Rt-1939-582
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1939-01-12 |
| Publisert: | Rt-1939-582 |
| Stikkord: | Tingsrett, Forkjøpsrett |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nr. 79/1938 |
| Parter: | Søndre Land kommune mot brukseier O. Grundt Røsholm m.fl. |
| Forfatter: | Krog, Ubberud, Lunde |
| Lovhenvisninger: | Skogkonsesjonsloven (1909) §30, §35a, Vannfallrettighetsloven (1917) §30, Jordloven (1928) §11 |
Ved Hadeland og Land herredsrett blev den 21 januar 1938 avsagt dom med sådan domsslutning: «O. Grundt Røsholm og Follum Tresliperi A/S frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Med hensyn til sakens nærmere sammenheng henvises til domsbegrunnelsen.
Søndre Land kommune har påanket dommen, idet den mener at herredsretten har tatt feil, når den anser at makeskiftekontrakten mellem kommunen og Engelien er til hinder for at kommunen kan benytte sin forkjøpsrett i henhold til skogkonsesjonsloven og at det i virkeligheten er Engelien som benytter sig av forkjøpsretten samt når det finnes at herredsstyrets beslutning er ugyldig på grunn av at samtykket efter skogkonsesjonslovens §35a mangler. Kommunen har nedlagt sådan påstand: «1. At brukseier O. Grundt Røsholm dømmes til å utstede skjøte til Søndre Land kommune på eiendommen Røbergstykket gnr 98 bnr 24 i Søndre Land mot at Søndre Land kommune betaler kr. 15.000 +5% rente fra 30 november 1936 samt vanlige omkostninger derunder stempel og tinglysingsgebyr samt 2% av kjøpesummen til Follum Tresliperi A/S. 2. At brukseier O. Grundt Røsholm og Follum Tresliperi A/S dømmes til å betale til det offentlige saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten derunder rettsgebyr som om saken ikke hadde vært benefisert samt at den beskikkede sakfører tilkjennes salær av det offentlige for lagmannsrettssaken.»
Brukseier O. Grundt Røsholm og Follum Tresliperi A/S har gjort de samme innsigelser gjeldende mot søksmålet som for herredsretten og har nedlagt sådan påstand: «1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. O. Grundt Røsholm og Follum Tresliperi A/S tilkjennes saksomkostninger hos Søndre Land kommune for lagmannsrett.»
Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten. Det er fremlagt et par nye dokumenter, deriblandt en skrivelse av 29 juni 1938 fra Justisdepartementet til overrettssakfører Hans A. Eid. Det er av det samme departement meddelt Søndre Land kommune fri sakførsel med fritagelse for rettsgebyrer i ankesaken.
Lagmannsretten skal bemerke: Saken omfatter 2 hovedspørsmål. For det første om forkjøpsretten er tapt, fordi ordføreren har forsømt å gi selger og konsesjonssøker meddelelse
Side:583
som nevnt i skogkonsesjonslovens §30, siste punkt, i rett tid. På dette punkt er man enig med herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Man anser pålegget til ordføreren om uopholdelig å sende meddelelse til selger, konsesjonssøker og departement når det foreligger gyldig beslutning om å gjøre forkjøpsretten gjeldende som en ordensforskrift, hvis forsømmelse kan bevirke ansvar for den skade som er forvoldt ved forsømmelsen, men ikke som en betingelse for at forkjøpsretten overhode kan gjøres gjeldende. Hvis det hadde vært meningen at bestemmelsen var å anse som preskriptiv, vilde det naturlige ha vært at dette var blitt sagt uttrykkelig på samme måte som det er gjort i samme § for det tilfelle at herredsstyrets beslutning om anvendelse av forkjøpsretten var fattet efter utløpet av den i § en fastsatte 6 ukers frist. Man finner heller ikke noe holdepunkt hverken i loven eller dens forarbeid for at forkjøpsretten er tapt, fordi meddelelse til selger og konsesjonssøker først er sendt mer enn 6 uker efter at ordføreren hadde mottatt saken fra skogutvalget.
