Rt-1938-825
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-11-11 |
| Publisert: | Rt-1938-825 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 205 |
| Parter: | A/S Ringnes Bryggeri (advokat Gunnar Mellbye) mot Finansdepartementet (regjeringsadvokaten). |
| Forfatter: | Bonnevie, Aars, Alten, Larssen, Broch, Solem, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Gamle aksjeskattelov (1921) §3 |
Oslo byrett avsa den 3 september 1937 dom med slik domsslutning: «Den for saksøkerne og av intervenientene nedlagte påstand tas ikke til følge. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner.
A/S Ringnes Bryggeri og - som intervenienter - major
Side:826
Caspar Aubert og dr. Maartmann-Moe har erklært anke mot byrettens dom og har fått Høiesteretts kjæremålsutvalgs tillatelse til at anken kan skje direkte til Høiesterett. Som ankegrunner gjør de ankende parter gjeldende de samme synsmåter som for byretten og som vil fremgå av byrettens domsgrunner.
De ankende parter har nedlagt slik påstand: 1. At den til A/S Ringnes Bryggeris aksjeeiere i 1935 foretatte utdeling enten i form av kontant utbytte av disposisjonsfond I a eller som tilskrivning på aksjene til et samlet beløp av kr. 143,90 pr. aksje ansees som skattefri på aksjeeiernes hånd. 2. At Det kgl. Finans- og Tolldepartement til A/S Ringnes Bryggeri betaler sakens omkostninger for byrett og Høiesterett.»
For Finansdepartementet har regjeringsadvok aten nedlagt slik påstand: «At anken ikke tas til følge, at den ankende part tilpliktes å betale saksomkostninger, herunder salær til regjeringsadvokaten.»
Høiesterett kommer til samme resultat som byretten og tiltrer i det vesentlige byrettens domsgrunner. Det avgjørende er at dispøsisjønene ikke kan regnes som «tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital».
Idet byrettens dom således blir å stadfeste finnes den ankende part å burde betale saksomkostninger for Høiesterett i form av salær til regjeringsadvøkaten.
Domsslutning:
Byrettens dom stadfestes. A/S Ringnes Bryggeri betaler i salær til regjeringsadvokaten kr. 600. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Av byrettens dom:
Saken gjelder tvist om hvorvidt en av A/S Ringnes Bryggeri i 1935 foretatt utdeling av utbytte, respektive opskrivning på aksjer skal beskattes på aksjonærenes hånd.
I november 1899 gikk Interessentskapet Ringnes Bryggeri over til aksjeselskap. Forretningens verdi blev ansatt til kr. 6.000 000, men av hensyn til det nye selskap blev overdragelsessummen fastsatt til kun kr. 4.500 000. Herav blev 2.000.000 avgjort ved aksjer i det nye selskap og kr. 2.500.000 dekket ved utstedelse av rentebærende gjeldsbeviser. I november 1901 blev derefter de tidligere interessenter enige om, for å styrke aksjeselskapet Ringnes Bryggeris stilling, å levere tilbake uten vederlag 62 av de utstedte gjeldsbrev til samlet pålydende kr. 500.000. Det sees at hensikten var å danne er særskilt reservefond for det nye selskap til motsvarelse av mulige forringelser i de opførte verdier. Gjeldsbrevene skulde betraktes som innløste av og tilhørende aksjeselskapet. I november 1904 blev ytterligere gjeldsbrev for nye kr. 500.000 av samme beholdning på samme måte tilbakelevert. Innleveringen foregikk i begge tilfelle pro rata og gjeldsbrevene blev i transportert stand anført på en særskilt «conto for innleverende gjeldsbeviser». Senere er de således på denne konto stående kr. 1.000.000 overført til A/S Ringnes Bryggeris anleggskonto som samtidig nedsattes tilsvarende. Millionen blev et «skjult» fond. I 1935 besluttedes imidlertid beløpet ført tilbake fra anleggskonto til: 1. aksjekapitalkonto med kr. 563.420, hvilke
Side:827
penger benyttedes til å forhøie selskapets aksjekapital ved tilskrivning av kr. 98,90 pr. aksje, og 2. til disposisjønsfond I a med kr. 436.580. Av dette disposisjonsfond blev så utdelt til aksjonærene kr. 300.000 eller kr. 50 pr. aksje. Før forhøielsen av aksjekapitalen utgjorde denne kr. 5.000 000. Den blev forhøiet med kr. 1.000 000, idet den sum som manglet (kr. 1.000.000 + kr. 563 420) tilveiebragtes ved overførelse fra oplagte fonds.
A/S Ringnes Bryggeri har ment at det utbytte, respektive den tilskrivning på aksjer som er foretatt av de tilbakeførte kr. 1.000.000 er skattefri på aksjeeiernes hånd. Og da Finansdepartementet ikke anerkjente dette har selskapet på vegne av sine aksjeeiere og i deres og egen interesse bragt tvistemålet inn for nærværende rett.
