Hopp til innhold

Rt-1939-487

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1939-05-24
Publisert: Rt-1939-487
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 87
Parter: Inger Marie Schee mot Lovise Schee.
Forfatter: Schjelderup, Næss, Hanssen, Motzfeldt, Rivertz, Alten, justitiarius Berg. 3-51
Lovhenvisninger: Norske Lov (1687) 5-, Uskifteloven (1927)


Den 31 mars 1937 forlangte frøken Lovise Schee auksjon over eiendommen Fryalli, gnr 43 bnr 15 i Søndre Land. Formålet var å. få opløst sameie i eiendommen som tilhørte saksøkeren og hennes to søstre frøknene Inger Marie og Kalla Schee med en tredjepart hver. Inger Marie Schee gjorde innvending mot auksjonen og Hadeland og Land namsrett besluttet å henvise tvisten til behandling i søksmåls former, idet auksjonen foreløbig blev utsatt.

Hadeland og Land herredsrett avsa deretter 9 september 1937 dom i tvisten med sådan domsslutning: «Den av Lovise Schee begjærte auksjon fremmes efter ny berammelse. Omkostninger tilkjennes ikke.»

Inger Marie Schee påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett idet hun mente herredsretten hadde tatt feil når den var kommet, til at Lovise Schee etter N.L. 5-3-51 er berettiget til å holde den begjærte auksjon. Derefter har hun fått kjæremålsutvalgets tillatelse til å anke direkte til Høiesterett. Hennes påstand går ut på: «1. Frøken Lovise Schee kjennes uberettiget til å fremme den begjærte auksjon over gnr 43 bnr 15 Fryalli i Søndre Land. 2. Frøken Lovise Schee dømmes til å betale saksomkostninger til frøken Inger Marie Schee for begge retter.»

Lovise Schee har påstått herredsrettens dom stadfestet og sig tilkjent prosessomkostninger for herredsretten og Høiesterett.

Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.

Høiesterett er kommet til samme resultat som herredsretten og tiltrer i det vesentlige dennes domsgrunner. Efter dette finnes Inger Marie Schee å måtte betale saksomkostninger for Høiesterett.

Domsslutning:

Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Inger Marie Schee til Lovise Schee kr. 300. Opfyllelsesfristen er to uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.

Av herredsrettens dom:

- - - Retten anser følgende bevist: Den 26 mars 1914 solgte fru Ingeborg Schee sin eiendom Schee, gnr 43, bnr 1 i Søndre Land til sin sønn Ole Schee. Ved salget blev undtatt en parsell Bølløkken. Den 27 mars 1914 oprettet Ingeborg Schee et testament til fordel for sine tre andre barn, døtrene Inger Marie, Lovise og Karoline (Kalla). I testamentet tildeler hun de tre døtre eiendommen Bølløkken med innbo og utbo. Det er på det rene at Bølløkken er den samme eiendom som nå kalles Fryalli, gnr 43, bnr 15, og det er uimotsagt anført under hovedforhandlingen at Ingeborg Schee ved skjøtet av 26 mars 1914 og testamentet av 27 s. m. hadde forføiet over praktisk talt alt det hun eide. - - -

Side:488

Partene er enige om at eiendommen ikke lar sig dele in natura. Dersom sameiet skal opløses, er auksjonen den eneste brukbare fremgangsmåte. - -

Det er den som motsetter sig opløsing som i tilfelle må godtgjøre at det er en særlig grunn som hindrer opløsing. Inger Marie mener da også at det foreligger en slik særlig grunn, idet det skal ha vært testatrix Ingeborgs mening at døtrene alltid skulde bo sammen på eiendommen. Denne forutsetning er imidlertid ikke på noen måte kommet til uttrykk i testamentet.

Hadde hun villet legge et slikt bånd på arvingene at de for livstid skulde vært bundet til sameiet, måtte det vært gitt uttrykkelig tilkjenne i testamentet. - - -

Det er på det rene at Inger Marie har odelsrett til den tredjedel hun har i Fryalli. Det er derfor ikke noe i veien for at hun, efterat sameiet med Lovise og Kalla blir opløst ved auksjon, påny kan komme inn som sameier ved odelssøksmål. Retten kan dog ikke anta at hennes odelsrett skulde stille sig i veien for at sameiet blir opløst ved auksjon. Odelsretten er en eventuell rett som først kan gjøres gjeldende når eiendomsretten er berøvet den odelsberettigede. Det er avhengig av forskjellige omstendigheter om den odelsberettigede får adgang til å føre igjennem en løsingssak. Men denne eventuelle løsingsrett kan ikke stille sig hindrende for den aktuelle rett som en sameier har til å få sameiet opløst. Det er av Inger Marie Schee også gjort gjeldende at hennes odelsrett vil bli ganske illusorisk dersom det her blir innrømmet rett for sameieren til å opløse sameiet ved auksjon. Dette kan ikke innrømmes å være tilfelle. Først og fremst er å merke at alle sameiere har samme rettslige adgang til å by ved auksjonen og samme adgang til som auksjonskjøper å bli eneeier. Dersom inger Marie på den måten blir eneeier, har hun ingen bruk for sin odelsrett overfor de andre sameiere. Blir saksøkersken ikke eier ved auksjonen, står hennes adgang til odelsløsing fremdeles åpen. Hvad det kommer an på er om hun, når odelsløsingen skal settes i verk, har økonomisk evne til å gjennemføre den. Men det er et faktisk spørsmål.

Efter rettens opfatning fører således ikke noen av saksøkerskens innvendinger mot auksjonen frem. Lovise Schees påstand vil derfor bli tatt til følge. - - -