Rt-1939-210
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1939-03-17 |
| Publisert: | Rt-1939-210 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 37. |
| Parter: | Bjarne Rossing (overrettssakfører Odd Syse til prøve) mot A/S Oslo Fornøielsespark (advokat Fr. H. Winsnes). |
| Forfatter: | Dommer Alten, dommer Næss, dommer Stand, ekstraordinær dommer (byrettsjustitiarius) Wærness, ekstraordinær dommer (sorenskriver) Hesselberg, dommer Motzfeldt, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Norske Lov (1687) |
Dommer Alten: Denne dom er pådømt av Oslo byrett den 7 mai 1937. Ved dommen blev A/S Oslo Fornøielsespark frifunnet. Saksomkostninger blev ikke tilkjent.
Dommen er stadfestet av Eidsivating lagmannsrett den 17 januar 1938. Heller ikke her blev saksomkostninger tilkjent.
Angående sakens gjenstand og sammenheng henviser jeg til fremstillingen i domsgrunnene.
Bjarne Rossing har anket, idet han mener at lagmannsretten har tatt feil når den ikke har ansett Fornøielsesparken
Side:211
erstatningspliktig efter reglene for utøvelse av farlig virksomhet eller på grunn av uaktsomhet. Han har nedlagt sådan påstand:
« At A/S Oslo Fornøielsespark dømmes til å betale til Bjarne Rossing kr. 2772,40 med 5 pst. årlig rente fra 15 oktober 1936. At A/S Oslo Fornøielsespark dømmes til å betale til Bjarne Rossing saksomkostninger for byrett, lagmannsrett og Høiesterett samt til det offentlige rettsgebyrer for Høiesterett, utlegg til den sakkyndige og utdragets kostende, tilsammen kr. 292,84.»
Ankemotparten har fastholdt sine innsigelser og påstått lagmannsrettens dom stadfestet med tilkjennelse av saksomkostninger for alle retter. Jeg er kommet til samme resultat som byretten og lagmannsretten, men finner det ikke nødvendig å gå inn på de ankegrunner som er gjort gjeldende, da jeg er enig med byretten i at det ikke er ført tilstrekkelig bevis for årsakssammenheng mellem de skudd som blev avfyrt av artisten, og den skade som har rammet Rossing i øiet.
Jeg vil derfor stemme for at lagmannsrettens dom stadfestes og at den ankende part ilegges saksomkostninger for Høiesterett.
Domsslutning:
Lagmannsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Bjarne Rossing til A/S Oslo Fornøielsespark 800 kroner.
Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom. Dommer Næss: Enig med førstvoterende. Dommer Stang, de ekstraordinære dommere, byrettsjustitiarius Wærness og sorenskriver Hesselberg, dommer Moftfeldt og justitiarius Berg: Likeså.
Av byrettens dom:
Saken gjelder inntale av skadeserstatning kr. 2772,40.
Den 13 juni 1936 kl. 23,30 var radiomontør Bjarne Rossing som tilskuer til stede i Oslo Fornøielsespark på Kontrakskjæret.
Mens artistene Cimse & Co. optrådte merket han plutselig et voldsomt slag eller støt mot venstre øie. Han lot sig straks innlegge på Ullevål sykehus, hvor han opholdt sig til 24 s. m. Den behandlende læge uttalte at han antagelig vil få varig mén i form av arraktige forandringer i venstre øies indre. Lægen ansatte hans invaliditet til 5 pst.
Rossing har ment at ulykken alene kan skyldes, at han på en eller annen måte er blitt rammet av et av de løse skudd som nevnte artister avfyrte under sin opvisning.- - -
- - - Saksøkeren fastholder i retten, at den omhandlede skade må skyldes skuddene. Støtet eller slaget rammet ham i samme øieblikk som et av skuddene løsnet, og det føltes som han blev truffet av en korkebete av form og størrelse som en halv vinkork.
Erstatningskravet mot Fornøielsesparken grunner han på:
1. Ansvar for farlig bedrift. 2. N.L. 3-21-2. Husbonds ansvar for tjenere. De optredendes forhold til selskapet må sies å være et
Side:212
typisk tjenesteforhold. 3. Uaktsomhet fra etablissementets side gjennem manglende kontroll med de enkelte nummer.- - -
Saksøkte Oslo Fornøielsespark gjør gjeldende, at det ikke er bevist noen årsakssammenheng mellem artistene Cimse & Co.s optreden og det slag eller støt mot venstre øie, som blev tilføiet saksøkeren under hans ophold i Fornøielsesparken den 13 juni 1936.
Artistene gav opvisning i motorsykkelkjøring og trapesøvelser på høi mast - på og over et plan, som var festet til masten i en høide av ca 30 m.