Med hensyn til sakens annet hovedspørsmål, om kommunen var berettiget til å benytte sig av forkjøpsretten når hensikten med erhvervelsen av Røbergstykket var å bortmakeskifte det til Engelien, er lagmannsretten kommet til et annet resultat enn herredsretten. Ved makeskiftet vilde kommunen komme i besittelse av en eiendom der i særlig grad var skikket som bureisingsfelt. Ved arrangemetet vilde den bli satt i stand til å fremme en opgave, som lovgivningen har tillagt kommunene, jordlovens §11, og til å realisere en plan som den - efter hvad det er oplyst - i lang tid hadde arbeidet med. Det må antas at dette i høi grad tjener kommunens interesser. Om det på den annen side i synderlig grad medfører fordeler for Engelien er uklart, men i hvert fall er det av flere vidner - deriblandt jordstyrets formann og Engelien selv - sagt at byttet selv var fordelaktigere for kommunen enn for Engelien. Under disse omstendigheter kan det ikke sies at kommunen på rettsstridig måte har lånt eller stillet forkjøpsretten til disposisjon for private personer eller at den har vært stråmann for andre. Forholdet ligger derfor vesentlig anderledes an enn i den i herredsrettsdommen refererte sak, Rt-1934-656, mens det derimot i visse henseender har likhet med det i Rt-1927-695 omhandlede tilfelle. Heller ikke fra skogkonsesjonslovens §35a, punkt 2, kan det reises innsigelse, idet Landbruksdepartementet, der ved kgl. res. er bemyndiget til blandt annet å gi tillatelse efter §35a til avhendelse av eiendom, erhvervet ved forkjøp, har godkjent makeskiftet.
I henhold til det anførte vil kommunens påstand bli tatt tilfølge. Da saken har vært så tvilsom at de tapende parter har hatt fyldestgjørende grunn til å bringe den for retten, vil saksomkostninger ikke bli tilkjent.
Domsslutning:
1. Brukseier O. Grundt Røsholm dømmes til å utstede skjøte til Søndre Land kommune på eiendommen Røbergstykket gnr 98
584 bnr 34 i Søndre Land mot at Søndre Land kommune betaler kr. 15.000 + 5% årlig rente fra 30 november 1936 samt vanlige omkostninger, derunder stempel og tinglysingsgebyr samt 2% av kjøpesummen til Follum Tresliperi A/S. Follum Tresliperi A/S dømmes til å finne sig i at skjøte utstedes som ovenfor nevnt. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke.
Av herredsrettens dom:
Saken gjelde S. Land kommunes rett til efter skogkonsesjonsloven av 18 september 1909 å gjøre sin forkjøpsrett gjeldende til eiendommen Røbergstykket gnr 98 bnr 24 i S. Land. Denne eiendom er ved kjøpekontrakt av 30 november 1936 solgt av brukseier O. Grundt Røsholm til Follum Tresliperi A/S for kr. 15.000 og S. Land kommune mener at den på lovlig måte har gjort sin forkjøpsrett gjeldende. Da imidlertid Grundt Røsholm har nektet å utstede skjøte på eiendommen, har kommunen anlagt sak mot Grundt Røsholm og Tresliperiet - - -
O. Grundt Røsholm og Follum Tresliperi A/S har gjort gjeldende at de ikke, slik som skogkonsesjonslovens §30 foreskriver, har fått meddelelse uopholdelig om at forkjøpsretten vilde bli gjort gjeldende. Dessuten mener de at kommunen i dette tilfelle ikke har hatt rett til å bruke forkjøpsretten. Det er nemlig ikke kommunens hensikt å erhverve skogen for selv å beholde den. Den er på forhånd makeskiftet med en eiendom som gårdbruker H. B. Engelien hadde og som kommunen ønsker å erhverve til bureisingsbruk. Det var Engelien som skulde skaffe pengene til kjøpet. Hele denne ordning mener de saksøkte strider mot grunnsetningen i skogkonsesjonsloven. - - -