Aksjeelerne major Caspar Aubert og dr. Maartmann-Moe har sluttet sig til søksmålet som intervenienter. - - -
Saksøkeren grunner sin påstand på at den i saken omhandlede utdeling må gå inn under undtagelsesbestemmelsen i §3 i lov av 13 juli 1921, jfr lov av 12 februar 1926 om midlertidige bestemmelser om utligning av skatt til Staten på inntekt og formue. Efter denne lov undtas nemlig fra beskatning på aksjonærenes hånd «tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital» Det tilføies i loven at ved innbetalt kapital forståes alene kapital som er innbetalt av aksjeeierne, herunder overkurs. I det foreliggende tilfelle gjelder det - anfører saksøkeren - en kapital som er innbetalt av aksjeeierne Gjeldsbrevene inneholder en delvis betaling fra aksjeselskapet til interessentskapet for de verdier dette solgte til aksjeselskapet. Det er således en intim sammenheng mellem disse gjeldsbrever og aksjebrevene. Og når aksjeeierne tilbakeleverer en del av disse gjeldsbrev styrkes i samme grad aksjene - selskapets aksjekapital. For verdioverføringen fra aksjeeierne til selskapet har aksjeeierne ingen valuta mottatt, men selskapet har fått full verdi. Kapitalen stod først som et reservefond. Derefter overførtes den som nevnt til anleggskonto, hvor den stod som en skjult reserve inntil den i 1935 tilbakeførtes og besluttedes utdelt som foran anført. Det som er foregått er i virkeligheten tilbakebetaling av inn betalt aksjekapital - såvel i formen som i realiteten. Aksjeeierne har bare fått tilbake hvad de i sin tid har betalt inn, - intet utbytte i lovens forstand. - - -
Retten skal bemerke §3 i lov av 13 juli 1921, jfr. 12 februar 1926 bestemmer «Ved ansettelsen av de skattepliktiges inntekt medregnes utbytte og renter av aksjer (parter) i aksjeselskaper og dermed likestillede selskaper, jfr. §8. - Like med utbytte regnes friaksjer, tilskrivning på aksjer (parter) såvel som enhver annen utbetaling (også ved selskapsopløsning), undtagen tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital. Ved innbetalt kapital forståes alene kapital som er innbetalt av aksjeeierne, herunder overkurs. . . . . Det som foreligger til avgjørelse er da om den i nærværende sak omhandlede utdeling av utbytte respektive opskrivning av aksjene med henholdsvis kr. 300.000 og kr. 563.420 må medføre skatteplikt på aksjonærenes hånd, overensstemmende med hovedreglen i nevnte paragraf, - eller om undtagelsesbestemmelsen i 2. ledd skal komme til anvendelse. Retten er kommet til det resultat at skatteplikt foreligger. Det er ganske visst så at de penger som Ringnes Bryggeri har utdelt skriver sig fra aksjeeierne selv, idet kr. 500.000 i gjeldsbrev to ganger vederlagsfritt er levert tilbake, ansåes innløst av selskapet. Det kan derfor ikke godt sies å foreligge utbetaling av regulært utbytte når ett til disse verdier svarende beløp senere igjen utbetales til de samme aksjonærer. Men loven bestemmer ikke bare skatteplikt for
Side:828
regulært utbytte, men også for enhver utbetaling og tilskrivning som ikke består i tilbakebetaling af innbetalt aksjekapital, herunder overkurs. Og den av aksjeeierne foretatte tilbakelevering av en del gjeldsbrev kan ikke ansees som innbetaling av aksjekaptial selv om der er intim sammenheng mellem aksjebrevene og gjeldsbrevene. Der er nemlig foregått en bevisst adskillelse mellem aksjekapitalen de to millioner og kreditorinteressen på kr. 2.500 000. Følgene herav må bli at alene de to millioner som bokførtes som selskapets aksjekapital kan betraktes som sådan. Alene på denne del av verdiene kommer til anvendelse de bestemmelser som er fastsatt for aksjekapitalen, og dette må gjelde enten følgen blir til fordel for aksjeeierne, f.eks. ved begrensning av deres ansvar eller til skade. Men av denne aksjekapital er intet tilbakebetalt, likesålitt som aksjeeierne har innbetalt de nevnte gjeldsbrev som aksjekapital selvom det selvfølgelig er så at selskapets stilling og derigjennem også aksjenes verdi tilsvarende styrkes, derved at gjeldsbrevene ansåes innløst. Innleveringen av gjeldsbrevene kan heller ikke opfattes som innbetaling av overkurs. Retten må gi saksøkte medhold i at overkursen i tilfelle måtte ha vært innbetalt til selskapet samtidig med stiftelsen og være bokført som sådan, hvilket ikke er tilfelle. Man kan ikke mange år efterpå konstruere op en overkurs som ikke forelå ved stiftelsen. Saksøkerne har videre til støtte for sin påstand understreket at §3 i loven av 1921 i 2. ledds 2. pkt. Ikke har ordet aksje-kapital, men bare ordet kapital, og hevder på dette grunnlag at det avgjørende er at der er skjedd en innbetallng fra aksjonærenes side som disse intet vederlag har fått for. Selvom innleveringen av gjeldsbrevene ikke godkjennes som innbetaling av aksjekapital, skulde derfor undtagelsesbestemmelsen allikevel komme til anvendelse, da der er skjedd en vederlagsfri innbetaling av kapital. Retten kan ikke finne tilstrekkelig holdepunkt for den antagelse at ordet «kapital» i 2. pkt. skal bety noget annet og mere omfattende enn det umiddelbart foranstående ord «aksjekapital». 2. pkt. fremtrer tvertom som en innskrenkende bestemmelse, idet der i denne gis en nærmere begrensning av hvilken aksjekapital undtagelsesbestemmelsen omfatter, nemlig alene den som er innbetalt av aksjeeierne selv, herunder overkurs. Heller ikke denne anførsel kan derfor saksøkeren gis medhold i. - - -
Ingolf Winsnes.