For effektens skyld blev herunder avfyrt en del skudd med løs ammunisjon. Men noe uhell herunder hørte man intet til så lenge artistene gav sin opvisning, nemlig 1-15 juni, likesålitt som det var kjent noe uhell fra tidligere optreden av de samme. Først efterat artistene var reist fra byen blev det gjort anmeldelse om det formentlige uhell. - - -
Retten skal bemerke: Det er på det rene at saksøkeren har fått den omhandlede skade på venstre øie mens han som tilskuer var tilstede i Oslo Fornøielsespark den 13 juni 1936. Men de nærmere omstendigheter ved skadetilføielsen er meget uklare.
Selv hevder han, som det vil sees, at skaden må skyldes skyting med løst skudd under Cimse & Co.s optreden. For at imidlertid noe erstatningskrav kan grunnes herpå, må det kreves tilstrekkelig bevis for årsakssammenhengen, og bevisbyrden i så henseende påligger det saksøkeren å opfylle. Retten kan ikke finne, at det har lykkes ham å føre sådant bevis.
Det er ikke engang på det rene hvorledes de enkelte skudd er løsnet. Imidlertid synes forholdet å ha vært, at det på vedkommende artists motorsykkel har vært anbragt et slags utskytingsarrangement, og at det så for effektens skyld har vært løsnet skudd herfra i de mest «farlige» øieblikk, mens artisten utførte sine vanskeligste øvelser. Noen fare for skade herved kunde ikke godt forutsees, idet skuddet blev avfyrt med løst krutt i en høide fra bakken av ca 30 m og i en avstand fra saksøkeren av anslagsvis 4050 m.
Det er selvsagt ikke utelukket, at det herunder kan være skjedd det uhell, at en partikkel av kruttslam eller av dekket over kruttet kan være sprengt mot saksøkerens øie, men det er intet påvist, som kan bekrefte denne antagelse, utover saksøkerens oplysning om at han fikk skaden samtidig som et av skuddene gikk. Saksøkte må under disse omstendigheter gis medhold i at skaden meget vel kan skyldes annen tilfeldig årsak.
I alle tilfelle er årsakssammenhengen, som nevnt, ikke tilstrekkelig godtgjort, og da det videre heller ikke er godtgjort, at det fra de optredendes side eller fra saksøktes side er utvist noen uaktsomhet, som betinger erstatning, må, saksøkte bli å frifinne uten at det finnes å være grunn til nærmere å behandle de av saksøkeren anførte spesielle søksmålsgrunner.
Av lagmannsrettens dom:
Lagmannsretten finner det godtgjort at det ved den i saken om handlede anledning, da Bjarne Rossing var tilstede som tilskuer i Oslo Fornøielsespark under artistene Cimse & Co.s optreden, på en eller annen
Side:213
måte er blitt avfyrt et eller flere skudd fra det plan, på hvilket de nevnte artister gav opvisning i motorsykkelkjøring og trapesøvelser.
Dette plan var festet til toppen av en ca 30 m høi mast. Det foreligger ingen oplysning om hvad slags skyteinnretning det har vært benyttet. Heller ikke foreligger det noen sikker oplysning om hvad slags ladning det har vært anvendt. Formannen i styret for Oslo Fornøielsespark, M. Berg, har imidlertid forklart at Cimse selv laget noen patroner som så ut som haglpatroner og som han brukte ved opvisningen. Berg har likesom 4. vidne J. Woronovsky - denne er artistagent og medlem av styret for Oslo Fornøielsespark - forklart at det ved utførelsen av Cimses kunststykker blev avfyrt skudd antagelig fra et utskytningsrør på motorsykkelen, og at det i forbindelse med skuddene såes en liten røksky. Lagmannsretten finner det ved Rossings parts forklaring og ved forklaring av 1.-3. vidne godtgjort at Rossing i samme øieblikk som det hørtes et smell fra det første skudd, som ved anledningen blev avfyrt, tok sig til øiet - venstre øie - og klaget over at han var rammet i øiet. Rossing stod i en avstand fra masten av ca 30 m. Det stod mange tilskuere foran ham. Han var i følge med 1. vidne Kaare Kjelstadli som stod ved siden av ham. 3. vidne Einar Malmstrøm stod like bak ham. Også 2. vidne Kristian Bjørntvedt var til stede ved opvisningen og hørte at Rossing med det samme skuddet avfyrtes klaget over at han var rammet i øie. Ingen av vidnene har hørt at Rossing tidligere hadde klaget over smerter i øiet.