Retten anser det bevist at overrettssakfører Kjørnæs den 14 desember 1936 på vegne av Follum Tresliperi A/S sendte konsesjonssøknad på salget fra Grundt Røsholm. Saken blev derefter behandlet av skogutvalget som ikke fant å kunne anbefale konsesjon. Spørsmålet blev behandlet i S. Land herredsstyremøte 8 februar 1937, men blev utsatt. Samtidig blev det pålagt ordføreren å undersøke om det kunde skaffes midler til erhvervelse av skogstykket til eventuell bureising. Det blev i den anledning ført forhandlinger mellem ordføreren og gårdbruker H. B. Engelien. Forholdet var nemlig det at Engelien eide en jordstrekning som ligger på østsiden av Randsfjorden like ved Vardalsveien og som kommunen ønsket å erhverve til bureising. Eiendommen Røbergstykket ligger på vestsiden av fjorden og var mindre egnet til bureising. Resultatet av forhandlingene mellem Engelien og ordføreren blev at det 18 februar 1937 blev oprettet makeskiftekontrakt mellem dem. Denne gikk ut på at H. B. Engelien overdrar til kommunen den såkalte sætereiendom under Narum nordre gnr 39 bnr 1 i S. Land og at kommunen overdrar til Engelien Røbergstykket gnr 98 bnr 24. Engelien skulde låne kommunen de kr. 15.000 + omkostninger som den måtte betale til Grundt Røsholm. Lånet skulde stå rente- og avdragsfritt til kommunen fikk bureisingslån eller fikk tilveiebragt pengene på annen måte
Efterat makeskiftekontrakten var oprettet, blev saken behandlet påny i herredsstyret 1 mars 1937. Her blev det gjort enstemmig vedtak: «Søknaden (Follum Tresliperis konsesjonssøknad) anbefales ikke. Kommunen gjør sin forkjøpsrett gjeldende i henhold til lov 18 september 1909 og godkjenner den overenskomst som er oprettet mellem H. B. Engelien og ordføreren om et makeskifte mellem Røbergstykket og den såkalte Sætereiendom
Side:585
under gnr 39 bnr 1 i S. Land.» Saken blev derefter sendt til Landbruksdepartementet som sendte saken over til Justisdepartementet til avgjørelse av om vedtaket av 1 mars skulde godkjennes. Den 4 juni 1937 godkjenner Justisdepartementet vedtaket. - - - Det er på det rene at underretning om at forkjøpsretten blev gjort gjeldende først er sendt til overrettssakfører Kjørnæs 5 april 1937 og direkte til partene 27 juli 1937. Da Kjørnæs hadde opdrag fra Follum til å ordne med konsesjon, må det være tilstrekkelig at ordføreren hadde sendt meddelelse til ham. Det kunde ikke være nødvendig også å sende til Follum. Retten mener derfor at Follum må ansees å ha fått underretning ved brevet til Kjørnæs av 5 april 1937. Ordføreren hadde derimot ingen rimelig grunn til å tro at Kjørnæs også representerte O. Grundt Røsholm. I konsesjonssøknaden av 14 desember 1936 som er underskrevet av Kjørnæs optrer han bare på vegne av Follum. S. Land kommune har gjort gjeldende at en beslutning ikke er «gyldig» før den er godkjent av de myndigheter som loven bestemmer. Kommunen mener at det vedtaket som herredsstyret gjorde 1 mars 1937, efter kommunsetyrelovens §46 trengte godkjennelse av kongen, og først når vedtaket var godkjent, var beslutningen gyldig, og plikten til å sende meddelelse efter konsesjonsloven inntrådte først da.
