motsetning til flertallet blitt stående ved at forsikringsselskapet - således som omstendighetene her foreligger - bør kjennes erstatningspliktig. Til begrunnelse herav finner jeg i alt vesentlig å kunne slutte mig til hvad der forsåvidt er anført i byrettens dom. - - -