Læge B. Nyquist som ganske kort efter det således passerte samme aften tok Rossing under behandling har forklart at Rossing hadde fått en kvestelse av venstre øie, hvilket hadde bevirket delvis løsning av øiets linse og brist i øienbunnen. Det blev iakttatt noen fine sorte korn i øiets konjunktivalsekk. Disse korn er ikke blitt nærmere undersøkt eller tatt vare på. De kan ikke alene ha fremkalt den skade som den foreliggende. Synet på venstre øie er nedsatt til 6/12 deler, d. v. s. til halvdelen av det normale og øiets synsfelt er noe begrenset. Høire øie var ubeskadelig og helt funksjonsdyktig. Rossing blev senest undersøkt av dr. Nyquist 4. januar d. å. Venstre øies tilstand var da uforandret som ved første undersøkelse. Det støt som Rossing har fått i øiet må ha vært sterkt og tilfølet av en liten gjenstand. Lægen mener at det intet er til hinder for at Rossing er blitt rammet av ladningen fra et skudd således som av Rossing forklart. Invaliditetsgraden, medisinsk sett, har lægen ansatt til 5 pst. Rossing har efter sin forklaring for tiden ingen nevneverdig gene av skaden under utførelsen av sitt arbeid. Noen bedring i øiets tilstand kan ikke ventes. Det er ikke utelukket at en forverrelse kan inntre, idet der som følge av støtet er inntrådt sykelige forandringer i øiets indre.
Lagmannsretten antar efter de foreliggende oplysninger at den skade som er rammet Rossings venstre øie er tilføiet dette ved hans besøk i Oslo Fornøielsespark og finner ikke å kunne avvise hans påstand om årsaksforbindelse mellem skaden og det avfyrte skudd. Samtidigheten mellem skuddløsningen og skadens inntreden taler herfor. Og den avstand, hvori Rossing stod fra det sted hvorfra skuddet må være løsnet, antas ikke å være en avgjørende hindring for det. Noe eksakt bevis for årsakssammenhengen lar sig ikke nå tilveiebringe. Det foreligger imidlertid ikke noe som gir grunn til å formode at skaden kan
Side:214
være voldt på annen måte enn at deler eller partikler av skuddladningen har rammet øiet. Enhver annen mulighet er efter rettens opfatning utelukket, idet skaden blir uforklarlig, medmindre man antar årsakssammenheng mellem skuddet og skaden.
Lagmannsretten er likesom byretten kommet til det resultat, at Oslo Fornøielsespark ikke kan gjøres ansvarlig for skaden. Retten kan ikke gi Rossing medhold i hans påstand om at Oslo Fornøielsespark er ansvarlig, fordi den ikke har sørget for å kontrollere hvorledes artistene utførte skytingen. Heller ikke kan Rossing høres med at utførelsen av vedkommende artistnummer er å anse som eller å stille i klasse med utøvelsen av farlig bedrift, for hvilken Oslo Fornøielsespark må være ansvarlig uten hensyn til skyld. Det har visstnok efter rettens mening vist sig ikke å være utelukket at opvisningen av dette artistnummer kan medføre fare. Da man imidlertid som foran anført ikke vet hvordan skyteinnretningen har vært anordnet, og ikke vet hvad slags ladning det er brukt, savner man forutsetningen for å kunne konstatere at utførelsen av dette artistnummer nødvendigvis har vært forbundet med noen risiko for publikum. Det kan ikke være utelukket at den skade som i det foreliggende tilfelle er voldt, kan skyldes uforsiktighet fra artistens side med hensyn til ladningen. Det kan efter 4. vidne Woronovskys forklaring ikke antas at Oslo Fornøielsespark har hatt noen grunn til å gå ut fra eller regne med at opvisningen av dette artistnummer kunde medføre risiko eller fare for publikum. Kunststykket har vært utført i forskjellige forlystelsesetablissementer, i en årrekke uten at det vites å ha forvoldt noen skade. Woronovsky så det første gang i London i 1929 og senest i Gøteborg umiddelbart før artistenes optreden i Oslo. Når videre politiet ikke fant grunn til å undersøke hvordan skytingen foregikk, antar man at det ikke med føie kan rettes, noen bebreidelse mot Oslo Fornøielsespark for uaktsom optreden. Oslo Fornøielsespark hadde ingen særlig foranledning til av egen drift å sørge for å avverge skade ved utførelsen av det heromhandlede artistnummer. Post 5 i de vilkår som politiet i skrivelse av 4 mars 1936 til Oslo Fornøielsespark har stillet for å drive fornøielsesparken har - så vidt man forstår - vært opfylt. Retten antar at skaden i forholdet mellem partene må betraktes som en ulykkelig hendelse, for hvilken Oslo Fornøielsepark ikke gjøres ansvarlig. At Oslo Fornøielsespark ikke er ansvarlig efter N.L. 3-21-2 finnes ikke tvilsomt. Der foreligger ikke mellem Oslo Fornøielsespark og artistene et sådant tjenesteforhold som dette lovsted forutsetter.