Retten kan ikke være enig i denne opfatning. Vedtaket av 1 mars 1937 inneholder i virkeligheten 3 avgjørelser: 1. Herredsstyret nekter å anbefale konsesjon til Follum Tresliperi A/S. 2. Herredsstyret beslutter å gjøre sin forkjøpsrett gjeldende. 3. Herredsstyret godkjenner makeskiftekontrakten med H. B. Engelien. Da vedtaket var enstemmig trengtes ikke noen godkjennelse av punkt 1 og 2. Vedtaket om å gjøre forkjøpsretten gjeldende trenger nemlig i og for sig ikke godkjennelse. Men det 3. punkt trengte godkjennelse efter kommunelovens §46 punkt 3. Den omstendighet at vedtaket om å gjøre forkjøpsretten gjeldende er knyttet sammen med andre vedtak som trenger godkjennelse, kan ikke bevirke at ikke vedtaket om forkjøpsretten blir gyldig straks. Konsesjonslovens §30 viser at gyldigheten regnes fra vedtaket er gjort og ikke fra den formelle godkjennelse av fylkesmannen - forutsatt at vedtaket er gjort med tilstrekkelig stort flertall. Retten mener derfor at plikten til å sende meddelelse til selgeren, konsesjonssøkeren og Landbruksdepartementet inntråtte 1 mars 1938. - - - Det kan heller ikke efter rettens opfatning være tvilsomt at lovens krav om uopholdelig meddelelse ikke er tilfredsstillet, når ordføreren først sender meddelelsen 5 april 1937 - over en måned efter at vedtaket er gjort. - - - Det er videre fra kommunens side påstått at den omstendighet at meddelelse ikke er gitt, ikke kan føre til at kommunen taper sin rett. - - - Retten antar at det ikke kan være grunn til å tolke loven slik at undlatelsen av uopholdelig meddelelse i alle tilfelle skal føre til forkjøpsrettens tap. I dette tilfelle er det ikke engang antydet fra de saksøktes side, at undlatelsen har voldt dem noen ulempe eller noe tap. De saksøktes påstand om at forkjøpsretten er tapt av den grunn, kan derfor ikke godtas.
Den ordning som kommunen har truffet med H. B. Engelien ved makeskiftekontrakten går ut på at Engelien skal overta skogen og betale kjøpesummen. Det er efter ordførerens uttalelse i retten på det rene at kommunen som er i meget vanskelige økonomiske kår, ikke kunde skaffe penger til å gjøre forkjøpsretten gjeldende, og retten må anta at det ikke vilde blitt fattet noe vedtak om det, og at vedtaket i all fall ikke vilde blitt godkjent dersom ikke ordningen med Engelien var kommet istand. Det er ikke oplyst
Side:586
noe om at S. Land kommune hadde noe behov for å erhverve denne skogparten. Når den i dette tilfelle har gjort bruk av forkjøpsretten, er det for å bruke den som byttemiddel overfor Engelien for derved å kunne erhverve et bureisingsfelt. Skogstykket egnet sig ikke til det.
Kontrakten kan ikke med rimelighet opfattes slik at kommunen først har erhvervet eiendommen og derefter overdratt den til Engelien. Det er i virkeligheten Engelien som gjør forkjøpsretten gjeldende. Men selv om forholdet sees på den førstnevnte måte, er det ikke oplyst noe om at Kongen har gitt samtykke til avhendelsen, slik som skogkonsesjonslovens §35a krever, og avhendelsen til Engelien går ikke inn under undtaksbestemmelsene i siste punktum i paragrafen. Det forhold som foreligger i denne saken har adskillig likhet med den sak som er gjengitt i Rt-1934-655 fl.
Efter det resultat retten er kommet til må derfor de saksøktes påstand om frifinnelse bli tatt til følge, da beslutningen om å gjøre forkjøpsretten gjeldende er ugyldig. - - -
Solem