Rt-1939-252
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1939-04-01 |
| Publisert: | Rt-1939-252 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 57 B |
| Parter: | Advokat P. A. Holm aktor mot Tron Ossian Bjurstrøm (forsvarer advokat J. M. Lund). |
| Forfatter: | Grøner, Broch, Stang, Tønseth, Rivertz, Klæstad, Lie |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926), Løsgjengerloven (1900) §16, Motorvognloven (1926) §17, §29, Avholdspliktloven (1936) §17, §29 |
Ekstraordinær dommer, sorenskriver Grøner: Ved Oslo byretts dom av 7 januar 1939 blev tiltalte Tron Ossian Bjurstrøm for forseelse mot motorvognloven av 26 februar 1926 med tilleggslover §29. 2. ledd, jfr. §17,2. ledd, dømt til fengsel i 21 dager. Dommen er avsagt med domsmenn. Om saksforholdet viser jeg til byrettens domsgrunner. Domfelte har påanket dommen. Han anker over lovanvendelsen idet han anfører at retten feilaktig har ansett det som kjøring i lovens forstand at han dyttet bilen inn til fortaukanten og at han berørte selvstarteren for å få bilen inn til kanten. Han anker også over straffeutmålingen.
Jeg finner at tiltaltes anke over lovanvendelsen må forkastes. Jeg er enig med byretten i at det foreligger kjøring av bil i lovens forstand, når bilen er satt i bevegelse ved hjelp av selvstarteren, likegyldig om motoren er kommet i gang for eksempel fordi den mangler bensin. Det er også likegyldig for spørsmålet om det foreligger kjøring, om bilen efter å være satt i gang på denne måten ikke har beveget sig mere enn ca en meter. Jeg antar at dette resultat er i samsvar med Høiesteretts avgjørelse sitert i Rt-1938-333, og Høiesteretts kjennelse av 25 februar 1939, l.nr. 37 B.
Derimot finner jeg at domfeltes anke over straffeutmålingen bør tas tilfølge. Jeg forstår byrettens dom således at den har godtatt tiltaltes forklaring om at det var hans hensikt efterat bilen var stanset ca en meter fra fortaukanten alene å få den flyttet inn til fortauet. Med denne forutsetning antar jeg at det foreligger særdeles formildende omstendigheter. Tiltalte er tidligere flere ganger straffet for forseelser, men ikke for kjøring med motorvogn i påvirket tilstand. Jeg antar at straffen bør kunne settes til bøter som bestemmes til 25 kroner, subsidiært 6 dagers fengsel. Jeg stemmer efter dette for sådan
domsslutning:
Straffen fastsettes til en bot av kr. 25. Såfremt ikke boten betales, inntrer en straff av 6 dagers fengsel.
Salærene fastsettes for forsvarer en, høiesterettsadvokat J. M. Lund til kr. 120 og for aktor, hoiesterettsadvokat P. A. Holm til kr. 100.
Dommer Broch: Jeg stemmer for at anken tas tilfølge, idet jeg ikke kan finne at det foreligger kjøring eller forsøk på kjøring i lovens forstand. Efter beskrivelsen har hensikten vært å flytte bilen bare en meter således som skjedd. Tiltalte har ikke satt og har heller ikke hatt til hensikt å sette vognen i gang. Efter almindelig sprogbruk kan denne flytting efter min opfatning ikke karakteriseres som kjøring eller forsøk på kjøring. Da jeg efter
Side:253
konferansen går ut fra at jeg er i mindretall, former jeg ikke konklusjon.
Med hensyn til salærene er jeg enig med førstvoterende.
Dommer Stang: Jeg er enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer, sorenskriver Tønseth, dommerne Rivertz og Klæstad: Likeså.
Dommer Lie: Jeg er enig med herr dommer Broch. Under de foreliggende omstendigheter gjalt det for tiltalte å flytte vognen bare et ganske plant stykke vei uten at det var noen mulighet for at vognen kunde settes i rullende bevegelse ved hjelp av sin egen tyngde. Om det er grunn til å betrakte som kjøring eller sidestille med kjøring et tilfelle hvor en vogn for eksempel trilles nedover en bakke behøver man ikke komme inn på i et tilfelle som dette.
Av byrettens dom:
Tiltalte Tron Ossian Bjurstrøm er født xx.xx.1912. Han er tidligere en gang straffedømt for tyvsforbrytelse, nemlig ved betinget dom av 23 februar 1931 ved Oslo byrett, og en gang for forseelse mot drukkenskapslovens §16, nemlig den 24 oktober 1936, hvilket er hans siste straff. Dessuten er han en del ganger mulktert for forseelse mot motorvognloven m.v.
Ved Oslo politikammers beslutning av 12 desember 1938 er han satt under tiltale ved Oslo byrett til fellelse efter motorvognloven av 20 februar 1926, jfr. lover 21 juni 1935 og 16 juli 1936 §29, 2. ledd, jfr. 1. ledd, jfr. §17, 2. ledd, for å ha den 31 august 1938 i Sukkerhusgaten i Oslo kjørt eller forsøkt å kjøre motorvogn A 6787, uaktet han var påvirket av alkohol (ikke edru), nemlig med en konsentrasjon av 2,63 promille alkohol eller mer i blodet. - - -
Han skulde om kvelden få bilen bort i Sukkerhusgaten, men da han kjente sig påvirket, fikk han en annen chauffør ved navn Hjalmar Johansen til å kjøre bilen bort til Sukkerhusgaten, hvor Johansen gikk sin vei efter at bilen plutselig var stoppet ca 1 meter fra fortaukanten. Han forsøkte så selv - forklarer han - å skyve bilen inntil, men da dette ikke lyktes, gikk han inn i bilen og trykket på selvstarteren, hvorefter vognen alene ved selvstarteren blev trukket inn til fortaukanten den meter som manglet.
Efter Johansens forklaring kan det være noe tvilsomt om Johansen overhodet kjørte bilen ved den nevnte anledning, men da dette spørsmål er uløst, legges tiltaltes forklaring til grunn. Retten finner imidlertid at tiltalte allikevel må bli å dømme overensstemmende med tiltalebeslutningen selv om man kun legger hans egen forklaring til grunn om at han kjørte bilen ca 1 meter ved hjelp av selvstarteren. At han har kjørt bilen en meter eller noe mer på det sted som er omhandlet, må ansees helt godtgjort ved vidneforklaringene, idet forskjellige vidner har sett bilen i forskjellige stillinger til forskjellige tider. Det bemerkes at retten - som det fremgår av ovenstående - anser det tilstrekkelig til å ha kjørt bil, at vedkommende har satt bilen i bevegelse, selv om det bare er ved selvstarteren eller ved å ta av bremsene, så den glir utover en bakke. Det er efter rettens opfatning ikke nødvendig at motoren har vært i gang.
Side:254
Det er faremomentet som her er det avgjørende, og det kan være like farlig - bl.a. for barn - å kjøre eller rygge en motorvogn inn mot fortauget ved hjelp av selvstarteren som å kjøre den med motor. Loven sondrer ikke mellem de forskjellige drivkrefter i vognen.